Herpa kropp og hund Dørstokk mila er ofte veldig lang, men med hund blir den gjerne litt kortere, eller man kan si den kommer nærmere. Jeg har da en herpa kropp. Jeg har MS (multippel sklerose), noe som gjør den litt lengre. TEKST & FOTO Camilla Hem
Jeg ikke er like sterk i kroppen som jeg en gang var og balansen streiker litt når jeg blir sliten. Noe jeg i grunn er hele tiden. Fatigue heter det så fint på fagspråket. Kjennes ut som jeg har løpt maraton når jeg våkner etter 10 t god søvn. Så hva gjør man når man har hund? Da må man jo bare ut. Og en lykkelig hund gir en lykke lig eier. Iallfall i mitt tilfelle. Etter at jeg fikk MS diagnosen har jeg vært på toppen av Glittertind. Mitt utpå Hardangervidda og langt inni Jotunheimen. Steder jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på at jeg skulle oppleve. Det hadde heller ikke vært mulig uten trekkolevskin Nusken. Han er motivasjonen , musklene og balansen min . Det er ikke lett å komme seg på
12 | Polarposten | Nr. 1-2017
lange turer. Det krever planlegging, til rettelegging, gode venner som kan hjelpe til med bæring og godvilje fra kroppen sin side, men postkassa og noen km i nærområdet går alltid. Når jeg våkner er kroppen stiv som en pinne. Jeg får hjelp til å starte systemet med en gåtur med magebelte og trekksele kl. 07.30 hver dag. Noen ganger er det ekstra tøft å komme seg opp av senga og da hjelper det veldig med en super optimistisk ulldott som hyler av glede når jeg spør om vi skal stå opp. Uansett hvor jævlig ting kan være må man jo bare ut da. Fikk alltid høre når jeg var liten at frisk luft er den beste medisinen. Må si jeg er enig der nå når jeg har blitt litt større. Nusken er veldig
