Vinterfriluftsliv 2017 Friluftsliv er min hovedgrunn til å ha trekkhund

Norsk Polarhundklubbs kurs i Vinterfriluftsliv 2017

Friluftsliv er min hovedgrunn til å ha trekkhund. Om jeg ikke hadde drevet et aktivt friluftsliv om vinteren, så hadde jeg nok aldri orket arbeidet med å ha et spann polarhunder. Men når jeg nå først driver friluftsliv og har polarhunder, så opplever jeg dette som en så pass stor synergieffekt at det er vanskelig å forklare. Det er faktisk lettere å vise det enn å forklare det.

TEKST & FOTO Gisle Uren

Det er også litt av tanken bak de to rundene klubben har hatt med friluftskurs om vinteren. Vise hvor fint det er å kombinere friluftsliv og polarhund, og gi opplæring og tips til de som har lyst til å prøve seg på tur aleine. Det stilles en del krav i forbindelse med kurset. Krav til både hund og eier. Jeg har fått tilbakemelding fra enkelte på at dette er litt vel strenge krav og at de derfor velger å ikke melde seg på kurset. Det er trist om noen ikke tørr å melde seg på fordi de føler kravene er for harde. Kravene er der kun av sikkerhetsmessige årsaker, ikke for å ødelegge for noens deltagelse. Om du har lyst til å være med ved neste runde, så ta en dialog med oss i forkant, så kan vi hjelpe deg slik at du blir klar til å delta på kurset.

I år hadde jeg hyret inn Stine som var deltager på kurset i fjor som ekstra turleder. Både for å ha god sikkerhetsmargin med en stor gruppe deltagere, men også fordi Stine er sykepleier og hadde forberedt en fin leksjon i kulderelaterte skader og førstehjelp. Dessverre ble vi færre påmeldte enn forventet så vi valgte å gjøre noen endringer på kursopplegget. Siden vi alle bodde i avd. MidtNorges nedslagsfelt endret vi også stedet for turen. I år ble det butur i Femundsmarka og det er absolutt ikke noe dårlig alternativ.

Vi hadde mye fint vær, men fikk noen timer med kraftig vind også. Vi hadde stort sett godt føre og fikk trent mye på hundekjøring i Nordisk stil med en del spenstige utforkjøringer i Femundsmarkas svært varierte terreng. En fin helg i hyggelig selskap og ikke minst med mye god mat.

FEMUNDSMARKA MARS 2017 Friluftsliv og polarhund kombinert er det mest naturlige i verden og det jeg brenner mest for. Korte turer og lange turer gir alle like stor mening, og det er friluftslivet som preger hverdagen i hjemmet vårt. Hundene er alltid med, og jeg tror en reise uten de ville føltes merkelig og halvveis. Derfor er det så flott at polarhunder er så allsidige i bruk når det kommer til friluftsliv. Disse hundene overrasker og imponerer til stadighet med sin utholdenhet, tilpasningsdyktighet og gode humør. Da jeg fikk spørsmål om å være med som ekstra turledere på årets vinterfriluftskurs sa jeg straks ja! Dette gledet jeg meg veldig til og begynte å forberede en gjennomgang av forfrysning, nedkjøling, skader, etc som jeg var blitt spurt om å gjøre. Skuffelsen ble stor da jeg fikk vite at selve kurset var avlyst. Som plaster på såret ble det likevel en tur sammen med et flott turlag.

Jeg og Daniel var så heldige å få låne med oss 2 hunder fra kennel Wanvare, Iqqe og Bifrost i tillegg til våre egne hunder, Siku og Imijaq fra samme oppdrett.

Gisle Uren viste oss rundt i nydelige Femundsmarka hvor han er lommekjent, og vi var særdeles heldige med været. Med dette som utgangspunkt for 4 dager i Femundsmarka ble turen en flott opplevelse. Å reise på tur sammen med en gruppe som har like høy interesse for polarhunder og friluftsliv er alltid trivelig og ukomplisert, og man lærer mye av hverandre. Man bruker mye tid på å reflektere rundt hundehold, turer, utstyr, etc, hjelper hverandre med ulike utfordringer man har og erfarer andres løsninger en selv ikke ville kommet på. Dette er svært nyttig og lærerikt.

Telt og utstyr for overnatting ute var pakket med, men med det store tilbudet av åpne buer og koier i Femundsmarka var det lett for alle 4 å sove inne. Dette er en nye opplevelse for både meg og Daniel som vanligvis må ta til takke med teltet, og ble veldig sjarmert av disse nydelige buene som blir tatt godt vare på av alle som bruker de.

Som utstyr brukte vi nordiskslede og ski på bena. Dette er en praktisk og morsom

måte å dra på tur på. Man opplever også at når man reiser på tur med trekkhunder og nordiskslede, blir mulighetene for oppakning, utstyr og mat mye større. Det ville være løgn å si at vi gikk sultne på denne turen. Hver av oss tok ansvar på for en middag og en lunsj hver, og dette resulterte i at vi hygget oss med deilig mat hver dag uten at oppakningen bar preg av dette. Gisle toppet turen med å komme med sjokolademousse siste kvelden tilberedt med hjulvisp! Så om man håper at badevekta skal være snillere når man kommer hjem etter en slik tur blir man nok skuffet.

Sitter igjen med flotte minner og mye god erfaring etter turen, og håper at det neste år blir et nytt forsøk på kurs og mange påmeldte. For dette har vi lyst til å dele med flere!

Stine Imelda Haas

FOTO Stine Imelda Haas