Med godt samarbeid kan alt gå an Det å drive med langdistanse er ingen dans på roser, det krever utrolig mye arbeid, logistikk, kunnskap, timer og penger. TEKST Marit Ånes
For min del, som er student på fulltid i Harstad kan det innimellom bli litt vel travelt. I fjor kjørte jeg tre løp, Kiruna Open 2x40 km, Troms Quest 170 km og Finnmarksløpet 540 km. Jeg var alene om treningen, og etter Finnmarksløpet kjente jeg at dette var litt vel hardt. Men – heldig som jeg var ble jeg kjent med en annen hundekjører i Kvæfjord, som trivdes godt med grønlandshund. GeirIvar er over gjennomsnittet interessert i hundekjøring og friluftsliv, og ble ganske spontant med til Finnmarksløpet som handler. Vi ble enige om at vi måtte få til ett år til lange løp, men vi måtte finne en løsning. Jeg hadde nemlig ikke plass til hundene mine i Harstad etter Finnmarksløpet. Løsningen var kjempe enkel, GeirIvar bygde hundegård til alle hundene mine i Kvæfjord. Vi planla nøye hvilke løp vi skulle satse på, men på grunn av en sen nesevaksine kom vi sent i gang med høsttreninga. Hundene skulle nemlig stå stille 3 uker etter vaksinen. Dermed var vi ikke i gang med treningen før i september. Vi fikk likevel kommet fint i gang. Den gleden jeg opplevde på høsttreninga var stor, for gjett om de hundene ga alt! 32 | Polarposten | Nr. 1-2017
Det første løpet som skulle kjøres var Beaskadas 220 km. Dette løpet dro GeirIvar alene på. Jeg hadde ikke mulighet på grunn av praksis. Dagen før start skjer likevel det som ikke skal skje det er meldt en såpass heftig storm at de avlyser hele løpet. For oss var dette litt krise, da GeirIvar var helt avhengig av å få fullføre løpet på grunn av kvalifiseringskravene til Femundløpet. Heldigvis utsetter de starten med en uke. GeirIvar blir da igjen i Alta, og ventet der til løpsstart. Selve løpet gikk over all forventning. Dette var et løp uten sjekkpunkt i den betydning av at alt de skulle ha med til hundene måtte de ha i sleden. Det var heller ingen plasser å gå inn for å sove. Løpet var lagt opp slik at de skulle ha stopp i 8 timer, som de skulle bevise selv med hjelp av GPS. GeirIvar kjørte med høy fart og freshe hunder. Han fordelte de 8 timene på 3 stopp. Hundene og kjøreren hadde en flott opplevelse, og fullførte på imponerende 29 timer og 23 minutter, dette inkludert 8,5 timers hvile. Femundløpet viste seg å bli en hardere nøtt å knekke. Det var ekstremt harde
spor, og det ble dermed mange såre hån dledd og skuldre på spannet. Dette ble det første lange løpet for GeirIvar, og han fikk en tøff men fin tur. Han fikk kjenne på hvordan en full parkering oppleves, men fikk også lære hvordan man får hundene i gang igjen. Han la seg å sov i 9 timer ute i skogen med alle hundene rundt seg, og med å faktisk ha mot til å legge seg ned å hvile, kom han seg også i mål. Det krever sin mann å ikke gi seg i en slik situasjon. Hundene som kom logrende i mål, der sto også Robert Sørlie i velkomstkomiteen – hyggelig! Polar Distans var det store og hårete målet denne sesongen. Det 30 mil lange løpet hadde VM status, så jeg var veldig gira på å få revange etter min mislykkede VM debut i Østerrike. 1378 km hadde vi nøyaktig å kjøre en vei i bil noe som er litt i overkant men hva gjør en ikke for et mesterskap? Jeg hadde bare 5 egne hunder, da Kodiak har en skade som tilsier at han må være med i heiagjengen. Siden det er litt dumt (ikke er det lov heller) å stille med 5 hunder i 8spanns
