Jon Erik Kristiansen er ny leder i Polarhundklubben Håper å løfte engasjementet i klubben

Håper å løfte engasjementet i klubben

Jon Erik Kristiansen (38) er ny leder i polarhundklubben. Nå håper han å ta klubben videre gjennom sosiale medier-revolusjonen.

TEKST John Petter R. Nordbø FOTO Privat

Sarpingen ble valgt som ny leder på årsmøtet i april. Etter noen få måneder i vervet har han allerede gjort seg opp noen tanker om hvordan tiden som styreleder kommer til å bli.

– Gratulerer med vervet som leder i Norsk Polarhundklubb. Hva er dine tanker om å bli leder for polarhundklubben? – Takk for det! Å bli leder for Norsk Polarhundklubb er en ære. Vi er en relativt liten klubb, men vi har en stor spennvidde. Fra én hund til hele spann. Det utøves mange aktiviteter på forskjellige nivåer, og sånn sett gjør det det å være leder til noe spesielt. Vi skal forsøke å legge til rette for alle og ta høyde for nye trender, dette er nok den største utfordringen vår. Vi har to raser som er mye like, men også med forskjellige utfordringer. Det er generelt i klubben høyere etterspørsel etter valper, og det skaper utfordringer innen avl. Så det å være leder i NP blir en lærerik og spennende tid. Jeg er veldig glad for at jeg får jobbe med virkelig gode og engasjerte tillitsvalgte. Det er mange som har hatt verv i klubben i mange år og det står det stor respekt av! Det er disse «traverne» som er ryggraden til NP, og som gjør at vi har en raseklubb i dag. Tittel spiller ingen rolle, man får lov å jobbe i en gruppe med flinke folk hvor kommunikasjon og samarbeid står sterkt.

– Fortell litt om deg selv. Hvem er du? – Jeg er 38 år og kommer fra Sarpsborg. Jeg bor i Rygge med samboer Anne Lise og tre barn; Ingrid 18 år, Tobias 15 år og Kaia 11 år. Vi har Samojedene Golynt Frøja 3 år og Rajumas Hera of player på 2 år. Jeg stortrives som polarhundeier. Vi er mye på turer og liker den allsidigheten polarhundene har. Vi øver mye på trekk både på ski, slede og kickbike. Denne sesongen har vi lyst til å gå turistklassen av Rørosløpet. Så får vi se om vi kommer i mål med treningen. Jeg er nok ikke den dere møter mest i utstillingsringen, men vi har forsøkt det også. Jeg har tidligere jobbet med transport av drivstoff både som sjåfør og på kontoret i de 12 siste årene, og kommer fra en stilling i Hoyer Norway som gruppeleder for en av deres avdelinger i Norge. For tiden har jeg et engasjement i barnevernet i Rygge.

– Hva ønsker du at klubben skal oppnå med deg som leder? Hvilke ambisjoner har du? – Jeg håper vi skal klare å løfte klubben enda litt fremover ved å få opp engasjementet til våre medlemmer på våre sosiale medier, samlinger og generelt rundt våre hunder og hva de står for! Vi forsøker å gi våre medlemmer de riktige verktøyene via lanseringen av Instagram og some@polarhund.no. Vi ønsker også en mer levende Facebookside med kjapp responstid. Vi ønsker å være det naturlige punktet du henvender deg for opplysninger rundt våre raser før og etter at du har skaffet deg en polarhund. Vi vil også få ut informasjon til valpekjøpere slik at de velger de oppdretterne som driver oppdrett til det beste for våre raser og ikke minst vite hva de går til med valget av en polarhund. Dette for å unngå at våre raser skal klatre enda høyere på listen over omplasseringer på Finn. no. Jeg håper vi klarer å øke medlemstallet og at det å bli medlem i NP blir like naturlig som NKK når man skaffer seg en polarhund. På generelt grunnlag ønsker jeg å fremme allsidigheten og bruksegenskapene til våre polare raser!

– Hvorfor ble du polarhundeier? – Min samboer jobbet med en kollega som virkelig er et friluftsmenneske. Gjennom han møtte vi hans turkompis Nansen, en samojedhann. Det er virkelig en flott samojed som har vært mer eller mindre på tur hele sitt liv. Den forelsket vi oss i hele familien. Jeg brukte litt tid i forkant på å lese meg opp på rasen for å se om det kunne være noe som passet vår livsstil. Hans er relativt ekstrem. Jeg mener det har alt å si at man finner den type hund som passer sin livsstil. Det blir litt feil om man skal tilpasse seg hunden. Da tror jeg ikke det holder i det lange løp. Da jeg oppdaget allsidigheten til samojeden var det gjort for vår del. Vi ønsket først en hann, men etter gode samtaler med oppdretter falt det på en tispe fra Kennel Golynt. Det har passet oss perfekt. Tispene er ikke så sterke i trekket slik at alle i familien kan gå tur med dem, og beherske hundene i ulike situasjoner. Det var viktig for oss. Siden ble det fort en tispe til. Da fra Kennel Rajuma. Nå storkoser vi oss med trekk, trening, turer og med nyinnkjøpte kløver så blir fjellturene nok enda mer stas for både to og firbeinte.

– Hvorfor er det viktig for oss hundeeiere å samles i en klubb? Gjennom en raseklubb som NP finner man felleskapet, hjelpen og støtten man trenger. Jeg tror vi som polarhundeiere har stor nytte av hverandre. Vi trenger alle tips og råd på veien i en eller annen form. Jeg har sett mange gode løsninger og fått mye tips på våre samlinger, sider og gjennom våre oppdrettere. Dette mener jeg er en av grunnene til hvorfor det bør finnes en raseklubb. Den overordnede grunnen er jo selvfølgelig avlsrådene og den kunnskapen som finnes der. Uten et friskt, sunt oppdrett så ville vi ikke ha flotte gode hunder å ta med på tur. Det skal ikke være noen tvil om at uten raseklubben, avlsrådene og deres jobb med RAS (rasespesifikk avlsstrategi) og regler rundt oppdrett så hadde ikke vi kunnet nyte våre flotte sunne raser spesielt lenge. Derav også den store oppgaven med å få bukt med oppdrett som ikke ønsker å følge alle lover og regler …