Hvordan påvirker IVF evolusjonen?

Det at stadig flere barn fødes etter assistert befruktning, kan få konsekvenser for hvordan vi mennesker utvikler oss som art. Det viser en studie, gjort av Hans Ivar Hanevik og Dag Olav Hessen. Ifølge Hanevik skal vi ikke bekymre oss for dette, men det er viktig å følge med.

Det er andre gener som videreføres når barn blir født ved hjelp av assistert befruktning. Et eksempel er at kvinner i dag ofte venter lenger før de får barn. For stadig flere er det viktig at utdanning og karriere først er på plass. Det medfører at flere trenger hjelp til å få barn. Om det ikke hadde vært hjelp å få, ville ikke genene til disse kvinnene blitt videreført i samme grad.

For menn med dårlig sædkvalitet kan løsningen for å få barn være assistert befruktning ved hjelp av ICSI (mikroinjeksjon). Heller ikke alle deres gener ville bli videreført uten hjelp. Spørsmålet er da om gutter født etter assistert befruktning med ICSI selv vil trenge hjelp til å få barn? Noen funn kan tyde på det, selv om det er alt for tidlig å konkludere med noe.

evolusjonsperspektivet

I en relativt ny studie har Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør på Sykehuset Telemark og forsker ved FHI, sammen med Dag Olav Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO, sett på en del allerede eksisterende data rundt assistert befruktning på en helt ny måte, nemlig i perspektiv av evolusjonsteorien.

Etter å ha startet opp med studiet i 2019, publiserte de sine funn i en artikkel i det anerkjente forskningsmagasinet Human Reproduction Update sensommeren 2022. Artikkelen ga en del internasjonal oppmerksomhet. Selv om de i studien kun oppsummerer kunnskap som allerede foreligger, er som sagt perspektivet deres helt nytt.

– Vi publiserte allerede i 2016 en artikkel der vi så på de medisinske og biologiske aspektene ved IVF i et evolusjonsperspektiv. I den nye studien har vi

Ikke

Hans Ivar Hanevik er ikke bekymret selv om det kan se ut til at assistert befruktning påvirker evolusjonen. Det er samtidig viktig å følge med på hva dette betyr på sikt.

(Foto: Folkehelseinstituttet) imidlertid også tatt med det kulturelle aspektet og sett på hvordan det virker sammen med biologien, sier Hanevik.

Ulike metoder

På spørsmål om Hanevik på en enkel måte kan si litt om hva studiet går ut på, forklarer han:

– Det har vært mye interesse rundt spørsmålet om nedsatt fertilitet er arvelig. Det er to ulike metoder å se på dette. Du kan se på den genetiske arven og den kulturelle arven. Og så kan du se på hvordan disse to spiller sammen.

– Et eksempel er dette med økt alder hos kvinner ved barnefødsel. På den kulturelle siden har vi i dag et samfunn der mange ønsker trygghet i utdanning og jobb før de får barn, samtidig ligger det også noe genetisk i det å vente lenger med å få barn. gjennom teknologien som muliggjør IVF, blir det mulig å videreføre disse genene, som ellers kunne blitt utryddet.

Den kulturelle og den genetiske arven driver hverandre framover, men du er avhengig av assistert befruktning for at disse genene og kulturelle uttrykkene ikke skal havne i en evolusjonær blindvei.

Det samme gjelder for menn med dårlig sædkvalitet, der det kan se ut til at det er sædceller med andre kvaliteter som videreføres ved assistert befruktning med ICSI. Det finnes imidlertid såpass lite data på dette foreløpig, så det trengs betydelig mer forskning på feltet.

Upløyd mark

I forhold til forventningene deres i forkant, forteller Hanevik at det å se på samspillet av genetisk og kulturell arv i perspektiv av evolusjonsteorien er ganske upløyd mark, så de hadde en del vanskeligheter med å sy det sammen. Da var det en stor fordel at de var to med svært ulik bakgrunn om arbeidet: Hessen med all sin kunnskap om evolusjon og evolusjonsteori og Hanevik med sin kunnskap rundt infertilitet og assistert befruktning.

Blant det de konkluderte med i studien var at: Seleksjon av egenskaper er spesielt intens ved befruktningen. Ved assistert befruktning velges andre celler og individer til reproduksjon enn ved samleie. Den økende trenden med flere barn født etter assistert befruktning kan derfor få konsekvenser for hvordan mennesker utvikler seg som art – og kanskje gjøre framtidige generasjoner mer avhengig av teknologi for å lage barn selv.

– Et av spørsmålene vi selvfølgelig må stille oss i ettertid, er om vi har overvurdert vår egen konklusjon. Kanskje prøver vi for hardt å presse dataene vi studerer inn i et evolusjonsperspektiv. Står du med hammeren i hånden er det lett bare å se spiker rundt seg. Evolusjonsteorien står imidlertid stadig sterkere innenfor mange ulike fag, derfor er det viktig og veldig fruktbart å se på dette vitenskapelig for å forklare ulike funn, sier Hanevik.

Truffet en nerve

Siden Hanevik og Hessen i sin studie benyttet allerede eksisterende data, var mye av det de fant kjent, slik som at sædkvaliteten er blitt dårligere. Blant det som var nytt gjennom deres perspektiv, var blant annet at de også så på konsekvensene for flere generasjoner framover.

På spørsmål om de fant noe som overrasket dem spesielt, svarer Hanevik:

– Jeg synes egentlig vi kom lenger med samspillet mellom genetisk og kulturell evolusjon enn jeg hadde sett for meg. De to påvirker hverandre gjensidig og virker sammen på flere måter enn vi hadde trodd.

– Jeg er også gledelig overrasket over at artikkelen og studien vår har fått såpass mye oppmerksomhet. Det er tydelig at vi har truffet en nerve. Det er kanskje flere som har tenkt de samme tankene som oss, både blant fagfolk og andre. Samtidig som det er bra at vi kan hjelpe de som ellers ikke ville kunne få barn, påvirker det evolusjonen. Jeg tror folk har tenkt litt på det. Da er det viktig at disse tankene blir tatt på alvor i vitenskapelig sammenheng.

Ikke bekymre oss Selv om evolusjonen kan påvirkes ved bruk av assistert befruktning, er Hanevik klar på at han selv ikke er bekymret av den grunn. Det skal heller ikke Ønskebarns medlemmer være. De som jobber med IVF har god oversikt over det de gjør, inkludert spørsmål omkring helsa til barn født etter IVF.

Det er imidlertid viktig å følge med på utviklingen, og kanskje har fertilitetsklinikkene et særskilt ansvar, blant annet ved å vente med å tilby assistert befruktning til pasienter som med litt tålmodighet kunne blitt gravide uten medisinsk assistanse.

– Alt tyder så langt på at barn som fødes etter hjelp av IVF er like friske og har det like bra som andre barn. Vi skylder imidlertid disse barna å holde et ekstra øye med hvordan det går både med helsa deres, helsa til deres barn igjen og at den videre utviklingen også blir normal. Det første barnet som ble født ved hjelp av prøverør kom i 1978. Det betyr at det fremdeles er tidlig på tidslinjen og vi kjenner ikke alle langtidsvirkningene, påpeker han.

Hanevik er dessuten like klar på at vi ikke skal slutte med IVF. Målsetningen deres er ikke å åpne for en diskusjon for eller mot assistert befruktning, i hvert fall ikke mot medisinsk hjelp til å få barn. Det de gjør gjennom denne studien er imidlertid å løfte blikket litt fra de tekniske og umiddelbare problemstillingene og tegne en evolusjonær himmel over det praktiske som skjer i laboratoriene hver eneste dag.

Videre forskning

Blant det Hanevik ønsker å forske på videre er knyttet opp mot den genetiske biten. Som lege og gynekolog har han selv ikke like stor kunnskap om de kulturelle aspektene. Han synes det vil være interessant å se nærmere på hvilke gener vi har med oss videre, som ikke ville latt seg videreføre uten assistert befruktning.

Han ønsker å fortsette å bruke det evolusjonære perspektivet, ta det litt ned fra det teoretiske fundamentet og over i mer praktisk rettet genforskning.

På et siste spørsmål om hva han tror Darwin ville sagt om funnene de har gjort, så svarer han med en liten latter på lur:

– Jeg tror han ville vært veldig fornøyd med at vi har greid å se ulike aspekter av mennesket, både den kulturelle og den biologiske delen, i lys av hans

Vil du motta  Ønskebarns  brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg» evolusjonsteori. Om han hadde vridd seg i graven, hadde det vært av glede.

Vi har fremdeles et lite lager av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs.

Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på.

Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther.

Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

PS: Ønsker du å lese mer om studien og hva Hans Ivar Hanevik og Dag Olav Hessen selv skriver om funnene i Tidsskrift for Den norske legeforening, kan du gå inn på nettlenken: https://tidsskriftet.no/2022/11/kronikk/vitrofertilisering-nye-metoder-nye-muligheter-nyemennesker.

Om forskerne av studien:

Hans Ivar Hanevik er overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør på Sykehuset Telemark, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse på Folkehelseinstituttet og medlem av Bioteknologirådet.

Dag Olav Hessen er professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo og har utgitt flere bøker om krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.