Hundekjører Ida Larsen Reinsviki – Jeg har alltid vært så glad i hunder

– Jeg har alltid vært så glad i hunder

– I flere år har jeg drømt om å få kjøre Finnmarksløpet. Nå klarer jeg ikke vente lenger.

TEKST Mari Nymoen FOTO Privat

Det sa Ida Larsen Reinsviki i fjor vinter, en måned før den store styrkeprøven over Finnmarks hvite vidder skulle starte. Men slik ble det ikke bli.

– Det ble for få hunder i god nok form til å kunne starte. En ble skadet og en ble syk, – forklarer Ida. Drømmen er likevel like levende, og Ida og hundene er for lengst i gang med høsttreningen i randsona av Hardangervidda.

BLE RASKT BITT AV BASILLEN Ida vokste opp på Notodden, og var egentlig ikke spesielt glad i friluftsliv. Interessen kom senere, og litt tilfeldig begynte hun med hundekjøring.

– Jeg ville gå ett år på folkehøyskole, og studerte ulike steder og linjer. På Valdres folkehøyskole oppdaget jeg at de hadde en egen linje for hundekjøring. Det var midt i blinken for meg, som alltid har vært så glad i hunder. Høsten 2009 var jeg på plass, og ble raskt bitt av basillen, forteller Ida.

I 2013 flyttet hun til Vågslid, og trente hundene til Kåre Haugland. En kar som startet med hundekjøring i godt voksen alder, først med samojedhunder og senere med Alaska Husky (AH). – JEG ER VEL LITT SÆR De fleste som satser på langdistanse velger AH, men ikke Ida, hun valgte Siberian Husky.

– Jeg traff ei dame i Rauland som kjørte SH. Det var så fine og trivelige hunder. Jeg falt for rasen, og jeg er vel kanskje litt sær også da, ler Ida.

Hun fikk sine første hunder i 2014. Kennelen har navnet Frosty wolves siberian husky, og hun er svært bestemt på at det ikke skal bli flere enn ti hunder i heimen.

– Jeg har flere hunder i trening i år enn i fjor. De to som var for unge er nå med for fullt.

MÅLET ER Å FULLFØRE Mange spann med renrasa polarhunder har brutt Finnmarksløpet, og noen har blitt stoppet fordi de bruker for lang tid. Idas mål i 2018 var å fullføre, det er målet også i 2019. Lederhundene heter Minnie og Balto, og får følge av Dovre, Navara, Amarok, Sherpa, Stine, Alaska, Lumi og Mofasa. I 2018 var planen å låne en hund, siden to av hennes egne var for unge, og det kan bli snakk om å låne et par hunder også til vinteren. – Med flere hunder i treningen er sjansen for at alt skal gå etter planen bedre denne gangen, sier Ida.

300 MIL I POTENE Sist sesong hadde hun og hennes pelskledde venner 300 mil i potene, og opplegget blir omtrent det samme i vinter. Det betyr at arealplanlegger i Vinje kommune også brukte fire kvelder i uka på hundekjøring, og da blir det fra to til åtte mil på sleden per kveld. Da er det kjekt å kunne starte på trappa hjemme og rett ut i høyfjellet.

– Hvorfor er hundekjøring så fengende? – Som sagt er jeg veldig glad i hunder, og nå også det å være ute. Det er en spennende idrett, og ekstra utfordrende siden man har med dyr å gjøre. Man må ha god kontakt med alle hundene, svarer Ida. Før hun fikk egne hunder hadde hun turer på sleden med blant annet Kjetil Pladsen og Anne Skogen, også disse fra Notodden. Hun dro ikke til Finnmark for å se på løpet i 2018, og har aldri vært i Finnmark.

– Nei, man legger ned så mye tid og penger i dette, at det var best å spare pengene til Finnmarksløpet 2019, svarer Ida.

ANBEFALER RØROSLØPET I 2016 deltok hun på Rørosløpet i regi av Norsk Polarhundklubb, og det var et av hennes aller første løp.

– Hva er din erfaring med Rørosløpet? Jeg hadde hørt mye positivt om løpet, og synes selv det var et veldig OK løp. Det er et lavterskelløp som passer for alle, og hvor alle er velkomne. Alle var veldig hjelpsomme og hyggelige, og det var en fin løype. Jeg vil anbefale løpet til absolutt alle som har lyst til å prøve seg. Man behøver ikke ha trent ekstremt mye for å delta. Selv hadde jeg bare fem hunder i 2016, og startet med disse i seksspannklassen, svarer Ida.

Om Finnmarksløpet avslutter Ida med slike ord: – Jeg må bare starte til vinteren, jeg må bare ha prøvd – iallfall en gang.

Ida Larsen Reinsviki har en drøm om å kjøre Finnmarksløpet, og målet i 2019 er å gjennomføre den korteste distansen.