Forsidebildet
Jonas Warme Moe
Layout
Elisabeth Høisveen
Redaktør
John Petter Riskedal Nordbø
Trykkeri
Merkur Grafisk AS, Oslo
Neste utgave
1. desember
Materiell frist
1. november
Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no
Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser
REDAKTØREN
Rasen som har gjort meg til et hundemenneske Tusen takk for tilliten som ny redaktør i Polarposten! Og tusen takk til min forgjenger ToneLise Vilje for å ha tatt bladet til nye høyder. Jeg har litt av noen sko å fylle! Først av alt vil jeg gjerne fortelle dere litt om min polarhundhistorie. Jeg er journalist av yrke, og jobber til daglig med aktiviteter i Stavanger Turistforening. Jeg bor sammen med kona Elisabeth på en gård i Årdal i Ryfylke, og når jeg ikke er bonde eller på jobb, bruker jeg resten av tiden min til å løpe, sykle, rusle, traske, gå på ski, fyre bål, fiske og pese rundt i Ryfylkeheiene med våre to samojeder.
Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året. Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet. Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons komiteens eller styrets syn. Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer. 02 | Polarposten | Nr. 2-2018
Jeg er ikke av typen som alltid har hatt hund. Helt inntil vi lånte en bitteliten tass av en hund for fire år siden var firbeint friluftsliv ganske fjernt for meg. Joda, det så veldig hyggelig ut, men jeg verken skjønte kroppsspråket til hunden eller for sto hva som krevdes for å være hundeeier. Men jeg fikk raskt smaken på hundelivet, og vi bestemte oss for å skaffe oss vår egen hund. Heldigvis er jeg gift med ei dame som visste litt mer enn meg. Vi brukte lang tid på å lese oss opp på hvilken rase vi skulle ha. Det måtte være en hund som tålte å være ute i all slags vær, en hund som ikke var en byrde på lange og kalde turer, men som heller var i stand til å trekke oss den ekstra mila. I tillegg var det svært viktig at hunden måtte være sosial og glad i folk, og kanskje spesielt barn. Jeg var selv livredd for hunder da jeg var liten, og vet hvor lite et barn tror på hundeeiere som sier «hunden min er aldeles ikke farlig». Barnet må selv oppleve den tryggheten fra hunden. Etter mye lesing og en varm velkomst hos Kennel Olybka i Båstad var vi fast bestemt på at det måtte bli en samojed. Det har vi ikke angret et sekund på, og vi slutter aldri å la oss
