Les mer på våre nettsider: https://polarhund.no/om-oss/polarposten
Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og publiseres to ganger i året.
Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observasjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne imot stoff som får leserne til å trekke på smilebåndet.
Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonskomiteens eller styrets syn.
Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for våre medlemmer.
@norsk_polarhundklubb
Norsk Polarhundklubb
p-posten@polarhund.no
4 Polarposten
REDAKTØREN
Hei alle sammen,
Sommeren er her, og med den kommer varmen som kan være utfordrende for våre polarhunder. Ingen tvil om at hundene våre er laget for kaldere klima, nettopp derfor er det viktig å tilpasse treningen deres til de varme månedene. Men det er ingen grunn til å ligge på latsiden, B-menneske som jeg selv er, tar i bruk sene nattetimer, mens andre spretter opp før hanen galer. Da er temperaturen lavere, og det er mindre risiko for overoppheting. Det er viktig å unngå trening midt på dagen når solen er på sitt sterkeste.
Det finnes mange alternative treningsformer man kan prøve ut i løpet av sommermånedene, er hunden glad i vann er svømming en flott måte å holde dem i form på uten å utsette dem for varmen. Finn et trygt sted hvor de kan svømme og kjøle seg ned. Ellers har jeg selv en som ikke er så glad i svømmingen, men leik i vannkanten kan han holde på med i timevis.
Sommeren er også en fin tid til å utfordre hundens hjerne. Trene på nye triks, søk og finn-leker, eller agility i skyggefulle områder. Mental trening stimulerer hunden og er like viktig for hunder som for oss mennesker. På de aller varmeste dagene kan du velge å trene hunden innendørs. Lydighetstrening, nye triks og interaktive leker kan være gode alternativer.
Uansett hvilken aktivitet eller trening du velger på sommeren, er det viktig å huske at asfalten raskt kan bli like varm for hundepotene som sanden på en sydensstrand mellom solsengen og sjøen når du ligger overopphetet ved Middelhavet.
Du må også sørge for at hunden alltid har tilgang til friskt vann. Ta med vann på turer og tilby det ofte. Styrt vanning lønner seg, ellers søker hunden i grøfta etter vann – og den kan få uvaner du ikke vil ha når høstens barmarkstrening kommer i gang. Finn skyggefulle steder hvor hunden kan hvile. Ta hyppige pauser under treningen og vær oppmerksom på overoppheting. Tegn på overoppheting kjenner man igjen ved å være oppmerksom på kraftig pesing, sløvhet, mye sikling, og røde tannkjøtt. Avbryt treningen og avkjøl hunden hvis du ser disse tegnene. På de aller varmeste dagene kan det være best å redusere treningen eller droppe den helt. Bruk disse dagene til kos og hvile i stedet.
I denne utgaven av Polarposten finner du mer informasjon om kløving, kjettingtrekk, og trekktrening. I tillegg deler vi oppdateringer fra ulike råd og komiteer. Vi håper disse tipsene hjelper deg med å holde hunden din sunn og aktiv i sommer.
God sommer og god trening!
På vegne av redaksjonen Berit
FOTO: FRANK GRYDELAND
BUSKERUD: GLEDEN FRA BARMARK TIL
VINTER
MANGFOLDIGE AKTIVITETER FOR ENHVER
Lokalkontaktene i Buskerud,
Una F. Kalleberg
Cecilie Halvorsen
Brita Marie Sviggum
Jørn Aamodt
Nils Ludvig Stenumgaard
Grete Larsen
Polarposten
Lokalkontaktene i Buskerud har blitt utfordret til å en skrive litt om ulike aktiviteter vi legger til rette for, for medlemmer av Norsk Polarhundklubb. Først og fremst synes vi det er veldig gøy å bli spurt, og alle lokalkontaktene takker for det. Nå har det seg sånn at vi er så heldige å være mange lokalkontakter i Buskerud. Alle er positive til å bidra og det er det viktigste, men det beste med å være så mange er at man får mulighet til å tilby flere typer aktiviteter, litt etter hva hver og en «brenner» litt ekstra for. I Buskerud-gjengen har vi «Topptur-entusiasten», «Utstillings-entusiasten», «Gå -mange mil- helsthver -dag-entusiasten», «Bruker-hunden(e)-kun -til -trekkaktiviteter entusiasten», «Har-hund- for -det- sosiale entusiasten», og mange flere kategorier. Noen av lokalkontaktene er mest aktive innenfor en av kategoriene ovenfor, mens andre
brenner for det meste som har med polarhunder å gjøre. Hva lokalkontaktene brenner litt ekstra for blir avgjørende for aktiviteter vi tilbyr, men grovt sett tror vi det blir riktig å dele aktivitetstilbudet inn i årstider, og si aktiviteter på barmark, og aktiviteter på vinterstid.
Lokalkontaktene i Buskerud opprettet egen Facebook-gruppe i mai 2016. Da var det en gjeng friluftsglade (gale) damer som møttes via felles oppdretter av samojed i Notodden. Her kjøpte vi verdens beste turkompiser og bestevenner, og ønsket å skape ett fellesskap i gleden ved å ha en polarhund. Vi ble utfordret på å opprette en egen lokalkontaktgruppe, det gjorde vi, og dermed var vi i gang. Vi arrangerte vår første kløvtest allerede
FOTO: CECILIE HALVORSEN
FOTO: BRITA MARIE SVIGGUM
(...) en gjeng friluftsglade (gale) damer som møttes via felles oppdretter av samojed i Notodden.
to uker etter opprettelsen. I dag har gruppen over 320 medlemmer som følger oss.
Avgjørende for våre aktiviteter både innen barmark og på vinterstid er at vi har klart å få til ett tett samarbeid med lokale hundeklubber og miljøer. Vi må særlig nevne Kongsberg Trekkhundklubb. Samarbeidet startet for 5-6 år siden, da vi bestemte oss for å prøve å arrangere en felles trening der vi ville invitere medlemmer av begge miljøer. Vi ble raskt en fin gjeng med felles glede i trekkhundtrening og sosial hygge. Nå er dette synlig for medlemmer som faste onsdagstreninger gjennom hele året, både innen barmark og vinteraktiviteter. På høsten arrangeres barmarksløp, som en av de store begivenhetene, og Norsk Polarhundklubb medlemmer er viktige i dette
dugnadsarbeidet! Dugnadsånden er god, og her er stort sett alle med, alt fra de som har en hund til de som kjører storspann og deltar i lange løp som Femundsløpet og Finnmarksløpet. På vinterstid bidrar vi inn i å få opp felles løypenett, og søker hvert år styret i NP om økonomisk bidrag til å dekke snøscooterutgifter. Dette gjør at vi stort klarer å holde to runder på 1 mil oppe gjennom sesongen, samt en runde på 2 mil. Kjører man litt på kryss og tvers kan man fint komme over 3 mil. Luksus! Vi arrangerer vi også i fellesskap med Kongsberg Trekkhundklubb en vinteraktivitetsdag med «Polarhundprøve 1» og løp. I år er vi veldig fornøyde fordi vi hadde 16 startende ekvipasjer i polarhundprøven, og rundt 40 startende totalt.
Nr. 1-2024
Noen ganger slår «utstillings-» og «har-hund-for det- sosiale-» entusiasten til og sier fra om behov for en annen form for trening.
Noen ganger slår «Utstillings-» og «Har-hundfor det- sosiale-» entusiasten til og sier fra om behov for en annen form for trening. Oftest på vinterstid har vi da booket noen timer innendørs i Drammen Hundepark og kost oss der med både litt utstillingstrening, og også skravling over en kopp kaffe. Det er alltid veldig hyggelig, og særlig når det kommer noen nye medlemmer. Flinke folk internt i klubben fungerer på slike økter som instruktører. Takk til alle dere som bidrar med dette!
Vi opplever at flesteparten av de medlemmene som deltar på våre arrangementer er glad i utendørs friluftsaktiviteter. Vi tilbyr kløvturer høst og vår i hovedsak, men her har vi lyst til å bli bedre. Den store begivenheten innenfor kløving er på en fellestur vi har gjennomført hver sensommer nå
de siste fire årene. Utgangspunktet har vært en langhelg med mye hundeprat og sosialt samvær. Vi har brukt ulike områder av Hardangervidda til slike turer. I fjor sommer var vi i området rundt Imingen, og vi har vært i området rundt Kalhovd, og Solheimstulen. Alle er fantastiske steder som kan anbefales på det sterkeste! Vi har tilbudt kløvtester i alle valører på disse turene. Her er det plass til flere! Her blir både «Topptur-», og «Gå-mange mil-helst hver dag» entusiasten med deg. Garantert!
Kanskje vi sees?
Hilsen alle lokalkontakter i Buskerud
FOTO: JØRN AAMODT
FOTO: THORKILDSEN
FOTO: CECILIE HALVORSEN
VINTERTUREN TIL TYTTEBÆRTUENE
TEKST OG FOTO: VIDAR HEITKØTTER
Vi kjøpte grønlandshund til jul, og denne dagen hadde vi sett fram til lenge: Dagen med gode meldinger fra meteorologene. Det var som om også hunden kjente høytrykket røske i pelsen. Vi hadde lagt bak oss den hardeste kneiken av vinteren med kulderekorder og uframkommeligesnømengder. Foran oss lå de drivende hvite fjellviddene under knallblå himmel og påskegul sol.
Fra bikkjegarden kom det gode gaul der vi lastet pulk og ski inn i bilen. Alt fristet til langfart med grønlandshunden. Endelig en åpning etter uker innelåst i vinterens knugende knyttneve. I pulken hadde vi alt av mat og nødvendig utstyr.
Hunden viste tydelige tegn med krøllhalen ende til vers. Kraftkaren var mer enn klar for avmarsj.
Sterkere, mer nøysom og hardføre typer finnes ikke blant våre renrasede polarhunder. Norsk Trekkhundklubb startet sitt planmessige avlsarbeid på hunder fra Grønland som hadde vært med på etterkrigstidens vågale polarekspedisjoner. Med en slik aktiv kompis som får muligheten til å utvikle sin pels utendørs året rundt, har du garantert en turkamerat som trofast vil yte sitt ypperste.
Denne dagen var det vinterviddas stille fred som ventet oss. Allerede forbi de første setergrendene oste det av vårvarme fra brunsvidde tømmervegger. Fra gråsteinpipa på ei enslig seterbu kom røyken i lystige krøll. En heldig hytteeier hadde tjuvstartet sin påskeferie. Kan det finnes noe mer sorgløst enn å leve det gode liv på hytta i solsteiken i mars? Innover vinterværets hardpakkede flyer, slo vi følge med gnistrende solprakt. En godt trent polarhund vil alltid være parat for et slikt oppdrag. Midtvinters vil den kunne krølle seg lunt sammen i piskende hardt snø- og isfokk. Heldige hunder får tidlig vinterens barske preg over seg. Polarkulde og stormkast kvasse som nåler merkes ikke under vinterpelsen.
Men når vårvarmen kommer, kan det fort bli for varmt. På denne turen hastet det ikke noe som helst. Vi siktet oss inn mot den første barflekken. Snart satte tynne tyristikker fyr på bålet. Sjøl energibunten av en grønlandshund viste glede over å slå seg til ro med utstrakte muskler og bein i solhellingen. Over lyngen dampet den umiskjennelige lukta av krekling og tyttebær som tinte fram i snøkanten. Til kaffekoppene hadde vi smurte brødskiver med nyplukkede bær. Og vi avgjorde enstemmig at årets påsketur ikke kom til å gå fra hytte til hytte. Men mellom barflekkene innover viddene fra tyttebærtue til tyttebærtue.
FRA LANGRENNSLØPER TIL HUNDEKJØRER PÅ LANDSLAGET, PROFF DANSER
OG NÅ POLARHUNDEIER
Dette er Jørann Ødegård
TEKST: TRINE LYSHOLM HAGAN
Startskuddet går. Med kjæresten blant publikum er tidenes manndomsprøve nå i gang. Det skal presteres. Alt eller ingenting.
Året er 1982. Jørann, som har vært en aktiv langrennsløper siden han var ti år står plutselig med en korthåret vorsteh mellom beina, på startstreken til sitt første hundeløp. Det er visst slikt som skjer når en langrennsløper roter seg bort i ei jente i hundekjørermiljøet.
Startskuddet går. Med kjæresten blant publikum er tidenes manndomsprøve nå i gang. Det skal presteres. Alt eller ingenting.
Til tross for at det er hans første hundeløp fører kombinasjonen god hund, gode skiferdigheter og ikke minst ungdommelig prestasjonsangst ovenfor det motsatte kjønn, Jørann til topps. Han tar gull.
Innen han når målstreken er han blitt helfrelst i sporten, og allerede i april samme år flyttet den første vorsteheren inn i hus. Langrenn byttes ut med hundekjøring, nordisk stil.
Til topps
Jørann får låne hunder og deltar på flere løp samme år. Debutåret skal resultere i flere seire, deriblant gull i Norgesmesterskapet i klassen 2-spann nordisk. Året etter tar han sølv i NM, samme spannklasse. Etter bare to år som nordiskkjører får Jørann plass på rekruttlandslaget og blir senere tatt inn på landslaget. Med en "flying start" og
fordel som tidligere langrennsløper konkurrerer
Jørann videre i seniorklassen i 1-spann, 2-spann og flerspann.
Nye prioriteringer
Etter tolv år med sterk satsing på hundesporten legges konkurranseinstinktet på hylla. Jørann har nemlig blitt far, en rolle som gir mindre tid til trening og dermed fører ham bort fra startstreken og inn i arrangørapparatet. Selv om Jørann ikke lenger konkurrerer fortsetter han å være aktiv i miljøet og arrangere løp for andre. Dette varer frem til hans siste vorsteh takker for seg i 1999, og ski og hundekjøring legges på hylla. Fokuset rettes nå mot jobb og familie, men familieidyllen varer dessverre ikke lenge. Et samlivsbrudd skal imidlertid lede Jørann inn på nye veier.
Skiskoene byttes med dansesko I 2000 møter Jørann en ny kvinne, Elin, og denne gangen er det svingmiljøet han blir dratt inn i. De to begynner å danse sammen og Jørann beviser raskt at det er mulig å inneha talent både innenfor hundekjøring og dans. Allerede samme år begynner de å konkurrere, noe de skal komme til å fortsette med i 14 år. I 2014 danser paret i sitt siste Norskesmesterskap og kan da smykke seg med to NM-sølv i sving.
En firbeint førjulsgave
Etterhvert som dansen avtar og fritiden blir mer romslig begynner savnet etter en firbeint venn å melde seg. Elin har tidligere vokst opp med samojed og har et tydelig krav til det nye familiemedlemmet: Den skal ha pels. Jørann derimot er mer opptatt av bruk og vil at det nye tilskuddet skal inneha mye av de samme egenskapene som vorsteheren. - Men farten kan være lavere, det trenger ikke gå i 200 hele tiden.
Paret konkluderer med at det må bli en polar brukshund. 11.desember 2021 flytter en liten firbeint førjulsgave inn hos paret i Lillehammer. Den lille pelsballen lyder navnet Doffen og er en yakutian laika.
Nye eventyr med Doffen
Doffen blir raskt en sentral del av familien og er med på alt som skjer. Fjelltur, hyttetur, filmkvelder og etter hvert også motorsykkelturer. Doffen er nok blant de svært få hundene i Norge som kan skryte av å ha sin egen MC-vogn, og er fast co-pilot når “fattern” skal ut med motorsykkelen.
Etter hvert som Doffen vokser til og blir stor nok til å trekke, blir hundekjører- og konkurranse-genet hos Jørann vekket til live igjen. Ski og pulk tas ned fra hylla og gamle ferdigheter kommer tilbake.
Comeback med “en spennende rase” Året er 2024. 42 år etter at han debuterte som hundekjører første gang, befinner Jørann seg igjen på startstreken. Seppala-løpet er et løp han
er godt kjent med fra sin tid på landslaget. Men denne gangen er det ikke en vorsteh som står mellom beina på han, i stedet er det noe som over høyttalerne beskrives som “en spennende rase”: Doffen - en brunøyd, lodden yakutian laika.
Miljøet har igjen tatt Jørann i mot med åpne armer. Han stiller i eliteklassen sammen med gamle kjente, men målet denne gangen er ikke å prestere, det er å fullføre.
Målet trenger ikke være å vinne
I motsetning til den erfarne vorsteheren Jørann debuterte med for en mannsalder siden er Doffen ny i dette gamet. I tillegg har ikke yakutian laika den samme hastigheten og kraften til en vorsteh. Ambisjoner om å hevde seg i klassen er derfor urealistisk. Nei, målet denne gangen er at Doffen
skal få en best mulig opplevelse fra konkurransearenaen. - At fellesstarten skal gå fint for seg, at Jørann skal klare å bremse nok til at Doffen holder ut de syv milene, og at natten i telt på villmarkssjekkpunkt blir en positiv opplevelse.
Doffen viser seg å ta både fellesstart og overnatting i telt med knusende ro. Etter en tung første dag preget av mye drivsnø, og en vellykket andre dag med god driv i selen hele veien, fullfører de løpet på 8 timer og 4 minutter. - Ikke som førstemann, men heller ikke sist.
Når Jørann står på startstreken er ikke ambisjonene lengre å vinne, men å ha det gøy og samtidig bidra til å vise mangfoldet av raser som kan brukes i trekk - en viktig verdi når man driver med hundekjøring.
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
Hva er Seppalaløpet?
Seppala-løpet er et hundekjøringsløp som arrangeres for å hedre Leonhard Seppala, en legende innen hundekjøring, kjent for sin innsats under "Serumløpet" i Alaska i 1925. Seppala-løpet ble etablert i 1951 og har med få unntak blitt arrangert hvert år siden. Løpet går over minimum to dager med overnatting ute og en total distanse på minimum 70 km, Opprinnelig var det kun for nordiske klasser, men har i de senere år også åpnet for sleder. Alle hunderaser konkurrerer mot hverandre.
Et av de mest unike aspektene ved Seppala-løpet er det inkluderende og vennlige miljøet. Alle deltakere, uansett om de konkurrerer om pallplassene
eller tar det som en rolig tur, blir verdsatt. Det er vanlig med felles bål hvor deltakerne samles om kvelden for å prate og dele historier.
Løpet er også en arena for å vise frem mangfoldet av hunderaser som brukes i trekk, inkludert polarhunder. Det er et overkommelig løp som krever litt trening, men som de fleste kan gjennomføre. Når deltakerne kommer i mål, blir de møtt av presidenten i hundekjørerforbundet, noe som gir en følelse av fellesskap og anerkjennelse.
Det er en ypperlig anledning til å legge et solid treningsgrunnlag og vise frem de ulike rasene som brukes i hundekjøring.
FOTO: RANDI E. LUTNÆS
FOTO: FRODE FLATHAGEN
Til topps med tospann
TOK RØROSLØPET MED STORM
Polarposten fikk en eksklusiv samtale med Kim Ollestad etter at han imponerte stort med den beste tiden i RNB2 under årets
Rørosløp. Dette vekker vår nysgjerrighet om hvordan denne rogalendingen har planlagt og gjennomført treningen for å være i toppform til det utfordrende fjelløpet, som utgjør en betydelig kontrast til hans vanlige treningsmiljø på sør-vestlandet.
TEKST: BERIT GRYDELAND
FOTO: KIM OLLESTAD OG SILJE SKÅR
I Ualand, omtrent midt mellom Stavanger og Kristiansand, har Kennel Skaret Polar sin base. Kennelen drives av Kim Ollestad (32) og Silje Skår (27). Sammen med deres flokk på seks hunder –to grønlandshunder og fire alaskan malamuter – og lille Mia på to år, knytter de familie, friluftsliv og trekkhundkulturen sammen. Og snart blir de enda flere, med en ny verdensborger på vei, «barn og trekkhunder passer godt sammen», smiler Kim. Med barmarkstrening i nærmiljøet og eventyrlyst i snødekte fjell, er det ikke bare en treningsrutine, men en livsstil som skapes rundt denne energiske flokken.
For Kim og Silje har hundene vært en del av livet lenge før de ble en del av hverandres liv. Kim hadde sin første malamute noen år før Silje kom inn i bildet, men som enhver polarhundentusiast vet, blir det sjelden bare én hund av denne majestetiske rasen. Før de visste ordet av det, var flokken utvidet til tre, og med Siljes tilkomst ble den komplett. Med to pensjonister på 10 år og de resterende fire hundene i alderen 2,5 til snart 5 år, er det en livlig gjeng som i dag utgjør Kennel Skaret Polar.
Selv med en forestående utvidelse av familien, ser Kim og Silje på livet med småbarn og trekkhunder som en god kombinasjon. På tur bærer eller trekker hundene med seg en hel masse bagasje og utstyr, og lille Mia elsker å være med på eventyr sammen med mamma, pappa og hundene sommer som vinter.
Med sitt baseområde i Ualand, er forholdene ideelle for barmarkstrening, for vintersesongen kan være noe laber på disse traktene. Når snøen lokker, drar de til Sirdal, Setesdalsheiene eller Ryfylkeheiene for å trene. Kim og Silje trives med
å bruke hundene til trekk, og har gjennomført mange minneverdige vinterturer, selv om det også blir en god del barmarksturer. En investering i en firhjulsvogn med skikkelige bremser og plass til to har åpnet opp for muligheten til å trene alle hundene samtidig og gi dem god trekktrening.
Det hele startet altså med en malamute for Kim, som ønsket en solid turhund som kunne brukes året rundt. Etter hvert oppsto ønsket om mer kraft, og da Silje kom inn i bildet med sin egen blandinghund, var veien åpen for å introdusere grønlandshunder i flokken. Silje ønsket seg nemlig en egen trekkhund når hun mistet sin første hund, og familiens første grønlandshund, Ask, ble snart en del av gjengen.
Når det gjelder trening, har Kim tidligere vært opptatt av fart og distanse, men etter hvert har både han og Silje innsett at det er viktigere å se
1-2024
Kim har tidligere vært opptatt av fart og distanse, men etter hvert har både han og Silje innsett at det er viktigere å se hvordan hundene går og tilpasse turen etter deres form.
hvordan hundene går og tilpasse turen etter deres form. Tidtaking og kilometertelling er lagt bort. Nå trener de i kupert terreng og fokuserer på turens varighet heller enn distanse. Med vogner som veier 250-260 kilo, er hundene aktive hele veien, selv i motbakker. Kim hopper av i de tøffeste bakkene, men ser betydelig fremgang hos hundene i forhold til kapasitet også oppover. I løpet av høsten bygger de gradvis opp muskelmasse, og etter sommeren øker de gradvis turene til to-tre timer tre-fire ganger i uken, med kortere turer mellom.
Lydhets- og kommandotrening er også en viktig del av Kennel Skaret Polars regime. Med beitedyr i nærområdet er det nødvendig med mye passeringstrening, og både Silje og Kim sørger
for rask korrigering hvis passeringene ikke går som planlagt. Alle hundene skal kunne gå foran i spannet, og de trenes til å ta ansvar og bytte posisjoner. God kontakt og rytme er nøkkelen til et velfungerende spann. Både Kim og Silje beskriver seg selv som stae og konsekvente, og de tror at hundene drar nytte av denne bestemtheten.
Selv om hovedfokuset er på turspannet, legger Kim og Silje også vekt på individuell trening. Alle hundene må være komfortable med å jobbe alene, enten det er på sykkel, kickbike eller ski. Variasjon er nøkkelen til glede, både for store og små. Kim og Siljes hovedmotivasjon er å ha et aktivt og velfungerende turspann, men det har også vært spennende å utforske mer konkurransepregede
aktiviteter som Polarhundprøver og Rørosløpet. Begge kastet seg inn i konkurransene med hvert sitt spann i fjor, og begge to-spannene ble lagt merke til av alle som så dem suse forbi.
Nr. 1-2024
Silje og Kim startet i nordisk klasse, hundene var i god form, selv om toppformen kom litt senere på vinteren enn Rørosløpet. De fokuserte på å kjøre fornuftig og komme i mål på en god måte. Silje kom i mål med sitt tospann grønlandshund nesten en time før samboerens enspann. Kim hadde allerede da et klart mål om å delta med et firespann i årets Rørosløp.
Kim, som beskriver seg selv som det svakeste leddet i spannet når han sto på startstreken for årets løp, var takknemlig for sin kjennskap til løypa fra året før. Det å vite hva som kommer etter vel halvgått løp hjalp ham å spare krefter til de utfordrende partiene, på folkemunne kalt «djevelbakken». Rett før løpet ble det endringer, og de endte opp med å kjøre tospann igjen i 2024, men det er slik det er noen ganger. Kim Ollestad sto likevel ved startstreken, ledsaget av Jervi (alaskan malamute) og Inneq (grønlandshund).
Været under årets løp var gunstig, med godt merkede løyper, noe rogalendingen setter stor pris på. Kim forteller at vanligvis ikke har så fine spor å trene i. Inneq, grønlandstispa, viste litt motvilje mot vinden over fjellet, noe Kim merket godt. Kim beskriver Inneq som en kanonhund, knallgod på blant annet passeringer, men vind er hun ikke særlig glad i. Den robuste malamuten Jervi, som er godt vant med de kraftige vestavindene, tok utfordringen på strak labb.
Kim og Silje var full av lovord om arrangementet i Vauldalen. De synes det var et godt organisert løp med en hyggelig atmosfære og en flott ramme rundt det hele. For familien fra Ualand, som måtte reise 12 timer hver vei, var det en fin anledning til å kombinere løpet med en ferietur og sosialt samvær.
Kim hadde positive opplevelser med passeringer under løpet og satte pris på den hjelpsomme og vennlige atmosfæren blant deltakerne. Det var definitivt en arena hvor det var lov å være nybegynner. Selv om Kim og Siljes spann kanskje ikke var så godt trent som andre (ifølge Kim), fikk de verdifull erfaring fra Rørosløpet. Kim fremhever spesielt Andrea Owe, som han beskriver som en solid konkurrent som ga ham en virkelig spennende utfordring. «Det var virkelig morsomt," sier Kim.
For Kim og Silje handler trening ikke bare om å holde hundene i form, men også om å skape minner og opplevelser både for seg selv og for flokken sin. I en del av landet der snø og vind kan utfordre, er det samholdet og gleden ved å være sammen som driver dem fremover. Med Kennel Skaret Polar får man ikke bare et glimt av hundetreningens verden, man får et innblikk i hjertet av et lidenskapelig hundeliv.
Kim lufter til slutt sine tanker om vektkrav i forhold til trekkhundprøver, spesielt med tanke på forskjellen mellom alskan malamutens krav og kravene for rasene til Norsk Polarhundklubb. Han syns det er både underlig og unødvendig at grønlandshundene har betydelig mildere regler på veien til å bli Ntch (Norsk Trekkhundchampion). I fjor oppnådde Silje meritter med sitt to-spann og Kim med sitt enspann. Under vektingen av pulkene ble det tydelig at Jervi, som oppfylte malamutens vektkrav med sine 30 kg, noe som er 10 kg tyngre enn sleden til Siljes to-spann av grønlandshunder. Mens Siljes spann kun trengte obligatorisk utstyr, måtte Jervi overholde alaskan malamutes spesifikke vektkrav. Kim ser ingen grunn til at det bør være forskjell i prøvene for de to rasene, og mener at dette er noe som bør revurderes i Norsk Polarhundklubbs trekkhundprøvekomite på sikt.
Gjennom møtet med Kim Ollestad og Silje Skår ser vi ikke bare hvordan trekkhundene utgjør en sentral del av deres liv og lidenskap, men også hvordan denne lidenskapen har formet deres tilnærming til trening, konkurranse og samhold. Deres historie peker på viktigheten av å bygge sterke bånd med hundene, utforske nye utfordringer og stille spørsmål ved eksisterende praksiser for å sikre en rettferdig og inkluderende trekkhundsport for alle. Det er ingen tvil om at Kennel Skaret Polar er mer enn bare et sted for trening og konkurranser; det er et levende eksempel på hvordan samspillet mellom mennesker og dyr kan berike livene våre på uventede måter, og hvordan lidenskapen for trekkhundkulturen går langt utover selve løypa.
KIM OG SILJES TRENINGSTIPS:
Variert trening: Både på barmark og snø, variert trening er nøkkelen. Bytt mellom å gå turer, løpe, sykle eller stå på ski med hundene dine. Dette bidrar til å utvikle forskjellige muskelgrupper og holder treningen interessant for både deg og hundene. Varierer også lengden på turene, korte eller lange turer i lengde eller tid. Det liker hundene.
Bygg et sterkt bånd: Trening handler ikke bare om fysisk aktivitet, men også om å bygge et sterkt bånd med hundene dine. Legg vekt på lydighetstrening og kommandoer, og sørg for at hundene dine forstår og respekterer deg som leder.
Rotasjoner i spannet: La hundene bytte posisjoner i spannet regelmessig. Dette bidrar til å holde dem engasjerte og forhindrer utmattelse på bestemte områder.
Singeltrening: Gi hver hund muligheten til å trene individuelt. Dette gjør dem mer uavhengige og styrker deres evne til å arbeide alene om det er med sykkel, kickbike eller ski.
Fokus på fart og utholdenhet: Trening handler ikke bare om å gå langt, men også om å bygge fart og utholdenhet hos hundene. Gradvis øk lengden og intensiteten på treningene for å bygge opp deres fysiske kapasitet over tid. Hold
farten nede i nedoverbakkene, det er stor belastning for hundene med stor fart nedover og de blir fortere slitne. Jevnt og fint tempo er tingen.
Tren i ulike terreng: Varier treningen mellom ulike typer terreng, som skogsstier, fjellstier og åpne sletter. Dette utfordrer hundene på forskjellige måter og bidrar til å utvikle deres allsidige ferdigheter.
Passeringstrening: Utsett hundene for ulike stimuli under treningen, som for eksempel møtende turgåere, andre dyr eller uventede lyder. Dette hjelper dem med å håndtere ulike situasjoner og blir mer komfortable under turen.
Vær fleksibel: Tilpass treningen etter hundenes behov og fysiske tilstand. Vær oppmerksom på tegn på utmattelse eller ubehag og juster treningen deretter.
Treningstemperatur: Prøv å trene hundene når temperaturen er moderat, vanligvis under 14°C. En behagelig temperatur for både hunder og mennesker reduserer risikoen for overoppheting.
Kjøp av hund: Kjøp hund fra folk som bruker hund til det du har tenkt å bruke hunden til. Mye kan trenes, men et godt utgangspunkt er gull verdt.
Aktivitet
RØROSLØPET 2024
Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge inviterer til løp 15.-16. februar.
Få med deg ei magisk hundeuke på Røros med VM i hundekjøring fra 9.-15.02 og avslutt uka med Rørosløpet!
Rørosløpet 2025 har base ved Vauldalen Fjellhotell. Bestilling av overnatting og bevertning gjøres direkte til Vauldalen.
Løype: Rørosløpet er et to-dagers fjelløp med en distanse på 2 x 30 km. Løpet kvalifiserer til Polarhundprøve 1 og 4 (RNB2), MD (RNB1) og Malamutetest 1 og 2 i henhold til reglementet for Norsk Trekkhundchampionat for renrasede polarhunder.
FOTO: ANNELIN BRILL
Spannklasser
• Senior slede 8-spann
• Senior slede 6-spann
• Senior slede 4-spann
• Junior slede opp til 6 hunder
• Junior/senior nordisk
• Rekruttklasse (se her for informasjon)
• Turklasse 30 km uten tid
• Snørekjøring 10 km
• Enspanntest 10 km. Kan tas begge dager (gjelder kun RNB 2)
Løpet er åpent for alle raser. Egne spannklasser for RNB (registered nordic breed):
• RNB 1 - Siberian husky
• RNB2 - Alaskan malamute, grønlandshund, samojed, yakutian laika og canadian eskimo dog
Arrangør: Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge, medarrangør: Femund Trekkhundklubb. Mer info og løypekart finner du på Polarhundklubbens hjemmeside.
FOTO: ODA RAMSDAL
FOTO: ANNELIN BRILL
AVLSRÅDET
FOR GRØNLANDSHUND
Avlsrådet for grønlandshund består av Kine S. Pedersen, Rita Lysholm, Tor Åge Nygård og Tine Solbakk.
Vi jobber enda med å få laget et godt dommerkompendium for grønlandshund i samarbeid med Gisle Uren og dommer Arne Foss. Dette skal brukes på dommerkonferansen november 2024. Her inngår bilde innsamling, historie på rasen, hva rasestandarden sier om grønlandshunden.
Vi har gjennomført en vellykket rasesamling på Johnsgård Turistsenter ved Femunden, den 11.14.april.2024. Det var god stemning som alltid og kjekt å se både nye og kjente to og firbeinte. Det ble noen flotte turer og gode samtaler. I år tok vi litt ekstra titt på de yngre hundene som var et interesse område for årets deltagere.
Avlsrådet for grønlandshund i Norge og den svenske polarhundklubben har jevnlige møter, hvor vi sammen ser på rasens utvikling, helse, arrangementer og andre aktuelle temaer.
Vi håper også på og få den danske polarhundklubben med på disse møtene i løp av året.
Avl på rasen
I 2023 ble det registret 58 grønlandshunder, av disse var 2 nye importer fra Grønland. 17 av valpene ble solgt ut av Norge. Totalt for 2023 ble det HD-røntget 20 hunder, av disse var 13 fri, 3 C, 2 D, 2 E. Vi ser at rasen de siste årene har hatt en økning av sterk grad HD, dette bekymrer avlsrådet.
Gjennomsnitt for innavlsgraden i 2023 er på 0,67%, fem generasjoner. Dette er meget bra. Her gjøres det en god jobb hos de fleste oppdrettere for å unngå at vi får en for høy innavlsgrad på rasen. Avlsrådet jobber hele tiden for det mål at all avl på vår rase skal følge NKK og klubbens etiske krav og anbefalinger for hundeavl.
All data er hentet fra NKK dogweb for 2023.
Hilsen avlsrådet for grønlandshund
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOR SAMOJED AVLSRÅDET
Stemningsrapport fra samojedsamlingen
Avlsrådet for samojed har også i år invitert og arrangert samojedsamling 8.-10. mars, og årets begivenhet for mange samojedelskere fant sted på Merket på Golsfjellet.
Det var totalt over 60 deltakere med omtrent samme antall hunder, og en fin miks av drevne og ferske hunder og eiere. Mange fikk prøve seg på utstilling og løp for første gang, og det var mulighet for å teste ut forskjellige typer utstyr og bli inspirert.
Masse aktivitet og god stemning, og rom for hundeprat med andre samojedeiere som ikke blir lei av å prate hund med en gang. Herlig beskrevet stemningsrapport fra samojedsamlingen finner du her:
Norsk Polarhundklubb | Stemningsrapport fra samojedsamlingen
Avlsrådet samojed
Etter 25 års dedikert arbeid i polarhundklubben har Gro Moe Gumø takket for seg som leder i avlsrådet for samojed. Medlem Regina Bock har også takket for seg etter mange års innsats i avlsrådet. Medlem Siv Pantdalslid har sagt ja til å fortsette, og det nye avlsrådet består nå av:
Leder Ingvild Svorkmo Espelien
Medlem Siv Pandalslid
Medlem Lise P. Raanes
Medlem Line Buan
FOTO: UNA F. KALLEBERG
AVLSRÅDET
FOR YAKUTIAN LAIKA
Avlsrådet for yakutian laika består av Trine Lysholm Hagan, Rikke Bergendahl, Viktoria B. Wågan og Beate Hjertenes.
Avlsrådets arbeid har den senere tiden i stor grad bestått av å utarbeide et grundig dommerkompendium ifm dommerkonferansen for de polare rasene som skal arrangeres i november i år. Kompendiet utarbeides i samarbeid med Stanislav Gordilov, visepresident for den russiske raseklubben for yakutian laika og styreleder for RKF Standards Commission. Målet er å utarbeide et kompendium som kan brukes i flere land, ikke bare i Norge. Kompendiet skrives derfor både på engelsk og norsk.
Samarbeid med naboland I april hadde vi vårt første samarbeidsmøte med rasemiljøet i Sverige. Sverige har per i dag ikke en egen raseklubb, noe de håper vil komme på plass i løpet av året. Vi ønsker å bistå der vi kan i dette arbeidet da vi anser det som en stor fordel å danne et samarbeid tidlig mens rasen enda er liten. Et aktivt, voksende miljø i vårt naboland vil være svært positivt for rasen også her i Norge.
Vi har mål om å også få med den finske raseklubben på neste samarbeidsmøte.
Rasens første trekkhundchampioner
Etter en flott vintersesong er vi stolte over å kunne presentere rasens første norske trekkhundchampioner. Disse er Yuventa, Sibekki Fly Winnie of the Pooh aka “Winnie”, Tayna Severa Koroleva Taygi aka “Taiga” og Winter Never Dies Shadow aka “Aqeelah”. I tillegg vet vi det er flere som mangler kun en godkjent test og vil høyst sannsynlig bli champion i løpet av neste vintersesong.
At vi nå har fått våre første trekkhundchampioner er en viktig bekreftelse på rasens egenskaper som trekkhund, noe vi vet er et diskusjonstema i andre land.
Rasesamling
Årets rasesamling legges til Mokk Gård på Steinkjer helgen 27.-29. september. Flere i rasemiljøet har etterspurt tips knyttet til utstyr og treningsmetoder under barmarkssesongen. Dette blir derfor tema for årets samling. I tillegg til god mat og mye trivelig bikkjeprat legges det opp til gjennomgang og demo av utstyr, foredrag om kløvning og mulighet til å ta bronsemerket kløv. På lørdag oppfordrer vi alle til å stille på utstillingen arrangert av Norsk Polarhundklubb avdeling Midt-Norge på Levanger Camping. De legges opp til utstllingstrening i forkant av utstillingen.
HVA MÅ TIL FOR Å BLI EN TREKKHUNDCHAMPION?
For å bli Norsk trekkhundchampion må man oppnå godkjent resultat på 3 Polarhundprøver, minimum 2 av disse må være av ulike prøvetyper. Alle tre testene kan ikke tas i løpet av samme vintersesong.
→ Oversikt over prøvetypene, vekt- og tidskrav finner du her
Hensikten med disse trekkhundprøvene er å bedømme hundenes egenskaper til fordel for avlsarbeid og fremme bruksegenskaper.
Nr. 1-2024
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOTO: TRINE LYSHOLM HAGAN
FOTO: VIKTORIA B WÅGAN
FOTO: LINDA BJØRNES
(...) flertall av de som har sterk grad HD enten er direkte importer fra Russland eller avkom av russiske importer uten kjent HD-status. Dette kan tyde på at helsetesting har en effekt og at den norske avlen går i riktig retning.
Samlingen har som formål å være en inkluderende arena med stor takhøyde for de som enten eier eller er interessert i rasen. Det er et sted for å dele og tilegne seg kunnskap, samt bygge gode relasjoner.
Avl på rasen
I 2023 ble det registrert 3 kull i Dogweb, totalt 20 valper, pluss 1 import. Dette er under halvparten antall registrerte hunder som året før, og skyldes i stor grad at flere kull ble utsatt til 2024. Vi ser også en stor nedgang i antall importer. Dette er første året siden rasen ble registrert i 2019 at antall importer er såpass lavt. Vi vet det er en del uregistrerte importer i Norge, og bistår gjerne eierne av disse med å få de registrert i Norsk Kennelklubb.
I motsetning til antall registrerte hunder ser vi en økning av antall som helsesjekkes. Dette er svært positivt for rasen. I 2023 ble det registrert 27 avlesninger på HD (hoftedysplasi).
Resultatene viser at: 9 fikk A, 5 fikk B, 8 fikk C, 4 fikk D og 1 fikk E. Her ser vi en stor økning i antall som er røntget fri sammenlignet med tidligere år, deriblant en tredobling av antall hunder med A-hofter sammenlignet med 2022.
Antall hunder med HD på rasen er fortsatt svært høyt, men vi ser at et klart flertall av de som har sterk grad HD enten er direkte importer fra Russland eller avkom av russiske importer uten kjent HD-status. Dette kan tyde på at helsetesting har en effekt og at den norske avlen går i riktig retning. Det er svært positivt at stadig flere blir bevisst utfordringen knyttet til HD slik at flere hunder blir sjekket. Vi håper denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.
I likhet med antall HD-avlesninger ser vi også en økning i antall som velger å øyelyse og gonioskopere. I 2023 ble 12 gonioskopert hvorav 6 fri, 3 mild og 3 moderat. Utover dette ser vi også at de aller fleste som øyelyses får Intet påvist. I 2023 ble kun 1 hund øyelyst med anmerkning.
Selv om det ikke er et avlskrav, anbefaler vi å øyelyse og goniskopere alle hunder som skal gå i avl da vi vet arvelige øyesykdommer forekommer på yakutian laika. Skal man sikre god avl er det viktig å kjenne hundenes helse slik at man unngår å gjøre uheldige kombinasjoner.
Nr. 1-2024
Aktivitet
NKKS AVLSRÅDSKURS 2024
TEKST: SIV PANTDALSLID
Norsk Kennel Klubs avlsrådskurs avholdes hvert andre år, og er en del av NKKs helsearbeid for sunn hundeavl. 27.-28. januar 2024 inviterte NKK avlsråd fra raseklubbene til avlsrådskurs på Gardermoen.
Det var foredragsholdere fra NKKs sunnhetsutvalg (SU), veterinærer og andre nøkkelpersoner, samt gjesteforedragsholdere fra Mattilsynet (veterinær og jurist), Oslo Universitetssykehus (biolog), DyreID (veterinær) og Agria Dyreforsikring. Temaene omhandlet i all hovedsak genetikk og helse rundt avl, og gav ett innblikk i fortidens, nåtidens og fremtidens avl av hund. I tillegg ble ansvar og
roller i raseforvaltingen gjennomgått, sammen med avlsrådenes rolle og funksjon.
Det er vanskelig å lage et sammendrag av kurset, som kan gjengi foredragene på en god måte, avlsrådet anbefaler derfor alle som er, eller har planer om å bli oppdretter, å delta på NKKs oppdretterskole, samt skaffe seg bøkene Oppdretterskolen del 1 og 2.
Avlsrådene setter stor pris på at Norsk Polarhundklubb legger til rette både for å gi nye medlemmer i avlsrådene mulighet til å ta avlsrådskurs for å skaffe seg nødvendig og nyttig kompetanse, i tillegg til å vedlikeholde og oppdatere kompetansen til medlemmene etter noen år.
Fra Norsk Polarhundklubb stilte: Fra v: Rita Lysholm - avlsråd grønlandshund, Tor Åge Nygård – avlsråd grønlandshund, Siv Pantdalslid – avlsråd samojed, Rikke Bergendahl - avlsråd yakutian laika, og i front Astrid Indrebø. Ikke med på bildet: Viktoria Borgteien Wågan – avlsråd yakutian laika.
HØSTSAMLING I VAKRE JOTUNHEIMEN!
TYINHOLMEN
11.-14. SEPT
Kløvtester
Barmarksløp
Kurs i trekktrening
Foredrag
Barneløp
Overraskelser
LTV hos trekkhud
NOE ER GALT MED NOME
Nome, som de fleste siberians, var ekstremt giret og ivrig ved start, jobbet hardt og fokusert med effektive bevegelser og godt driv under treningsøktene. Men han ble ofte slapp rett etterpå, ustødig og trøtt i noen minutter før han kviknet til igjen.
TEKST: MONICA A. SUNDSET
DESKING: TRINE LYSHOLM HAGAN, BERIT GRYDELAND
Monica A. Sundset skriver om Nome på bloggen sin, og belyser med dette ett mindre kjent helseproblem hos polarhunder.
Lumbosacral transitional vertebra (LTV) hos hunder er en medfødt tilstand som påvirker ryggvirvlene i området som tilsvarer menneskets korsrygg. Denne tilstanden er kjent for å være arvelig og kan føre til betydelige htelseproblemer for hunden. Hunder med LTV har en økt risiko for å utvikle cauda equina syndrom, også kjent som lumbosakralt syndrom, som er en sykdom karakterisert ved ryggsmerter og nedsatt funksjon i bakparten. Årsaken til dette er at det blir for liten plass mellom ryggvirvlene, noe som kan føre til at nervene som kommer ut fra ryggmargen kommer i klem.
LTV sees oftest hos større hunderaser, og det er viktig for oppdrettere og hundeeiere å være oppmerksomme på denne tilstanden. Diagnosen stilles vanligvis ved hjelp av røntgenundersøkelser, og behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. I noen tilfeller kan konservativ behandling som hvile og smertestillende medisiner være tilstrekkelig, mens alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk inngrep.
Polarposten
FOTO: IDA-HELENE SIVERTSEN
Figur 1. Røntgenbilder av nedre del av rygg og hofter hos siberian huskiene Nome (til venstre, svak LTV) og Bolt (til høyre, normal anatomi). Ved normal anatomi har den nederste lendevirvelen (L7, lumbalvirvelen) symmetriske tverrtagger som ikke står i kontakt med bekkenet.
Full gjennomgang hos veterinær
Kennel Snykovet beholdt totalt tre valper fra kullet. Monica A. Sundset skriver: «Alle tre jobbet veldig godt i selen - akkurat som sine foreldre. Valpene begynte i trening i konkurranse-spannet vårtog vi gledet oss stort til å ta med de tre spreke unghundene på sine første løp denne vinteren! Men vi erfarte etter hvert at Nome ikke taklet treningen like godt som sine søsken. Vi kunne ikke skjønne hva som feilte Nome. Hadde han problemer med regulering av blodsukkeret? Eller var det noe med hjertet? Vi tok han derfor inn til full «gjennomgang» hos vår veterinær.» Dersom Nome ikke hadde blitt brukt i spannet, og oppdretter ikke hadde hatt så god kjennskap til rasen og bevegelsesmønsteret, hva hadde skjedd da? Nome var i de beste hender.
«Urinprøven viste litt forhøyede leukocytt-verdier. Den kliniske undersøkelsen viste ingen feil på hjerte og lunger, munn og tenner var ok, og det samme var slimhinnene. Blodprøven var også
uten avvik. Det ble gjort ultralyd av prostata siden det var utslag på leukocytter i urin - men også denne var uten anmerkning. Det ble deretter tatt røntgen av hofter VD, cervicale/thorakale og lumbale columna LL. Røntgenundersøkelsen viste at Nome sin ryggvirvel L7 er litt smalere iht normalavvik. Og han ble vurdert å ha en mild form for LTV. Veterinær mente at videre bruk av Nome som trekkhund må vurderes etter hvert, i om at han enda var ung, og henviste han videre til fysioterapeut for vurdering.»
LTV gir ikke alltid symptomer
En slik medfødt misdannet ryggvirvel bakerst i ryggsøylen kalles «lumbosacral transitional vertebrae» (LTV). LTV oppdages ofte som bifunn ved HD-røntgen og kan ha ulike grader av avvik. Tilstanden gir ikke alltid symptomer, og vi ville trolig ikke oppdaget det hvis Nome hadde vært en vanlig familiehund i stedet for å være i konkurransetrening i spann.
Nome (13 mnd) 10.10.2023
Bolt (18 mnd) 20.06.2017
Nome bakerst til høyre – med pinneselen som reduserer belastningen bak på ryggen.
Nome gikk også kortere distanser og fikk «haike» i bilen sammen med oss siste del av treningen. Godt sikret selvsagt. Her dogfie med Ida-Helene i en av pausene.
LTV kan føre til utvikling av «cauda equina syndrom»/ degenerativ lumbosakral stenose (DLSS). Et typisk tegn på DLSS er at hunden ikke vil hoppe inn og ut av bilen og får vondt når den strekker på bakbenene.
Til utredning
Etter funn av LTV befinner Nome seg raskt hos fysioterapeut. Hun vurderte det slik at Nome ikke bar preg av at han hadde kroniske smerter. Dette også sett i kombinasjon med at han ikke har vist symptomer på LTV eller cauda equina i hverdagen ellers. Han vegrer seg ikke for hopping, står gjerne på bakbeina og gir oss huskykyss, er
ikke stiv eller svak etc. Fysioterapeuten mente at hard trekktrening i kombinasjon med nomesele kunne ha gitt akutte smerter, men at Nome fint kunne fungere som familie- og turhund med jevn og variert trening.
Pinnesele og redusert belastning
For Nome var det altså slik at han ved tungt arbeid i spannet fikk ubehag bakerst i ryggen. Men han er en energisk hund som trenger å være i aktivitet. Vi så god effekt av å skifte fra en «nomesele» til en «pinnesele» som ikke belastet bakre del av ryggen i kombinasjon med kortere distanser og lavere treningsintensitet.
FOTO: IDA-HELENE SIVERTSEN
FOTO: IDA-HELENE SIVERTSEN
Nydelig portrett av Nome og Marit fra februar 2024. Tatt av Ida-Helene Sivertsen på tur til Vintersamlingen på Johnsgård Turistsenter. Dere kan følge Nome hos Marit på hennes
Nome flytter
Etter utredning er det tydelig av Nome ikke kan leve et liv som langdistanse-konkurransehund. Nome flytter derfor til sin søster Tulita med familie. Her finner han seg raskt til rette og får leve et liv som familie- og turhund. Et liv som passer Nome godt.
Hva sier forskningen om LTV?
Det er gjort lite forskning på LTV hos hund, men i Norge jobber veterinær Jon Andre Berg med et doktorgradsprosjekt på betydningen av overgangsvirvel i bakre del av ryggen hos hund. Fuglehunden (2022) inneholder en god artikkel om dette prosjektet.
Berg og medarbeidere (2024) undersøkte forekomsten av LTV og hoftedysplasi (HD) hos 14 ulike hunderaser i Norge. Studiet baserte seg på HD røntgen bilder fra totalt 13,950 hunder innsendt til Norsk Kennel Klubb i perioden februar 2014-januar 2022. Siberian husky inngikk ikke i dette datamaterialet.
HD ble gradert i henhold til FCI sitt graderingssystem: Fri (A, B), Mild (C) og Sterk HD (D, E). Forekomsten av LTV var 18.5% (32.9% Type 1, 45.7% Type 2% og 21.4% Type 3).
Forekomsten av LTV varierte signifikant mellom rasene som var inkludert i studiet (9.5% - 46.2%) – hvilket støtter at LTV er en arvelig misdannelse. Berg og medarbeiderer (2024) fant ingen sammenheng mellom kjønn og LTV. Frekvensen av HD var A: 43.1%; B: 31.4%; C: 18.4%; D: 6.0%; E: 1.1%. Og de fant en signifikant sammenheng mellom mild og sterk HD i hunder med LTV type 2 og LTV type 3, noe som tyder på at LTV gir økt risiko for HD.
Damur-Djuric og medarbeidere (2006) gjennomgikk HD røntgen bilder fra 4000 mellomstore til store hunder. Blant disse var det 68 siberian huskier og bare en av disse huskiene hadde LTV (1.5%). I den samme artikkelen gjennomgikk forfatterne også tall fra andre studier når det gjelder forekomst (prevalens) av LTV hos ulike hunderaser og fant at hos totalt 1506 siberian huskier så ble det påvist LTV på kun 26 individer (1,73%). For alaskan malamutes var forekomsten 4.4% (4 av 90 individer hadde LTV), og for samojed var forekomsten 5.5% (4 av 73 individer hadde LTV).
Fram til 1.juni 2024 har NKK opplyst om overgangsvirvel / LTV dersom dette blir observert som bifunn ved HD-røntgen. De opplyser samtidig at det ikke finnes litteratur som gir tydelige anbefalinger for avl på hunder med overgangsvirvel - men anbefaler at slike hunder brukes med forsiktighet i avl.
Viktigheten av helseundersøkelser og tilpasninger
Nomes historie illustrerer viktigheten av grundige helseundersøkelser for trekkhunder, spesielt når uvanlige symptomer oppstår. Selv om Nome ikke kunne fortsette som konkurransehund, har han funnet et lykkelig og aktivt liv som familiehund, noe som understreker at tilpasning kan gi hunder med LTV et godt liv.
Referanser
Snykovet.blogspot.com
Berg JA, Sævik BK, Lingaas F, Trangerud C (2024) Lumbosacral transitional vertebra in 14 dog breeds in Norway: Occurrence, risk factors and association with hip dysplasia. The Veterinary Journal, Volume 303.
Fuglehunden (2022) Er det sammenheng mellom bakre overgangsvirvel og helseplager hos hund? Nr 2, side 56-58.
Damur-Djuric N, Steffen F, Hässig M, Morgan JP, Flückiger MA (2006) Lumbosacral transitional vertebrae in dogs: Classification, prevalence, and assoication with sacroiliac morphology. Veterinary Radiology & Ultrasound 47(1): 32-38.
POLARHUNDUTSTILLING 2024
28. september 2024
Levanger Camping, Moafjæra
Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge har gleden av å nok en gang kunne invitere til Polarhundutstilling på Levanger. Også i år blir det utstilling, barn & hund, lotteri og trivelig lag!
Årets dommere er Rune Tyvold og Jari Partanen. – Vi sees!
MEDLEMSBILDER
@samojeden.floki
@eiko_and_toccata
@mayakoda_samoyed
Nr. 1-2024
@kennel_nipnatten
@tlhagan
Aktivitet
KLØVING FOR TUR
OG TRENING
Kløving er supertrening og en aktivitet som utfordrer hunden både fysisk og mentalt. En godt trent polarhund vil være til stor nytte som bærehjelp på fotturer.
TEKST OG FOTO: KARI ISINGRUD
Alle friske hunder kan ha både glede og godt treningsutbytte av å bære kløv. Det er rett og slett for lite kjent, hvor god trening dette faktisk er. Slik allsidig trening er spesielt viktig for oss som har aktive og energiske hunder, som kanskje skal være trekkhund om vinteren, og bærehjelp på lange fotturer om sommeren. Om du bruker hunden din til agility eller andre fysisk krevende aktiviteter, så vil trening med kløv kunne bidra til at hunden holder seg sterk og skadefri.
Den viktige grunntreningen
Hunden bør være fylt ett år før opptrening med kløv begynner. Fram til da skal fokus være på
solid grunntrening, altså variert og lett til moderat trening, som styrker hele kroppen. Utrente voksne hunder må også gjennom en periode med grunntrening.
Våre raser tåler mer og hardere trening også før de har fylt ett år, men da bør du som eier ha litt ekstra kompetanse på både hund og fysisk trening.
Aktivitet: De fleste valper er allerede godt i gang med grunntreningen, når de kommer til ny eier ved åtte ukers alder. Da har de løpt, hoppet, rampet og lekt med kullsøsken i flere timer hver dag. Så snart valpen er husvarm i nytt hjem,
1-2024
bør den tas med ut i skog og mark, helst løs, og gjerne sammen med andre valper med omtrent samme fysiske kapasitet og lekemønster. Lek og spillopper i skogen er super grunntrening.
Din viktigste oppgave er å finne terreng som passer valpens fysiske nivå. Start enkelt og øk vanskelighetsgraden etter hvert. Gå stadig lengre og brattere, og på mer ujevnt underlag. De beste utfordringene ligger som regel utenfor stiene.
Hvile: Hos oppdretter styrer valpene aktivitet og hvile selv. De leker til de blir trøtte og så legger de seg til å hvile. Du trenger ikke innføre spesifikke begrensninger på aktivitet eller hvor lenge du kan være ute med valpen. Den kommer sannsynligvis fiks ferdig med evnen til selv å kjenne når den er sliten. Du bør likevel så tidlig som mulig lære
deg valpens signaler, slik at du kan gjenkjenne når den blir trøtt og sliten. Da kan du tilby ro og hvile til batteriene er oppladet igjen.
Pass på: Har du en ekstra vill og uregjerlig valp, må du dempe de mest hasardiøse krumspring og vill lek med andre. Men dette er unntakene, - de aller fleste valper vet best selv hva de trenger av stimulans i løpet av en dag. Hvis vi ikke hausser dem opp, trenger vi heller ikke begrense dem.
Opptrening med kløv
Våre raser kan altså så smått begynne å kløve når de er ett år gamle, men kun med lett kløv fram til de er 1,5 år. Hunden må være ferdig utvokst før den kan nærme seg tyngste vekt, altså 2-3 år gammel. Klubbens nye regler for kløvtester er fornuftige, og er en god rettesnor for belastning med kløv.
Start lett: Start med en kløv som veier 5–10 % av hundens egen vekt. De første treningsøktene bør foregå i relativt lett terreng, på stier og ute i terrenget. Første turen kan være på omkring 5 kilometer, men du kan snart øke til 10 kilometer om du ser at hunden går lett, og takler kløven på strak labb.
Øk gradvis: Prinsippet for opptrening kan være 2-3 kløvøkter i uka, med lett fysisk aktivitet de øvrige dagene. Treningsøktene varieres slik: Lett økt - moderat økt – tung økt. Slik blir hunden gravis sterkere, turene blir lengre, terrenget mer krevende og kløven tyngre. Det som i starten var en tung økt, blir etter hvert en moderat økt og så kanskje en lett økt.
Observer hunden: Det viktigste underveis i treningen er å se at hunden går lett med kløven. Når den nærmer seg maksvekten vil du selvfølgelig se at den bærer tyngre, men den skal ikke være betydelig hemmet av kløven. På denne måten trener du opp hundens kondisjon og styrke, til du når det målet du mener er passe for din hund og det turlivet dere har.
Hvor tungt kan hunden bære? Hvor tung kløven kan være på en konkret tur, er avhengig av mange ting, som hundetype, treningsgrunnlaget, terreng, turlengde og temperatur. Det er selvfølgelig stor forskjell på å bære kløv på flatmark og i krevende fjellterreng. Det er bedre å belaste for lite enn for mye! Belastningsskader kan dukke opp først etter lang tid. For våre hunder er det realistisk at de bærer 20 - 25 % i krevende høyfjellterreng over flere dager. Skal de bære mer må eier ha god kompetanse til å vurdere treningsgrunnlag og belastning. Det er ikke nok at hunden klarer å bære mer, for det gjør de.
Hvilken kløv skal du velge?
Hvis du bare skal ha det litt gøy med hund og lett kløving, behøver du ikke den dyreste og beste kløven. Hvis du derimot skal kløve mye og gå tur i krevende terreng må du ha en god og solid kløv. Da er det i praksis kun tre merker på det norske markedet som duger: Togo kløv fra Seleverkstedet, Amundsen Pack fra Non Stop Dog Wear og Laika kløv fra Arctic lavvo.
Størrelse: Kløvveskene skal gå omtrent til hundens albuer på hver side. På større hunder kan kløven godt gå litt under albuene. Hvis du står i valget mellom to størrelser: Velg den største om du skal kløve tungt og mye, og trenger den ekstra plassen i veskene. Velg den minste om du har et mer moderat behov.
Snakk med ekspertene: Skal du kløve mye bør du få eksperthjelp før du kjøper kløv. Det er lurt å delta på klubbens samlinger. Da vil du få gode råd og kanskje også få prøve ulike kløvmerker.
Tilvenning
De aller fleste hunder venner seg fort til kløven, så man trenger normalt ikke noen lang tilvenningsperiode. Prøv først med tom kløv eller med lette klær eller papir i veskene. Frem med godbitene og tren på at hunden står i ro mens du tar kløven på og av. Gå litt med kløven i lett terreng der kløveskene ikke henger seg opp.
Noen hunder liker ikke å få kløven tredd over hodet. Ser du tendenser til det, så ikke prøv med noen former for press og ubehag, men start heller med gradvis tilvenning. Det kan skje som vanlig godbittrening. Et tips er å legge kløven på gulvet eller bakken, og sette matskåla inntil. Etter hvert setter du skåla under kløven slik at hunden må
Nr. 1-2024
En sterk kløvhund er til stor nytte, men kløven skal ikke være så tung at hunden mister det gode humøret!
stikke hodet under, osv. Vips så har du en hund som villig vil ha kløven over hodet!
Pakking
Vær nøye med at kløven er balansert og ligger stabilt over hundens rygg. Kløvsekkene må veie nokså nøyaktig like mye. De beste kløvene er mest stabile, og noen gram forskjell spiller da ikke så stor rolle. Hvis kløven glir og henger skjevt, må du omfordele vekt mellom veskene. Du kan finjustere med å legge nyttige småting eller små steiner i den letteste kløvveska.
De tyngste tingene skal ligge foran og nederst i kløvveskene, lengst inn mot kroppen. Da blir tyngdepunktet gunstig plassert, og kløven vil ligge stabilt. Ting med skarpe kanter skal ikke ligge innerst mot kroppen.
Pakk alt utstyr som ikke tåler vann inn i vanntette poser, - selv den beste kløv er ikke 100% vanntett. Ting som ikke tåler støt eller som absolutt ikke må bli våte tar du i din egen sekk.
Å gå med kløv
Kløving på flatmark er lett. Det er ingen fysiske hindringer i form av steiner, kvist og kvast, og ingen bratte klyv. Treningsutbyttet er også relativt magert. Det blir ensidige bevegelser og ensidig belastning, og i verste fall kan det gi belastningsskader. I variert terreng gir kløvtreningen både fysiske og mentale utfordringer.
La hunden jobbe selvstendig: Med kløven på, tar hunden mer plass, og vil oppleve å gå seg fast mellom steiner og i kratt. Det beste er å hjelpe hunden minst mulig, slik at den lærer å løse problemene selv. Gode kløvhunder løser vanskelige veivalg og går seg sjelden fast – om de likevel gjør
Kløving er supertrening
Kløving er ikke bare en fin og nyttig aktivitet. Det gir allsidig trening for hunder som skal yte maksimalt, også i andre hundesporter. Hunder som har en sterk og gjennomtrent kropp, er mindre utsatt for skader.
← Studer bildet til venstre
Hunden har senket hele kroppen, frambeina og hele fronten holder tyngden. Framfoten senkes, poten gjøres bred og tar tak rundt ujevnhetene i terrenget. Halen brukes som balanseror.
Legg merke til blikket: Hunden har full konsentrasjon og planlegger neste steg. Det hun ser framfor seg, resulterer i avansert øye-kropp-koordinasjon. I tillegg har denne hunden så mye erfaring at de fleste bevegelser er automatiserte. Hun beveger seg til dels uten å måtte tenke for å styre kroppen sin.
I oppoverbakke er det bakbeina som gjør jobben. Kløving er altså supertrening for absolutt hele kroppen; styrke, kondisjon, koordinasjon og balanse. Og ikke minst - mental trening.
det så kommer de løs på egenhånd. Du kan gjerne oppmuntre og rose hunden, men ikke overdrivoverdreven oppmuntring ligner veldig på mas ... Din viktigste oppgave er å velge terreng som gir hunden passe utfordringer med den erfaringen den har. Da blir det mulig for den å klare seg selv, og mestring er den beste belønningen.
I spesielle tilfeller er det likevel nødvendig å hjelpe hunden, og en sjelden gang er forholdene så vanskelige at kløven bør tas av. Det er greit å kjenne hundens sin godt og å være forutseende.
Bruk belte og strikkline: La hunden normalt gå foran med kobbelet festet til ringen/snora på kløven. Det er behagelig å bruke hundekjørerbelte og strikkline. Da får du armene fri. I bratte nedoverbakker bør du holde igjen kløven så den ikke glir fremover hundens nakke og hode.
Trekksele under kløven: Dette er fint om hunden trekker mye, fordi selen fordeler belastningen og kløven sitter mer stabilt. På den annen side kan det gi hunden gnagsår. Antakeligvis er dette avhengig av både pelstykkelse, vekt på kløven, selve selen og ikke minst turlengden. Selen skal ikke ha metallringer, spenner eller tykke sømmer på steder der kløven belaster mye. Denne løsningen må utprøves med en viss forsiktighet. Start med korte turer og sjekk hunden svært nøye for ømhet i huden, slik at gnagsår eller trykkskader unngås.
Spesielle hensyn
Sjekk hunden jevnlig for gnagsår og såre poter. Blir kløven eller pelsen under kløven våt, må du passe ekstra godt på. Da øker risikoen for gnagsår. Hunder med tykk pels kan også få gnagsår – men det er vanskeligere å oppdage det. Pelsen bør være børstet og velstelt.
Før lengre turer må kløvhunden være i god form og ha herdete poter. Ta alltid med potesokker for sikkerhets skyld.
En kløvhund bør alltid holdes i bånd. Konsekvensene av en tur på egenhånd kan bli mye større med en kløv på ryggen enn uten. Hunden kan bli hengende fast eller ta seg en svømmetur i elva. En hund som er syk eller skadet bør selvfølgelig ikke belastes med kløv uten at veterinær er konsultert.
Og til slutt: La hunden få varmet opp kroppen litt før kløvingen starter, og avslutt gjerne dagen med kos, strekk og litt massasje. Det bygger relasjonen og er godt for kroppen.
Husk også at hunden skal ha skikkelige pauser underveis: Kløven skal av i alle pauser som er så lange at du selv tar av ryggsekken.
Kari Isingrud driver nettsiden På streif – Friluftsliv med hund. Hun holder foredrag og kurs, og står bak facebookgruppa På tur med hund i Norge med over 32.000 medlemmer.
Kari har studert både hundefag og frilufts-liv, og har vært hundefører med godkjent lavinehund. På sitt ivrigste hadde hun opp mot førti overnattingsdøgn ute i året, og alltid med minst en hund som ivrig følgesvenn.
Trening styrker skjelettet!
Noen hundefolk fraråder «belastning» før hunden er ferdig utvokst. Begrunnelsen er fare for skade i vekstplatene av brusk. Det er en kjerne av sannhet i dette: Brusk er mykere enn bein, og derfor mer utsatt for skade.
Det er derimot ikke slik at å unngå belastning er å «være på den sikre siden" – tvert imot: Forskning viser at sunn brusk- og skjelettutvikling krever regelmessig fysisk aktivitet i ung alder. Dette gjelder alle pattedyr.
Skjelettsystemet: I fosterstadiet består skjelettet i hovedsak av brusk. I valpetiden omdannes brusken gradvis til bein. Når veksthormonene avtar i slutten av puberteten, stopper prosessen. Knokkelens lengdevekst er avsluttet, hunden er utvokst. Det skjer normalt når den er 1,5 – 2 år gammel.
Trening forebygger skader: Når valpen driver med vektbærende aktiviteter, som å gå, løpe og hoppe, blir skjelettet belastet. Det fører til at knoklene blir
tykkere og beintettheten øker. Et sterkt skjelett reduserer risikoen for skjelettlidelser, beinbrudd og skader. Etter puberteten vil trening vedlikeholde, men ikke øke knokkelvolum og beintetthet.
Det som er skadelig er: 1) Svært store mengder ensidig trening, 2) Akutt overbelastning og 3) Lite fysisk aktivitet, som altså fører til tynnere knokler og redusert styrke.
Fritt fram for lek og aktivitet - Vi vet at barn spiller fotball, leker i skogen og går lange fjellturer med ryggsekk, uten at vi bekymrer oss det minste for at deres skjeletter heller ikke er ferdig utviklet. Det er ingen grunn til å være mer bekymret for valpene våre.
En valp på 6 måneder tilsvarer et barn på 10 år i fysisk utvikling. En hund på ett år tilsvarer en ungdom på 16 år. Vi regner med at mennesker er ferdig utvokst i 18–20-årsalderen. La valpen leke og være aktiv - en god turhund trenger solid beinbygning!
KLØVKURS
Bli med på nettbasert kurs og lær alt om kløving.
Arrangør: På streif
Kursholder: Kari Isingrud Påmelding og mer info: paastreif.no
KURSINNHOLD
• Hundens forutsetninger
• Valg av kløv Tilvenning til kløv Pakking
• A gå med kløv – tips og triks
• Opptrening
• Stell og fôring Skadeforebygging Hundens turutstyr
• Overnatting ute med hund
DETTE FÅR DU:
Videoforedrag, artikler og annet kursmateriell
• Treningsplaner som sikrer trygg progresjon
• Veiledning og sosialt fellesskap i et digitalt «klasserom» på Facebook
• Digitalt diplom
«Jeg har fulgt veiledninger, råd og tips, og gått fram skritt for skritt, og har nå kommet i en slags avhengighetssituasjon, hva kløving med hund angår! Tilegnelsen av kunnskap via Kari og På streif, har gitt meg en enorm glede og mestringsfølelse. Jeg liker å tro at hunden også føler det slik.» Sissel Myhre Arntzen og Maja
Aktivitet
KJETTINGTREKK
TEKST OG FOTO:
LINE H. ALBERTSEN OG MARIUS FOLDØY
2013 var året vi tok steget inn i hundenes kortdistanse trekksport, weight pull. Vi hadde drevet med enklere vinteraktiviteter med trekksele på våre da eneste hund. Nå skulle vi inn i arena med regler, treningsplaner, glede og frustrasjon. Her ble vi også introdusert til treningsformen kjettingtrekk og hvilke fordeler den har før, under og etter trening. En treningsgren som har fulgt oss i hverdagen siden. Vi har trent alle våre hunder med kjetting fra de var valper i 7-8 måneders alder til veteraner.
I weight pull sporten trenes en hundekropp opp til å potensielt dra 50, eller mer, ganger sin egen kroppsvekt. Da trengs en god del muskulatur og teknikk. Dermed ser vi at de som troner på toppen i denne sporten er eldre og erfarne hunder. Det er ikke sjelden at det er hunder på 10-12 år som går ut som vinnere. I det ligger det også en forklaring på at en ikke blir god i denne sporten
over natten. Hunden skal bygge psyke, teknikk og muskulatur gradvis over tid. For å få til dette bruker vi kjetting. Å det er vel det denne artikkelen skal handle om.
Da vi startet opp med kjettingtrekk som treningsform i 2013 fikk vi mange blikk og noen ganger kom det spydige kommentarer vår vei. De gangene vi fikk spørsmål om hva vi drev med, om dette ikke var dyremishandling, fikk vi forklart at dette er en trekkhund som får utfolde sitt instinkt. Da ble de fleste beroliget, noen møtte også opp på treninger med egen hund. Ettersom årene gikk ble det mindre og mindre spydige kommentarer, det snudde faktisk til gode kommentarer.
Kjettingtrekk er en svært kontrollert aktivitet. En kan kontrollere vekt, lengde og teknikk. Det er enkelt å følge med på hundens bevegelsesmønster for å oppdage plager eller uheldig teknikk. Vi
bygger hundens både fysiske og mentale styrke fra gang til gang. At man bygger opp en sunn muskelmasse betyr mye for både den unge og etter hvert den eldre hundekroppen, da de får en god oppbygging av muskelmasse rundt viktige ledd i kroppen. Vi har opplevd hunder med leddproblemer som HD som kan leve gode og fullverdige liv grunnet en meget god muskulatur rundt hoften. Vi har også vært med å hjelpe andre som bruker kjettingtrekk og den kontrollerbarheten den gir i rehabilitering etter sykdom og operasjon. Her opplever vi mye positivt fra både veterinærer og fysioterapeuter.
Ved å trekke kjetting bygger en opp ett viktig samhold og tillit mellom hund og eier. Dette er positive erfaringer som hunden tar med seg videre i andre former for arbeid. For den hunden som skal trekke pulk, kickbike eller slede er også det også gunstig å starte med kjetting. Hunden lærer
seg å gå fremover med motstand og den venner seg til lyder som kommer bakfra. Hunden lærer seg å dra fremover selv i nedoverbakker da det alltid vil være motstand fra en kjetting, kontra sykkel eller pulk.
For å begynne med kjettingtrekk trenger man en godt tilpasset kombisele med ett pinnestykke, en kjetting med tau, en god tursti og gjerne noe godt i lommen. Om man ikke har ønske om å konkurrere eller trekke tungt så holder det oftest med pinnestykke på en god kombisele. Ønsker en etter hvert å trekke tyngre, trene i sand eller å konkurrere i weight pull må en ha en spesialsydd sele. Disse har betydelig større overflate på selen som fordeler trykket bedre.
Korrekt utstyr er viktig for å unngå belastningskader i kryss og rygg. Rett og godt fordelt trykkpunkt gir også en bedre treningshverdag for hunden.
1-2024
Kjettingtrekk er en svært kontrollert aktivitet. En kan kontrollere vekt, lengde og teknikk.
En trenger ett mellomtau fra pinnedelen til kjettingen på rundt 100 til 150 cm. Kjettingen skal alltid ligge helt flatt på bakken. Kjettingen skal ikke festes i pinnestykket så fremt en ikke har en svært lang sele, men dette er heller ikke å anbefale. Hunden skal ikke risikere å måtte «løfte» kjettingen fra bakken. Selve kjettingen kan en kjøpe i butikk, få av fiskeren eller en kan være heldig hos skrothandleren. Fordelen med kjetting fremfor andre vekter er at den ofte bruker mindre plass, er enklere å håndtere, enkelt variere vekt og hekter seg mindre fast i skog og mark. Vi har gjerne med flere kjettinger og varier med vekt underveis på turen, ved flere hunder på tur kan kjettingene fordeles underveis slik at dem veksler på intervallene.
Det er aldri for sent å starte. En kan starte med en unghund eller en eldre hund. Med en unghund starter en gjerne bare med en sele på. Dette kan være en hvilken som helst sele da man ikke legger
til noen belastning i denne alderen. Det er tilvenning av å ha på sele, nye lyder og frihetsberøvelse som trenes på. Så går man gjerne videre med 10% av hundens kroppsvekt når hunden er 9-12 mnd. Vær gjerne to personer første gang en legger kjettingen på. Den ene personen holder hunden i kobbel mens den andre person kaller hunden til seg. Start på ett rolig område. Underlaget bør være delvis mykt som en tursti, grusvei, fotballbane etc. Det er ikke anbefalt å trekke kjetting på harde underlag som asfalt eller betong. Dette kan gi store sliteskader, for lav friksjon og høye lyder. Når hunden kommer frem til den som kaller får den masse kos og ros. Så kan en etter hvert begynne å gå små turer med hunden i bånd med kjettingen. Start gjerne bare noen få 100 meter med ros og positiv forsterkning.
Deretter øker en gradvis og justerer vekten etter hvor lange turer eller underlag en går på. Myk sand som strand og jordunderlag gir mer friksjon og
kjettingen er dermed tyngre å dra enn om en drar samme kjetting på tursti eller grusunderlag. Når det kommer til vekt på kjettingen må en også ta hundens teknikk og adferd i betraktning. Løper hunden vims og ikke ser ut til å merke kjettingen så er den for lett. Det kan også være farlig med en løs hund med en ukontrollert kjetting som slenger bak. Hunden skal legge seg rolig ned i selen og fokuserer på stegene sine uten å være for berørt. Øk gjerne 2 kg om gangen etter hvor ofte en trener. Det er vanskelig å si eksakt kg og lengder, da alle hunder er individuelle. Det vi vil gi råd om er å bruke sunn fornuft og stopp på topp. Det er lett å bli dratt med når en ser fremgangen. Rådet er å vente litt lengre, enn en dag for tidlig. Det er viktig at hunden føler mestring i vær økt.
Etter hvert når det begynner å bli noen kg og gjerne ved intensive tunge økter, er det svært viktig med oppvarming og nedgåing. Varm muskulaturen før økten med en tissetur/luftetur og legg inn litt
enkelt trav frem og tilbake. Hunden skal ha god blodsirkulasjon og litt puls. Ved tunge intervaller, går en gjerne en liten tur med en lett kjetting, før en legger på betydelig tyngde. Etter ferdig tur tar en av selen og lufter hunden i vanlig kobbel i lett trav/skritt. Tilslutt bruker en litt tid til uttøying av de store muskulaturene i lår og legg. Gjerne strekk i håndledd, frembein, rygg og nakke også. Det er viktig med mye væske. Vann gjerne hunden underveis på lengre turer, og tilby vann ved turens slutt. Om hunden skal ligge i en stund i bil etter turen er det ekstra viktig med god nedgåing om en ikke strekker ut.
Kjettingtrekk er en fantastisk måte å trene en polarhund i perioder hvor det ikke er snø. Det er ikke nødvendig med store investeringer i dyrt utstyr for at hunden skal få utfolde sine instinkt og få inn en treningsøkt. Vi håper denne artikkelen har fått flere til å ønske å teste kjettingtrekk på sin hund.
Nr. 1-2024
PÅ HJUL MED GRØNLANDSHUNDEN
Jiipi! Sommeren er her. Vi er heldige som har så mange, fine vekslende årstider å glede oss til. På Lesjaverk, lengst nordvest i Gudbrandsdalen, møtte vi denne ekvipasjen som storkoste seg på sommerføre med sin snille grønlandshund.
