Polarposten 1-2019

POLARPOSTEN 01 2 019 Jens Kvernmo

Samojeden Ghost fra Sola

Grønlandshundsamling

Rørosløpet 2019 Skråblikk fra en handler

Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

Forsidebildet

Rørosløpet – Ivrige grønlendere i spannet til Charlotte Johansen foto av Bård S. Solem

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

John Petter Nordbø

Trykkeri

Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave

1. august

Materiell frist

1. september

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten?

Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

REDAKTØREN

Vindkraft på land er en massiv trussel mot norsk natur Jeg kommer ikke til å gjøre det til en vane å skrive om politiske saker på lederplass i Polarposten, i alle fall ikke politikk som handler om andre ting enn hunder og hundehold. Men nå er saken rett og slett for viktig til at jeg klarer å dy meg. 1. april la Norges vassdrags­ og ener­ gidirektorat (NVE) frem sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. For alle oss som elsker norske natur­ og friluftsopplevelser var dette nedslående lesning. Enorme og helt uvurderlige naturområder er foreslått som utbyg­ gingsområder for vindkraftindustrien. Dette er Norges største arealsak noensinne. Den er større enn de omfat­ tende vannkraftutbyggingene som la store deler av norske vassdrag i rør i forrige århundre. I tillegg til de arealene som er med på NVEs kart kommer anlegg som allerede er bygget eller som har fått konsesjon. Disse er det for seint å berge.

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

02 | Polarposten | Nr. 1-2019

Det er helt nytteløst å liste opp alle områdene som nå er truet av utbygging, men jeg kan nevne perler som Finnskogen, områder vest for Femunden, Skrim, Fjella i Østfold, Bjerkreimsheiene og omtrent hele Vest­ og Aust­Agder. Og da har jeg ikke engang begynt å nevne Trøndelag og Hordaland, som kanskje er aller hardest rammet.

Turbinene i et vindkraftanlegg kan bli opp mot 250 meter høye. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt.

Turbinene er synlig på opp mot 50 kilometers avstand.

For hver turbin bygges det 800 meter anleggsvei. Det blir mange titalls kilometer med ny vei i hvert eneste anlegg.

Veiene sprenges gjerne inn i terrenget, og for å kunne frakte de digre turbinene må veiene være svært brede.

Foran hver turbin anlegges det en oppstillingsplass på

IRREVERSIBELT: Bildet er fra Egersund vindpark, og viser hvor massive naturinngrep et vindkraftanlegg er.

FOTO Anne Katrine Lycke/ Stavanger Turistforening

størrelse med en halv fotballbane.

Dette gjelder for hver eneste turbin.

I Bjerkreim bygges det nå en vindpark med 70 turbiner. Det mange heller ikke er klar over er hvor mye støy som kom­ mer fra hver turbin. Lyden fra turbinen kan være opp mot 110 db, noe som selvfølgelig er en massiv forstyrrelse for dyrelivet.

Selve vindturbinene kan selvfølgelig fjernes i framtida, men de omfattende inngrepene fra veier, sprengninger og oppstillingsplasser er irreversible.

Naturen er forandret for alltid. Ifølge WWFs årlige rapport «The Living Planet Report» er det press på arealer som den desidert største trusselen mot naturen, en langt større trussel enn klima­ endringer. Ifølge 2018­rapporten er 87 norske arter truet av klimaendringer.

2125 arter er truet av arealendringer, melder nettmagasinet Oppstrøms.

Klimasaken er den største saken i vår tid. Min generasjon og kom­ mende generasjoner kommer til å merke konsekvensene av de siste to århundrenes industrialisering og velstandsøkning i uoverskuelig fremtid.

Det er hevet over enhver tvil at vi ikke kan fortsette å bruke opp kloden slik vi gjør i dag. For å bevege oss mot et

bærekraftig nullutslippssamfunn er vi nødt til å gå over til mer og mer fornybar energi. Det blir likevel helt feil å rasere enorme mengder uerstattelig natur for å anlegge vindkraft. Spesielt ikke siden det finnes alternativer.

Vindkraft til havs er under utvikling.

Det er mer skånsomt, og kommer for fullt om få år. Vi har dessuten allerede ofret uerstattelig natur for fornybar energi i den omfattende vannkraft­ utbyggingen på 1900­tallet. Mange av disse anleggene er mulig å ruste opp for å ta ut mer energi, uten at det nødvendigvis betyr nedbygging av mer natur.

Jeg vil likevel si at det aller viktigste vi kan gjøre for å berge klimaet er å kutte forbruket vårt. Tenk på hvor mye mer energi du forbruker enn beste­ foreldrene dine, og hvor mye vi reiser nå i forhold til tidligere generasjoner: oval weekend i New York, julemarked i Berlin, vinterferie i Thailand og så videre. I løpet av et par generasjoner har vi skrudd opp forbruket så heftig at vi har fått hele planeten i ulage. For meg blir en omfattende utbygging av landbasert vindkraft et velkomponert bilde på at vi forsetter å ture fram på den samme måten som før: vi skal bruke, bruke, bruke. Vi skal leve som

før på tross av naturen, framfor å respektere den, leve på dens premisser og ta vare på den. To generasjoner er et kort og ubetydelig blaff i jordas historie.

Likevel skal landskap formet gjennom tusener og millioner av år raseres for at vi skal fortsette vår ferd på forbruker­ samfunnets åttefelts motorvei. Når vindkraftindustrien får merkelappen grønn og fornybar energi betyr det attpåtil at vi kan ødelegge norsk natur med «god» samvittighet.

Det er lett å vite hva gamle frilufts­ nestorer som Peter Wessel Zapffe og Arne Næss ville ment i denne sammen­ hengen. De hadde respekt for naturen, og så at naturen har en egenverdi ut over det å tjene oss mennesker. Vi skal eksistere sammen med naturen, ikke på tross av den. Det er faktisk helt avgjørende også for at menneskeheten skal bestå. Da passer det ganske godt å sitere Arne Næss: «Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener.

For alt levende liv har en egenverdi.»

Polarposten | Nr. 1-2019 | 03

04 | Polarposten | Nr. 1-2019

INNHOLD

02 06 10 12 16 18 20 26 28

Redaktøren Norsk Polarhundklubb er 80 år i år

32 36 39 40 41 42 43

Vinterens vakreste eventyr Samojedsamling på Hornsjø på Øyerfjell

Vintersamling på Mokk Arrangert av Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer Villmarkingen Jens Lærte hundekjøring den harde veien Ting & tang Fra styret I rettferdighetens navn Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk …

Rørosløpet 2019 Skråblikk fra en handler Grønlandshundsamling Johnsgård, 22.–24. mars 2019 Den beste terapeuten har fire bein og pels Marte M. Lie Graasvold har tre besøkshunder av tre ulike raser

Den syngende samojeden på Sola Populære Ghost har 352 000 følgere på Instagram Nytt fra avlsrådet for Grønlandshund RAS, hjemmeside og HD­røntgen Sjekkliste For valpekjøpere Nytt fra avlsrådet for samojed Innbilt svangerskap Bokanbefaling Vinterdans. 1000 kilometer / 14 hunder / èn kvinne.

Enspannstest – mila på timen Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge

Polarposten | Nr. 1-2019 | 05

06 | Polarposten | Nr. 1-2019

Vintersamling på Mokk

8.–10.mars arrangerte Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge sin vintersamling for polare raser på Mokk gård i Steinkjer kommune.

TEKST Berit Grydeland FOTO Viktoria B. Wågan, Helga Jenshus, Sissel Johnsen og Berit Grydeland

Fjellgården ligger tett oppunder snaufjellet og villmarka, og er dermed et godt utgangspunkt for en aktiv helg for både to og firbeinte. Mens klubben tidligere har gått for selvhushold, satset vi i år på kokk og kortreistmat. Uten tvil et godt valg.

Valget på Mokk gård var ikke bare knyttet opp mot maten, Mokk ligger ved Norges geografiske midtpunkt, og man kan vel knapt finne et bedre sted til å arrangere Midt­Norges samling. I tillegg er området mye brukt til hundespannkjøring, og det i selveste Jens Kvernmos fotspor.

MOKKALØPET Mokkaløpet er nytt av året, men kan fort bli en tradisjon. Løypa, som er på 5 km, går i et fint terreng mellom 192–372 moh. I år ble det to runder, da snøen blåste litt bort, men planen er å ha en løype på 10 km også. Åtte var påmeldt i konkurranseklasse og seks i turklasse, totalt stilte 27 hunder på startstreken.

Tine Ingebjårg Solbakk kjørte inn til

seier sammenlagt med sitt 4­spann grønlandshund og fikk dermed fôr­ premie sponset av Eukanuba. Bare en klarte kravet til enspannstesten denne gangen, men tre spann fikk cert. Alle som gjennomførte løpet var dessuten med på trekking av et flott Baggen hunde­ førerbelte med kobbel og hurtigutløser sponset av Jakt og hund, og Helena M. Braa ble den heldige og verdige vinneren av beltet.

FELLESTUR TIL MOKKAVATNET Klubben arrangerte grilling ved Mokkavatnet lørdag, hit kunne man både kjøre slede, gå på ski eller truger. 50 hunder ble spent opp langs iskanten og hadde fin utsikt til både Skjækra og sine eiere. Det måtte jo bare være et vakkert skue for turgåere som kom over vannet og så oss, sa myrsnipa.

Pølser, kake og kaffe smakte godt, men best av alt var vel den gode stemningen rundt bålet. Her ble det mye hundeprat og gode turforslag, sammen med latter Polarposten | Nr. 1-2019 | 07

08 | Polarposten | Nr. 1-2019

og mimring fra tidligere turer og arrange­ ment. Sola glimret med sitt fravær, men la ingen demper på stemningen.

FELLESTUR TIL NORGES GEOGRAFISKE MIDTPUNKT Etter felles frokost og evalueringsmøte på søndag ble sleder og sekker pakket på nytt. Noen valgte å kjøre tur i løypene ved Mokk, mens resten forflyttet seg til parkeringsplassen ved Krokbekken noen kilometer øst for Mokk, og spente på ski og hunder. Turen gikk inn til Norges geografiske midtpunkt i flotte løyper og trivelig selskap. Turen til midtpunktet er på 18 km tur­retur. En fin søndagstur for glade hundeeiere.

RESULTATLISTE MOKKALØPET 2019 Flerspann 1. Tine I. Solbakk 4­spann Grønland­ shund CERT 2. Tor Åge Nygård 6­spann Grønland­ shund Enspann 1. Adrian Thorsen samojed CERT 2. Helga Jenshus samojed CERT 3. Severing Brekkvassmo samojed 4. Jan Kristian Kjøren samojed 5. Solvår Wågø samojed Turklasse: En hund, 10 km 1.Berit Grydeland 2.Kristoffer Haug

ÅRSMØTE Årsmøtet ble holdt på gårdens konferansesal i fjøset, 26 medlemmer møtte. Det kom mange gode innspill som det nye styret tar med seg på veien videre, for å fortsette å ha ulike aktiviteter og arrangement i Midt­Norge. Engasje­ mentet var stort, og stemningen god.

Turklasse: To hunder, 10 km 1. Helena Maria Braa 2. Heidi Helgaker

Etter årsmøtet fulgte et foredrag: Amatører på vidda – veien til Rørosløpet.

Viktoria B. Wågan og Berit Grydeland hadde gjort seg noen tanker om trening til og gjennomføring av Rørosløpet nordisk 1­spann.

Turklasse: To hunder, 5 km 1. Christine Sandelin

Turklasse: En hund, 5 km 1. Jan Kristian Kjøren 2. Mie Grydeland 3. Marita Stendal

Årets vintersamling ble en aktiv og trivelig hundehelg, med lange felles måltider med latter og prat. På Mokk er det rom for nesten dobbelt så mange, og vi satset på at neste års samling finner sted 6.­8. mars – sett av datoen og bli med!

Polarposten | Nr. 1-2019 | 09

MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

4

7

2

5

8

3

6

9

1. @Aastevillmark 2. @ritalysholm 3. @line­buan 4. @the.wagging.tail 5. @sambolivar 6. @huskystine 7. @urdkariyri 8. @trappersfarm 9. Helena Maria Braa 10. @olabromseth 11. @samojed_oso 12. @nunamutes 13. @samoyed_moltke

10 | Polarposten | Nr. 1-2019

10

11

12

13

Polarposten | Nr. 1-2019 | 11

12 | Polarposten | Nr. 1-2019

Villmarkingen Jens lærte hundekjøring den harde veien

Den aller første gangen Jens Kvernmo kjørte hundespann knakk han to ribbein. En måned senere la han ut på en ekspedisjon fra Finnmark til Trøndelag med seks hunder.

TEKST John Petter Nordbø

FOTO NRK/Jens Kvernmo

Polarposten | Nr. 1-2019 | 13

TV­serien «Jens i villmarka» har denne vinteren fascinert hundretusener av TV­seere på NRK. Gjennom serien viser Jens Kvernmo et bunnløst ærlig og usminket bilde av hvordan det er å leve den ultimate drømmen om å være villmarking på heltid. Gjennom spektakulære dronebilder har Jens tatt oss med store deler av Norge på langs. Med seg har han seks hunder lånt av de profesjonelle hundekjørerne Arnt Ola Skjerve og Sigrid Ekran og turistkennelen «Sporbryter» i hjem­ bygda.

– Jeg hadde egentlig tenkt å ta med åtte hunder, men jeg er utrolig glad det bare ble seks. Det var et helvete med 14 | Polarposten | Nr. 1-2019

seks hunder, humrer Kvernmo overfor Polarposten.

Det ble en stri tur med haugevis av problemer underveis. Fra starten i Finnmark ble det bitende kaldt, så kaldt at Jens forfrøs flere fingre mens han arbeidet med hundene. Det hjalp heller ikke på fingrene at han brukte mange timer med filmkamera og drone.

Skadene ble såpass ille at han valgte å ta en pause i sivilisasjonen underveis for å la sårene gro. Det viste seg at han også var uheldig med føre, og turen Troms og Nord­Sverige ble fryktelig tung for både to­ og firbeinte. Slede viste seg å være feil valg for å krysse tversgående daler på løst føre. Alle som har sett TV­serien

vet hvordan det gikk, men for nye seere skal vi ikke røpe helt hvordan eventyret ender.

For de av oss som har forsøkt å kjøre litt med én, to eller tre hunder i trygt terreng, og med kort avstand hjem virker det nærmest som galskap å legge ut på en så lang tur med seks hunder som sylfersk hundekjører. Villmarkingen medgir at det var en dristig plan ispedd en solid porsjon galskap.

I forkant av vinteren 2018 ringte han Sigrid Ekran og sa at han hadde lyst til å kjøre spann. Ekran er én av Norges aller beste hundekjørere med flere seiere i Finnmarksløpet. Hun ble også verdens­

– Jeg fikk litt føringer fra Arnt Ola og Sigrid, men som mange sikkert vet er det gjerne ti forskjellige meninger fra ti ulike hundekjørere. Jeg måtte finne min egen måte å gjøre det på gjennom prøving og feiling. Spørsmål jeg lurte på var hvor mye mat de måtte ha, hvor mye hvile de trengte og hvor mye jeg kunne «pushe» hundene. Jeg hadde jo ikke peiling, og det ble mye styr før jeg ble komfortabel, forklarer Jens.

Som tidligere nevnt var sleden et feil­ valg, og han endte til slutt opp med en ombygget pulk i stedet. Det angret han ikke på. Med pulk ble det langt lettere å ta seg frem.

– Det var kanskje to–tre situasjoner der jeg følte meg litt heldig, ellers ble det langt mer behagelig etter at jeg fikk pulken. Med pulken kunne jeg gå på ski i stedet for å stå på sleden, mens hundene kunne konsentrere seg om å trekke lasten. Det er rett og slett en mye bedre måte å komme seg frem på i norsk natur. På tundraen i Canada funker det nok bedre med slede, men ikke når man krysser Norge med mange daler, mener villmarkingen.

mester i langdistanse hundekjøring i 2011 og 2015, og har fullført fire Iditarod.

– Jeg fikk komme på besøk og kjørte litt i romjula. Da hoppet jeg på et tispann, falt av og knakk to ribbein, sier Kvernmo.

Opplevelsen skremte ham imidlertid ikke mer enn at han én måned senere dro av gårde på langtur med en lånt hund fra Ekran, og to fra «Sporbryter». Han ringte også Arnt Ola Skjerve og fikk låne Bamse, Tarzan og Dægger, hunder som fikk en sentral plass i serien. Den siste hunden fikk han låne fra en turistkennel.

– Hvordan var det å dra rett på tur uten erfaring med så mange hunder?

Nord­trønderen fra Ogndal er hunde­ mann, og har hatt jakthunder hele livet.

Den erfaringen ble god å ha når det var snakk om å ta vare på seks polarhunder underveis på en lang vinterekspedisjon.

– Ble det noen skikkelige aha-opplevelser underveis?

– Ja, jeg ble overrasket over hvor jækla mye tyngre det kan være. Med ski og pulk kommer du alltid frem. Slik er det ikke med hundespann. Det var også utrolig mange tunge dager. Men noen dager kan du kjøre fem­seks mil uten å bruke krefter, og bare sitte på sleden å drikke kaffe. Det er artig å se at det også går an, sier han.

De som har fulgt med Jens Kvernmo de siste årene har sett både «Vinterdrømmen» på NRK og «Alene» på TV2, sistnevnte var en konkurranse om å

klare seg lengst mulig alene uten verken mat eller selskap i villmarka. Jens vant den konkurransen. Både hundekjøringen og de siste års turprosjekter har vært læring på veien mot den ultimate drøm­ men om å leve pelsjegerlivet i Canada.

Nå er planen å reise over neste vinter.

Denne gangen blir ikke Jens borte i tre måneder, men kanskje ett, to eller tre år.

Akkurat som Helge Ingstad gjorde før han skrev den udødelige villmarksklassikeren «Pelsjegerliv» på slutten av 1920­tallet.

Kvernmo er klar på at kamera nok blir med i bagasjen, men TV­produksjonen får neppe like stort fokus hele tida som under hundespannturen.

– Det er fort gjort å miste litt av det at man gjør turen for sin egen del. Det er nok bakdelen med dette. Det skal bli godt å bare være litt for seg selv også, forteller Kvernmo.

Hvis noen skulle være i tvil om at Jens har hatt en bratt læringskurve, burde tvilen være feid bort etter årets Femundløp. I 450 km­klassen kjørte Kvernmo inn til en 23. plass med hundene til Arnt Ola Skjerve. Attpåtil hadde han en helt uer­ faren handler i Marit Storås. Hun hadde aldri verken kjørt hundespann eller vært på et hundeløp før årets Femundløp.

Nå venter altså livet så langt største eventyr for Jens Kvernmo, og én ting er sikkert: Turen i de sagnomsuste områdene i Canadas villmark blir med sledehunder.

– Hva vil du si til Polarpostens lesere som vurderer å utvide til et helt hundespann?

– Det er viktig å tenke seg veldig godt om. Valget endrer hele livet ditt. Hunde­ kjøring er ikke noe du stuer bort, men noe du driver med hele året. Hundene skal sosialiseres, stelles og fôres hele året. To hunder kan du sette bort for å reise på ferie. Det kan du ikke med seks eller åtte.

Men hvis du er innstilt på å bruke alt av penger og tid på hundene er det absolutt noe å gjøre, sier Kvernmo ærlig.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 15

TING & TANG FRA STYRET

Styret vil gjerne fortelle litt om hva som rører seg i klubben sett fra styrets hjørne.

Vi har i løpet av en hektisk vinter vært igjennom flotte samlinger, løp og turer.

Det legges ned en utrolig dugnads­ innsats landet over av medlemmer som stiller ekstra opp for klubben og arrangerer treff og turer. Kjempebra!

Samlingene på Hornsjø, Mokk, Johnsgård og ikke minst Rørosløpet har vært kjempeflotte arrangement som har blitt godt besøkt. Mange medlemmer har tatt turen på samling for første gang og det gleder oss stort.

Flere av arrangementene har satt besøksrekord og det er stas. Vi vil selvfølgelig ha enda flere medlemmer på samlinger så sett av i kalenderen allerede nå. Vi tenker at samlingene til neste år vil ligge på de samme helgene som i år men forandringer kan skje.

Arrangørene vil bekrefte datoer så tidlig som mulig.

Avlsrådene våre jobber godt om dagen og det er hyggelig å se at det kommer gode resultater ut av deres arbeid. Vi vil gratulere avlsrådet for grønlands­ hund med gjennomslag for deres forslag rundt import av grønlandshund og rose avlsrådet for samojed i deres arbeid rundt øyelysning og sykdom.

Styret ønsker å takke begge avlsråder for deres innsats. En jobb som ikke kommer så godt frem men er veldig viktig for rasene og klubben.

16 | Polarposten | Nr. 1-2019

Styret har i løpet av året hatt en bratt læringskurve og dessverre ikke fått tatt tak i mye av de tingen som vi hadde ønsket. Derimot ser vi fremover og gleder oss til å satse mer på blant annet lokalkontakter, få på plass en lokalkontaktkoordinator og øke antallet lokale arrangement. Samtidig som vi skal bygge videre på de mer etablerte arrangementer vi har.

Sosiale medier som er og har vært styrets kortsiktige mål fra starten, føler vi at vi lykkes på. Navnet og klubben blir godt promotert via Facebook og Instagram. Vi har ett stadig økende antall følgere. Spesielt populært har Instagram blitt med i skrivende stund 1080 følgere siden juni 2018. #Polarhundklubben hadde blitt benyttet 124 ganger ved oppstart. Nå er det tallet 3415 ganger.

Så ingen tvil om at det er blitt populært å tagge klubben. Det fremmer navnet Polarhundklubben og gjør oss kjent og synonymt med grønlandshund og samojed. Det trenger vi mer av!

Facebook er også økende og vi har ett økende antall følgere fra ca. 1700 til nå 2020. Respons og aktivitet på siden er bra.

Hjemmesiden vår er dessverre ikke helt 100 %. Vi vil jobbe med en oppdatering og fornyelse det kommende året. Dette koster i utgangspunktet mye penger så vi har litt å vurdere her.

Antallet medlemmer er økende men vi har dessverre blitt skade­

lidende av NKK sin omlegging av innbetaling av medlemskontingent.

Det sendes ikke ut papirfaktura lenger men den kommer på mail eller direkte i nettbank. Det har gjort at vi i skrivende stund har nærmere 100 medlemmer som ikke har betalt kontingent for 2019. Det er trist da vi ikke har noen å miste. Vi håper det vil ordne seg nå i løpet av våren. Styret har forsøkt å ta kontakt med en liten påminnelse.

Ellers ser vi fremover mot varmere vær og vi pakker bort ski og slede for denne gang. Nå kommer det kløvturer og vandring i fjell og fjære. Vi kan anbefale en kickbike­tur også. Det er moro og flott trim for både to­ og firbeinte. Ønsker dere å komme med tips, spørsmål eller lignende så henvend dere på leder@polarhund.no. Vi setter pris på tilbakemeldinger. Ris som ros.

Vi vil passe på å nevne at vi gjør dette frivillig uten kompensasjon ved siden av jobb og familie så gi oss litt responstid.

Riktig god vår og velkommen skal dere være på våre aktiviteter fremover!

Mvh Styret v/leder Jon Erik Kristiansen

I rettferdighetens navn Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk, stå bundet utenfor en butikk, være alene, bli eksponert for alt vi mennesker synes er den mest naturlige ting i verden.

TEKST & FOTO Tone Lise Vilje

Men hundene våre må takle en del av dette allikevel. Det hadde vært best for hundene om vi tilpasset oss dem kan­ skje, men det er nok slik at det fungerer motsatt. Men vi kan gjøre tilpasningen enklere. Og være mer rettferdige.

Vi leser mye på sosiale medier og andre steder om hunder med ulike problemer.

Og enkelte av problemene kan eskalere på en slik måte at det får fatale kon­ sekvenser. Både for hund, eier, andre hunder og andre mennesker. Er det noe vi kan gjøre for å unngå at slike ting skjer?

Eller i det minste minske risikoen? Ja, vi tror at rettferdig tilvending, aktivisering, språkforståelse og litt kunnskap om adferd vil hjelpe en hel del. Og ikke minst – forståelse av at enkelte ting må trenes på hele hundens liv. Eller vedlikeholdes i det minste.

Hunder er individer. Akkurat som oss.

Det er forskjeller innen samme kull, samme linjer, samme oppdretter etc.

Det må vi ta høyde for i treningen. Vi kan ikke behandle alle hunder likt. Å finne riktig forsterker, den enkelte hunds avreageringsmønster og stressterskel er viktige ingredienser i arbeidet med å få en hund som håndterer sin egen, og vår, hverdag.

18 | Polarposten | Nr. 1-2019

Dersom oppdretteren har gjort en god jobb med sosialisering de første 8­10 ukene vil arbeidet med miljøtrening etc være langt enklere. Men det betyr ikke at vi ikke må vedlikeholde og utvide. Ei heller betyr det at dersom hunden fikk lite sosialisering som valp så er det kjørt (selv om det er veldig viktig å ikke under­ vurdere oppdretterens jobb og ansvar her). Oppdretteren har ansvaret for hunden i 8–10 uker. Eieren har ansvaret i 10–14 år. Så det bør være mulig å trene på hverdagslivet uansett.

NOEN KONKRETE TIPS: Hjemme alene • Start ikke før valpen har blitt trygg i sine omgivelser, med lyder etc.

• Start rolig og med korte tidsintervaller.

• Varier intervallene gjennom trenings­ perioden. Ikke bare utvid.

• Vær rolig når du kommer hjem. Da slipper hunden å bygge opp forvent­ ninger til lek og styr når du kommer tilbake.

• Gi hunden tyggeben eller annet den kan ha mens du er borte. Tygging er beroligende.

• Sett på radioen når du går.

• Vi er alle sterke motstandere av å bruke bur som oppbevaringssted hjemme. Tren og jobb i stedet for å

plassere hunden i bur! Ingen av oss har bur andre steder enn i bil!

Miljøtrening • Start rett etter valpen har blitt trygg i hjemlige omgivelser • Korte økter i starten. Det er veldig mange inntrykk for en liten tass.

• Gjør det hyggelig. Ikke kjeft eller tving hunden til å lukte/se/hilse. – La den oppdage verden i eget tempo.

• Bruk godbiter. Belønning fungerer både på hunder og mennesker.

• Varier stedene, tidsintervallene og forstyrrelsene.

• Ha god tid. La hunden bestemme litt tempo og ikke lag stressituasjoner.

Ditt stress smitter over.

• Ikke vær flau! Innimellom vil hundene våre bjeffe. Offentlig. Det er ikke farlig, flaut eller pinlig. Du har en hund, ikke en robot.

Urettferdige konkreter • Ta en hund som har svært lite omgang med andre hunder med på utstilling i en hall med 2500 andre hunder.

• Ta med en hund som ikke er vant til høye lyder og store folkemengder med på torget 17. mai.

• Binde en hund ute på samlinger e.l. med masse andre hunder dersom

•

•

•

•

hunden er usikker. Den mister en av to valgmuligheter, nemlig flight. Da er det bare fight igjen.

Forvente at hunden går pent i halsbånd helt av seg selv, på tross av at den aldri har hatt på seg annet enn sele.

All kjeftbruk og fysisk avstraffelse (som slag, spark, kasting av gjen­ stander, legge i bakken etc) på usikker adferd. Dersom hunden utagerer vil den ikke bli roligere av å bli påført smerte. Tvert i mot.

Forvente at hunden skal bære 50 % av egen kroppsvekt i kløven. Prøv selv da vel.

Forvente at hunden skal mestre alt like bra på steder med masse forstyr­ reslser som den gjør på stuegulvet.

Alt må trenes og utvides med gradvis tilnærming.

Andre typiske urettferdige situasjoner Introduksjon av nye flokkmedlemmer er en klassiker. Det er ikke alltid man ønsker (eller har tålmodighet til) å vente med å bygge opp en hundeflokk av en gitt stør­ relse. Da er det et par ting som kan være lurt å tenke på. Det enkleste og beste, i våre øyne, er å anskaffe seg en valp i stedet for en voksen hund. Men dersom man ønsker å kjøpe en voksen hund, bør man sjekke følgende på forhånd:

• Har hunden hatt det bra?

• Hva er årsaken til at eierne ønsker å omplassere den?

• Hvordan fungerer den med andre hunder?

• Har den hatt fysiske plager eller adferdsendringer?

• Hva er back­upløsningen dersom det ikke fungerer med den nye hunden hos dere?

Dersom man får tilfredsstillende svar på dette og bestemmer seg for å anskaffe en voksen hund som skal passe inn i den eksisterende flokken (eller med én annen for den sakens skyld), så skylder vi hundene våre rettferdig introduksjon.

Vi kan ikke forvente at en hund vi ikke kjenner verken fortid eller nåtid hos, skal uten problemer fungere sammen med resten. Vi må være rettferdige. Møte mellom eksisterende og ny bør være på nøytral grunn. Gå en tur i bånd i første omgang. Sjekk stemningen mellom dem.

Og vær bevisst på hvem av hundene dere støtter som «sjef». Vi kan hjelpe til og vi kan forebygge. Det skylder vi hundene.

Både de/den som bor der fra før og den nye.

Så, har vi kanskje aldri vært urettferdig mot våre hunder? Oioioi – joda. Mange,

mange ganger. Hver gang vi utsatte dem for flooding, første gang Charmy var med på bytur og ingen hadde tenkt på at det var 1. mai og vi havnet midt i arbeider­ toget på Karl Johan. Han er fortsatt ikke sånn dødsglad i korps. Første gangen vi prøvde drag på Maar tok vi på han et eldgammelt komtedrag og bare tredde ned over hodet hans (nå gikk jo det veldig bra, men det er ikke vår fortjeneste) og så videre og så videre. Men jo mer vi leser, lytter, trener og lærer, dess mindre urettferdige ting gjør vi. Og aller viktigst – bevisstheten rundt dette har blitt mye større med årene. Heldigvis.

Vi har hunder for vår egen del. Vi ønsker at de skal fungere i den hverdagen vi lever i. Da skylder vi dem å hjelpe til og ikke være urettferdige. Dette handler ikke om å være pølsetante eller dumsnill eller dårlig leder. Tvert i mot. Godt lederskap skaper trygge medarbeidere. Og trygge hunder. Det handler egentlig bare om sunn fornuft og litt medhundelighet.

Medhjelpere og innspill til denne: Gro Moe-Gumø (Kennel Rajuma) og Lise Pedersen Rånes (Kennel Chief of Iroquoise) Polarposten | Nr. 1-2019 | 19

20 | Polarposten | Nr. 1-2019

Rørosløpet 2019

Skråblikk fra en handler Du verden for ei helg, for en stemning og for en flott gjeng to- og firbeinte! Som fersking og handler var det en flott opplevelse å ta del i vinterens vakreste eventyr ved Vauldalen 9. og 10. februar.

TEKST & FOTO Bård S. Solem

Det ante meg at dette arrangementet ville ha noen dimensjoner ut over å være en ren konkurranse. Solvår Wågø og jeg var på helgebesøk hos Rita Lysholm og Wiktor Hagan noen helger tidligere. Da fikk vi et innblikk i løpets historie, tradisjon og grunnidé – noe som pirret nysgjerrigheten og vi skjønte at dette opplegget ville falle i smak!

På Rørosløpet var det plass til alle! Her ble alle polare raser samlet til dyst ­ enten de var kjappe, sterke, svarte, brune eller hvite, noen rene polarraser og noen en herlig mix. Noen løp bar­ beint, andre med rosa potesokker. Noen brukte nordisk slede, rekrutt­, junior­ eller seniorslede, andre hadde pulk og noen snørekjørte. Alle deltok i samme løpet – og konkurrerte med seg selv og hverandre. Hele 53 spann stilte til start i 17 ulike klasser og raser! Totalt ca. 220 hunder.

Vera Myhr kjørte rekrutt nordisk med sine to siberian husky på lørdag.

I tillegg til 2x30 km var det også satt opp 10 km som tilbud til nye og yngre løpere som ville prøve seg for første gang. Det ga Rørosløpet en fantastisk spennvidde – fra de yngste og uerfarne til eliteklassen som konkurrerte på høyt nivå – i ett og samme løp!

Polarposten | Nr. 1-2019 | 21

1

De med små spann og nordisk lot seg fascinere av det ene 4­, 6­ og 8­spannet etter det andre som passerte. Samtidig fikk de som gikk på ski gjensidig respekt av de som sto på sleden.

Etter at handlerjobben min var unna­ gjort på lørdag kunne jeg følge løpet fra sidelinja. I startområdet var det et yrende liv der det ene spannet etter det andre suste ut i bjørkeskogen og forsvant – helt stille… All energi og adrenalin i startområ­ det ble plutselig overført til akselerasjon og fart! 500 m ut i løypa begynte span­ nene å finne rytmen, utstyr og anker ble festet, hodeplagg og votter justert, snøen markert både brun og gul før de dro videre oppover mot fjellet og forsvant i tåka.

Jeg dro videre ut i løypa og satte meg ned i ei snøfonn og fikk gleden av å iakta alle spannene passere ved 27 km ­ og for et syn! Spannene kom seilende silkemykt ut av tåka ­ stille og rolig ­ i sine egne tempo ­ trav ­ jobbe jobbe jobbe.... De fleste var nok i sin egen verden ­ fokusert på den siste motbakken før det gikk nedover mot Vauldalen. Sliten – ikke like elegante og spenstige som da de dro ut...

På søndag ble været noe lettere og jeg dro lengre ut i løypa for å møte spannene på tur tilbake. Da var smilene litt bredere enn i snøfokket på lørdag ­ men fortsatt var det fokus på framdrift og fart. Ikke stress og mas, men en jevn rytme som slukte kilometer etter kilometer. Det mest fascinerende var å oppleve de ulike rasene – noen er skapt for fart – andre for seige drag. Felles for dem alle er at de elsker å jobbe.

Jeg føler meg privilegert som fikk oppleve Rørosløpet på nært hold – ikke bare ved start og ute i løypa – men også det sosiale livet og vennskapet mellom to­ og firbeinte. Vertskapet ved Vauldalen Fjellhotell disket opp med flott middag på lørdag og la godt til rette for de 220 hundene og deres eiere. Tusen takk!

Gleder meg til neste år – håper på nytt løp i 2020!

22 | Polarposten | Nr. 1-2019

2

3

4

5

1. Flotte grønlendere på tur. Her er to 4­spann samlet med Marit Ånes og Charlotte Johansen på sledene.

2. I turklassen gjennomførte Per Holmestuen 2x3 mil med stil.

3. Torild Emely Jystad var raskest i åpen klasse på tiden 3:22:52 med sitt 6­spann.

4. Bent Ove Haga var raskeste 8­spann i åpen klasse med tiden 3:23:57.

5. Solvår Wågø snart ferdig med sine 3 mil på lørdag.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 23

Gösta Karlberg (bak) gjennomførte 2x3 mil på 5:17:24. Han var forøvrig godt kjent i løypene fordi han kjørte opp spor i forkant ...

UTDRAG AV RESULTATER RØROSLØPET 2019 Sammenlagt for begge dagene var Torild Emely Jystad raskest. Hun kjørte 2x3 mil i åpen klasse med 6­spann på 03:22:52.

Bent Ove Haga fulgte hakk i hæl med sitt 8­spann på 03:23:57.

Flott 6­spann siberian husky rett etter start. Ivar Hordnes brukte 4:05:38 på 2x3 mil.

Raskeste renrase RNB1 (siberian husky) ble Tone Beate Hansen med sitt 8­spann på 03:33:46 – kun 11 min bak vinneren.

Og i nordisk flerspann ble Marcus Smestad raskest på 04:37:12 med sine 4 siberian husky. I slede 6­spann brukte Ivar Hordnes 4:05:38 med siberian husky.

I RNB2 (grønlandshund, samojed, alaskan malamute) ble Tine Solbakk raskest med slede og 4 grønlandshunder på tiden 4:43:53. I nordisk RNB2 ble Torolf Stålvik raskest med tiden 4:57:38.

Tor Erik Hartvig suste inn til 5:50:28 etter 6 mil på to dager.

24 | Polarposten | Nr. 1-2019

Komplett resultatliste finner dere på Facebook­siden til Rørosløpet 2019.

UTSTILLING MED STORCERT MIDT-NORGE På Storsand Gård Camping 20.–22. september

Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge har gleden av å invitere til høstens utstilling med storcert.

DATO

20.–22. september 2019

UTSTILLING

21. september 2019

STED

Storsand Gård Camping, Storsandveien 1, 7563 Malvik (15 min. øst for Trondheim/ 20 min. vest for Stjørdal) www.storsandcamping.no

Loddsalg i kiosken, trekking .umiddelbart etter finaler.

Mange flotte premier.

Dommere* ARILD BERGET, NORGE Grønlandshund og alaskan malamute, evt. siberian husky og samojedvalp ANNICA UPPSTRÖM, SVERIGE Samojedhund og evt. siberian husky Påmeldingsfrist Ordinær frist

02.09.2019

Utsatt frist (web)

09.09.2019

Det blir også i år arrangert «Barn og hund» i pausen.

Påmelding til sekretariatet på formiddagen, deltagelse er gratis og alle premieres.

kr 350,– Valp kr 200,– kr 450,–

Påmelding via NKKs dogweb. Katalognummer sendes ut via NKKs dogweb.

Sekretariatet åpner kl. 09.00. Husk gyldig vaksinasjonsattest.

Utstilling for første gang?

Vi anbefaler å besøke denne siden: viewer.zmags.com/publication/c9faee6a#/c9faee6a/1 Om du/dere lurer på noe er det bare å ta kontakt med oss!

Fredagkveld satser vi på felles grilling, lørdag pizzakveld med foredrag og vi ser på ulike muligheter for søndag; kløvtur/ barmarksløp eller lignende.

Mer informasjon legges ut på utstillingens arrangement fortløpende på Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norges facebookside: www.facebook.com/groups/121318647926489

* med forbehold om dommerendringer, endring på klokkeslett eller andre endringer.

Grønlandshundsamling Johnsgård, 22.–24. mars 2019

26 | Polarposten | Nr. 1-2019

Tradisjonen tro var det duket for årets grønlandshundsamling i flotte omgivelser på Johnsgård Turistsenter, sør i Femunds-området.

TEKST & FOTO Tine Solbakk

Under helgen får vi disponere hele løypenettet rundt Johnsgård som går både i skog og på fjellet. Avlsrådet har lagt opp til turer og sosialt samvær på denne samlingen. Ingen stress, bare kos. Noen benytter litt fridager for å nyte naturen rundt, som undertegnede som kom onsdags kveld etter 11 timers kjøring (de gale har det godt sies det). Jeg fikk en flott tur torsdag i sol og vind. Fredag var det noe overskyet og vind, mens lørdag kom solen igjen (sammen med vinden).

Skikkelig kult å kjøre i snøføyke og blå himmel og sol.

Men vi fikk jobbe hardt med å holde sledene på løypa.

Søndag var det nesten vindstille og sol, da måtte samme undertegnede starte litt tidlig på hjemturen...

Lørdag hadde vi foredrag av Randulf Valle, han fortalte om livet på tur med Grønlandshund fra valp til gammel. Han viste masse flotte bilder fra sine turer. Det var et veldig bra foredrag. Etter foredraget var det klart for koldtbordet, alle tar med litt hver og setter frem. Det var alt fra pålegg og eggerøre til smörgåstårta, salater og gryteretter. Noe for enhver smak med andre ord, og nesten alt for mye godt.

Søndag er det felles frokost med restene fra koldt­ bordet. Etter frokost gikk vi å så på utstyr før dem som ønsket, dro på tur før avreise.

Vi har allerede dato for neste års samling, 20.–22. mars. Så sett av datoen og kom på samling med likesinnede. Nybegynner eller erfaren, eller bare nysgjerrig på rasen? Noe du trenger å trene på? Trene sammen med noen? Ønsker tips? Har tips? Dette er plassen å komme da. Vi ønsker dere velkommen til nok en trivelig samling i 2020 på Johnsgård Turistsenter.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 27

1

3

4

2

Den beste terapeuten

har fire bein og pels Marte M. Lie Graasvold har tre besøkshunder av tre ulike raser. Til høsten skal malamuten Kela videreutdannes til terapihund.

TEKST Mari Nymoen

28 | Polarposten | Nr. 1-2019

FOTO Privat

– For meg handler det om å bli stadig bedre og lære mer av dem som har mer kunnskap enn meg. Samarbeidet med Maylén Gare og Norsk terapihundskole er derfor helt topp, sier Marte. De ønsker å skolere flere besøkshunder, for behovet er stort, så det er bare å ta kontakt.

DEN BESTE TERAPEUTEN HAR FIRE BEIN OG PELS Marte er fra Åmdals Verk i Telemark, og vokste opp med Alaskan Malamutes.

De siste 11 åra har hun bodd i Kragerø og Bamble­området. Hun fikk sin første hund i ungdomsårene, en herlig Golden Retriever.

– Jeg fikk likevel polar­ og spisshunder i blodet helt fra tidlig alder, så nå har

jeg malamuten Kela og hennes datter Troya på seks måneder, Emmie som er American Akita og Paavel som er Eurasier. Alle de voksne er godkjente besøkshunder, og til høsten skal Kela også bli terapihund. Hun bruker tre dager i uka på fire institusjoner. Det er ulønnet, frivillig arbeid.

– Jeg hadde en vanskelig oppvekst, og pådro meg en kneskade i voksen alder, som dessverre gjør at jeg ikke er i «normal» jobb per i dag. Da jeg vokste opp var hundene min trygghet. De var der uansett, jeg kunne si alt til dem, og de «trøstet» meg. De motiverte meg også til å gå på besøk. Jeg har sett og opplevd hva hundene gjorde for meg, og ønsker derfor å gjøre hverdagen litt bedre for

1. Den beste terapeuten har fire bein og pels.

2. Marte sammen med besøks­ hundene sine.

3. Emmie er den stødige og rolige, som gjerne er med på en til en besøk.

4. Eurasieren Paavel kan masse triks og er veldig glad i menn.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 29

andre. Den beste terapeuten har fire bein og pels, sier Marte.

i store doser. Jeg skulle ønske de virkelig forsto dette selv, sier Marte.

STERKE MØTER MED ULIKE MENNESKER Hun har hatt mange sterke øyeblikk i ulike settinger og med ulike mennesker.

Hun velger hund etter hvem hun skal besøke. Det er viktig å se hva boenheten/ beboeren ønsker, og ta med den hunden som tilfredsstiller dette best.

ULIKE HUNDER, ULIKE EGENSKAPER – Er det noen forskjell mellom rasene med tanke på egenskaper som besøkshund?

– Det er både raseforskjeller, og indivi­ duelle forskjeller innad i rasene. Eur­ asieren Paavel kan masse triks, er alltid strålende blid og omgjengelig uavhengig av hvilken situasjon han blir satt inn i, og han er veldig glad i menn. Paavel brukes ofte der det er beboere som synes det er morsomt med aktivitet og energi.

American Akitaen Emmie er ei veldig stødig, rolig og bedagelig frøken. Hun er ofte med der aktivitetsnivået er lavt, og gjerne på rolige en til en besøk. Hun har også vært med på noen turer ut, og sprer enorm ro og trygghet rundt seg. Hun har kurert en del frykt hos mennesker med sitt gode og stabile vesen, forteller Marte.

– Jeg husker spesielt et møte med en ung beboer på et flyktningmottak. På grunn av traumer hadde han sluttet å snakke.

Emmie og jeg gikk noen turer med ham, og etterhvert turte han å leie henne. Når han leiet Emmie begynte han også å si enkle ord til henne. Etter hvert snakket han også på mottaket, forteller Marte, og innrømmer at da kom det noen tårer.

– Jeg ser ofte at beboerne snakker mer og får mer språk, og slutter aldri å fascinere meg over at så mange husker hundene så fantastisk godt. Meg der­ imot, husker de så godt som aldri. Alle disse møtene er en stor del av grunnen til at jeg bruker så mye tid på dette. Det er også flott å se at bevegeligheten hos eldre kan bli bedre ved slike besøk. Dette er krevende, og må ha min fulle oppmerk­ somhet fra jeg går inn døra, til vi kjører hjem igjen, forklarer Marte.

Det blir mye kjøring på store avstander, og mye trening utenom besøkene også.

Hundene må bades og blåses minst en gang i måneden. De skal være velstelte når de skal inn i hjemmet til andre men­ nesker.

– Jeg får så gode tilbakemeldinger fra beboere og personalet, og får stadig høre at beboerne gjennom hele uka gleder seg til neste besøk. Jeg har ikke vurdert å slutte en eneste gang. Menneskene vi besøker er helt fantastiske, og gir tilbake 30 | Polarposten | Nr. 1-2019

Malamuten Kela kan hun bruke i begge nevnte settinger, men brukes oftest der det er mange beboere samlet på stuene.

– Kela blir aldri lei kos, og liker fantastisk godt å være midtpunktet. Det beste ho veit er å få ligge midt imellom alle, mens de forteller henne hvor fantastisk flott og god hun er. Da smiler hun ekstra mye, forteller Marte.

MÅ VÆRE ROLIGE OG TRYGGE Emmie ble godkjent besøkshund for fire år siden, året etter var det Paavel sin tur, og et halvt år senere besto Kela testene sammen med matmor. En besøkshund må kunne grunnleggende hverdags­ lydighet, og være rolig og trygg.

– En besøkshund er ment å være en kose­, klappe­ og selskapshund, og det aller viktigste er at den er trygg og koser seg på jobb. Hunden skal i forkant også testes på hvordan den reagere i forsk­

jellige settinger relatert til hva man kan møte ute på jobb. Man skal se hvordan hunden reagerer, og ikke minst hvordan den avreagerer i situasjonen som ulik håndtering, brå bevegelser, krykker, rullatorer og så videre.

Marte har god erfaring med den praktiske delen ute på institusjoner med besøkshund, og samarbeidspartner Gare har instruktørutdannelse med fordypning i atferd på hund.

– De siste årene har det blitt større fokus på hva dyr, og kanskje spesielt hunder, har å si i terapisammenheng. Hunder, som jo er menneskets beste venn, kan trenes opp til å ha mange funksjoner. Det handler om å gjøre hverdagen bedre for andre, sier Marte.

BEBOERNE FIKK MØTE VALPENE Når hun ikke besøker beboere på en eller annen institusjon i nedre Telemark, bruker hun også tiden på de fire hundene.

– Jeg bruker dem til trekk, utstilling, turer og også i avl. Begge tispene hadde sist høst sine første kull. Den reisen fikk også en del av beboerne være med på. De fikk kjenne det sparke i magen, og se bilder av babyene, før valpene etterhvert også fikk være med på besøk til dem. Dette er en opplevelse jeg setter veldig høyt, og som også brakte fram tårer og latter hos både beboerne og meg, avslutter Marte.

På Facebook­profilen slår hun fast det de fleste av oss gærne hundefolk er enige om, nemlig at «Bikkjehår æ tjukkare enn blod». Marte er også «gangleader» for gruppen The Polarish Pack på sosiale medier. Ett nytt oppdrag for Marte og hundene har også vært å fortelle om det frivillige arbeidet til elvene ved Kragerø videregående skole, på linjen for helse og oppvekst.

32 | Polarposten | Nr. 1-2019

Vinterens vakreste eventyr Samojedsamlingen ble i år arrangert på Hornsjø på Øyerfjell. Med strålende vær, nypreppa løyper og rekordmange deltakere (65 stykker var med), var det stor stemning hele helgen.

TEKST Tone Lise Vilje FOTO Urd Kari Yri og Torbjørn Westlie

Polarposten | Nr. 1-2019 | 33

RESULTATER – LØP 6-spann Plass

Startnr

Navn

Tid

1+cert

2

Bjørn Lasse Pettersen

00:48:02.000

Startnr

Navn

Tid

4-spann Plass 1+cert

7

Lise Pedersen

00:47:08.000

2

6

Frank Hørsandlien

00:49:44.000

2-spann nordisk Plass

Startnr

Navn

Tid

1

8

Kjetil Lisland

00:45:10.000

Navn

Tid

1-Spann nordisk Plass

Startnr

1+cert

15

Roger Larsen

00:47:23.000

Enspanntest

2+cert

9

Geir Bakken

00:48:59.000

Enspanntest

3+cert

11

Rune Berge

00:49:19.000

Enspanntest

4+cert

14

Ole Edvardsen

00:49:36.000

Enspanntest

5

13

Geir Thorkildsen

00:50:16.000

Enspanntest

6

10

Olav Rusten

00:50:36.000

Enspanntest

7

16

Christoffer Gusterud

00:57:18.000

Enspanntest

8

12

Thomas Hjertenes

01:08:51.000

Rekrutt 2 spann Plass

Startnr

Navn

Tid

1

20

Kaia Kristiansen Jon Erik Kristiansen følge

01:12:20.000

Navn

Tid

Snørekjøring Plass

Startnr

1

26

Anna Hård

00:41:38.000

2

27

Torbjørn Westli

00:54:54.000

Morten Malmo

00:58:14.000

3 4

23

Frauke Bock

01:00:47.000

5

33

Per­Øivind Rakstad

01:07:27.000

RESULTATER – UTSTILLING BIR BIM

Frida Ginadatter Clearly­ra­ju­ma Rajumas Imre Of Frenchy

BIR Valp BIM Valp

Kvitkrullen’s Misha Snødehulens Tapre Valemon

BIR Junior BIM Junior

Frida Ginadatter Clearly­ra­ju­ma Olybkas Swing Swing

BIR Bruks BIM Bruks

Chief Of Iroquoise Talisa Chief Of Iroquoise Washakie

Oppdretter

Rajuma

34 | Polarposten | Nr. 1-2019

På lørdag var det løp med åtte enspann, ett tospann, to firspann, ett seksspann, en rekrutt og fem som snørekjørte!

Vinneren av enspann ble Roger Larsen, tospann Kjetil Lisland, firspann Lise Pedersen Rånes og 6­spann Bjørn Lasse Pettersen. Flere klarte mila på timen og det ble delt ut en rekke trekkhundcert denne helgen. Lavterskelløp med fokus på en fin tur og mye latter gjør at det ikke er så innmari farlig å teste ut verken løp eller utstilling. Hele 39 voksne samojeder og fem valper var påmeldt utstillingen for rasedommer Lars Hjelmtvedt.

BIR på utstillingen for dommer Lars Hjelmtvedt ble NJV­18 NORDJV­18 Frida Ginadatter Clearly Ra­Ju­Ma og BIM ble DKJV­18 NJV­18 NORJV­18 Rajumas Imre Of Frenchy.

Beste hund sammenlagt på løp og utstilling ble også Rajumas Imre Of Frenchy med 64 poeng. Nummer to ble Rajumas Heidi Of Player med 61 poeng og nummer tre ble Chief of Iroquoise Talisa med 54 poeng. Vinneren vant en skinnende rød kickspark fra Sommerbutikken. Det har vært helt vilt bra premier på samlingene våre de siste årene og i år var intet unntak. Premiesjef Lise Pedersen Rånes fortjener en ekstra takk!

Takk til avlsrådet for samojed som gjør dette for oss hvert år. Det er stor stas å henge med andre samojedentusiaster en hel helg og prate bikkje uten at noen blir lei.

Fabrikkutsalg

Kickspark for hundetrekk Vi i Sommerbutikken er kanskje ikke så gode på å lage annonser, men er det noe vi kan godt så er det kickspark. Sjekk ut vårt store utvalg på Sommerbutikken.no eller ta kontakt med oss på tlf. 66 91 73 20

Polarposten | Nr. 1-2019 | 35

36 | Polarposten | Nr. 1-2019

Den syngende samojeden fra Sola Har du hørt om Ghost? Hvis ikke, er det på tide, for den populære samojeden har 352 000 følgere på Instagram, egen manager i USA og blant annet vært på TV2.

TEKST Mari Nymoen

FOTO Privat

I et rekkehus på Sola bor Aline Tøllefsen Søndrol (23) og Kristoffer Rosenberg (23). For noen år siden hadde samboerne endelig kommet til et punkt i livet hvor det passet å få seg hund.

Dermed kunne de som ønsket det, velge å følge Ghost.

– Det var viktig å finne en rase som passet livsstilen og behovene våre. Jeg har alltid vært glad i store bamsehunder, og siden jeg var liten vært sikker på at jeg skulle ha Newfoundlands hund når jeg ble stor. Den rasen ble likevel lagt på hylla, og så kom vi over samojeden, og begynte å lese om den. En bekjent hadde akkurat fått hjem en samojedvalp, og vi fikk komme på besøk. Vi var helt solgt etter det første møtet. Det måtte bli samojed, forteller Aline.

Instagram­kontoen ble opprettet i november 2016 da Ghost var ti uker.

Det første året postet de mellom fem og ti bilder. Sommeren/tidlig høst i 2017 begynte de å poste litt mer aktivt, og omtrent samtidig fant Ghost sin berømte sangstemme. Fra 2018 la de også ut videoer, og da begynte det sakte og sikkert å ta av.

Høsten 2016 flyttet Ghost inn. Han kom­ mer fra Kennel Catch My Spirit, og er fra det første og foreløpig eneste kullet.

BLE OPPDAGET I USA De laget en profil for Ghost på Instagram, for å ha en plass å kunne dele bilder av den søte hunden, uten å spamme venner og bekjente på de personlige kanalene.

– Ikke visste vi at dette skulle bli så stort, sier Aline.

– Den amerikanske stand­up komikeren, talkshowverten og skuespilleren, Ellen Degeneres, delte to videoer av Ghost på sin Instagram­konto, og i løpet av februar 2018 hadde Ghost over 30 000 følgere. I mars hadde vi en viral video hvor Ghost facetimer med Kristoffer. I samme peri­ ode ble vi igjen delt av Ellen Degeneres, og flere andre store kontoer. I juli bikket vi 100 000 følgere og kort tid etter hadde vi enda en stor viral video hvor Ghost uler til filmen Zootopia på TVen. Dette er

vår største video, som har blitt vist cirka fire millioner ganger på vår IG­profil, og flere titalls millioner visninger totalt på alle delinger rundt om i verden. På bare en uke fikk vi 50 000 nye følgere, og i september var vi oppe i 200 000. De siste månedene i 2018 la vi ut over ti videoer med over en million visninger på hver, og i desember bikka vi 300 000 følgere, forteller Aline.

HAR ROET LITT NED Nå har Ghost 352 000 følgere. Matmor har gått fra å være student til å ha fulltids­ jobb, noe som naturligvis har satt en liten demper på Instagram­aktiviteten.

– Nå har det roet seg ned litt, sier Aline, og forteller hvordan dette med syngingen begynte.

– Samojeder er jo generelt veldig vokale.

Ghost både uler og «snakker», og ikke minst bjeffer (masse), ler Aline. Som valp ulte Ghost til de litt mer vanlige tingene som stavmikseren, pipeleiker, kirke­ klokker, sirener osv. Det var først i 1­års alderen han begynte å synge til sanger.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 37

– Det begynte helt utav det blå med Gwen Stefani sin The Sweet Escape og etter hvert fant han flere og flere sanger.

Nå synger han til omlag 40 forskjellig sanger. Noen ganger tar det tid før en sang fenger, andre ganger synger han første gang han hører en sang. Det er altså ingen innlært kommando, han synger bare helt av seg selv hver gang en av sangene hans spilles. Vi aner ikke hvorfor det startet, og hvorfor han gjør det. Men uansett om han er i et annet rom, om han sover, eller er opptatt med noe annet, så begynner han å ule hvis en av sangene hans spilles.

ET AKTIVT HUNDELIV – Hvordan er ellers livet med Ghost?

– Ghost har veldig gode gener. Moren, Mary, er Norges mestvinnende samojed flere år på rad. Planen var å prøve oss 38 | Polarposten | Nr. 1-2019

på utstilling, men så langt kom vi aldri.

Ghost er i tillegg en litt stressa type, så vi har rett og slett ikke så lyst til å utsette han for miljøer han ikke er trygg i. Med hytte både på fjellet og ved sjøen blir det mye tur, både med og uten ski. Vi har også fått sansen for sykling. Ghost elsker å trekke på sykkel, så det har blitt en av de mest brukte hverdagshobbyene. Vi trener også med kløv. Samojeder er så allsidige, og har mye personlighet. De trenger mye mosjon og er den perfekte turkameraten, samtidig som de trives i sofaen foran TVen. – Hvorfor dette navnet, Ghost?

– Han er oppkalt etter ulven til Jon Snow i Game of Thrones. Vi syns Ghost passet så godt med tanke på at han er hvit, og nå passer det jo ekstra godt siden han uler som et spøkelse.

OPPLYSE HVA RASEN VIRKELIG KREVER – Hva fører det til at dere har en verdenskjent artist i familien?

– Først og fremst er det veldig gøy. Nå har det kommet til et punkt hvor det ikke lenger bare er en koselig hobby, men også en liten jobb på lik linje med andre influ­ encere. Med så mange følgere, følger det forpliktelser utover det å kontinuerlig holde dem oppdatert og tilfredsstille samarbe­ idspartnere. Vi må være «forbilder». På sosiale medier er det lett å bare vise frem det søte og morsomme, men vi har også et ansvar for å vise det som er bak fasaden.

Det er mange som tror at denne rasen bare er en stor bamse som synger, og det er litt faren med å fremstille han slik på Insta­ gram. Vi syns derfor det er viktig å opplyse folk om hva rasen virkelig krever, og hvor mye jobb det faktisk er å ha en hund. Det er ikke bare kos og moro.

- Stemmer det at dere kan få 40 000 kroner for en video, og at dere ikke er interessert, men ser på dette som en hobby? ­Det begynte som en hobby, og det er det i grunnen fortsatt siden jeg er i full jobb. Men alt arbeidet og alle timene som ligger bak Instagram­kontoen, gjør at jeg til tider føler jeg har to fulltidsjob­ ber i tillegg til å være hundemamma på fulltid, svarer Anine, og legger til; Når det kommer til penger, så ja, det er ikke uten grunn at influencere kan leve av sosiale medier. Jeg ønsker ikke å gå inn på konk­ rete summer, men for enkelte samarbeid er det snakk om mye penger. Mange har lett for å tro at det er så «lett­tjent», men de færreste forstår hvor mye jobb som ligger bak. For oss er det viktigste å fronte merker og produkter vi kan stå inne for, hvorvidt det er godt betalt eller ikke spiller ikke så stor rolle. Litt penger på si er bare en bonus, men det er ikke derfor vi driver med Instagram.

ELSKER ELLER HATER – Hvordan ser dere på artistens framtid?

– Forhåpentligvis har Ghost en lys fremtid. Det er utrolig givende å kunne spre så mye glede og kjærlighet i hele verden med noe så enkelt som videoer og bilder av en hund, og det håper vi å kunne fortsette med.

– Har det begynt å komme skuelystne utenfor rekkehuset på Sola?

– Ikke foreløpig, men vi blir til tider stoppet på tur og det syns vi er kjempe­ koselig.

– Ser på en video at Ghost liker vannmelon, har han andre artige smaker og egenskaper også?

– Han er egentlig ganske sær i matveien.

Enten så elsker han noe, eller så hater han det. Som de fleste hannhunder så svinger også matlysten i takt med hormonene, noe som til tider kan vær frustrerende. Han er heller ikke glad i å bruke tennene, så om noe først må tygges så må vi holde det fast for han.

Pinner og bein er ikke en slager, men ost og servelat derimot slukes på høykant, avslutter Aline.

INFO FRA AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

FOTO Tine Solbakk

Siden sist har vi i avlsrådet jobbet med et bedre og lettere regelverk for å kunne registrere importerte hunder fra Grønland. Det regelverket som var gjorde det vanskelig å få registrert hunder fra Grønland. Vi kommer tilbake med utfyllende beskrivelse om dette når alt er godkjent. Foreløpig tilbakemelding fra NKK er at forslaget som er sendt inn er ok.

RAS RAS (rasespesifikk avlsstrategi) skulle oppdateres innen 1.1.2019 men er utsatt av NKK på grunn av at en ny program­ vare ikke er på plass enda. Men vi har jobbet litt med revideringen før vi fikk beskjed om å avvente.

HJEMMESIDE Vi prøver å oppdatere informasjonen på hjemmesiden. Vi ønsker oss flere avlsgodkjente hunder på hannhundlisten på hjemmesiden. Informasjon om hva som kreves av hannhunden, se vår hjemmeside under valpeliste eller paring foretatt – planlagt.

HVORFOR HD-RØNTGE HUNDEN DIN? Grønlandshund er en trekk­ og kløvhund og de aller fleste som kjøper grønlandshund bruker den til dette. Når man bruker hunden foran pulk eller med kløv er det greit å vite at hundens hofter er ok. Gjerne også albuer (AD) for dem som bærer mye tung kløv (dette er ikke vanlig å gjøre for grønlandshund). Det er ikke bare for avl og oppdrett HD er viktig. Vil også tro at den dagen en skal ha en ny hund er interessert i at valpen har best mulig hofter/helse.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 39

Sjekkliste for valpekjøpere TEKST Tone Lise Vilje

• Ikke bruk sosiale medier som retningslinje. Det er ikke på nett man finner ut hvordan folk egentlig er, hvordan valpene er eller hvordan oppdretters hundehold er.

• Se på foreldredyrene der det lar seg gjøre. Oppdrettere som ikke lar deg møte mamman er ikke et godt tegn.

• Still spørsmål om egenskaper og hva oppdretteren legger vekt på når de velger avlsdyr.

• Har du tenkt gjennom hva det betyr å kjøpe en polar brukshund?

Hva det krever av deg som eier?

Vær sikker på at du kan gi hunden det aktive livet den fortjener.

• Bruker oppdretteren selv hundene sine (kløv, trekk, tur, friluftsliv), slik at hun/han kan stå inne for at avlsdyrene har de egenskapene som er ønskelig (gemytt, pelskvalitet, poter, etc)?

• Ikke la deg blende av verken utstillingsresultater eller løpsresultater. Gjør skikkelig research.

• Er tispen oppdretterens egen eller bor den til daglig hos andre?

Spør og grav litt. For det vesent­ lige er at tispa er trygg der den føder og oppdrar valpene sine.

Utrygg tispe kan gi utrygge valper.

• Det er ikke frekt å be om referanser eller snakke med andre som har kjøpt valp av oppdretteren. De seriøse oppdretterne vil se på dette som et godt tegn og en indikasjon

40 | Polarposten | Nr. 1-2019

på at valpekjøperne er nøye og seriøse folk.

• Se på forholdene der hundene bor.

• Valpene skal være preget for det livet hunden skal ha hos sin nye eier • Les litt på DogWeb for å finne ut om sykdomshistorie, hvor mange kull tispen har hatt etc.

• Besøk flere oppdrettere slik at du har et sammenlikningsgrunnlag.

• Spør om eventuelle tilleggs­ kontrakter. Noen oppdrettere presenterer tilleggskontrakter ved henting av valp som kan oppleves som urimelige. Det kan være gratis bruk av hannhund, kull på tispevalpen etc. Avklar dette på forhånd (gjerne skriftlig i form av mail) slik at du ikke føler deg presset til å skrive under noe som du kan komme til angre på senere.

• Dersom du vurderer å skrive under på en kontrakt om avls­ rettigheter og liknende: husk at forutsetningene kan endre seg. Derfor bør du være ytterst varsom med å skrive under på slike kontrakter med mindre du kjenner oppdretteren godt eller vedkommende har gode referanser på liknende avtaler.

• Sjekk at valpene blir registrerte hos NKK. Man bør ikke betale mer enn halv pris for ikke­ registrerte valper!

• Vær kresen, bruk tid og gjør hjemmeleksen. Og husk at størst ikke alltid er best.

INFO FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJED

INNBILT SVANGERSKAP Conny har gått med gråbrunt hode en periode, hun skal nemlig lage hi til «lissom­valpene» sine ute i hagen. Jeg er vant til dette og nesten alle tispene mine har innbilt svangerskap, noen mer og noen mindre men jeg vet at noen tror at hunden er syk når de får dette fordi de endrer så adferd så derfor tenkte jeg å skrive litt om det.

Noen hunder er veldig plaget både før, under og etter løpetid men de fleste er nok som mine. De blir litt roligere og mer kosete, man kan jo ikke løpe for fort og herje med valper i magen. For dem tror jeg det føles like ekte som når de er drektige. Noen tisper vil ikke ut på tur og andre passer på ting eller steller med dem som om de er valper. Felles for de alle tror jeg er at de går rundt med et spesielt uttrykk og ser litt «sorry» ut.

Innbilt svangerskap følger ofte normal syklus, det vil si at det starter etter løpetid og varer i 8–9 uker, samme som en vanlig drektighet. Når det nærmer seg «fødsel» et par måneder etter løpetid skal de ofte grave hi, både ute på tur under egnede busker og hjemme i hagen.

Jeg tror valpene til Conny har kommet de siste dagene for nå er hun kvikkere og mer leken igjen og sånn er det. Når

«fødselen» er over kan de leke med valpene sine og blir mer som vanlig igjen.

Det er ikke lett å bli kvitt dette. Noen tror det hjelper å ha et valpekull, det er ikke min erfaring. Har ikke sett noen endring på tispene som har hatt kull, de får innbilt svangerskap på samme måten uansett.

Det er en stor opplevelse å ha valper men det skal være planlagt og på ei tispe som alle egenskaper sett under et tilhører den beste 50 % i rasen etter min mening.

Det er et produkt som heter Galastop som demper melkeproduksjon, noen får nemlig det også. Jeg har aldri prøvd dette selv men veterinæren jeg snakket med sist mente at det også dempet andre symptomer. Du kan jo snakke med din egen veterinær hvis hunden din har et problem, kanskje har det kommet noe nytt på markedet som kan hjelpe også. Likevel er det viktig at vi lar naturen gå sin gang når vi kan tenker jeg. Så lenge vi vet hva som skjer og at det går over er dette noe de fleste lever helt fint med. Kjedelig når det kommer akkurat når man skal være med på et løp f.eks. men sånn er det bare. De som er plaget store deler av året som jeg vet noen få er kan man vurdere å kastrere. Ulempen da er at tispene ofte får mye mer pels og også mye dårligere pels. Dette varierer fra hund til hund men det kan man jo ikke vite på

forhånd. Forskning viser likevel at over 80 % av kastrerte hunder endrer pels­ kvalitet og mengde. Det samme gjelder jo tispene som får livmorbetennelse og må kastreres, men da har man ikke noe valg.

Legger ved et par bilder av Conny med «gravefjeset» sitt, hun var først ute i hagen og kom inn og så slik ut og så la hun seg under trappa inne i kroken der er nemlig det alternative stedet å ha valper. Husk dette neste gang dere lurer på om tispa deres har blitt syk og er det 1–2 måneder etter løpetid så kan det være bare innbilt svangerskap. Vær likevel på vakt for de kan få livmorbetennelse og det er gjerne også i denne perioden og da blir de akutt syke og trenger rask hjelp men går de rundt som Conny så kan dere slappe av, det går over.

Gro Moe-Gumø Leder i avlsrådet for samojed

Avlsrådet for samojed oppfordrer alle som skal ha valper til å ta gonioskopi på alle foreldredyr som ikke har gjort dette siste året.

Etter sjekk nå anbefales det å ta dette hvert 3. år.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 41

BOKANBEFALING Vinterdans.

1000 kilometer / 14 hunder / èn kvinne.

Ascehoug. 2018.

Finnmarksløpet, det lengste og tøffeste i Europa. Vannvittige 120 mil. De raskeste er i mål en drøy uke etter start. Ei uke i bitende kulde og skiftende vær. Heftige vindstormer og krevende terreng. Sju dager bak på sleden. Hode og kropp verker etter søvnmangel og store fysiske anstrengelser.

I media hører vi om ekstremsport, har jeg hørt det om langdistanse hundekjøring?

Tror ikke det. Etter lesing av «Vinterdans» som er skrevet av Marit Beate Kasin, hvor hun forteller om sitt liv i et beintøft kappløp over 120 mil, i storm og stillhet, tett på hundene og naturen, kan dette utvilsomt omtales som ekstremsport.

Historien starter ikke der. Vi får høre om et liv med pulk og to hunder. Det som driver henne framover er samspillet mellom mennesket, hund og natur. Hun snakker varmt om det uutnyttede poten­ siale i mange hunder. Et potensiale som kunne vært hentet ut hvis eieren hadde vært villig til å gjøre jobben. Da handler det om tilstedeværelse når det gjelder, tillit og lederskap. Det handler om å trene på det vi møter. Og ikke minst, vi kan ikke bli bedre med mindre vi er villig til å mislykkes. Det forutsetter en viss grad av refleksjon rundt dette med å mislykkes og at vi jobber med de hundene vi har.

«Når det er snø, er livet euforisk» sier hun. Det kan jeg si meg enig i på mitt nivå. Med 40 timer i uka sammen med hundene, frost, vind, stålblank is, tvil, angst, utmattelse og søvnmangel, skaper det undring hos meg som leser. Troverdig­ heten blir stående. Dette handler også om stillhet, om å være tett på naturen

42 | Polarposten | Nr. 1-2019

med de firbeinte. Styrken finner hun i de beintøffe forholdene.

Som villmarksprosa er det greit med denne fortellingen når jeg følger med på de lange hundeløpene. Løpet som konkurranse gir en helt ny dimensjon. På en god måte får jeg et innblikk i det som skjer lenge før løpet starter. Hva kjørerne er gjennom er vel langt utenfor vår fatteevne. Det handler om mer enn å stå / sitte bak på en slede. Som villmarks­ prosa ble dette uforglemmelig lesning.

Samtidig gir lesingen innføring i hvordan vi kan tenke i forhold til det uutnyttede potensialet som våre hunder har. Hob­ byen min handler om drømme stort i min kontekst og om samspillet med mine hunder i møte med naturen.

Mine utfordringer er ikke 120 mil, men en vinterdag på fjellet. Det har også sine utfordringer med et beskjedent antall hunder. Hvordan takler jeg det? Tekstene gir grunnlag for en god refleksjon rundt hundeholdet.

Marit Beate Kasin har sitt utkikkspunkt bak et hundespann. Hun greier å skrive fram sinnets og naturens nyanser, mellom vinterstorm og kvit stillhet, med følsomhet og presisjon. Det blir skrevet på bakgrunn av hva ekstremsport­ utøveren holder på med, men gjenn­ kjenneligheten er sterkt tilstedeværende.

Sommerlesning er herved anbefalt.

Aage O. Volden.

Enspannstest – mila på timen

En tradisjon er at noe gjentar seg, og gode tradisjoner vil vi gjerne ta vare på. Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge har, i samarbeid med Innherred trekkhundklubb, arrangert trekkhundtesten «Mila på timen» siste helga i januar – for andre året på rad.

TEKST & FOTO Berit Grydeland

Vi setter stor pris på samarbeidet som gjør at vi får til dette lavterskel­ arrangement i et så egnet område for hundekjøring.

For å stille på startstreken til enspanns­ testen kreves det at hunden er trent, innveiing av hund og pulk før start, og at det henger en kjører bakpå. I år var det bare samojeder på startstreken. Pulken med innhold skal for samojedhund veie hundens vekt x 0,7. Og som navnet på teksten tilsier, løypa er 10 km og man kan bruke maks en time.

Tradisjonsbevisste som vi er, har Inger Røliaunet ansvaret for løpet og ønsket oss også i år velkommen til en vinterkledd skog på Hallemsvollen. Fire samojeder stilte til start for enspanns­ test, i tillegg til to snørekjørere og et tospann med slede i barneløpet. På kjøremøte blir løypa presentert og regler for testen gjennomgått. Ingen trenger å være redde for å gjøre feil, gode forklaringer og muligheter til å prøve seg gjør mester!

Chief of Iroquiose Talisa og matfar var først ut i sporet, og skøytet seg gjennom store deler av løypa. Sekunde­ ring midtveis viste at dette ville gå lett, og Talisa suste over målstreken etter drøye 46 minutter. Gratulerer

med flott innsats, her ligger det mye og god trening i bunnen. Hakk i hel følger Beautiful Mind of Serako Maybtso «Pepsi» og Chief of Iroquiose Mato Tope «Kaizer», også de innenfor kravet på 60 minutter. Gratulerer til to spreke matmødre! Polarhaugens Enchanting Beauty «Nala» fikk litt kultursjokk av en gjeng vorstehere og hadde slett ikke lyst til å legge ut på tur, etter drøye 100 meter valgte hun å løpe tilbake til sin nyopererte matmor som sto på start.

Men heldigvis, fjellvettregelen nummer

åtte støtter Nala i valget. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Øvelse gjør mester og man skal ikke se bort ifra at Nala dukker opp på startstreken igjen.

Samarbeidet med Innherred trekkhund­ klubb fungerte utmerket. Takk til Inger Røliaunet og takk til Innherred trekkhundklubb. Takk til Dyrefôr som sponset oss med potesokker til alle som deltok. Styret i Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge håper at vi kan få til test på Hallemsvollen neste år også.

Polarposten | Nr. 1-2019 | 43

Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/Jon Erik Kristiansen Svarttrostveien 21 1529 Moss

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster!

Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden.

Boken kan bestilles på leder@polarhund.no