Ny valp i flokken? Har du tenkt på å utvide antallet hunder?

Kjøp av samojedvalp

Anbefalt valpepris på samojed er kr. 14 000–15 000. (Noen oppdrettere tar et depositum som tilbakebetales når valpen er helsesjekket).

Norsk Polarhundklubb opererer med en veiledende valpepris for hver av sine raser. Denne prisen er utarbeidet av klubben i samarbeid med oppdrettere av rasen og er på et nivå som klubben og flertallet av oppdretterne er komfortable med. Prisen er veiledende og kun ment som en rettesnor valpekjøpere kan bruke som et utgangspunkt for hvilket prisnivå de kan forvente på valper av sin rase. Det vil alltid finnes oppdrettere som tar noe mer eller noe mindre enn veiledende pris.

Klubben oppfordrer i slike tilfeller valpekjøper til å undersøke med oppdretter hvorfor prisen avviker fra den veiledende og vurdere om dette er årsaker en er villig til å betale ekstra for. Det er viktig å være bevisst på at høyere pris ikke automatisk betyr at valpene er av en bedre kvalitet enn valper som selges til veiledende pris. Likeledes er det viktig at valpekjøper undersøker og reflekterer over grunnen til at valper selges til en lavere pris en veiledende pris.

Det selges i blant valper etter reinrasede hunder som ikke blir registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) sitt register. Ofte er dette valper etter foreldre som ikke oppfyller nødvendige helsekrav eller andre formelle krav til å kunne avles på. Det kan også skyldes at oppdretter av økonomiske eller personlige årsaker velger å operere utenfor det regulerte NKKsystemet. Norsk Polarhundklubb fraråder sterkt kjøp av slike uregistrerte valper fordi dette kan medføre en vesentlig ulempe for kjøper av hundene i fremtiden. For det første har en liten eller ingen oversikt over foreldrenes helsetilstand og hvilke mulige arvelige sykdommer som kan gis videre til valpene. En kan risikere å betale en høy pris for det som viser seg å være en fysisk syk eller mentalt uegnet hund. Uregistrerte hunder gis heller ikke mulighet til å delta på bruksprøver eller utstillinger i regi av NKK, Norsk Polarhundklubb eller andre samarbeidende klubber. Uregistrerte valper kan aldri registreres senere i livet og det vil dermed aldri være mulig å benytte hunden i ordinær avl, uansett hvor gode egenskaper den måtte inneha.

Kjøp av valp er en privat handel mellom kun to parter; selger og kjøper. Norsk Polarhundklubb er ikke part i eller har ansvar i noen form i en slik handel. Norsk Polarhundklubb har avlsregler som gjelder for å få stå på klubbens valpeliste. Vi oppfordrer alle oppdrettere til å følge disse, men det er ingen garanti at alle kull som oppdrettere som står på oppdretterlisten har blir godkjente. I tillegg til at foreldredyrene skal være friske og ha et godt rasetypisk temperament, noe oppdretter selv må være ærlig om er kravene klubben sjekker som følger: Foreldrene skal ha sjekket hoftene (HDrøntget) med resultat A eller B som betyr at de har friske hofter.

Foreldrene skal minimum ha premieringen «good» fra utstilling, noe som beskrives som følger: «Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter.»

Samojeden skal også øyelyses mindre enn et år før paring og klubben følger øyelysernes anbefalinger for å stå på valpelisten. Øyelysingen jekker om hundene har øyesykdommer og anbefalingene fra spesialistene sier noe om hva som ikke bør avles på. Øyelysingen gjelder i et år fra den er utført fordi sykdommer kan komme når hundene blir eldre. Du vil kunne finne kull annonsert på finn.no eller andre steder som ikke fyller klubbens krav. Vi anbefaler deg selvfølgelig å kjøpe valp fra kull som står på valpelisten, da vet du at de fyller våre minstekrav.

Helseattest, chipmerking og registrering i NKK bør være med i prisen.

For å se alle våre avlsregler se link her: www.polarhund.no/samojed/regler-foravl-og-oppdrett/

NKK’s etiske grunnregler for avl og oppdrett og FCI breeding rules: web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ avl_og_oppdrett/

Gonioskopi på samojed

Avlsrådet vil oppfordre oppdrettere til å ta ny gonioskopi på alle dyr som skal brukes i avl fra nå av. For det første er det ny måte å lese av undersøkelsen på nå og anbefalingene til øyelyserne er også endret til å være ved 1,3 og 7 år selv om ikke dette er oppdatert. Siden vi vet at det har vært feil på avlesninger rundt dette er det lurt å reise til en annen øyelyser enn den du bruker til vanlig men dette er ikke mulig for alle så da får vi bare håpe at tiden de har brukt på å få mer kunnskap rundt dette på årsmøte de hadde i mai har gjort de bedre. Vi som klubb har fortsatt regelen om at en av foreldrene skal være sjekket fri på gonioskopi for å stå på våre valpelister.

Hilsen avlsrådet for samojed

SPESIALUTSTILLING FOR POLARHUNDER 2018

Norsk Polarhundklubb avd. MidtNorge 22. september

STED Stiklestad www.stiklestadcamping.no

FREDAG – 21. SEPTEMBER 19.00 Grillen tennes

LØRDAG – 22. SEPTEMBER 10.00 Utstilling

Kiosk og lotteri Polarhundkveld med foredrag og pizzabuffet

Velkommen til en trivelig og uformell familiedag!

Påmeldingsfrist Ordinærfrist 5. september Utsatt frist 10. september

NORSK POLARHUNDKLUBB AVD. MIDT-NORGE

Leder Viktoria B. Wågan Frøvarpvegen 466 7810 Namsos

www.facebook.com/ groups/121318647926489

Utstillingen er sponset av: Arne Foss er dommer og starter bedømmelsen kl. 10.00. Påmelding via NKKs dogweb. Sekretariatet åpner kl. 09.00. Husk gyldig vaksinasjons attest. «Barn og hund» i pausen. Påmelding til sekretariatet, deltagelse er gratis og alle premieres! Det blir kåring av BIS, BIS Valp, BIS junior, BIS brukshund, BIS veteran, BIS avls og opp dretterklasse.

Ny valp i flokken?

Har du tenkt på å utvide antallet hunder? Har du en fra før og har lyst på en til? Har du kanskje to fra før og har lyst på enda flere? Her er noen kjøreregler å følge for å ha best mulig sjanse til å introdusere en ny hund i flokken på en god måte.

TEKST Gisle Uren, Røros FOTO Gisle Uren & Jonas Warme Moe

Aller først er det greit å få klarlagt hva en flokk egentlig er, og skille litt mellom begrepene spann og flokk:

• Et hundespann er en eller flere hunder som er festet gjennom et linesett til en slede, vogn eller annen doning som de skal trekke.

Hundene trenger ikke nødvendigvis å verken omgås eller ha et forhold til hverandre utover det å jobbe sammen. De trenger ikke en gang å like hverandre.

• Det vi derimot mener når vi til daglig snakker om en flokk i sammenheng med hunder, tar utgangspunkt i vår oppfattelse av en ulveflokk og den atferd og det samspill som er mellom individene der. En viltlevende ulveflokk er i utgangspunktet en familiegruppe bestående av mor og far, samt valper fra et, to eller flere kull. En ulveflokk består ikke av en håndfull voksne fremmede ulver som har slått seg sammen for å ha det kjekt i lag.

Familiegruppen er altså det vi på sett og vis prøver å etterape. Familiegruppen gir oss en velfungerende og harmonisk flokk, og vi får samtidig automatisk et spann vi kan være trygge på at fungerer i lag.

SOSIALISERING OG FLOKK Før vi kommer inn på selve introduksjonen av valpen er det fornuftig å gå gjennom de grunnleggende forutsetningene for at en flokk skal fungere. Jeg har holdt på med grønlandshund siden 1998 og har blitt stadig mer opptatt av samspillet i flokken. Jeg har gjort både gode og dårlige valg og erfaringer gjennom den tiden jeg har holdt på, men føler at jeg i dag har fått en familiebasert flokk som fungerer veldig godt sammen. Det jeg opplever som mine suksessfaktorer har vært:

– Nye hunder i flokken skal være valper, aldri voksne – Viktig med aldersforskjell i flokken – Å ha hunder av begge kjønn virker positivt på flokken – La flokken utvikle seg mest mulig naturlig – Like barn leker best – Stabilitet er en illusjon – Ha tålmodighet

Nye hunder skal være valper, aldri voksne En viltlevende ulveflokk er altså en familiegruppe bestående av et foreldrepar og deres avkom i ulike alder. Den består ikke av flere fremmede voksne individ som bestemmer seg for å bo sammen. Når du skal utvide flokken er det derfor riktig å gjøre det ved å anskaffe nye valper, ikke nye voksne hunder.

Valpen finner automatisk sin plass nederst på rangstigen, og den vises normalt omsorg og tålmodighet fra alle andre i flokken. De voksne, gjerne eldste hundene fungerer som foreldre og flokkledere. Å føre en ny voksen hund inn i flokken skaper uro og vil nesten alltid føre til krangling og slåssing.

Stabile voksne skaper trygge oppvekstsvilkår. Hvis valpene får vokse opp med gode flokkledere får de en god start på livet. Valpen vil gradvis stige i rang etter som årene går, den blir voksen og nye valper kommer til. Etter hvert som den blir voksen kan man også oppleve at enkelte hunder rykker opp både enn og to plasser i rang rett og slett grunnet sin personlighet og væremåte. Noen ganger gjennom kamp, andre ganger helt uten bråk.

Aldersforskjell i flokken I en viltlevende flokk er det spredning i alder på individene. Om vi etterligner dette i vår flokk så får vi også lettere en naturlig struktur. Den typen struktur som naturen har vist oss at fungerer godt. Aldersforskjell er med å redusere konflikter i rangforholdet mellom hunder av samme kjønn. Den eldre hunden har en naturlig rangfordel overfor den yngre.

Jeg prøver å ha omkring to år mellom hunder av samme kjønn. Da har hunden vært gjennom hele puberteten og er både fysisk og mentalt kjønnsmoden. Den har funnet sin plass i flokken og er klar for å ta imot et nytt flokkmedlem av samme kjønn. Aldersforskjellen er med på å skape rolige og trygge forhold mellom to hunder. Dette betyr selvfølgelig at flokken må bygges opp over tid. Noe som i seg selv er fornuftig fordi hundeantallet da kan vokse i takt med din egen erfaring, og fordi du kanskje på et tidlig nok tidspunkt oppdager når du når grensen i det antallet hunder du er komfortabel med. En flokk vil være dynamisk over tid. Nye individer kommer til og noen blir etter hvert eldre og forsvinner ut. Med en aldersspredt flokk slipper du at «alle» hundene blir gamle på samme tid.

Hunder av begge kjønn Avhengig av antall hunder vi skal ha, om vi er livredd for løpetid, har tanker om å drive avl, trenger maks trekkapasitet eller hva det måtte være; så må vi ta stilling til om vi skal ha hunder av begge kjønn eller ikke.

Skal du eksempelvis ha kun to hunder, så er det både fordeler og ulemper med begge varianter. To hunder av samme kjønn vil ikke tjuvpare seg, så du slipper faren for uønskede valpekull. To hunder av ulikt kjønn vil på sin side ha enda større sjanse for å fungere harmonisk sammen. Det oppstår svært sjelden store konflikter mellom en hann og en

tispe. Det blir et personlig valg ut fra din livssituasjon og dine ønsker.

I egen flokk opplever jeg det å ha både tisper og hanner som gjennomgående positivt. Det er med å skape en naturlig sammensetning og virker konfliktdempende størsteparten av året. Særlig i forhold til valper og unghunder virker det som om tisper og hanner har litt ulike roller i oppdragerarbeidet.

La flokken utvikle seg mest mulig naturlig I en flokk som består av tre eller flere hunder, vil før eller senere én hund fungere som flokkleder. Dette er en veldig viktig rolle for å få en god flokk. Flokklederne hos meg har alltid vært voksne og stabile hannhunder. De har vært selvsikre, mentalt sterke og lite aggressive. Ofte kommer rollen som følge av alder, men ikke nødvendigvis. Noen kan rykke tidlig frem selv om det er eldre hanner i flokken, mens andre aldri vil bli en flokkleder, uansett hvor gamle de blir.

Ikke prøv å påvirke denne prosessen ved å «tvinge» frem din favoritthund som leder. Har den ikke styrken og egenskapene til det, så går det ikke. Innblanding fra vår side ender som regel dårlig og kanskje blodig.

I min flokk ble eksempelvis en seks år gammel hannhund ny leder da den gamle lederen mistet plassen. Han passerte rett forbi to hanner på henholdsvis åtte og 10 år. Det skjedde ganske raskt og uten synlig fysisk kamp. Ingen av dem var i tvil om hvem som var ny leder.

En ting det er viktig å være bevisst på er at vi holder vår hundeflokk på kunstig små arealer sammenlignet med viltlevende dyr. De har liten mulighet til å trekke seg langt unna hvis de ønsker å unngå en konflikt. Hvis du opplever at enkelte hunder ikke trives sammen, ikke tving dem til å bo sammen. Noen kan leve lykkelig i utkanten av flokken, sosialisere sammen med de andre daglig, men må bo separat. Andre igjen må kanskje tas helt ut av flokken og ikke ha direkte kontakt med en eller flere av de andre.

Like barn leker best Jeg opplever at tett beslektede hunder har lettere for å fungere godt sammen i flokk. Bakgrunnen er nok at disse har likere atferdsmønster og kanskje ikke minst et likere reaksjonsmønster når ett eller annet skjer. De forstår hverandre bedre og har da også en større sjanse til å fungere godt sammen. Dette er tydeligst mellom hunder av samme kjønn og det blir også tydeligere jo flere hunder man har. I en viltlevende ulveflokk skjer jo dette naturlig ved at det er valpene til det avlende paret som blir de nye flokkmedlemmene. I våre kunstige flokker kan vi etterligne dette ved å anskaffe nye valper fra linjer som er i slekt med de hundene vi har fra før.

Stabilitet er en illusjon En flokk kan virke som en veldig stabil enhet. Ofte vil dette også være tilfelle om man observerer kun i en begrenset tidsperiode. Virkeligheten er likevel at flokken er temmelig dynamisk, og sett over et lengre tidsperspektiv så kan det være mange endringer. Ofte små og umerkelige der og da, men likevel viktige i den store sammenhengen.

En av de mest tydelige omveltningene i en flokk er et lederskifte. Gamle flokkledere, selv de gode, vil før eller senere bli vippet av tronen av yngre hunder. Dette

er ikke noe vi skal kjempe imot, det er en naturlig og uunngåelig prosess. IKKE KJEMP IMOT.

Bygg oppunder den sterke hundens lederrolle fremfor å prøve å tviholde på den svake. Ta kanskje den gamle lederen, eventuelt det gamle lederparet hvis du har det, ut av flokken og la de leve i en hundegård ved siden av de andre.

Ha tålmodighet Når vi jobber med hunder så er tålmodighet noe av det viktigste vi har. Dette er også veldig viktig når vi skal prøve å bygge en flokk. Bruk tid. Det er ikke mulig å få en god flokk gjennom hastverk. Du får aldri en god flokk ved å stadig kjøpe eller låne nye voksne hunder for å sette sammen. Du kan få et noenlunde fungerende spann på den måten, men du vil aldri få en god flokk. For mange vil et slikt sammenrasket spann være noe man alltid kjører med hjertet i halsen, i frykt for at det skal oppstå bråk mellom hundene mens man kjører. Hva skjer om de fremste hundene snur seg? Hva skjer om de fremste hundene stopper for å gå på do og blir tatt igjen av de bakerste?

DEN NYE VALPEN OPPI DET HELE Og så endelig tilbake til det som var det egentlige temaet for denne artikkelen; introduksjon av den nye valpen til flokken. Med kunnskapen vi nå har om sosialisering og flokk, så er det kanskje forståelse for at jeg hevder at introduksjon av valpen i flokken egentlig starter allerede når du velger oppdretter å kjøpe valpen fra. Det er da du velger linjene valpen kommer fra og langt på vei også dens atferd og reaksjonsmønster. Vær også kritisk nok når du vurderer den eller de hundene du har fra før. De fleste av oss har selvfølgelig verdens beste hund i egne øyne. Men er den egentlig det? Har du flere hunder så er det også viktig å vurdere hvor godt disse to går sammen. Hvis ikke de fungerer sammen, så er det ikke sannsynlig at en ny valp vil gjøre situasjonen så veldig mye bedre.

Besøk gjerne så mange oppdrettere som mulig. Bli kjent med dem, hundene deres og se litt på hvordan de løser ting i hverdagen. Velg den eller de oppdretterne du føler størst tillit til og vær forberedt på å vente til denne oppdretteren skal ha valpekull. Ikke kjøp første og beste valp, den behøver overhodet ikke å passe inn hos deg. En seriøs oppdretter vil også være med å velge ut den valpen i kullet oppdretter tror vil ha best mulig forutsetninger for å passe inn hos deg.

Å HENTE VALPEN Det neste store skrittet er å hente valpen hjem. Jeg tror at måten du gjør dette på er viktig for valpen og hvor smidig overgangen til å bo hos deg blir. Det å fjernes fra mor, søsken og resten av flokken den har vokst opp i er en stor påkjenning for valpen. Din jobb blir å ikke gjøre denne påkjenningen større enn den trenger å være. Under transporten trenger valpen kroppskontakt med deg. Du blir kanskje det eneste trygge holdepunktet den har i en verden i omveltning.

Om du skal kjøre bil, så prøv å være minst to personer som henter valpen. Den ene er sjåfør, mens den andre følger opp valpen. Å sitte på en håndduk eller et teppe i fanget eller på gulvet mellom beina oppleves som et trygt sted for valpen. Det er ikke nødvendigvis det tryggeste trafikksikkerhetsmessig, men valpen opplever det som trygt og det bør prioriteres høyt.

Om du har med deg en eller flere andre hunder på turen, så ikke tving valpen til å ha kontakt med dem om den ikke tar initiativ til det selv. Valpen har tidligere kun kjent sin egen flokk og påkjenningen med å flytte hjemmefra kan være stor nok som den er, uten å måtte forholde seg til fremmede og kanskje skremmende hunder.

For å avklare en ting veldig tydelig; Valpen skal aldri transporteres i bur sammen med en fremmed voksen hund! Det er ikke koselig for valpen, det er heller ikke koselig for den voksne hunden. Valpen kan ikke trekke seg unna om den voksne hunden gir den beskjed om det. Jeg har hørt om folk som har gjort denne feilen og funnet valpen drept når de kommer frem. Dette er ikke den voksne hundens skyld, den er kun en hund og følger instinktene sine. Det er hundeeieren som har tabbet seg ut i sånne tilfeller.

Generelt sett, så er det ingen god idé å transportere valpen i bur sammen med andre hunder enn sin egen mor eller sine egne søsken, selv etter at de blir bedre kjent. På et så lite lukket område er det helt umulig å trekke seg unna om stemningen blir anstrengt underveis.

Å KOMME HJEM MED VALPEN Om du kommer hjem etter en lengre biltur, så la valpen få komme til hektene og få utforske området litt, før den skal introduseres for de andre hundene. Det er ingen ulempe å vente til neste dag før du lar dem få hilse. Jeg pleier å tilbringe første natten på flatseng på stuegulvet sammen med valpen. Da er jeg tilgjengelig om den vil ha kontakt,

har plass til valpen i armkroken, og kan gi den full oppmerksomhet når den trenger det.

Når valpen er uthvilt, ovenpå og aktiv igjen, så er tiden kommet for å treffe nyflokken. Du kjenner dine egne hunder best, og må vurdere hvordan dette møtet skal foregå. Hos oss har vi alltid latt den hilse på en av de voksne og rolige hannene først. Gjerne flokklederen. De voksne er veldig nysgjerrige og det blir en del snusing på valpen, men ofte mindre enn det vi forventer. Når dette ser ut til å gå greit, så har vi introdusert de andre i tur og orden.

Blant egne hunder opplever vi heldigvis kun positiv interesse fra de voksne. De er nysgjerrige og faktisk omsorgsfulle overfor nykommeren nesten med en gang, særlig de godt voksne. Unghunder kan være litt hardhendt i sin nysgjerrighet, så der er vi ofte litt mer påpasselige.

HVOR SKAL VALPEN BO? Våre hunder er uteboende. Vi har dem gående løse i hundegård og har flere gårder av ulik størrelse å kunne fordele dem på. Vi har flest mulig, gjerne hele flokken sammen i største hundegården og opplever det som sosialt og harmonisk det meste av tiden.

Så tidlig som mulig når jeg opplever at valpen er trygg på de voksne, er det naturlig for meg å la valpen bo i hundegården sammen med de andre. Gjerne bare sammen med en eller to av de trygge, rolige og omsorgsfulle voksne i starten, men så snart den er klar for det, gjerne hele flokken. Dette er selvfølgelig avhengig av årstid. Om det er vinter og skikkelig kaldt, så er det ikke nødvendigvis riktig å plassere en valp ute døgnet rundt. Vær i så fall sikker på at de andre hundene tar vare på den først, slipper den inn i varmen i hundehuset til seg for eksempel.

Har du kun én hund fra før, så blir det jo en svært stor overgang for denne hunden å plutselig skulle forholde seg til en valp. Den får også hele belastningen alene og har ingen andre hunder som kan avlaste den. Vær ekstra oppmerksom og sørg for at den voksne hunden har mulighet til å trekke seg unna valpen om den vil.

Hvis den hunden du har fra før er en eldre hund som kanskje har bodd som enehund hele livet, så er det ikke sikkert det blir riktig å gi den belastningen av å ha en valp løpende rundt beina hele døgnet. Valper er temmelig intense og kan absolutt slite ut og irritere en eldre hund. Det kan da godt være at denne reagerer kraftigere i irettesettingen av valpen enn det valpen egentlig fortjener. Kanskje det riktige da blir å la hundene bo hver for seg, i hvert fall i starten. Så kan du heller ha dem sammen når du er tilstede.

Er hunden du har fra før så pass gammel at den begynner å bli redusert fysisk eller mentalt, så er det kanskje ikke rette tidspunktet å skaffe seg valp på i det hele tatt. Da kan det være mye mer rettferdig overfor både den gamle hunden du har og den nye valpen du ønsker deg, å vente til den gamle er borte.

FLOKKENS INTERNE LIV – HUNDENE VET HVA DE GJØR I hundegården hos oss lever hundene størsteparten av døgnet uten menneskelig innblanding. I storgården har de sitt eget sosiale liv der omgangen styres av hundene selv. Det er en tydelig familiestruktur hvis du vet hva du skal se etter. Flokklederne har foreldrerollen, og yngre hunder er noenlunde trinnvis plassert nedover stigen.

Selv om det er en tydelig struktur, betyr dette på ingen måte en hakkeorden slik det har vært beskrevet i eldre bøker om flokkatferd. Flokken er en familie og medlemmene viser tydelig at de setter pris på og har omsorg for hverandre. Hundene liker å omgås de andre i flokken; de leker sammen, legger seg til å sove tett sammen, og de synger og hyler litt sammen. Om det oppstår tilløp til bråk blant noen av flokkmedlemmene er lederhannen raskt på pletten for å rydde opp. En leder med litt erfaring vil utrolig treffsikkert dele ut en porsjon irettesetting til den som trenger det.

I blant får valpene utrolig frie tøyler. De får bite og henge i ører og hale, tygge og gnage på de voksne til de i blant piper av smerte. Alt uten at de blir irettesatt nevneverdig. Andre ganger er det nesten frustrerende stramme tøyler og det kan se ut som om valpen får kjeft nesten bare for å puste. To kullsøsken som kommer inn i flokken samtidig kan også få temmelig ulik behandling av de voksne.

Jeg har lært meg til å blande meg minst mulig inn i denne oppdragelsen. Etter å ha fulgt med fra sidelinjen i noen år har jeg sett at de voksne hundene stort sett vet akkurat hva de gjør. De valpene som har fått den strengeste oppveksten, er ofte de samme valpene som viser seg å være tøffest og mest pågående av natur. De voksne hundene ser dette og holder dem litt strammere i tøylene for at de ikke skal bli helt uspiselige og uhåndterlige.

Hundenes oppdragelse av valper kan virke voldsom for utenforstående. Det er iblant mye lyd, både knurring fra de voksne, og ikke minst hyling og piping fra valpen uten at dette er verken urovekkende eller unormalt. Men vær bevisst på at det aldri skal være snakk om brutal fysisk behandling av valpen. Det er IKKE normalt at voksne hunder biter valper og det skal ALDRI flyte blod.

DET FINNES UNNTAK De aller fleste hunder setter pris på valper og viser en sunn atferd overfor valper, men det finnes unntak. Enkelte hunder er ikke skapt som de bør være mentalt og kan både skade og drepe en valp.

Jeg har selv hatt en sånn hund en gang. Hun ble overtatt i halvvoksen alder og var min andre grønlandshund. Den første hunden var en stabil og god hannhund og jeg hadde ikke erfaring nok til å kunne tyde tegnene på hennes unormale atferd. Ting gikk noenlunde greit så lenge vi bare hadde to hunder, men ikke da vi skulle få hund nummer tre.

Vi fikk da en nydelig og trivelig tispevalp hos svært gode og erfarne oppdrettere. Da vi kom hjem med valpen og var i ferd med å sosialisere den sammen med den stabile gode hannhunden, skjedde

det helt uventete. Tispen klarte å klatre ut av hundegården, løp i strak linje til der vi var og angrep valpen. Det var helt klart et angrep for å drepe. Hun beit tak i valpen og begynte å riste den. Akkurat på samme måte som om hun hadde plukket opp en hare eller et annet lite byttedyr. Bittet gikk over ryggen på valpen, og om jeg ikke hadde vært rask nok til å gripe inn hadde den blitt drept.

Valpen overlevde, fikk ingen psykiske mén av angrepet, og ble en omsorgsfull og god mor som voksen. Hun er faktisk mor, bestemor, oldemor og tippoldemor til de hundene som utgjør flokken vår i dag.

Den «gale» tispen ble avlivet en tid senere, da hun viste samme usunne atferd overfor valper vi traff andre steder også. Risikoen for fatale angrep på egne eller andres valper var for stor til at det var forsvarlig å la henne leve.

Lærdommen er at selv om de fleste hunder viser sunn og god atferd overfor valper, så finnes det skumle unntak. Det er viktig at du som hundeeier og ny valpekjøper forsikrer deg om at valpen du bringer med hjem for å øke flokkstørrelsen ikke blir utsatt for angrep fra en mentalt uegnet og usunn hund.

IKKE BLI AVSKREKKET – DU FÅR DET TIL Når du nå har lest alt dette, så er det viktig å ikke bli helt avskrekket. Ja, det er en viktig og stor oppgave å føre en ny valp inn i flokken, men det er ingen uoverkommelig oppgave. Dette er noe både naturen og vi mennesker har gjort i tusener av år. Om du er litt bevisst på hva du gjør, så får du det til på en god måte.

Ønsket mitt er at alle valper skal få vokse opp i harmoniske omgivelser og få anledning til å utvikle seg til stabile og trygge hunder. Da er alle forutsetninger tilstede for at den lille valpen som kommer inn i flokken din blir en stødig arbeidshund som ikke lar seg vippe av pinnen av småting.

Polarhundvalper er ganske robuste vesen og de vil som regel klare seg fint selv om du som eier gjør en og annen tabbe. Sjansene er derfor store for at nettopp din nye valp blir en hund alle vi andre vil synes det er trivelig å treffe på en fjelltur.