Polarposten 2-2018

Page 1

POLARPOSTEN 02 2 018 Christo goes to Hollywood

Jon Erik Kristiansen ny leder i NP

WOOFcamp

Ny valp i flokken? Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb


Forsidebildet

Jonas Warme Moe

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

John Petter Riskedal Nordbø

Trykkeri

Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave

1. desember

Materiell frist

1. november

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

REDAKTØREN

Rasen som har gjort meg til et hundemenneske Tusen takk for tilliten som ny redaktør i Polarposten! Og tusen takk til min forgjenger Tone­Lise Vilje for å ha tatt bladet til nye høyder. Jeg har litt av noen sko å fylle! Først av alt vil jeg gjerne fortelle dere litt om min polarhundhistorie. Jeg er journalist av yrke, og jobber til daglig med aktiviteter i Stavanger Turistforening. Jeg bor sammen med kona Elisabeth på en gård i Årdal i Ryfylke, og når jeg ikke er bonde eller på jobb, bruker jeg resten av tiden min til å løpe, sykle, rusle, traske, gå på ski, fyre bål, fiske og pese rundt i Ryfylkeheiene med våre to samojeder.

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året. Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet. Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn. Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer. 02 | Polarposten | Nr. 2-2018

Jeg er ikke av typen som alltid har hatt hund. Helt inntil vi lånte en bitteliten tass av en hund for fire år siden var firbeint friluftsliv ganske fjernt for meg. Joda, det så veldig hyggelig ut, men jeg verken skjønte kroppsspråket til hunden eller for­ sto hva som krevdes for å være hundeeier. Men jeg fikk raskt smaken på hundelivet, og vi bestemte oss for å skaffe oss vår egen hund. Heldigvis er jeg gift med ei dame som visste litt mer enn meg. Vi brukte lang tid på å lese oss opp på hvilken rase vi skulle ha. Det måtte være en hund som tålte å være ute i all slags vær, en hund som ikke var en byrde på lange og kalde turer, men som heller var i stand til å trekke oss den ekstra mila. I tillegg var det svært viktig at hunden måtte være sosial og glad i folk, og kanskje spesielt barn. Jeg var selv livredd for hunder da jeg var liten, og vet hvor lite et barn tror på hundeeiere som sier «hunden min er aldeles ikke farlig». Barnet må selv oppleve den tryggheten fra hunden. Etter mye lesing og en varm velkomst hos Kennel Olybka i Båstad var vi fast bestemt på at det måtte bli en samojed. Det har vi ikke angret et sekund på, og vi slutter aldri å la oss


Ny redaktør John Petter Riskedal Nordbø på tur i Femundsmarka sammen med Rajumas Ivan of Frenchy.

overraske og fascinere av hvor allsi­ dige, snille, nøysomme og utholdende disse hundene er. Det går dessuten knapt en dag uten at vi får oss en god latter over hvor sære og sterke individer våre to gutter er. Slikt gjør livet et hakk rikere. I sommer har jeg vært på tur i Femundsmarka med en kompis og begge bikkjene. Det var en skikkelig kosetur, med Syden­vær, korte dagsetapper, lange frokoster i solsteiken, tålmodige runder med fiskestanga og mange kjeler med kokekaffe. Mens jeg lå og døste i solsteiken med kaffekoppen i hånda kom jeg til å tenke på vinteren. Temmelig nøyaktig fem måneder tidligere var vi på besøk i samme område. Jeg og den eld­ ste av hundene (Baijas, Olybkas Mistral Moon) gikk første etappe av Rørosløpet på tampen av januar. Den gangen målte vi ­34 grader på det kaldeste. En temperatur som fikk dieselen på bilen til å tjukne, øyenvipper og bart til å fryse

og all menneskelig aktivitet utendørs til å bli av det hutrende slaget. Nesten umenneskelig kaldt, med andre ord. Men ikke noe stress for polarhunder.

poten når insektene blir for pågående. I blant lyder et kort «smakk» idet én av hundene snapper et insekt foran snuten og smatter tilfreds med dagens fangst.»

Mens jeg lå i leiren fem måneder senere hadde temperaturen steget over 60 grader. Tropevarmen som har ligget som et lokk over Sør­Norge denne som­ meren lå også over Femundsmarka, og med temperaturer opp mot 30 grader virket fimbulvinteren helt fjern. Over en kopp rykende varm morrakaffe noterte jeg følgende i dagboka:

Det er nettopp denne utrolige tilpasningsevnen til naturens mange variasjoner som gjør det så inspirerende å være polarhundeier. De klager aldri på været, og er alltid klare til å bli med ut. De har alltid mange mil igjen å gå på, men er som regel like tilfreds som deg etter at turen er ferdig. De har følelsene tjukt utpå kroppen, og blir alltid like glade for å se deg. Klisjeen sier at hunden er menneskets beste venn. Det er jo en floskel og så visst en klisjé, men det er mye sant i den. Jeg har lyst til å snu på vendingen. Hunden er menneskets beste venn, og fortjener derfor at mennesket også er hundens beste venn. Stell fint med hunden din. Den kommer til å gjøre det med deg.

«Kontrasten kunne knapt vært større. Den gangen lurte jeg alvorlig på om snøen og isen ville være borte til slutten av juni, men våren vant så visst i år også. Og bikkjene! Ja, de er like tilpasnings­ dyktige nå som i kulda. De finner skyggen, graver litt for å finne kald jord, grynter fornøyd og legger snuten under

Polarposten | Nr. 2-2018 | 03


04 | Polarposten | Nr. 2-2018


INNHOLD

02 06 08 10 22 25 26 28 30 32 34

Redaktøren Rasen som har gjort meg til et hundemenneske WOOFcamp Sprekere hund, sprekere eier Informasjon fra avlsrådet for samojedhund Kjøp av samojedvalp & Gonioskopi på samojed Ny valp i flokken? Har du tenkt på å utvide antallet hunder? Christo goes to Hollywood En liten notis på Facebook fanget oppmerksomhet Poter i parken Et splitter nytt dokumentarprosjekt Hundekjører Ida Larsen Reinsviki – Jeg har alltid vært så glad i hunder Jon Erik Kristiansen er ny leder i Polarhundklubben Håper å løfte engasjementet i klubben Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer Øyvind Aas avgått leder i Polarhundklubben – Stolt over det vi har fått til Fem tips Til mer interessante lufteturer med hunden

Polarposten | Nr. 2-2018 | 05


SPREKERE HUND, SPREKERE EIER

06 | Polarposten | Nr. 2-2018


Her får du tips til hvordan du kan trene slappe muskler og halvdårlig kondis sammen med hunden din. Bikkja må jo trenes hver dag, og det burde kanskje eier også av og til? TEKST John Petter R. Nordbø

Det er nemlig ikke bare joggeturer eller skiturer sammen med hunden som er god trening for to­ og firbeinte. Det går også an å trene enkel styrketrening. AniCura Rehab Sandvika i Bærum har startet opp et tilbud som kalles WOOF­ camp. Dette er en treningsform med gruppetrening for hunder og eiere. Vi har spurt daglig leder Greta Oldfield om noen tips til denne typen trening.

FOTO Kaja Loveband

enkeltes behov og vi tar alltid hensyn til om hunden er usikker eller ei. En usikker hund kan trenge litt mer tid på å lære inn nye øvelser da det er mye som «skjer» rundt hunden som kan avlede konsentra­ sjonen. Alle lærer alltid til slutt! Vi har ingen øvre aldersgrense så lenge man er frisk og rask. Nedre aldersgrense er 18 år (16 år sammen med voksen).

– Hva er Woof camp? – WOOFcamp er en treningsform der hunden kan ta med sin matmor eller matfar på trening. Ved å trene sammen med hunden sin gjør man ikke bare noe nytt og utfordrende sammen, men man får slått flere fluer i en smekk i en hektisk hverdag. Hunden må jo trenes uansett, og det burde jo strengt tatt eier også? På WOOFcamp trener vi i gruppe sammen med andre hunder og eiere. Vi har en felles oppvarming der vi går en tur eller jogger sammen. Deretter utfører vi ulike styrkeøvelser i sirkel der hunden og eieren gjør øvelsene sammen, eller deler på et to minutters intervall ved at eier får én øvelse og hunden får en annen, jeg kommer tilbake til et eksempel. Vi runder av økten med å tøye ut ­ både de to­ og firbente. Øktene skal være enkle, effek­ tive og morsomme for alle deltagerne!

– Hvorfor har dere opprettet et slikt tilbud? WOOFcamp er et konsept jeg har hatt lyst til å lansere lenge. Først og fremst fordi jeg selv lever i en tidsklemme med tre hunder, fulltidsjobb og en fire år gammel datter. Å kunne ta med meg en hund på WOOFcamp etter jobb ville jeg syntes var både gøy, effektivt og sprekt. Rett og slett en perfekt måte å finne på noe gøy og annerledes med hunden min, og samtidig få trent selv. Når man skal trene med hunden sin, så vil jo de fleste tenke at alternativet er å gå, jogge, løpe, sykle eller svømme, men det er fullt mulig å kjøre en enkel styrkeøkt også. Dessuten er WOOFcamp en suveren måte å sosialisere hunden sin sammen med andre hunder uten at sosialiseringen innebærer lek, herjing, knuffing og løping. På WOOFcamp må alle hundene kunne omgås andre hunder og alltid være i bånd.

– Hvordan trener dere hund og menneske sammen? – Her er det viktig å poengtere at alle har ulike utgangspunkter, både hundene og eierne. Øktene tilpasses så klart den

– Har du tips til en eller to enkle øvelser som våre lesere kan teste sammen med hunden sin? Knebøy og sitt­stå: 2 minutters intervall. Eier gjør knebøy med egenvekt i 1 minutt,

hunden sitter/blir ved siden av. Hunden gjør deretter sitt til stå i 1 min i mens eier motiverer med godbiter. Hunden skal sitte for så å reise seg rett opp i stående igjen (ikke bli sittende). Det er en fordel at eier har hunden foran seg (ansikt til ansikt) når det er hunden sin tur til å gjøre øvelsen. Push­ups (hendene i bakken, på en benk eller mot en vegg) og push­ups på ball/ knaus/høyde): 2 min intervall. Eier gjør push­ups (enten stående på kne eller på tå) i 1 min i mens hunden sitter/blir ved siden av. Hunden gjør så push­ups med frambena på en høyde (ca albuehøyde for hunden) i 1 min i mens eier motiverer med godbiter. Øvelsen utføres av hunden ved at den først står med begge framben på høyden for så å legge seg ned med frambena (bakbena skal bli stående oppreist hele tiden) og skyve seg opp i stående igjen. Det er en fordel å stå foran hunden eller ved siden av. – Hvorfor er det lurt å trene sammen med hunden sin? – Målet med treningen er jo å ha det gøy, og hva er vel ikke bedre enn å ha det gøy sammen med hunden sin på trening. Det å kunne ta med seg hunden på en gruppetime vil også være en fin måte å styrke båndet til hunden sin. WOOFcamp er med andre ord en veldig fin, sprek og morsom variasjon for både hund og eier i en ellers så hektisk hverdag.

Polarposten | Nr. 2-2018 | 07




INFORMASJON FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJEDHUND

Kjøp av samojedvalp Anbefalt valpepris på samojed er kr. 14 000–15 000. (Noen oppdrettere tar et depositum som tilbakebetales når valpen er helsesjekket). Norsk Polarhundklubb opererer med en veiledende valpepris for hver av sine raser. Denne prisen er utarbeidet av klubben i samarbeid med oppdrettere av rasen og er på et nivå som klubben og flertallet av oppdretterne er kom­ fortable med. Prisen er veiledende og kun ment som en rettesnor valpe­ kjøpere kan bruke som et utgangspunkt for hvilket prisnivå de kan forvente på valper av sin rase. Det vil alltid finnes oppdrettere som tar noe mer eller noe mindre enn veiledende pris. Klubben oppfordrer i slike tilfeller valpe­ kjøper til å undersøke med oppdretter hvorfor prisen avviker fra den veiledende og vurdere om dette er årsaker en er villig til å betale ekstra for. Det er viktig å være bevisst på at høyere pris ikke automatisk betyr at valpene er av en bedre kvalitet enn valper som selges til veiledende pris. Likeledes er det viktig at valpekjøper undersøker og reflekterer over grunnen til at valper selges til en lavere pris en veiledende pris. Det selges i blant valper etter reinrasede hunder som ikke blir registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) sitt register. Ofte er dette valper etter foreldre som ikke oppfyller nødvendige helsekrav eller andre formelle krav til å kunne avles

på. Det kan også skyldes at oppdretter av økonomiske eller personlige årsaker velger å operere utenfor det regulerte NKK­systemet. Norsk Polarhundklubb fraråder sterkt kjøp av slike uregistrerte valper fordi dette kan medføre en vesentlig ulempe for kjøper av hundene i fremtiden. For det første har en liten eller ingen oversikt over foreldrenes helse­ tilstand og hvilke mulige arvelige syk­ dommer som kan gis videre til valpene. En kan risikere å betale en høy pris for det som viser seg å være en fysisk syk eller mentalt uegnet hund. Uregistrerte hunder gis heller ikke mulighet til å delta på bruksprøver eller utstillinger i regi av NKK, Norsk Polarhundklubb eller andre samarbeidende klubber. Uregistrerte valper kan aldri registreres senere i livet og det vil dermed aldri være mulig å benytte hunden i ordinær avl, uansett hvor gode egenskaper den måtte inneha. Kjøp av valp er en privat handel mellom kun to parter; selger og kjøper. Norsk Polarhundklubb er ikke part i eller har ansvar i noen form i en slik handel. Norsk Polarhundklubb har avlsregler som gjelder for å få stå på klubbens valpeliste. Vi oppfordrer alle oppdrettere til å følge disse, men det er ingen garanti at alle kull som oppdrettere som står på oppdretter­ listen har blir godkjente. I tillegg til at foreldredyrene skal være friske og ha et godt rasetypisk temperament, noe oppdretter selv må være ærlig om er kravene klubben sjekker som følger:

Foreldrene skal ha sjekket hoftene (HD­røntget) med resultat A eller B som betyr at de har friske hofter. Foreldrene skal minimum ha premieringen «good» fra utstilling, noe som beskrives som følger: «Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre frem­ tredende karakter.» Samojeden skal også øyelyses mindre enn et år før paring og klubben følger øyelysernes anbefalinger for å stå på valpelisten. Øyelysingen jekker om hundene har øyesykdommer og anbefalingene fra spesialistene sier noe om hva som ikke bør avles på. Øyelysingen gjelder i et år fra den er utført fordi sykdommer kan komme når hundene blir eldre. Du vil kunne finne kull annonsert på finn.no eller andre steder som ikke fyller klubbens krav. Vi anbefaler deg selvfølgelig å kjøpe valp fra kull som står på valpelisten, da vet du at de fyller våre minstekrav. Helseattest, chipmerking og registrering i NKK bør være med i prisen. For å se alle våre avlsregler se link her: www.polarhund.no/samojed/regler-foravl-og-oppdrett/ NKK’s etiske grunnregler for avl og oppdrett og FCI breeding rules: web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ avl_og_oppdrett/

Gonioskopi på samojed Avlsrådet vil oppfordre oppdrettere til å ta ny gonioskopi på alle dyr som skal brukes i avl fra nå av. For det første er det ny måte å lese av undersøkelsen på nå og anbefalingene til øyelyserne er også endret til å være ved 1,3 og 7 år selv om ikke dette er oppdatert.

10 | Polarposten | Nr. 2-2018

Siden vi vet at det har vært feil på avles­ ninger rundt dette er det lurt å reise til en annen øyelyser enn den du bruker til vanlig men dette er ikke mulig for alle så da får vi bare håpe at tiden de har brukt på å få mer kunnskap rundt dette på årsmøte de hadde i mai har gjort de bedre.

Vi som klubb har fortsatt regelen om at en av foreldrene skal være sjekket fri på gonioskopi for å stå på våre valpelister.

Hilsen avlsrådet for samojed


SPESIALUTSTILLING FOR POLARHUNDER 2018

Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge 22. september

STED Stiklestad www.stiklestadcamping.no FREDAG – 21. SEPTEMBER 19.00 Grillen tennes LØRDAG – 22. SEPTEMBER 10.00 Utstilling Kiosk og lotteri Polarhundkveld med foredrag og pizzabuffet

Velkommen til en trivelig og uformell familiedag! Påmeldingsfrist Ordinærfrist 5. september Utsatt frist 10. september

NORSK POLARHUNDKLUBB AVD. MIDT-NORGE Leder Viktoria B. Wågan Frøvarpvegen 466 7810 Namsos www.facebook.com/ groups/121318647926489

Arne Foss er dommer og starter bedømmelsen kl. 10.00. Påmelding via NKKs dogweb. Sekretariatet åpner kl. 09.00. Husk gyldig vaksinasjonsattest. «Barn og hund» i pausen. Påmelding til sekretariatet, deltagelse er gratis og alle premieres! Det blir kåring av BIS, BIS Valp, BIS junior, BIS brukshund, BIS veteran, BIS avls­ og oppdretterklasse.

Utstillingen er sponset av:

Gulvstøping og tynnavretting av gulv


Ny valp i flokken? Har du tenkt på å utvide antallet hunder? Har du en fra før og har lyst på en til? Har du kanskje to fra før og har lyst på enda flere? Her er noen kjøreregler å følge for å ha best mulig sjanse til å introdusere en ny hund i flokken på en god måte. TEKST Gisle Uren, Røros

12 | Polarposten | Nr. 2-2018

FOTO Gisle Uren & Jonas Warme Moe


Polarposten | Nr. 2-2018 | 13


Aller først er det greit å få klarlagt hva en flokk egentlig er, og skille litt mellom begrepene spann og flokk: • Et hundespann er en eller flere hunder som er festet gjennom et linesett til en slede, vogn eller annen doning som de skal trekke. Hundene trenger ikke nødvendigvis å verken omgås eller ha et forhold til hverandre utover det å jobbe sammen. De trenger ikke en gang å like hverandre. • Det vi derimot mener når vi til daglig snakker om en flokk i sammenheng med hunder, tar utgangspunkt i vår oppfattelse av en ulveflokk og den atferd og det samspill som er mellom individene der. En vilt­ levende ulveflokk er i utgangs­ punktet en familiegruppe bestående av mor og far, samt valper fra et, 14 | Polarposten | Nr. 2-2018

to eller flere kull. En ulveflokk består ikke av en håndfull voksne fremmede ulver som har slått seg sammen for å ha det kjekt i lag. Familiegruppen er altså det vi på sett og vis prøver å etterape. Familiegruppen gir oss en velfungerende og harmonisk flokk, og vi får samtidig automatisk et spann vi kan være trygge på at fungerer i lag. SOSIALISERING OG FLOKK Før vi kommer inn på selve introduk­ sjonen av valpen er det fornuftig å gå gjennom de grunnleggende forutset­ ningene for at en flokk skal fungere. Jeg har holdt på med grønlandshund siden 1998 og har blitt stadig mer opptatt av samspillet i flokken. Jeg har gjort både gode og dårlige valg og erfaringer gjennom den tiden jeg har holdt på, men føler at jeg i dag har fått en familiebasert flokk som fungerer veldig godt sammen.

Det jeg opplever som mine suksess­ faktorer har vært: – Nye hunder i flokken skal være valper, aldri voksne – Viktig med aldersforskjell i flokken – Å ha hunder av begge kjønn virker positivt på flokken – La flokken utvikle seg mest mulig naturlig – Like barn leker best – Stabilitet er en illusjon – Ha tålmodighet Nye hunder skal være valper, aldri voksne En viltlevende ulveflokk er altså en familiegruppe bestående av et foreldre­ par og deres avkom i ulike alder. Den består ikke av flere fremmede voksne individ som bestemmer seg for å bo sam­ men. Når du skal utvide flokken er det derfor riktig å gjøre det ved å anskaffe nye valper, ikke nye voksne hunder.


Valpen finner automatisk sin plass nederst på rangstigen, og den vises normalt omsorg og tålmodighet fra alle andre i flokken. De voksne, gjerne eldste hundene fungerer som foreldre og flokkledere. Å føre en ny voksen hund inn i flokken skaper uro og vil nesten alltid føre til krangling og slåssing.

dette i vår flokk så får vi også lettere en naturlig struktur. Den typen struktur som naturen har vist oss at fungerer godt. Aldersforskjell er med å redusere kon­ flikter i rangforholdet mellom hunder av samme kjønn. Den eldre hunden har en naturlig rangfordel overfor den yngre.

Stabile voksne skaper trygge oppveksts­ vilkår. Hvis valpene får vokse opp med gode flokkledere får de en god start på livet. Valpen vil gradvis stige i rang etter som årene går, den blir voksen og nye valper kommer til. Etter hvert som den blir voksen kan man også oppleve at enkelte hunder rykker opp både enn og to plasser i rang rett og slett grunnet sin person­ lighet og væremåte. Noen ganger gjennom kamp, andre ganger helt uten bråk.

Jeg prøver å ha omkring to år mellom hunder av samme kjønn. Da har hunden vært gjennom hele puberteten og er både fysisk og mentalt kjønnsmoden. Den har funnet sin plass i flokken og er klar for å ta imot et nytt flokkmedlem av samme kjønn. Aldersforskjellen er med på å skape rolige og trygge forhold mellom to hunder. Dette betyr selvfølgelig at flokken må bygges opp over tid. Noe som i seg selv er fornuftig fordi hundeantallet da kan vokse i takt med din egen erfaring, og fordi du kanskje på et tidlig nok tids­ punkt oppdager når du når grensen i det antallet hunder du er komfortabel med.

Aldersforskjell i flokken I en viltlevende flokk er det spredning i alder på individene. Om vi etterligner

En flokk vil være dynamisk over tid. Nye individer kommer til og noen blir etter hvert eldre og forsvinner ut. Med en aldersspredt flokk slipper du at «alle» hundene blir gamle på samme tid. Hunder av begge kjønn Avhengig av antall hunder vi skal ha, om vi er livredd for løpetid, har tanker om å drive avl, trenger maks trekkapasitet eller hva det måtte være; så må vi ta stilling til om vi skal ha hunder av begge kjønn eller ikke. Skal du eksempelvis ha kun to hunder, så er det både fordeler og ulemper med begge varianter. To hunder av samme kjønn vil ikke tjuvpare seg, så du slipper faren for uønskede valpekull. To hunder av ulikt kjønn vil på sin side ha enda større sjanse for å fungere harmonisk sammen. Det oppstår svært sjelden store konflikter mellom en hann og en Polarposten | Nr. 2-2018 | 15


tispe. Det blir et personlig valg ut fra din livssituasjon og dine ønsker. I egen flokk opplever jeg det å ha både tisper og hanner som gjennomgående positivt. Det er med å skape en naturlig sammensetning og virker konflikt­ dempende størsteparten av året. Særlig i forhold til valper og unghunder virker det som om tisper og hanner har litt ulike roller i oppdragerarbeidet. La flokken utvikle seg mest mulig naturlig I en flokk som består av tre eller flere hunder, vil før eller senere én hund fungere som flokkleder. Dette er en veldig viktig rolle for å få en god flokk. Flokklederne hos meg har alltid vært voksne og stabile hannhunder. De har vært selvsikre, mentalt sterke og lite aggressive. Ofte kommer rollen som følge av alder, men ikke nødvendigvis. Noen kan rykke tidlig frem selv om det er eldre hanner i flokken, mens andre aldri vil bli en flokkleder, uansett hvor gamle de blir. Ikke prøv å påvirke denne prosessen ved å «tvinge» frem din favoritthund som leder. Har den ikke styrken og egen­ skapene til det, så går det ikke. Inn­ blanding fra vår side ender som regel dårlig og kanskje blodig. I min flokk ble eksempelvis en seks år gammel hannhund ny leder da den gamle lederen mistet plassen. Han passerte rett forbi to hanner på henholdsvis åtte og 10 år. Det skjedde ganske raskt og uten synlig fysisk kamp. Ingen av dem var i tvil om hvem som var ny leder. En ting det er viktig å være bevisst på er at vi holder vår hundeflokk på kunstig små arealer sammenlignet med vilt­ 16 | Polarposten | Nr. 2-2018

levende dyr. De har liten mulighet til å trekke seg langt unna hvis de ønsker å unngå en konflikt. Hvis du opplever at enkelte hunder ikke trives sammen, ikke tving dem til å bo sammen. Noen kan leve lykkelig i utkanten av flokken, sosialisere sammen med de andre daglig, men må bo separat. Andre igjen må kanskje tas helt ut av flokken og ikke ha direkte kontakt med en eller flere av de andre. Like barn leker best Jeg opplever at tett beslektede hunder har lettere for å fungere godt sammen i flokk. Bakgrunnen er nok at disse har likere atferdsmønster og kanskje ikke minst et likere reaksjonsmønster når ett eller annet skjer. De forstår hverandre bedre og har da også en større sjanse til å fungere godt sammen. Dette er tydeligst mellom hunder av samme kjønn og det blir også tydeligere jo flere hunder man har.

I en viltlevende ulveflokk skjer jo dette naturlig ved at det er valpene til det avlende paret som blir de nye flokk­ medlemmene. I våre kunstige flokker kan vi etterligne dette ved å anskaffe nye valper fra linjer som er i slekt med de hundene vi har fra før. Stabilitet er en illusjon En flokk kan virke som en veldig stabil enhet. Ofte vil dette også være tilfelle om man observerer kun i en begrenset tidsperiode. Virkeligheten er likevel at flokken er temmelig dynamisk, og sett over et lengre tidsperspektiv så kan det være mange endringer. Ofte små og umerkelige der og da, men likevel viktige i den store sammenhengen. En av de mest tydelige omveltningene i en flokk er et lederskifte. Gamle flokk­ ledere, selv de gode, vil før eller senere bli vippet av tronen av yngre hunder. Dette


er ikke noe vi skal kjempe imot, det er en naturlig og uunngåelig prosess. IKKE KJEMP IMOT. Bygg oppunder den sterke hundens lederrolle fremfor å prøve å tviholde på den svake. Ta kanskje den gamle lederen, eventuelt det gamle lederparet hvis du har det, ut av flokken og la de leve i en hundegård ved siden av de andre. Ha tålmodighet Når vi jobber med hunder så er tål­ modighet noe av det viktigste vi har. Dette er også veldig viktig når vi skal prøve å bygge en flokk. Bruk tid. Det er ikke mulig å få en god flokk gjennom hastverk. Du får aldri en god flokk ved å stadig kjøpe eller låne nye voksne hunder for å sette sammen. Du kan få et noenlunde fungerende spann på den måten, men du vil aldri få en god flokk.

For mange vil et slikt sammenrasket spann være noe man alltid kjører med hjertet i halsen, i frykt for at det skal oppstå bråk mellom hundene mens man kjører. Hva skjer om de fremste hundene snur seg? Hva skjer om de fremste hundene stopper for å gå på do og blir tatt igjen av de bakerste?

Vær også kritisk nok når du vurderer den eller de hundene du har fra før. De fleste av oss har selvfølgelig verdens beste hund i egne øyne. Men er den egentlig det? Har du flere hunder så er det også viktig å vurdere hvor godt disse to går sammen. Hvis ikke de fungerer sammen, så er det ikke sannsynlig at en ny valp vil gjøre situasjonen så veldig mye bedre.

DEN NYE VALPEN OPPI DET HELE Og så endelig tilbake til det som var det egentlige temaet for denne artikkelen; introduksjon av den nye valpen til flokken. Med kunnskapen vi nå har om sosialisering og flokk, så er det kanskje forståelse for at jeg hevder at introduk­ sjon av valpen i flokken egentlig starter allerede når du velger oppdretter å kjøpe valpen fra. Det er da du velger linjene valpen kommer fra og langt på vei også dens atferd og reaksjons­ mønster.

Besøk gjerne så mange oppdrettere som mulig. Bli kjent med dem, hundene deres og se litt på hvordan de løser ting i hverdagen. Velg den eller de opp­ dretterne du føler størst tillit til og vær forberedt på å vente til denne opp­ dretteren skal ha valpekull. Ikke kjøp første og beste valp, den behøver over­ hodet ikke å passe inn hos deg. En seriøs oppdretter vil også være med å velge ut den valpen i kullet oppdretter tror vil ha best mulig forutsetninger for å passe inn hos deg. Polarposten | Nr. 2-2018 | 17


Å HENTE VALPEN Det neste store skrittet er å hente valpen hjem. Jeg tror at måten du gjør dette på er viktig for valpen og hvor smidig overgangen til å bo hos deg blir. Det å fjernes fra mor, søsken og resten av flokken den har vokst opp i er en stor påkjenning for valpen. Din jobb blir å ikke gjøre denne påkjenningen større enn den trenger å være. Under transporten trenger valpen kroppskontakt med deg. Du blir kanskje det eneste trygge holdepunktet den har i en verden i omveltning. Om du skal kjøre bil, så prøv å være minst to personer som henter valpen. Den ene er sjåfør, mens den andre følger opp valpen. Å sitte på en håndduk eller et teppe i fanget eller på gulvet mellom beina oppleves som et trygt sted for valpen. Det er ikke nødvendigvis det tryggeste trafikksikkerhetsmessig, men 18 | Polarposten | Nr. 2-2018

valpen opplever det som trygt og det bør prioriteres høyt. Om du har med deg en eller flere andre hunder på turen, så ikke tving valpen til å ha kontakt med dem om den ikke tar initiativ til det selv. Valpen har tidligere kun kjent sin egen flokk og påkjenningen med å flytte hjemmefra kan være stor nok som den er, uten å måtte forholde seg til fremmede og kanskje skrem­ mende hunder. For å avklare en ting veldig tydelig; Valpen skal aldri transporteres i bur sammen med en fremmed voksen hund! Det er ikke koselig for valpen, det er heller ikke koselig for den voksne hunden. Valpen kan ikke trekke seg unna om den voksne hunden gir den beskjed om det. Jeg har hørt om folk som har gjort denne feilen og funnet valpen drept når de kommer frem. Dette er ikke den

voksne hundens skyld, den er kun en hund og følger instinktene sine. Det er hundeeieren som har tabbet seg ut i sånne tilfeller. Generelt sett, så er det ingen god idé å transportere valpen i bur sammen med andre hunder enn sin egen mor eller sine egne søsken, selv etter at de blir bedre kjent. På et så lite lukket område er det helt umulig å trekke seg unna om stemningen blir anstrengt underveis. Å KOMME HJEM MED VALPEN Om du kommer hjem etter en lengre biltur, så la valpen få komme til hektene og få utforske området litt, før den skal introduseres for de andre hundene. Det er ingen ulempe å vente til neste dag før du lar dem få hilse. Jeg pleier å tilbringe første natten på flatseng på stuegulvet sammen med valpen. Da er jeg tilgjengelig om den vil ha kontakt,


har plass til valpen i armkroken, og kan gi den full oppmerksomhet når den trenger det. Når valpen er uthvilt, ovenpå og aktiv igjen, så er tiden kommet for å treffe ny­flokken. Du kjenner dine egne hunder best, og må vurdere hvordan dette møtet skal foregå. Hos oss har vi alltid latt den hilse på en av de voksne og rolige hannene først. Gjerne flokklederen. De voksne er veldig nysgjerrige og det blir en del snusing på valpen, men ofte mindre enn det vi forventer. Når dette ser ut til å gå greit, så har vi introdusert de andre i tur og orden. Blant egne hunder opplever vi heldigvis kun positiv interesse fra de voksne. De er nysgjerrige og faktisk omsorgsfulle over­ for nykommeren nesten med en gang, særlig de godt voksne. Unghunder kan være litt hardhendt i sin nysgjerrighet, så der er vi ofte litt mer påpasselige. HVOR SKAL VALPEN BO? Våre hunder er uteboende. Vi har dem gående løse i hundegård og har flere gårder av ulik størrelse å kunne fordele dem på. Vi har flest mulig, gjerne hele flokken sammen i største hundegården og opplever det som sosialt og harmonisk det meste av tiden. Så tidlig som mulig når jeg opplever at valpen er trygg på de voksne, er det naturlig for meg å la valpen bo i hunde­ gården sammen med de andre. Gjerne bare sammen med en eller to av de trygge, rolige og omsorgsfulle voksne i starten, men så snart den er klar for det, gjerne hele flokken. Dette er selvfølgelig avhengig av årstid. Om det er vinter og skikkelig kaldt, så er det ikke nød­ vendigvis riktig å plassere en valp ute døgnet rundt. Vær i så fall sikker på at de andre hundene tar vare på den først, slipper den inn i varmen i hundehuset til seg for eksempel. Har du kun én hund fra før, så blir det jo en svært stor overgang for denne hunden å plutselig skulle forholde seg til en valp. Den får også hele belastningen alene og har ingen andre hunder som kan avlaste den. Vær ekstra oppmerksom og sørg for

at den voksne hunden har mulighet til å trekke seg unna valpen om den vil. Hvis den hunden du har fra før er en eldre hund som kanskje har bodd som enehund hele livet, så er det ikke sikkert det blir riktig å gi den belastningen av å ha en valp løpende rundt beina hele døgnet. Valper er temmelig intense og kan absolutt slite ut og irritere en eldre hund. Det kan da godt være at denne reagerer kraftigere i irettesettingen av valpen enn det valpen egentlig fortjener. Kanskje det riktige da blir å la hundene bo hver for seg, i hvert fall i starten. Så kan du heller ha dem sammen når du er tilstede. Er hunden du har fra før så pass gammel at den begynner å bli redusert fysisk eller mentalt, så er det kanskje ikke rette tids­ punktet å skaffe seg valp på i det hele tatt. Da kan det være mye mer rettferdig overfor både den gamle hunden du har og den nye valpen du ønsker deg, å vente til den gamle er borte. FLOKKENS INTERNE LIV – HUNDENE VET HVA DE GJØR I hundegården hos oss lever hundene størsteparten av døgnet uten menneske­ lig innblanding. I storgården har de sitt eget sosiale liv der omgangen styres av hundene selv. Det er en tydelig familie­ struktur hvis du vet hva du skal se etter. Flokklederne har foreldrerollen, og yngre hunder er noenlunde trinnvis plassert nedover stigen. Selv om det er en tydelig struktur, betyr dette på ingen måte en hakkeorden slik det har vært beskrevet i eldre bøker om flokkatferd. Flokken er en familie og medlemmene viser tydelig at de setter pris på og har omsorg for hver­ andre. Hundene liker å omgås de andre i flokken; de leker sammen, legger seg til å sove tett sammen, og de synger og hyler litt sammen. Om det oppstår tilløp til bråk blant noen av flokkmedlemmene er lederhannen raskt på pletten for å rydde opp. En leder med litt erfaring vil utrolig treffsikkert dele ut en porsjon irettesetting til den som trenger det. I blant får valpene utrolig frie tøyler. De får bite og henge i ører og hale, tygge og

gnage på de voksne til de i blant piper av smerte. Alt uten at de blir irettesatt nevneverdig. Andre ganger er det nesten frustrerende stramme tøyler og det kan se ut som om valpen får kjeft nesten bare for å puste. To kullsøsken som kommer inn i flokken samtidig kan også få temmelig ulik behandling av de voksne. Jeg har lært meg til å blande meg minst mulig inn i denne oppdragelsen. Etter å ha fulgt med fra sidelinjen i noen år har jeg sett at de voksne hundene stort sett vet akkurat hva de gjør. De valpene som har fått den strengeste oppveksten, er ofte de samme valpene som viser seg å være tøffest og mest pågående av natur. De voksne hundene ser dette og holder dem litt strammere i tøylene for at de ikke skal bli helt uspiselige og uhåndterlige. Hundenes oppdragelse av valper kan virke voldsom for utenforstående. Det er iblant mye lyd, både knurring fra de voksne, og ikke minst hyling og piping fra valpen uten at dette er verken uro­ vekkende eller unormalt. Men vær bevisst på at det aldri skal være snakk om brutal fysisk behandling av valpen. Det er IKKE normalt at voksne hunder biter valper og det skal ALDRI flyte blod. DET FINNES UNNTAK De aller fleste hunder setter pris på valper og viser en sunn atferd overfor valper, men det finnes unntak. Enkelte hunder er ikke skapt som de bør være mentalt og kan både skade og drepe en valp. Jeg har selv hatt en sånn hund en gang. Hun ble overtatt i halvvoksen alder og var min andre grønlandshund. Den første hunden var en stabil og god hannhund og jeg hadde ikke erfaring nok til å kunne tyde tegnene på hennes unormale atferd. Ting gikk noenlunde greit så lenge vi bare hadde to hunder, men ikke da vi skulle få hund nummer tre. Vi fikk da en nydelig og trivelig tispevalp hos svært gode og erfarne oppdrettere. Da vi kom hjem med valpen og var i ferd med å sosialisere den sammen med den stabile gode hannhunden, skjedde Polarposten | Nr. 2-2018 | 19


det helt uventete. Tispen klarte å klatre ut av hundegården, løp i strak linje til der vi var og angrep valpen. Det var helt klart et angrep for å drepe. Hun beit tak i valpen og begynte å riste den. Akkurat på samme måte som om hun hadde plukket opp en hare eller et annet lite byttedyr. Bittet gikk over ryggen på valpen, og om jeg ikke hadde vært rask nok til å gripe inn hadde den blitt drept. Valpen overlevde, fikk ingen psykiske mén av angrepet, og ble en omsorgsfull og god mor som voksen. Hun er faktisk mor, bestemor, oldemor og tippoldemor til de hundene som utgjør flokken vår i dag. Den «gale» tispen ble avlivet en tid senere, da hun viste samme usunne 20 | Polarposten | Nr. 2-2018

atferd overfor valper vi traff andre steder også. Risikoen for fatale angrep på egne eller andres valper var for stor til at det var forsvarlig å la henne leve.

både naturen og vi mennesker har gjort i tusener av år. Om du er litt bevisst på hva du gjør, så får du det til på en god måte.

Lærdommen er at selv om de fleste hunder viser sunn og god atferd overfor valper, så finnes det skumle unntak. Det er viktig at du som hundeeier og ny valpekjøper forsikrer deg om at valpen du bringer med hjem for å øke flokk­ størrelsen ikke blir utsatt for angrep fra en mentalt uegnet og usunn hund.

Ønsket mitt er at alle valper skal få vokse opp i harmoniske omgivelser og få anled­ ning til å utvikle seg til stabile og trygge hunder. Da er alle forutsetninger tilstede for at den lille valpen som kommer inn i flokken din blir en stødig arbeidshund som ikke lar seg vippe av pinnen av småting.

IKKE BLI AVSKREKKET – DU FÅR DET TIL Når du nå har lest alt dette, så er det viktig å ikke bli helt avskrekket. Ja, det er en viktig og stor oppgave å føre en ny valp inn i flokken, men det er ingen uoverkommelig oppgave. Dette er noe

Polarhundvalper er ganske robuste vesen og de vil som regel klare seg fint selv om du som eier gjør en og annen tabbe. Sjansene er derfor store for at nettopp din nye valp blir en hund alle vi andre vil synes det er trivelig å treffe på en fjelltur.


Gulvstøping og tynnavretting av gulv

Polarposten | Nr. 2-2018 | 21


Christo goes to

HOLLYWOOD En liten notis på Facebook fanget Line Buans oppmerksomhet; et britisk filmteam på jakt etter en skuespillerhund i Namdalen. TEKST Berit Grydeland FOTO Line Buan, Espen Bye, Mikael Utsi Føhr, Sam Hazeldine, Jesper Opheim & Viktoria B. Wågan.

22 | Polarposten | Nr. 2-2018


Polarposten | Nr. 2-2018 | 23


Line tagger Viktoria B. Wågan, NP avd. Midt Norges leder, som bor i Namsos. Og her starter eventyret om hvordan Nærbus Christo og etterhvert også Rimfrost Katie av Fannhvit, får rollen som henholds­ vis voksen og valp i den psykologiske thrilleren «Cry Me a River», en britisk produksjon med «lainne i eventyret» ­Jøa som filminnspillingssted. Viktoria B. Wågan sender en enkel søknad med et bilde, samt en link til Instagram. Mange andre hundeeiere melder sin interesse, men ingen som Christo. Christos allsidige bakgrunn passer perfekt, filmteamet sjekker ut samoyedchristo på Instagram, og er aldri i tvil. Dette er den perfekte hunden, til tross for feil kjønn. Christo er godkjent besøkshund, driver med utstilling, er vant til både jakt og båtliv, i tillegg til at han er trent for både trekk og familieliv. Teamet tar straks kontakt med Viktoria, tilbyr rollen, og skisserer kort hva det går 24 | Polarposten | Nr. 2-2018

ut på. Noen scener sies det, noen datoer som må settes av, hunden må kunne gå sammen med hovedrolleinnehaver Sam Hazeldine ned til kaia og ligge i sofaen. Det måtte vel gå an å få til dette, mellom NKK Trondheim, valpepass, jobb og Helgeland­utstillinga. De fleste som har vært med på en filmproduksjon skjønner vel at dette kan ta tid, men er man amatør, så er man amatør.

hva gjør man vel ikke for hunden sin. Det eneste Viktoria bestemt avviser er gjørmebad, som sagt, filmingen skjer midt i utstillingssesongen. Som de fleste vet kan det trønderske været være et eventyr i seg selv, men årets trønder­ sommer slo til akkurat i riktig periode for filmingen. Muligens ikke det beste for en polarhund, men med muligheter for skygge og bading gikk det greit.

Antall timer på Jøa i løpet av to­tre hektiske uker er utallige, Christo har det som plommen i egget, dette er et eventyr for ham. Alle forguder ham, og et par filmklipp blir plutselig mange, dette fungerer langt bedre enn forventet. En veloppdragen hund som fikser det meste, og som nyter å være stjerna på settet. Matmor må pent vente i skyggen, og venting blir det mye av, og dager blir til netter, mange netter. Hver enkelt scene må ofte skytes mange ganger og tidspunkt forskyves stadig vekk, men

Christos medskuespillere var nysgjerrige på hvilke filmer han hadde spilt i før, og ble ganske overrasket over en rimelig blank skuespillerbakgrunn. «A natural», «he is born to do this», «he is already a star» er utsagn fra medspillerne, som lar seg sjarmere av den lang­ beinte sjarmøren på fire bein. I rollen som Amalie skal Christo være Jack Strachans, spilt av Sam Hazeldine, venn og støttespiller, mens han lever i skjul i Norge. Christo er med på actionfylte scener med skudd og slåssing, han er i


Poter i parken er et splitter nytt dokumentar­ prosjekt om opplevelser i våre nasjonalparker sammen med polarhund. Gjennom film, tekst og bilder håper vi å vise de flotte nasjonal­ parkene våre og hvordan vi bruker polarhund til å oppleve dem: Om vinteren med slede og ski, med kløv, til fots og i kano resten av året.

båt og vandrer løs sammen med sin nye herre. Men for det meste går tiden med til klapp og kos, og filmteamet er svært fornøyde med valget av hund. Spørsmålet om Viktoria kjenner noen med en samojedvalp i Trondheims­ området dukker opp, de skal filme noen scener med et flashback til Jack Strachans (Sam Hazeldine) tidligere liv. Sånn kommer Line Buans egen Rimfrost Katie av Fannhvit inn i bildet. Bare ni uker gammel blir Katie den unge Amalie, også hun tar rollen med største selvsikkerhet og stoisk ro. Katie er avslappet og finner seg til rette blant sine nye kollegaer, som lett lar seg sjarmere av en trygg og vakker valp. Katies scener spilles inn på et hotellrom på Lerkendal, ingen actionfylte scener, dette er fra en mer harmonisk tid i «Jacks» liv. Katies tid på filmsettet er kort, men hun har satt spor. Både hennes og Christos spor vil vi kunne se på lerretet neste høst.

Friluftsliv med hund er i ferd med å bli inn. «Alle» vil ha en trekksele eller kløv på sin hund, uansett størrelse og bruksegenskaper. Dessuten har hundekjøring i løpet av 10 år gått fra å være en marginal sport til en idrett med profesjonelle utøvere og store økonomiske gevinster – ikke minst kjendisstatus. Samtidig har ekstremsport nærmest har blitt folkesport – også i nasjonal­ parkene (rekk opp hånda de som ikke kjenner noen med randoneeski). Vi tror at dette både øker livskvaliteten og helsen til befolkningen. Det er bra. Samtidig er det slik at jo flere som ferdes i parkene og benytter seg av områdene, jo viktigere er det å informere og øke fokuset rundt bærekraftig friluftsliv. For hundefolk og alle andre brukere. Poter i parken kan derfor aldri være et statisk prosjekt – det må utvikle seg i takt med vårt friluftsliv, våre interesser og de temaene vi er opptatt av. Pittoreske bilder er bare en liten del av prosjektet – filosofi rundt bærekraftig friluftsliv, etisk behandling av hund på tur og trygg tur­ teknikk er viktige elementer i Poter i parken. Hundeeiere er selvsagt en av målgruppene, men like mye folk som vil lære om nasjonal­ parkene ­ og friluftsliv med hund. Velkommen ut! Jonas Warme Moe

Polarposten | Nr. 2-2018 | 25


Mens de fleste som satser på lang­ distanse går for Alaska Husky, har Ida valgt å satse på renraset polarhund.

– Jeg har alltid vært så glad i hunder – I flere år har jeg drømt om å få kjøre Finnmarksløpet. Nå klarer jeg ikke vente lenger. TEKST Mari Nymoen

Det sa Ida Larsen Reinsviki i fjor vinter, en måned før den store styrkeprøven over Finnmarks hvite vidder skulle starte. Men slik ble det ikke bli. – Det ble for få hunder i god nok form til å kunne starte. En ble skadet og en ble syk, – forklarer Ida. Drømmen er likevel like levende, og Ida og hundene er for lengst i gang med høsttreningen i randsona av Hardangervidda. BLE RASKT BITT AV BASILLEN Ida vokste opp på Notodden, og var egentlig ikke spesielt glad i friluftsliv. Interessen kom senere, og litt tilfeldig begynte hun med hundekjøring. – Jeg ville gå ett år på folkehøyskole, og studerte ulike steder og linjer. På Valdres folkehøyskole oppdaget jeg at de hadde en egen linje for hundekjøring. Det var midt i blinken for meg, som alltid har vært så glad i hunder. Høsten 2009 var jeg på plass, og ble raskt bitt av basillen, forteller Ida. I 2013 flyttet hun til Vågslid, og trente hundene til Kåre Haugland. En kar som startet med hundekjøring i godt voksen alder, først med samojedhunder og senere med Alaska Husky (AH). 26 | Polarposten | Nr. 2-2018

FOTO Privat

– JEG ER VEL LITT SÆR De fleste som satser på langdistanse velger AH, men ikke Ida, hun valgte Siberian Husky.

– Med flere hunder i treningen er sjansen for at alt skal gå etter planen bedre denne gangen, sier Ida.

– Jeg traff ei dame i Rauland som kjørte SH. Det var så fine og trivelige hunder. Jeg falt for rasen, og jeg er vel kanskje litt sær også da, ler Ida.

300 MIL I POTENE Sist sesong hadde hun og hennes pelskledde venner 300 mil i potene, og opplegget blir omtrent det samme i vinter. Det betyr at arealplanlegger i Vinje kommune også brukte fire kvelder i uka på hundekjøring, og da blir det fra to til åtte mil på sleden per kveld. Da er det kjekt å kunne starte på trappa hjemme og rett ut i høyfjellet.

Hun fikk sine første hunder i 2014. Kennelen har navnet Frosty wolves siberian husky, og hun er svært bestemt på at det ikke skal bli flere enn ti hunder i heimen. – Jeg har flere hunder i trening i år enn i fjor. De to som var for unge er nå med for fullt. MÅLET ER Å FULLFØRE Mange spann med renrasa polarhunder har brutt Finnmarksløpet, og noen har blitt stoppet fordi de bruker for lang tid. Idas mål i 2018 var å fullføre, det er målet også i 2019. Lederhundene heter Minnie og Balto, og får følge av Dovre, Navara, Amarok, Sherpa, Stine, Alaska, Lumi og Mofasa. I 2018 var planen å låne en hund, siden to av hennes egne var for unge, og det kan bli snakk om å låne et par hunder også til vinteren.

– Hvorfor er hundekjøring så fengende? – Som sagt er jeg veldig glad i hunder, og nå også det å være ute. Det er en spen­ nende idrett, og ekstra utfordrende siden man har med dyr å gjøre. Man må ha god kontakt med alle hundene, svarer Ida. Før hun fikk egne hunder hadde hun turer på sleden med blant annet Kjetil Pladsen og Anne Skogen, også disse fra Notodden. Hun dro ikke til Finnmark for å se på løpet i 2018, og har aldri vært i Finnmark. – Nei, man legger ned så mye tid og penger i dette, at det var best å spare pengene til Finnmarksløpet 2019, svarer Ida.


Ida Larsen Reinsviki har en drøm om å kjøre Finnmarksløpet, og målet i 2019 er å gjennomføre den korteste distansen.

ANBEFALER RØROSLØPET I 2016 deltok hun på Rørosløpet i regi av Norsk Polarhundklubb, og det var et av hennes aller første løp. – Hva er din erfaring med Rørosløpet? ­Jeg hadde hørt mye positivt om løpet, og synes selv det var et veldig OK løp. Det er et lavterskelløp som passer for alle, og hvor alle er velkomne. Alle var veldig hjelpsomme og hyggelige, og det var en fin løype. Jeg vil anbefale løpet til absolutt alle som har lyst til å prøve seg. Man behøver ikke ha trent ekstremt mye for å delta. Selv hadde jeg bare fem hunder i 2016, og startet med disse i seksspann­klassen, svarer Ida. Om Finnmarksløpet avslutter Ida med slike ord: – Jeg må bare starte til vin­ teren, jeg må bare ha prøvd – iallfall en gang. Polarposten | Nr. 2-2018 | 27


Håper å løfte engasjementet i klubben Jon Erik Kristiansen (38) er ny leder i polarhundklubben. Nå håper han å ta klubben videre gjennom sosiale medier-revolusjonen. TEKST John Petter R. Nordbø

28 | Polarposten | Nr. 2-2018

FOTO Privat


Sarpingen ble valgt som ny leder på årsmøtet i april. Etter noen få måneder i vervet har han allerede gjort seg opp noen tanker om hvordan tiden som styreleder kommer til å bli. – Gratulerer med vervet som leder i Norsk Polarhundklubb. Hva er dine tanker om å bli leder for polarhundklubben? – Takk for det! Å bli leder for Norsk Polarhundklubb er en ære. Vi er en relativt liten klubb, men vi har en stor spennvidde. Fra én hund til hele spann. Det utøves mange aktiviteter på forskjellige nivåer, og sånn sett gjør det det å være leder til noe spesielt. Vi skal forsøke å legge til rette for alle og ta høyde for nye trender, dette er nok den største utfordringen vår. Vi har to raser som er mye like, men også med forskjellige utfordringer. Det er generelt i klubben høyere etterspørsel etter valper, og det skaper utfordringer innen avl. Så det å være leder i NP blir en lærerik og spennende tid. Jeg er veldig glad for at jeg får jobbe med virkelig gode og engasjerte tillitsvalgte. Det er mange som har hatt verv i klubben i mange år og det står det stor respekt av! Det er disse «traverne» som er ryggraden til NP, og som gjør at vi har en raseklubb i dag. Tittel spiller ingen rolle, man får lov å jobbe i en gruppe med flinke folk hvor kommunikasjon og samarbeid står sterkt. – Fortell litt om deg selv. Hvem er du? – Jeg er 38 år og kommer fra Sarpsborg. Jeg bor i Rygge med samboer Anne Lise og tre barn; Ingrid 18 år, Tobias 15 år og Kaia 11 år. Vi har Samojedene Golynt Frøja 3 år og Rajumas Hera of player på 2 år. Jeg stortrives som polarhund­ eier. Vi er mye på turer og liker den allsidigheten polarhundene har. Vi øver mye på trekk både på ski, slede og kickbike. Denne sesongen har vi lyst til å gå turistklassen av Rørosløpet.

Så får vi se om vi kommer i mål med treningen. Jeg er nok ikke den dere møter mest i utstillingsringen, men vi har forsøkt det også. Jeg har tidligere jobbet med transport av drivstoff både som sjåfør og på kontoret i de 12 siste årene, og kommer fra en stilling i Hoyer Norway som gruppeleder for en av deres avdelinger i Norge. For tiden har jeg et engasjement i barnevernet i Rygge. – Hva ønsker du at klubben skal oppnå med deg som leder? Hvilke ambisjoner har du? – Jeg håper vi skal klare å løfte klubben enda litt fremover ved å få opp engasjementet til våre medlemmer på våre sosiale medier, samlinger og generelt rundt våre hunder og hva de står for! Vi forsøker å gi våre medlemmer de riktige verktøyene via lanseringen av Instagram og some@polarhund.no. Vi ønsker også en mer levende Facebook­side med kjapp responstid. Vi ønsker å være det naturlige punktet du henvender deg for opplysninger rundt våre raser før og etter at du har skaffet deg en polarhund. Vi vil også få ut informasjon til valpekjøpere slik at de velger de oppdretterne som driver oppdrett til det beste for våre raser og ikke minst vite hva de går til med valget av en polarhund. Dette for å unngå at våre raser skal klatre enda høyere på listen over omplasseringer på Finn. no. Jeg håper vi klarer å øke medlems­ tallet og at det å bli medlem i NP blir like naturlig som NKK når man skaffer seg en polarhund. På generelt grunnlag ønsker jeg å fremme allsidigheten og bruks­ egenskapene til våre polare raser! – Hvorfor ble du polarhundeier? – Min samboer jobbet med en kollega som virkelig er et friluftsmenneske. Gjennom han møtte vi hans turkompis Nansen, en samojedhann. Det er virkelig en flott samojed som har vært mer eller mindre på tur hele sitt liv. Den forelsket

vi oss i hele familien. Jeg brukte litt tid i forkant på å lese meg opp på rasen for å se om det kunne være noe som passet vår livsstil. Hans er relativt ekstrem. Jeg mener det har alt å si at man finner den type hund som passer sin livsstil. Det blir litt feil om man skal tilpasse seg hunden. Da tror jeg ikke det holder i det lange løp. Da jeg oppdaget allsidigheten til samojeden var det gjort for vår del. Vi ønsket først en hann, men etter gode samtaler med oppdretter falt det på en tispe fra Kennel Golynt. Det har passet oss perfekt. Tispene er ikke så sterke i trekket slik at alle i familien kan gå tur med dem, og beherske hundene i ulike situasjoner. Det var viktig for oss. Siden ble det fort en tispe til. Da fra Kennel Rajuma. Nå storkoser vi oss med trekk, trening, turer og med nyinnkjøpte kløver så blir fjellturene nok enda mer stas for både to og firbeinte. – Hvorfor er det viktig for oss hundeeiere å samles i en klubb? Gjennom en raseklubb som NP finner man felleskapet, hjelpen og støtten man trenger. Jeg tror vi som polarhundeiere har stor nytte av hverandre. Vi trenger alle tips og råd på veien i en eller annen form. Jeg har sett mange gode løsninger og fått mye tips på våre samlinger, sider og gjennom våre oppdrettere. Dette mener jeg er en av grunnene til hvorfor det bør finnes en raseklubb. Den overordnede grunnen er jo selvfølgelig avlsrådene og den kunnskapen som finnes der. Uten et friskt, sunt oppdrett så ville vi ikke ha flotte gode hunder å ta med på tur. Det skal ikke være noen tvil om at uten raseklubben, avlsrådene og deres jobb med RAS (rasespesifikk avlsstrategi) og regler rundt oppdrett så hadde ikke vi kunnet nyte våre flotte sunne raser spesielt lenge. Derav også den store oppgaven med å få bukt med oppdrett som ikke ønsker å følge alle lover og regler … Polarposten | Nr. 2-2018 | 29


MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

2

1. Cecilie Halvorsen 2. Petter Wiik 3. Arve Hadland 4. Susanne Leer 5. Petter Wiik 6. Joanna Nerland 7. Kristian Niklas Themte 8. Line A. Larsen 9. Marit Ånes 10. Terje Hundstad 11. Marte Gulbrandsen 12. Marit Ånes 13. Evelynn Skevik 14. Irene Taule

3 Send oss bilder av din hund! p-posten@polarhund.no

4

5

30 | Polarposten | Nr. 2-2018


6

9

12

10

7

13

11

8

14

Polarposten | Nr. 2-2018 | 31


PÅ TUR: Øyvind Aas i kjent stil, slik mange har møtt Trøgstad­mannen på samlinger de siste årene.

32 | Polarposten | Nr. 2-2018


STOLT

over det vi har fått til Øyvind Aas har vært klubbens trygge og stødige styreleder i fire år. Nå takker han for seg med god tro på klubbens fremtid. TEKST John Petter R. Nordbø

De som kjenner Øyvind vet at han er en som skaper ro i rekkene, en som alltid har kontrollen, og en som alltid har et smil på lur. Bankmannen har ledet klubben i fire år. I april ble styreledervervet gitt videre til Jon Erik Kristiansen. – Tusen takk for innsatsen gjennom mange år! Nøyaktig hvor mange år har du egentlig sittet i styret? – Jeg har vært leder i fire år, styremedlem i tre år samt vært revisor noen år. – Hvordan har det vært å sitte som leder for Norsk Polarhundklubb? – Det har vært en interessant oppgave, men krevende på mange måter. Man er helt avhengig av mange dyktige og motiverte mennesker rundt seg, og i så måte har jeg vært veldig heldig. Det er mange jeg må sende en stor takk til for en flott jobb gjennom mange år. Men man kommer i kontakt med flotte mennesker med de samme interesser, og det har vært givende. Det kan anbefales å ta verv i klubben. – Hva er du mest stolt av å ha fått til? – Styret har jobbet for å skape aktivitet på mange plan, og at alle medlemmer skal finne noe av interesse i klubben. Flotte samlinger er én positiv ting, men enda viktigere er kanskje innføringen av de forskjellige merkene; aktivitetsmerket, distanse­ merket og ikke minst kløvmerket som har gjort at det skjer masse positive aktiviteter rundt omkring i hele landet, og at mennesker og hunder kommer sammen og deler gleden med andre gjennom disse

FOTO Privat

aktivitetene. Vi har ønsket gjennom disse merkene å skape fokus på at man har anskaffet seg en bruks­ hund med et stort utvalg av aktiviteter som hunden vil trives med. Videre har det blitt holdt flere kurs om hundehold hvor Tone­Lise Vilje og Gisle Uren har gjort en fenomenal innsats! Kunnskap om rasene våre har også vært et satsningsområde. Det var en viktig milepæl at vi var med og hjalp til at boken «Samojedhunden» kom ut. Jeg synes at klubben har hatt en svært positiv utvikling disse årene og det er jeg stolt over å ha vært en del av. – Er det stor forskjell på klubben nå sammenlignet med da du begynte? – Det har vært gjort en flott jobb i klubben gjennom mange år, men jeg tror vi har gjort mye bra, spesielt med tanke på en ny virkelighet når det gjelder kommunikasjon med medlemmene. Verden for­ andrer seg og nye møteplasser har oppstått. Sosiale medier medfører at informasjon deles på en annen måte og det er viktig å være med. Her må jeg nok en gang få vise til Tone­Lise som har gjort en uvurderlig jobb de siste årene på dette området. Resultatet har i hvert fall blitt at medlemstallet har økt for hvert eneste år og det er jo svært gledelig. – Hva tenker du om klubben og rasenes fremtid? – Jeg har stor tro på en fortsatt positiv utvikling for klubben. Jeg ser det stadig kommer nye engasjerte medlemmer inn med ny kunnskap som vil bringe klubben videre. Ting vil endres, men til det bedre tror jeg. Polarposten | Nr. 2-2018 | 33


Fem tips til mer interessante lufteturer med hunden TEKST & FOTO John Petter R. Nordbø

alltid å dra så langt. Her er noen enkle tips: • La hunden velge vei. Når hunden endrer retning, følger du bare på. Selv om den velger stø kurs inn i tett bar­ skog, er det bare å henge med. Til slutt finner du garantert nye og spennende steder. • Bli med på lokale turkonkurranser. Det finnes turorientering, ti på topp og tilsvarende varianter i nesten alle bygder og byer i hele landet. Her får du nye turmål servert på et fat. • Bruk kartet og finn stier du aldri har gått før. Se deg ut en sti eller et parti du aldri har gått før, og la den være turmålet for dagen. Da finner du gjerne en fin myr, en flott stein, blåbær eller andre småting som gjør turen ekstra fin. • Samle på topper, hytter, stuer, vann, strender og andre naturlige turmål i nærheten. Det trenger ikke alltid å være noe spektakulært. Sett deg som mål å besøke alle. Da er det enkelt å planlegge neste luftetur.

Hverdag og tidsklemma. Da er det fort gjort at det ofte blir turer til kjente, kjære og kanskje litt kjedelige turmål? Her får du tips til hvordan du kan unngå den vanlige runden rundt nabolaget. Bikkja må luftes hver dag, og innimellom jobb, pendling, skole,

middag, kjøring av unger og resten av hverdagens mange gjøremål er det enkelt å velge den samme runden litt for ofte. Kjedelig for hunden. Kjedelig for deg. Mange kjenner seg nok igjen i denne problemstillingen. Av og til er det bra både for deg og hunden å se litt nye steder. Du trenger heller ikke

OPPFORDRING! Vi oppfordrer alle eiere med hannhunder, som fyller klubbens avlkrav, om å sette inn hannhundene sine på klubbens hannhundliste. HVORDAN Send info og bilde av hunden (i profil, som vist på bildet) på e­post til avlsrådene i Norsk Polarhundklubb. GRØNLANDSHUND grraadet@polarhund.no / SAMOJED saraadet@polarhund.no

34 | Polarposten | Nr. 2-2018

• Bli kjent i din egen by. Alle byer og bygder har spennende historier å fortelle. Les deg opp på historien til hjemstedet ditt, og oppsøk noen av stedene som er omtalt. Det finnes garantert noe du ikke vet fra før: en direktørvilla fra tidlig 1900­ tall, en bygdeborg fra jernalderen eller en statue av bygdas ukjente velgjører.


Polaris HUNDSLÄDAR & TOLKBÄLTE

Polaris Tolkbälte

Med lättöppnad hake och grenband Enkelt att ta på och av även med skidorna på. Tillbehör: Fickor för vätska, mobil, kamera, gps, mm. Enkla att haka på.

Släden finns i två storlekar för Nordisk körning Tillbehör: Fauna slädsäck

BORNS SNICKERI, RÄTTVIK

Gösta Karlberg 070-6214386 www.kallasgarden.se kallasgarden@telia.com


Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/Jon Erik Kristiansen Svarttrostveien 21 1529 Moss

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster! Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden. Boken kan bestilles på leder@polarhund.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.