6 minute read
Redaktøren Norsk Polarhundklubb er 80 år i år
Forsidebildet Rørosløpet – Ivrige grønlendere i spannet til Charlotte Johansen foto av Bård S. Solem
Layout Elisabeth Høisveen
Redaktør John Petter Nordbø
Trykkeri Merkur Grafisk AS, Oslo
Neste utgave 1. august
Materiell frist 1. september
Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no
Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser
Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.
Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observasjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.
Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonskomiteens eller styrets syn.
Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.
REDAKTØREN
Vindkraft på land er en massiv trussel mot norsk natur
Jeg kommer ikke til å gjøre det til en vane å skrive om politiske saker på lederplass i Polarposten, i alle fall ikke politikk som handler om andre ting enn hunder og hundehold. Men nå er saken rett og slett for viktig til at jeg klarer å dy meg. 1. april la Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) frem sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. For alle oss som elsker norske natur og friluftsopplevelser var dette nedslående lesning. Enorme og helt uvurderlige naturområder er foreslått som utbyggingsområder for vindkraftindustrien. Dette er Norges største arealsak noensinne. Den er større enn de omfattende vannkraftutbyggingene som la store deler av norske vassdrag i rør i forrige århundre. I tillegg til de arealene som er med på NVEs kart kommer anlegg som allerede er bygget eller som har fått konsesjon. Disse er det for seint å berge.
Det er helt nytteløst å liste opp alle områdene som nå er truet av utbygging, men jeg kan nevne perler som Finnskogen, områder vest for Femunden, Skrim, Fjella i Østfold, Bjerkreimsheiene og omtrent hele Vest og AustAgder. Og da har jeg ikke engang begynt å nevne Trøndelag og Hordaland, som kanskje er aller hardest rammet.
Turbinene i et vindkraftanlegg kan bli opp mot 250 meter høye. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt. Turbinene er synlig på opp mot 50 kilometers avstand. For hver turbin bygges det 800 meter anleggsvei. Det blir mange titalls kilometer med ny vei i hvert eneste anlegg. Veiene sprenges gjerne inn i terrenget, og for å kunne frakte de digre turbinene må veiene være svært brede. Foran hver turbin anlegges det en oppstillingsplass på
IRREVERSIBELT: Bildet er fra Egersund vindpark, og viser hvor massive naturinngrep et vindkraftanlegg er. FOTO Anne Katrine Lycke/
Stavanger Turistforening
størrelse med en halv fotballbane. Dette gjelder for hver eneste turbin. I Bjerkreim bygges det nå en vindpark med 70 turbiner. Det mange heller ikke er klar over er hvor mye støy som kommer fra hver turbin. Lyden fra turbinen kan være opp mot 110 db, noe som selvfølgelig er en massiv forstyrrelse for dyrelivet.
Selve vindturbinene kan selvfølgelig fjernes i framtida, men de omfattende inngrepene fra veier, sprengninger og oppstillingsplasser er irreversible. Naturen er forandret for alltid. Ifølge WWFs årlige rapport «The Living Planet Report» er det press på arealer som den desidert største trusselen mot naturen, en langt større trussel enn klimaendringer. Ifølge 2018rapporten er 87 norske arter truet av klimaendringer. 2125 arter er truet av arealendringer, melder nettmagasinet Oppstrøms.
Klimasaken er den største saken i vår tid. Min generasjon og kommende generasjoner kommer til å merke konsekvensene av de siste to århundrenes industrialisering og velstandsøkning i uoverskuelig fremtid. Det er hevet over enhver tvil at vi ikke kan fortsette å bruke opp kloden slik vi gjør i dag. For å bevege oss mot et bærekraftig nullutslippssamfunn er vi nødt til å gå over til mer og mer fornybar energi. Det blir likevel helt feil å rasere enorme mengder uerstattelig natur for å anlegge vindkraft. Spesielt ikke siden det finnes alternativer. Vindkraft til havs er under utvikling. Det er mer skånsomt, og kommer for fullt om få år. Vi har dessuten allerede ofret uerstattelig natur for fornybar energi i den omfattende vannkraftutbyggingen på 1900tallet. Mange av disse anleggene er mulig å ruste opp for å ta ut mer energi, uten at det nødvendigvis betyr nedbygging av mer natur.
Jeg vil likevel si at det aller viktigste vi kan gjøre for å berge klimaet er å kutte forbruket vårt. Tenk på hvor mye mer energi du forbruker enn besteforeldrene dine, og hvor mye vi reiser nå i forhold til tidligere generasjoner: oval weekend i New York, julemarked i Berlin, vinterferie i Thailand og så videre. I løpet av et par generasjoner har vi skrudd opp forbruket så heftig at vi har fått hele planeten i ulage. For meg blir en omfattende utbygging av landbasert vindkraft et velkomponert bilde på at vi forsetter å ture fram på den samme måten som før: vi skal bruke, bruke, bruke. Vi skal leve som før på tross av naturen, framfor å respektere den, leve på dens premisser og ta vare på den. To generasjoner er et kort og ubetydelig blaff i jordas historie. Likevel skal landskap formet gjennom tusener og millioner av år raseres for at vi skal fortsette vår ferd på forbrukersamfunnets åttefelts motorvei. Når vindkraftindustrien får merkelappen grønn og fornybar energi betyr det attpåtil at vi kan ødelegge norsk natur med «god» samvittighet.
Det er lett å vite hva gamle friluftsnestorer som Peter Wessel Zapffe og Arne Næss ville ment i denne sammenhengen. De hadde respekt for naturen, og så at naturen har en egenverdi ut over det å tjene oss mennesker. Vi skal eksistere sammen med naturen, ikke på tross av den. Det er faktisk helt avgjørende også for at menneskeheten skal bestå. Da passer det ganske godt å sitere Arne Næss:
«Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.»
INNHOLD
02 Redaktøren Norsk Polarhundklubb er 80 år i år
06 Vintersamling på Mokk Arrangert av Norsk Polarhundklubb avd. MidtNorge
10 Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer
12 Villmarkingen Jens Lærte hundekjøring den harde veien
16 Ting & tang Fra styret
18 I rettferdighetens navn Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk …
20 Rørosløpet 2019 Skråblikk fra en handler
28 Den beste terapeuten har fire bein og pels Marte M. Lie Graasvold har tre besøkshunder av tre ulike raser
32 Vinterens vakreste eventyr Samojedsamling på Hornsjø på Øyerfjell
36 Den syngende samojeden på Sola Populære Ghost har 352 000 følgere på Instagram
39 Nytt fra avlsrådet for Grønlandshund RAS, hjemmeside og HDrøntgen
40 Sjekkliste For valpekjøpere
42 Bokanbefaling Vinterdans. 1000 kilometer / 14 hunder / èn kvinne.
43 Enspannstest – mila på timen Norsk Polarhundklubb avd. MidtNorge
