Bokanbefaling Vinterdans. 1000 kilometer / 14 hunder / èn kvinne

BOKANBEFALING

Vinterdans. 1000 kilometer / 14 hunder / èn kvinne. Ascehoug. 2018. Finnmarksløpet, det lengste og tøffeste i Europa. Vannvittige 120 mil. De raskeste er i mål en drøy uke etter start. Ei uke i bitende kulde og skiftende vær. Heftige vindstormer og krevende terreng. Sju dager bak på sleden. Hode og kropp verker etter søvnmangel og store fysiske anstrengelser. I media hører vi om ekstremsport, har jeg hørt det om langdistanse hundekjøring? Tror ikke det. Etter lesing av «Vinterdans» som er skrevet av Marit Beate Kasin, hvor hun forteller om sitt liv i et beintøft kappløp over 120 mil, i storm og stillhet, tett på hundene og naturen, kan dette utvilsomt omtales som ekstremsport.

Historien starter ikke der. Vi får høre om et liv med pulk og to hunder. Det som driver henne framover er samspillet mellom mennesket, hund og natur. Hun snakker varmt om det uutnyttede potensiale i mange hunder. Et potensiale som kunne vært hentet ut hvis eieren hadde vært villig til å gjøre jobben. Da handler det om tilstedeværelse når det gjelder, tillit og lederskap. Det handler om å trene på det vi møter. Og ikke minst, vi kan ikke bli bedre med mindre vi er villig til å mislykkes. Det forutsetter en viss grad av refleksjon rundt dette med å mislykkes og at vi jobber med de hundene vi har.

«Når det er snø, er livet euforisk» sier hun. Det kan jeg si meg enig i på mitt nivå. Med 40 timer i uka sammen med hundene, frost, vind, stålblank is, tvil, angst, utmattelse og søvnmangel, skaper det undring hos meg som leser. Troverdigheten blir stående. Dette handler også om stillhet, om å være tett på naturen med de firbeinte. Styrken finner hun i de beintøffe forholdene.

Som villmarksprosa er det greit med denne fortellingen når jeg følger med på de lange hundeløpene. Løpet som konkurranse gir en helt ny dimensjon. På en god måte får jeg et innblikk i det som skjer lenge før løpet starter. Hva kjørerne er gjennom er vel langt utenfor vår fatteevne. Det handler om mer enn å stå / sitte bak på en slede. Som villmarksprosa ble dette uforglemmelig lesning.

Samtidig gir lesingen innføring i hvordan vi kan tenke i forhold til det uutnyttede potensialet som våre hunder har. Hobbyen min handler om drømme stort i min kontekst og om samspillet med mine hunder i møte med naturen.

Mine utfordringer er ikke 120 mil, men en vinterdag på fjellet. Det har også sine utfordringer med et beskjedent antall hunder. Hvordan takler jeg det? Tekstene gir grunnlag for en god refleksjon rundt hundeholdet.

Marit Beate Kasin har sitt utkikkspunkt bak et hundespann. Hun greier å skrive fram sinnets og naturens nyanser, mellom vinterstorm og kvit stillhet, med følsomhet og presisjon. Det blir skrevet på bakgrunn av hva ekstremsportutøveren holder på med, men gjennkjenneligheten er sterkt tilstedeværende.

Sommerlesning er herved anbefalt.

Aage O. Volden.