MR etter hjerneslag

FOTO: ISTOCK

MR kan indikere framtidig kognitiv svikt

Ny studie på kognitiv svikt etter hjerneslag viser at MR kan avdekke hvem som har risiko for å få kognitiv svikt.

TEKST: TONE AGUILAR

– Halvparten av pasientene som har hatt hjerneslag, får kognitiv svikt, sier Ingvild Saltvedt til Hold Pusten. – Dette til tross for at vi i Norge er veldig gode på akuttbehandling og rehabilitering.

Saltvedt leder Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital og er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelseskunnskap ved NTNU. Hun er også prosjektleder for Nor-COASTstudien, som ser på kognitiv svikt etter hjerneslag.

Prosjektet er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og forskerne har blant annet sett på hvor mange som får kognitiv svikt etter hjerneslag og hvorfor de får dette. – MR er spesielt viktig med tanke på å forklare hvilke sykdomsmekanismer som gir kognitiv svikt i denne pasientgruppen, uttaler Saltvedt.

Samarbeid mellom flere sykehus

Studien er forankret ved NTNU, og mange av pasientene som deltok, ble rekruttert fra St. Olavs hospital. – Men vi ønsket et representativt utvalg, derfor involverte vi sykehus flere steder i landet, forteller Saltvedt.

Sykehusene som deltok i studien i tillegg til St. Olavs hospital, var Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, Bærum sykehus og Ålesund sjukehus.

Ansvarlig for MR-bildene i prosjektet var Mona Kristiansen Beyer, som er overlege ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus. – Når noen får hjerneslag, blir det alltid tatt en CT eller CT angiografi fordi det er dette som danner grunnlag for diagnose og behandling, sier Beyer til Hold Pusten. – Men når det gjelder MR, så var det veldig forskjellige rutiner da vi startet med prosjektet. Noen sykehus brukte ikke MR hos akutte slagpasienter mens ved andre sykehus var det en del av rutinen.

MR-undersøkelsene som ble tatt til studien, ble dessuten gjort med en utvidet protokoll i forhold til de rutinemessige MR-undersøkelsene som blir tatt etter hjerneslag. – Vi tok en 3D T1-serie, 3D FLAIR og SWI i tillegg til det som vanligvis blir gjort, spesifiserer Beyer.

Undersøkelsene ble tatt i akuttfasen etter hjerneslaget, etter 18 måneder og etter tre år.

Vanskelig for å ligge stille

Mange av MR-bildene til prosjektet ble tatt av radiografene Per Arvid Steen og Kristian Wibe-Eidissen ved St. Olavs hospital. – Vi kjørte fem ulike sekvenser, forklarer Steen til Hold Pusten. – Vi startet med en localizer, etterfulgt av en transversal diffusjonsvektet bildeserie og transversal fast spin echo T2. Deretter fulgte de tre sekvensene som Beyer nevnte.

De forteller at en utfordring i forbindelse med undersøkelsene var at det kunne være vanskelig for pasientene å ligge stille. – Undersøkelsen tar rundt 30-40 minutter, hvilket er betydelig lenger enn en vanlig MR-slagundersøkelse som er unnagjort i løpet av 5-6 minutter, påpeker Steen. – En del av pasientene har nedsatt funksjonsevne slik at man bruker litt tid på å få plassert dem i skanneren da det er viktig at de ligger godt og komfortabelt.

Han understreker at de alltid er to radiografer som håndterer pasientene. – For å få ting til å gå raskere og for å hjelpe pasientene, er vi avhengig av å være to stykker, sier han. – Forflytningen av dem krever litt mer da de aller fleste pasientene i undersøkelsen satt i rullestol.

Kommunikasjon og pasientomsorg essensielt

Radiografen sier videre at å ta bilder i studier som dette gir nyttig erfaring med hensyn til hvordan man skal håndtere slagpasienter. Med 28 år erfaring innen MR har Steen riktignok god erfaring med de fleste typer pasienter. – Og slagpasienter er egentlig som alle andre pasienter hvor kommunikasjon og pasientomsorg er essensielt for å få et best mulig resultat, presiserer han. – Pasienter med store utfallssymptomer kan kreve en ekstra innsats. Mange er utrygge i undersøkelsessituasjonen, og et godt MR-resultat kan avhenge av kontakten de har med en person før de skal inn i MR-skanneren.

Spesielt utfordrende er det hvis slaget har gått utover språket til pasienten. – De føler seg utrygge når de ikke får sagt det de vil, understreker han.

Den vanlige kommunikasjonen via intercom kan derfor bli vanskelig. – Vi kommuniserer med pasienten mellom hver MR-sekvens, fortsetter Steen. – Særlig viktig er dette hvis pasienten har beveget seg eller vært urolig under undersøkelsen slik at vi kan se om

MR kan indikere framtidig kognitiv svikt

Per Arvid Steen.

FOTO: PRIVAT

Ingvild Saltvedt.

FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

det er noe vi kan gjøre annerledes.

Alt i alt sier han at de klarte å gjennomføre de fleste undersøkelsene uten spesielle problemer og med et godt bilderesultat. – Men mellom 10 og 20 prosent av undersøkelsene hadde redusert bildekvalitet fordi pasienten hadde vanskelig for å ligge stille, antyder radiografen.

Karsykdom i hjernen før slaget

Når det gjelder kunnskapen som MR-bildene bidro til, så fremhever Beyer at denne ikke var helt som de hadde sett for seg. – Vi hadde forventet at hjerneslaget skulle sette i gang en aldringsprosess, og at det var denne prosessen som ga utfordringer med kognitiv svikt og demens, sier hun. – Vi finner delvis dette, men det som betyr mest, viste seg å være forandringer knyttet til karsykdom i hjernen før slaget inntraff.

At størrelsen på hjerneslaget har stor betydning for hvordan det går med pasienten og den kognitive svikten som oppleves, betegner hun som logisk. – Men det er ikke så tydelige resultater på dette fra tidligere forskningsresultater, presiserer hun. – Det vi finner i tillegg er at mange i utgangspunktet ikke har en frisk hjerne før de får hjerneslag. Vi ser spor av karsykdom i hjernen deres, og når dette summeres med forandringene som kommer med hjerneslaget, så gir det økt risiko for å få demens.

Mona Kristiansen Beyer.

FOTO: ØYSTEIN HORGMO/OUS

Ny kunnskap

Saltvedt vektlegger at dette er ny

og viktig kunnskap. – MR-bildene viser at forandringer i hjernens hvitsubstans og volumet på hjerneslaget har betydning med hensyn til om pasientene få kognitiv svikt, understreker hun. – Og selv om man de senere årene er blitt gode på å behandle blodtrykk og risikofaktorer for hjerneslag, så finner vi at 70 prosent av de som får hjerneslag hadde patologiske forandringer i hjernen som tyder på at disse risikofaktorene har påvirket sirkulasjonen i hjernen allerede før hjerneslaget. Og så ser man at disse kroniske forandringene er veldig viktige for om pasientene får kognitiv svikt etterpå.

Hun trekker videre frem at studien bekrefter hvor viktig det er at man behandler blodtrykk og risikofaktorer før folk får hjerneslag. – I tillegg er det viktig at man ikke ser forandringene i hjernen til pasienter med hjerneslag isolert fra de andre forandringene som de har på MR, påpeker hun. – For det vi har lært av denne studien er at et lite hjerneslag på en hjerne som er frisk, er noe helt annet enn et hjerneslag på en syk hjerne. Da er risikoen for å få kognitiv svikt mye større.

Kunnskapen som MR-bildene av hjernen rett etter hjerneslag gir, er derfor i følge Saltvedt kjempeviktig for å tilrettelegge oppfølgingen og for å gi pasientene en forklaring på hvorfor de ikke føler seg som før slik at de lettere kan mestre situasjonen. – Jeg tror også at når vi får mer kunnskap, så vil dette få stor betydning i forhold til å kunne begynne å rehabilitere kognitiv funksjoner og ikke bare de motoriske funksjonene, mener hun.

Avhengig av at MR tas

Beyer legger også vekt på hvor viktig det er å forebygge de forandringene som finnes i hjernen før hjerneslaget. – For demenssykdommer som skyldes karsykdommer i hjernen, er faktisk noe det potensielt er mulig å gjøre noe med, både med livsstil, kosthold og medisiner, sier hun.

Det de nå jobber for, er at det tas MR i løpet av tiden pasienten er innlagt på sykehus etter hjerneslaget. – På bildene i akuttfasen kan vi se både gamle og nye forandringer, og slik kan vi finne ut risikoen den enkelte har for å få kognitiv svikt, presiserer Beyer. – Og oppfølgingen de får, avhenger av om de har økt risiko eller ikke.

De arbeider dessuten med å bedre teknikken slik at de kan få raskere svar på hvem som er i risikogruppen. – Vi sitter ikke med fasiten ennå, men det vi har funnet ut, kan brukes til noe, understreker hun. – For at vi skal kunne bruke det, må det riktignok bli tatt MR. Og mange steder tar man kun CT angiografi, før pasienten får behandling og blir sendt hjem.

Hun etterlyser derfor et system for å ta MR i akuttperioden ved hjerneslag. – Det er en endring som må på plass for at vi skal kunne gjøre en mer tilpasset oppfølging av pasientene, slår hun fast. n

post@holdpusten.no