FORSKNING FOTO: ISTOCK
MR kan indikere fram Ny studie på kognitiv svikt etter hjerneslag viser at MR kan avdekke hvem som har risiko for å få kognitiv svikt. TEKST: TONE AGUILAR – Halvparten av pasientene som har
hatt hjerneslag, får kognitiv svikt, sier Ingvild Saltvedt til Hold Pusten. – Dette til tross for at vi i Norge er veldig gode på akuttbehandling og rehabilitering. Saltvedt leder Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital og er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelseskunnskap ved NTNU. Hun er også prosjektleder for Nor-COASTstudien, som ser på kognitiv svikt etter hjerneslag. Prosjektet er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og forskerne har blant annet sett på hvor mange som får kognitiv svikt etter hjerneslag og hvorfor de får dette. – MR er spesielt viktig med tanke på å forklare hvilke sykdomsmekanismer som gir kognitiv svikt i denne pasientgruppen, uttaler Saltvedt.
Samarbeid mellom flere sykehus
Studien er forankret ved NTNU, og mange av pasientene som deltok, ble rekruttert fra St. Olavs hospital. – Men vi ønsket et representativt utvalg, derfor involverte vi sykehus flere steder i landet, forteller Saltvedt. Sykehusene som deltok i studien i tillegg til St. Olavs hospital, var Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, Bærum sykehus og Ålesund sjukehus. Ansvarlig for MR-bildene i prosjektet var Mona Kristiansen Beyer, som er overlege ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus. – Når noen får hjerneslag, blir det
16
alltid tatt en CT eller CT angiografi fordi det er dette som danner grunnlag for diagnose og behandling, sier Beyer til Hold Pusten. – Men når det gjelder MR, så var det veldig forskjellige rutiner da vi startet med prosjektet. Noen sykehus brukte ikke MR hos akutte slagpasienter mens ved andre sykehus var det en del av rutinen. MR-undersøkelsene som ble tatt til studien, ble dessuten gjort med en utvidet protokoll i forhold til de rutinemessige MR-undersøkelsene som blir tatt etter hjerneslag. – Vi tok en 3D T1-serie, 3D FLAIR og SWI i tillegg til det som vanligvis blir gjort, spesifiserer Beyer. Undersøkelsene ble tatt i akuttfasen etter hjerneslaget, etter 18 måneder og etter tre år. Vanskelig for å ligge stille
Mange av MR-bildene til prosjektet ble tatt av radiografene Per Arvid Steen og Kristian Wibe-Eidissen ved St. Olavs hospital. – Vi kjørte fem ulike sekvenser, forklarer Steen til Hold Pusten. – Vi startet med en localizer, etterfulgt av en transversal diffusjonsvektet bildeserie og transversal fast spin echo T2. Deretter fulgte de tre sekvensene som Beyer nevnte. De forteller at en utfordring i forbindelse med undersøkelsene var at det kunne være vanskelig for pasientene å ligge stille. – Undersøkelsen tar rundt 30-40 minutter, hvilket er betydelig lenger enn en vanlig MR-slagundersøkelse
som er unnagjort i løpet av 5-6 minutter, påpeker Steen. – En del av pasientene har nedsatt funksjonsevne slik at man bruker litt tid på å få plassert dem i skanneren da det er viktig at de ligger godt og komfortabelt. Han understreker at de alltid er to radiografer som håndterer pasientene. – For å få ting til å gå raskere og for å hjelpe pasientene, er vi avhengig av å være to stykker, sier han. – Forflytningen av dem krever litt mer da de aller fleste pasientene i undersøkelsen satt i rullestol. Kommunikasjon og pasientomsorg essensielt
Radiografen sier videre at å ta bilder i studier som dette gir nyttig erfaring med hensyn til hvordan man skal håndtere slagpasienter. Med 28 år erfaring innen MR har Steen riktignok god erfaring med de fleste typer pasienter. – Og slagpasienter er egentlig som alle andre pasienter hvor kommunikasjon og pasientomsorg er essensielt for å få et best mulig resultat, presiserer han. – Pasienter med store utfallssymptomer kan kreve en ekstra innsats. Mange er utrygge i undersøkelsessituasjonen, og et godt MR-resultat kan avhenge av kontakten de har med en person før de skal inn i MR-skanneren. Spesielt utfordrende er det hvis slaget har gått utover språket til pasienten. – De føler seg utrygge når de ikke får sagt det de vil, understreker han. Den vanlige kommunikasjonen via intercom kan derfor bli vanskelig. – Vi kommuniserer med pasienten mellom hver MR-sekvens, fortsetter Steen. – Særlig viktig er dette hvis pasienten har beveget seg eller vært urolig under undersøkelsen slik at vi kan se om
Hold Pusten 6/2021
