Den beste terapeuten har fire bein og pels Marte M. Lie Graasvold har tre besøkshunder av tre ulike raser

1

2 3 4

Den beste terapeuten har fire bein og pels

Marte M. Lie Graasvold har tre besøkshunder av tre ulike raser. Til høsten skal malamuten Kela videreutdannes til terapihund.

TEKST Mari Nymoen FOTO Privat

– For meg handler det om å bli stadig bedre og lære mer av dem som har mer kunnskap enn meg. Samarbeidet med Maylén Gare og Norsk terapihundskole er derfor helt topp, sier Marte. De ønsker å skolere flere besøkshunder, for behovet er stort, så det er bare å ta kontakt.

DEN BESTE TERAPEUTEN HAR FIRE BEIN OG PELS Marte er fra Åmdals Verk i Telemark, og vokste opp med Alaskan Malamutes. De siste 11 åra har hun bodd i Kragerø og Bambleområdet. Hun fikk sin første hund i ungdomsårene, en herlig Golden Retriever.

– Jeg fikk likevel polar og spisshunder i blodet helt fra tidlig alder, så nå har jeg malamuten Kela og hennes datter Troya på seks måneder, Emmie som er American Akita og Paavel som er Eurasier. Alle de voksne er godkjente besøkshunder, og til høsten skal Kela også bli terapihund. Hun bruker tre dager i uka på fire institusjoner. Det er ulønnet, frivillig arbeid.

– Jeg hadde en vanskelig oppvekst, og pådro meg en kneskade i voksen alder, som dessverre gjør at jeg ikke er i «normal» jobb per i dag. Da jeg vokste opp var hundene min trygghet. De var der uansett, jeg kunne si alt til dem, og de «trøstet» meg. De motiverte meg også til å gå på besøk. Jeg har sett og opplevd hva hundene gjorde for meg, og ønsker derfor å gjøre hverdagen litt bedre for

1. Den beste terapeuten har fire bein og pels.

2. Marte sammen med besøkshundene sine.

3. Emmie er den stødige og rolige, som gjerne er med på en til en besøk.

4. Eurasieren Paavel kan masse triks og er veldig glad i menn.

andre. Den beste terapeuten har fire bein og pels, sier Marte.

STERKE MØTER MED ULIKE MENNESKER Hun har hatt mange sterke øyeblikk i ulike settinger og med ulike mennesker. Hun velger hund etter hvem hun skal besøke. Det er viktig å se hva boenheten/ beboeren ønsker, og ta med den hunden som tilfredsstiller dette best.

– Jeg husker spesielt et møte med en ung beboer på et flyktningmottak. På grunn av traumer hadde han sluttet å snakke. Emmie og jeg gikk noen turer med ham, og etterhvert turte han å leie henne. Når han leiet Emmie begynte han også å si enkle ord til henne. Etter hvert snakket han også på mottaket, forteller Marte, og innrømmer at da kom det noen tårer.

– Jeg ser ofte at beboerne snakker mer og får mer språk, og slutter aldri å fascinere meg over at så mange husker hundene så fantastisk godt. Meg derimot, husker de så godt som aldri. Alle disse møtene er en stor del av grunnen til at jeg bruker så mye tid på dette. Det er også flott å se at bevegeligheten hos eldre kan bli bedre ved slike besøk. Dette er krevende, og må ha min fulle oppmerksomhet fra jeg går inn døra, til vi kjører hjem igjen, forklarer Marte.

Det blir mye kjøring på store avstander, og mye trening utenom besøkene også. Hundene må bades og blåses minst en gang i måneden. De skal være velstelte når de skal inn i hjemmet til andre mennesker.

– Jeg får så gode tilbakemeldinger fra beboere og personalet, og får stadig høre at beboerne gjennom hele uka gleder seg til neste besøk. Jeg har ikke vurdert å slutte en eneste gang. Menneskene vi besøker er helt fantastiske, og gir tilbake i store doser. Jeg skulle ønske de virkelig forsto dette selv, sier Marte.

ULIKE HUNDER, ULIKE EGENSKAPER – Er det noen forskjell mellom rasene med tanke på egenskaper som besøkshund? – Det er både raseforskjeller, og individuelle forskjeller innad i rasene. Eurasieren Paavel kan masse triks, er alltid strålende blid og omgjengelig uavhengig av hvilken situasjon han blir satt inn i, og han er veldig glad i menn. Paavel brukes ofte der det er beboere som synes det er morsomt med aktivitet og energi. American Akitaen Emmie er ei veldig stødig, rolig og bedagelig frøken. Hun er ofte med der aktivitetsnivået er lavt, og gjerne på rolige en til en besøk. Hun har også vært med på noen turer ut, og sprer enorm ro og trygghet rundt seg. Hun har kurert en del frykt hos mennesker med sitt gode og stabile vesen, forteller Marte.

Malamuten Kela kan hun bruke i begge nevnte settinger, men brukes oftest der det er mange beboere samlet på stuene.

– Kela blir aldri lei kos, og liker fantastisk godt å være midtpunktet. Det beste ho veit er å få ligge midt imellom alle, mens de forteller henne hvor fantastisk flott og god hun er. Da smiler hun ekstra mye, forteller Marte.

MÅ VÆRE ROLIGE OG TRYGGE Emmie ble godkjent besøkshund for fire år siden, året etter var det Paavel sin tur, og et halvt år senere besto Kela testene sammen med matmor. En besøkshund må kunne grunnleggende hverdagslydighet, og være rolig og trygg.

– En besøkshund er ment å være en kose, klappe og selskapshund, og det aller viktigste er at den er trygg og koser seg på jobb. Hunden skal i forkant også testes på hvordan den reagere i forskjellige settinger relatert til hva man kan møte ute på jobb. Man skal se hvordan hunden reagerer, og ikke minst hvordan den avreagerer i situasjonen som ulik håndtering, brå bevegelser, krykker, rullatorer og så videre.

Marte har god erfaring med den praktiske delen ute på institusjoner med besøkshund, og samarbeidspartner Gare har instruktørutdannelse med fordypning i atferd på hund.

– De siste årene har det blitt større fokus på hva dyr, og kanskje spesielt hunder, har å si i terapisammenheng. Hunder, som jo er menneskets beste venn, kan trenes opp til å ha mange funksjoner. Det handler om å gjøre hverdagen bedre for andre, sier Marte.

BEBOERNE FIKK MØTE VALPENE Når hun ikke besøker beboere på en eller annen institusjon i nedre Telemark, bruker hun også tiden på de fire hundene.

– Jeg bruker dem til trekk, utstilling, turer og også i avl. Begge tispene hadde sist høst sine første kull. Den reisen fikk også en del av beboerne være med på. De fikk kjenne det sparke i magen, og se bilder av babyene, før valpene etterhvert også fikk være med på besøk til dem. Dette er en opplevelse jeg setter veldig høyt, og som også brakte fram tårer og latter hos både beboerne og meg, avslutter Marte.

På Facebookprofilen slår hun fast det de fleste av oss gærne hundefolk er enige om, nemlig at «Bikkjehår æ tjukkare enn blod». Marte er også «gangleader» for gruppen The Polarish Pack på sosiale medier. Ett nytt oppdrag for Marte og hundene har også vært å fortelle om det frivillige arbeidet til elvene ved Kragerø videregående skole, på linjen for helse og oppvekst.