Hold Pusten 06 21

Hold Pusten Nr. 6 – 2021 – 48. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

NRFs landsmøte

Her er høydepunktene Fagartikkel

Hvor mye kompresjonskraft tåler brystimplantater?

Abstractprisen 2020

MØT VINNERNE ... og se hvem som fikk abstractprisen i år

radiology.bayer.com

Smart Protocols.

Because Every Body Is Different.

Patient-centric Workflow for Individualized Care Bayer’s MEDRAD® Centargo CT injection system is now available with Workflow Solutions //Smart Protocols software, streamlining the personalization process into a few clear steps.

1. Apply exam-time check of eGFR according to site guidance

2. Calculate injection protocol based on patient, contrast media concentration and tube voltage

3. Verify that the protocol settings comply with IV access policies

*In conjunction with available Automated Documentation

2797

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna.

Tel: +46 (0)31 748 28 80

Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

More information on: radiology.bayer.se

More information on: radiology.bayer.dk

More information on: radiology.bayer.no

PP-PF-RAD-DK-0027 (DK,NO,SE)

With a modern, streamlined user interface, modality worklist integration* and built-in barcode reader, Centargo easily incorporates //Smart Protocols into the workflow. With barcode reader for automatic data entry, getting the information required to personalize protocols could not be simpler.

September 2021

Injector and Contrast Media Considerations for Personalized Protocols

4

Landsmøtehøst Tidlig i november avholdt Norsk Radiografforbund sitt landsmøte, en begivenhet som finner sted hvert tredje år.

Av innkomne saker var det knyttet størst spenning til et forslag fra Ahus vedrørende modellen med lokale forhandlinger. Medlemmene der har nemlig uttrykt ønske om at NRF går over til en sentral lønnsdannelse fra neste tariffoppgjør (på A2-nivå slik enkelte andre Unio-forbund har), og sendte i forkant av landsmøtet inn forslag om at forbundsstyret skulle vurdere dette og at det eventuelt skulle tas inn som sak på landsmøtet.

Hvordan det gikk, kan du lese om i saken som begynner på side 4.

I samme sak forteller novisen som er på landsmøtet for første gang, om hvilke inntrykk hun gjør seg, og medlemmet i valgkomiteen som er på plass for å spane etter engasjerte sjeler som kanskje kan være aktuelle for fremtidige verv, forteller litt om hvordan de jobber.

Du kan også lese om spenningen som ble et faktum da det kom benkeforslag til andre nestleder-vervet, og du møter noen av menneskene på vei inn og ut av styret.

14

26

Innhold Aktuelt 4 Rapport fra landsmøtet 6 Forbundslederens åpningsord 6 – Et bra sted å begynne 7 – Pulsen steg 8 Fornøyd tross nedstemming 8 På jakt etter engasjerte sjeler 9 – En god og opplyst debatt 10 Imponert veteran 10 Faglig påfyll 11 – Ny erfaring 11 Takker for seg 14 Navigert kirurgi 16 MR etter hjerneslag 18 Fagartikkel: Hvor mye kompresjonskraft tåler brystimplantater

Faste spalter 25 Stillingsannonse 26 Min arbeidsplass: 29 Kryssord 33 Kryssordløsning fra sist 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 12 Forbundslederen 30 Abstractprisen 2020: Endelig fikk de premien!

32 Abstractprisen 2021: Se hvem som vant 33 NRF øker kontingenttaket 34 Det akademiske kvarter 35 Kommentar av Ciaran Kenny

Vi byr også på annet stoff, for eksempel finner du en fagartikkel om brystimplantater og kompresjonskraft, en sak om kirurger ved OUS som når de opererer, navigerer etter detaljerte tredimensjonale kart som de lager ved å kombinere CT- og MR-bilder, og en sak om en ny studie som har sett på hvordan MR kan hjelpe legene med å forutsi hvem som har risiko for å få kognitiv svikt etter hjerneslag.

«Inntrykket jeg sitter igjen med, er at du må yte ikke bare 100 prosent, men 150 prosent hver dag.»

Og, du – husk å tipse oss om det er ting du mener Hold Pusten bør skrive om. tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Les Ciaran Kennys kommentar på side 35.

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 6/2021

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind, epost: solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

NRFs LANDSMØTTE

Rapport fra landsmøtet Tidlig i november var det tid for NRFs landsmøte, som finner sted hvert tredje år. Her er høydepunktene.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Landsmøtet 2021 gikk for seg uten

den store dramatikken. De fleste sakene til behandling gikk gjennom uten diskusjon. Det ble et par justeringer i forbundsstyrets forslag til politisk plattform for den kommende treårsperioden, for eksempel kom det der med et tillegg om at NRF skal jobbe for at ny teknologi, som KI, skal innarbeides i grunnutdanningen av radiografer (du finner NRFs politiske plattform på radiograf.no/ politisk-plattform). Og man justerte to formuleringer i de yrkesetiske retningslinjene i tråd med forslag fra Rådet for radiografetikk, hvorav det viktigste gjelder punkt 2.1, som vedrører radiografer og ny teknologi, der man fikk et tillegg om at radiografer skal ivareta de etiske sidene ved implementering og bruk av kunstig intelligens (du finner de yrkesetiske retningslinjene på radiograf.no).

Videre ble forbundsstyrets forslag om å øke kontingenttaket med 10 000 til 460 000 for 2022 og ytterligere 10 000 til 470 000 for 2023 enstemmig vedtatt.

Kontingentsatsen beholdes på 1,45 %.

entret talerstolen, men han minnet om at det er kort tid til 2022, og at tiden er knapp.

– Forbundsstyret foreslår derfor heller at dette ses i sammenheng med forbundets 50-årsmarkering i i 2023.

Dette ble enstemmig vedtatt.

Lokale vs. sentrale forhandlinger

Saken det var knyttet mest spenning til på forhånd, dreide seg om et forslag fra Ahus vedrørende forhandlingsmodellen.

Medlemmene ved Ahus har uttrykt ønske om at NRF går over til en sentral lønnsdannelse fra neste tariffoppgjør (på A2-nivå slik enkelte andre Unio-forbund har) og sendte i forkant av landsmøtet inn forslag om at forbundsstyret skulle vurdere dette og at det eventuelt skulle tas inn som sak på landsmøtet.

Forbundsstyrets valgte å legge frem den innkomne saken for landsmøtet til drøfting.

Ville ha eget radiografår

Fra Ahus var det kommet inn forslag om å gjøre 2022 til radiografenes år.

– Sykepleierne har hatt Sykepleierløftet og Sykepleieråret 2020. På samme måte foreslår vi at vi gjør 2022 til Radiografåret. Et år der vi setter søkelys på radiografprofesjonen og oppfordrer medlemmene til å jobbe for at vi blir mer synlige og mer kjent som profesjon, sa Thomas Gulbrandsen, fortakstillitsvalgt ved Ahus, fra talerstolen.

– Dette med radiografers synlighet er vi veldig opptatt av, det brenner vi for, sa forbundsleder Bent R. Mikalsen da han

4

Bent R. Mikalsen.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen innledet denne seansen med å se tilbake på årene med lokale forhandlinger for forbundets del. De begynte i 2002 da helseforetakene ble opprettet. Han viste også til statistikk som viser at radiografer de senere årene i snitt har kommet ganske likt ut som for eksempel sykepleiere når det gjelder lønnsutvikling – ved syv helseforetak har radiografene i snitt kommet noe bedre ut på minstelønnsstigene.

Mikalsen påpekte videre at modellen var gunstig for radiografene de første årene.

Hold Pusten 6/2021

– Men det betyr ikke at det alltid skal være sånn, historien skrives ennå, sa Mikalsen, før han inviterte til en diskusjon om temaet.

– Jeg ønsker at vi diskuterer dette ordentlig og at vi kan gå herfra med en ro rundt dette temaet, sa forbundslederen.

Færre enn mange kanskje hadde ventet, tok ordet.

Arild Sunde i Møre og Romsdal sa det kanskje ikke er modellen i seg selv det er noe galt med, men at det kanskje snarere handler om samarbeidsklimaet i de lokale forhandlingene.

Hold Pusten 6/2021

Arild Sunde.

Det samme sa Atle Hegge fra St. Olavs hospital.

– Vi er godt fornøyd med den lokale modellen vi har, slik kan vi best ivareta også medlemmer som ikke ligger på den generelle lønnsstigen, sa Atle Hegge fra St. Olavs hospital.

– Det er de som sitter lokalt, som vet best hvor skoen trykker, og som derved vet hva som er best for sine medlemmer, sa Mary Bolstad fra OUS. Foretakstillitsvalgt ved Ahus Thomas Gulbrandsen entret talerstolen og sammenlignet situasjonen med lokale

5

NRFs LANDSMØTTE

– Et bra sted å begynne

– Vi er godt fornøyd med den lokale forhandlingsmodellen, sa Atle Hegge fra St. Olavs hospital.

– Vil vi ha sirkus hver gang, spurte Thomas Gulbrandsen under diskusjonen om forhandlingsmodell.

forhandlinger med en berg- og dalbane: – Vil vi ha det sånn, vil vi ha sirkus hver gang? spurte han retorisk.

– Vi har ikke opplevd forhandlingene som noen berg- og dalbane, egentlig har det vært ganske stabilt, med unntak av i 2018, repliserte Hegge fra St. Olavs.

Utover Gundersens innlegg kom det ingen flammende taler for et bytte av modell, men Hanne Henriksveen fra Sykehuset Innlandet holdt et beveget innlegg der hun understreket viktigheten av at man skolerer de tillitsvalgte, da de må stå i svært tøffe stormer med den modellen man har i dag.

– Mange fine folk kvier seg for å ta tillitsvalgtverv av den grunn, sa hun til dagens kraftigste applaus fra salen.

Det ble til slutt stemt over forbundsstyrets forslag til vedtak, som gikk ut på at man viderefører modellen med lokale forhandlinger med Spekter, men med et tillegg om at landsmøtet erkjenner at det er utfordringer ved enkelte helseforetak, og at forbundet vil følge opp disse spesielt.

Forslaget ble vedtatt med 65 mot 8 stemmer.

Valget

På landsmøtets tredje og siste dag, sto valg til styre og stell på agendaen.

Det meste gikk her etter planen, altså etter valgkomiteens innstilling. Men det kom til sammen tre benkeforslag: Vestre Viken foreslo Kathinka Kronberg som styremedlem, hun var ikke innstilt til noe verv. Da det ble nedstemt, foreslo de samme Kronberg som første vara til styret.

Det ble også nedstemt.

Stavanger universitetssjukehus foreslo Hilde O. Brodshaug som andre nestleder. Bordshaug var innstilt som vanlig styremedlem, mens Øyvind Bjørklund Pettersen var innstilt som andre nestleder.

Dette ble også nedstemt. Alt dette gikk uten videre dramatikk, og det endte med at alle verv ble besatt i tråd med valgkomiteens innstilling. Men få med deg hvordan Brodshaug og Pettersen kommenterer benkeforslaget på neste side.

Susanne Kuven Wick, stråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus, var på landsmøtet som gjest i egenskap av at hun var innstilt som tredje vara til sentralstyret for første gang.

Vi snakker først med henne Suzanne Kuven tidlig på landsWick. møtets første dag.

– Navnet mitt kom opp. Kari (Fosse, leder av valgkomiteeen, red.anm.) ringte og spurte om jeg var interessert. Jeg snakket litt med dem på avdelingen min som hadde vært med på dette før. Så får vi se hva det leder til. Men det er kjekt at noen ha tenkt tanken, sier hun.

– Det blir veldig spennende å se hvordan landsmøtet foregår, dette er helt ukjent for meg. Det skal bli interessant å se hva forbundet egentlig holder på med. Og hvis jeg en gang blir kalt inn til styremøte, så vet jeg litt mer om hva jeg går til, fortsetter hun.

På dag tre møter vi Wick igjen.

– Hvordan har landsmøtet vært, synes du?

– Jeg har lært masse. Det har vært lange dager, men veldig spennende.

Jeg har blitt med kjent med mange nye mennesker, det er mye bra folk her.

Dette er et bra sted å begynne for en nykommer, sier Wick.

Forbundslederens åpningsord – Noen landsmøteperioder er mer minneverdige enn andre, og dette har vært en slik periode, både med tanke på tariffsituasjonen – som særlig ble vanskelig etter tariffoppgjøret i 2018, og som toppet seg tidligere i år med en streik – og med tanke på pandemien, sa forbundsleder Bent R. Mikalsen da han åpnet landsmøtet.

Han benyttet anledningen til å takke alle medlemmer for innsatsen under streiken, og rettet en særlig takk til de som sto i front og ble tatt ut i streik.

– Dere representerte medlemmene våre på en veldig god måte, sa han.

6

Hold Pusten 6/2021

– Pulsen steg

«Jeg var skikkelig spent da mitt navn kom. ‘Hvem blir utfordreren?’ tenkte jeg.»

Hilde Oline Brodshaug har vært styremedlem de siste tre årene og før det vara til styret i én periode. Vi snakker med henne etter valget.

– Du tok jo gjenvalg og var innstilt som styremedlem, men plutselig kom det benkeforslag om at du skulle bli andre nestleder, kunne du tenke deg posisjonen?

– Jeg ble spurt i går. Og sa at jeg kunne tenke meg det. Det er jo en større oppgave. Det hadde kanskje vært på sin plass at en fra det private ble andre nestleder. Vi utfører faktisk veldig mange av undersøkelsene i Norge, og jeg tror jeg kunne gjort en god jobb, som Brodshaug, som til daglig er radiograf ved Aleris Røntgen Lillestrøm.

Pettersen vant avstemningenn med 51 mot 21 stemmer.

– Ble du skuffet over at forslaget ble nedstemt?

– Nei, det viktigste for meg er at jeg på en eller annen måte er med i styret, sier Bordshaug.

Motkandidat Øyvind Bjørklund Pettersen forteller om noen spennende minutter.

– Pulsen steg litt, ja. Jeg hørte at det ble snakket om noe benkeforslag i korridorene i går kveld, og jeg tenkte at det kanskje handlet om andre nestleder, det er en utsatt posisjon, og jeg tenkte at det fort kunne gjelde meg.

– Hva tenkte du da du skjønte at du hadde rett?

– Jeg var skikkelig spent da mitt navn kom. «Hvem blir utfordreren?» tenkte jeg, sier Pettersen og fortsetter: – Det er helt greit, absolutt, det er en del av gamet. Som jeg sa i innlegget mitt fra talerstolen, så klandrer jeg ingen, men jeg understreket at jeg er innstilt på å gjøre en god jobb.

– Men jeg ble litt overrasket, fordi valgkomiteen sa på forhånd at de hadde problemer med å å få folk til å stille som andre nestleder, så jeg hadde ikke forventet konkurranse. Derfor kom det litt brått på. Hilde kunne like gjerne vært innstilt som det i første omgang, sier Pettersen, som til vanlig er radiograf ved OUS Aker sykehus.

Hold Pusten 6/2021

faglig kvalitet

CT-kurs

Byråservice.no

Hilde Oline Brodshaug.

At Brodshaug og Pettersen spiste lunsj ved samme bord etter avstemningen etterpå, vitner om at benkeforslaget ikke har skapt splid dem imellom.

Valgkomiteens leder Kari Fosse kommente- Øyvind Bjørklund Kari Fosse. rer benkeforslaget om Pettersen. andre nestleder-vervet slik: – Det er litt merkelig at de ikke var tidligere ute og snakket med oss i valgkomiteen.

– Når det er sagt, så er man alltid forberedt på litt spenning. Det var litt snakk om det i går kveld. Men stort sett så var jo valget ren plankekjøring.

sosial atmosfære Farris bad , Larvik

Vestfold fremtidsrettet

27. - 29. april, 2022

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Dr. Sarah McKenney, Lead Medical Physicist, USA • Professor Bradley J. Erickson, USA • Professor Jorge Soto • CT Quality Assurance Manager Cristy A. Savage, • Professor Hans-Ulrich Kauczor, Tyskland • Assistant Professor MD, Ferco Berger, Canada • Associate Professor Vincent M. Mellnick MD, USA • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Rajiv Gupta, USA Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosisl atmosfære.

E-post: carina.skantz@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

Farris Bad, Larvik 27.-29. april 2022

7

NRFs LANDSMØTTE

Fornøyd tross nedstemming Thomas Gulbrandsen og Ahus sto bak to forslag til landsmøtet, nemlig om at 2022 skal bli radiografenes år og at man skal se nærmere på modellen med lokale lønnsforhandlinger.

– La oss ta det første først, hva tenker om forslaget deres om radiografåret og enden på visa?

– Det er en god løsning at det legges til 2023, da har vi god tid å ta det på.

– Og når det gjelder forhandlingsmodellen?

– Det er fint at vi fikk løfta det frem og diskutert det, sier Gulbrandsen, som fra talerstolen sa at han egentlig er enig i det forslaget fra forbundsstyret som til slutt ble vedtatt, men at han måtte stemme imot det på vegne av egne medlemmer, siden det var Ahus som hadde fremmet det opprinnelige forslaget (les mer om dette i hovedsaken).

Vi snakker med Gulbrandsen dagen før valget til styre og stell.

– Hvis valgkomiteen får det som den vil, kommer du inn som ferskt styremedlem. Hvilke saker mener du blir viktige for NRF i denne perioden?

– Jeg jobber alltid for gode betingelser når det gjelder lønn og arbeidstid. Og for å fremme radiografer og profesjonen mer. Vi blir ofte glemt i den store sammenhengen. Det ble tydelig senest under pandemien, sier Gulbrandsen.

På jakt etter engasjerte sjeler Geir Aalberg er på landsmøtet som gjest i egenskap av at han sitter i valgkomiteen, han håper å finne noen gode navn med tanke på fremtidige verv i forbundet.

– Jeg har øyne og ører åpne. Vi i valgkomiteen oppsøker gjerne konferanser og arenaer som dette, der mange radiografer er samlet, kanskje fanger vi opp noen engasjerte sje- Geir Aalberg. ler, sier han.

Til daglig er Aalberg fagradiograf på mammografi ved Namsos sykehus, der han snart tar over som seksjonsleder på bildediagnostikk. På arbeidsplassen har han vært tillitsvalgt siden 2004.

«Vi i valgkomiteen oppsøker gjerne konferanser og arenaer som dette, der mange radiografer er samlet.»

Thomas Gulbrandsen.

8

– Sånn som han, for eksempel, engasjert fyr, sier Aalberg og peker på en som sitter på raden foran oss, som har entret talerstolen et par ganger og uttalt seg under behandlingen av landsmøtesakene.

Mens vi snakker, entrer Thomas Gulbrandsen fra Ahus talerstolen.

– Og han der er en vi la merke til for lenge siden, hvisker Aalberg og sikter til Gulbrandsen, som er innstilt til en av styreplassene som det skal velges folk til to dager etter at Hold Pusten snakker med Aalberg.

I tillegg til at valgkomiteen merker seg engasjement og hvilke områder personene er opptatt av, noterer de seg også egenskaper som hvor de kommer fra, og hva de jobber med. Alder og kjønn spiller også inn.

– Vi er jo ute etter en bredde, sier Aalberg, som har hatt én periode i valgkomiteen, og er innstilt til en ny runde når vi snakker med ham.

– Vi har et godt samarbeid i komiteen, men det har vært spesielt nå med koronaen, vi fikk vi jo ikke kommet oss ut og «spanet».

Så nå håper vi på mer normale arbeidsforhold.

Hold Pusten 6/2021

– En god og opplyst debatt Vi ber forbundsleder Bent R. Mikalsen om en kommentar etter behandlingen av forslaget knyttet til lokale versus sentrale lønnsforhandlinger.

«Jeg tror mange ser at modellen vi har, ikke er så gal når statistikken viser at vi i stor grad kommer likt ut medsykepleierne, og noen steder faktisk litt bedre.»

– Jeg tror mange ser at modellen vi har, ikke er så gal når statistikken viser at vi i stor grad kommer likt ut med sykepleierne, og noen steder faktisk litt bedre, sier Mikalsen.

Forbundsstyret hadde gjort en grundig jobb på forhånd slik at delegatene kunne lese seg opp på statistikk som viser hvordan radiografer de siste årene er kommet ut sammenlignet med blant annet sykepleiere.

«All ære til landsmøtet!»

Mikalsen minner om at ting har roa seg etter det beryktede lønnsoppgjøret i 2018.

– Og mange ting falt på plass i høstens oppgjør, etter streiken, sier forbundslederen.

– Dere får ros fra hele hold for at dere har gjort et godt grunnarbeid her. Og du sa du ønsket at man skulle gå herfra med en ro rundt temaet, kan du det nå, synes du?

– Ja, det føler jeg at vi kan. Vi vet det vil være utfordrende for noen foretak med lokale forhandlinger i årene som kommer, men da må vi som forbund ta spesielt tak der.

– Det ble ikke den store opphetede diskusjonen, skulle du ønsket det ble litt mer temperatur?

– Nei, landsmøtet tok ansvar og vi fikk en god og opplyst debatt, sier han og legger til: – Det er flinke folk, det er det altså!

– Hva synes du ellers om landsmøtet?

– Det er altoppslukende og travelt, det skal det være. Og kjekt! Jeg er veldig fornøyd med møtet til nå. Folk er delaktig, all ære til landsmøtet!

Hold Pusten 6/2021

Bent R. Mikalsen ble enstemmig gjenvalgt som forbundsleder og er dermed inne i sin tredje periode i den rollen.

9

NRFs LANDSMØTTE

Imponert veteran Tine Iwe Thorsteinsen er gjest på landsmøtet i egenskap av at hun er æresmedlem i forbundet. Hun var med og opprettet forbundet i 1973 og ble forbundets første leder (formann, som det het den gangen).

Thorsteinsen var også en av initiativtagerne til Hold Pusten, som kom ut første gang i 1974.

– Det har slått meg i dag, det er nesten rørende hvor flott radiografstanden har utviklet seg og hvor mange som er interessert i å være med og videreutvikle faget, utbryter hun når Hold Pusten spør henne hva hun synes om landsmøtet.

– Jeg var her for noen år siden, men må si det slår meg særlig i dag. Også Hold Pusten har utviklet seg i takt med dette, fortsetter Thorsteinsen med samme entusiasme.

– Radiografene er blitt en sterk gruppe.

De har potensial til å bli enda sterkere enn vi håpet på for noen år siden. De markerer seg veldig med tverrfaglighet også.

Thorsteinsen, som nå er pensjonist, sto i jobb til hun var 70, de siste årene jobbet hun med planlegging og administrering av mobilrøntgentilbudet i Vestre Viken.

– Jeg har vært på mange landsmøter opp igjennom, men i dag er det svært få jeg kjenner her. Men det er artig å se at fagutviklingen blomstrer som den gjør! sier forbundsveteranen.

Tine Iwe Thorsteinsen (t.h.) er stolt av radiografstanden og hvordan den har utviklet seg. Her sammen med Turid Langli, leder av NRFs Pensjonistforum.

Faglig påfyll NRFs landsmøte dag to startet med en faglig bolk. Her snakker Christine Eikefet om radiografen og MR-sikkerhet.

«Den teknologiske utviklingen fortsetter i stor fart - henger radiografrollen med?» var utgangspunktet hennes. Eikefet understreket at ansvaret knyttet til radiografrollen med tanke på MR-sikkerhet må defineres tydeligere enn det som er tilfelle i dag.

Hun nevnte sertifisering og kursvirksomhet om temaet som aktuelle virkemidler på veien her.

Eikefet er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er også med i NRFs prosjektgruppe som har dykket ned i tematikken rundt praktiseringen av MR-sikkerhet ved bildediagnostiske avdelinger i Norge. Denne gruppen har blant annet foretatt en spørreundersøkelse blant MR-radiografer som ledd i sin kartlegging, Resultatene av den forventes å være klar før jul i år.

Christine Eikefet.

10

Hold Pusten 6/2021

– En ny erfaring – Jeg lover å jobbe videre for at NRF skal være førstevalget som fagforbund for radiografer og stråleterapeuter, sa første nestleder Jennecke Dalager da hun presenterte seg selv fra talerstolen.

Vi tar en prat med henne når landsmøtet nettopp er overstått.

– Gratulerer med gjenvalget! Hvordan har din opplevelse av landsmøtet vært?

– Takk for det! Jeg hadde gleda meg veldig i forkant. Dette er første gang jeg har sittet foran som del av styret, det får meg til å føle på et visst ansvar, jeg er ikke her som vanlig delegat, som jeg har vært flere ganger før, sier Dalager, som er foretakstillitsvalg ved Helse Møre og Romsdal og til daglig er fagradiograf på generell røntgen i Kristiansund. Hun fortsetter: – Det er litt uvant, jeg måtte snu meg for å få inntrykk av hvor stor gjengen som satt der, var.

– Men det har vært veldig gøy. En ny erfaring som jeg skal ta med meg og tygge litt på, sier Dalager, som skal rett på nattevakthelg etter de tre intense dagene.

Jennecke Dalager.

Hold Pusten 6/2021

Camilla Samuelsen.

Takker for seg

Camilla Samuelsen gir seg fra styret etter hele 19 år.

– Dette er siste landsmøte med gjengen.

– Det er veldig trivelig, jeg skal kose meg masse. Mange jeg kjenner her, kommer jeg kanskje ikke til å treffe igjen, sier Samuelsen da vi møter henne på landsmøtets første dag. På bildet holder hun takk for maten-talen på landsmøtets festmiddag.

Også Tom Johnny Gundersen er blant dem som forlater forbundsstyret, han gir seg etter to perioder.

– Hva har vært viktigst av det dere har jobbet med i de seks årene, synes du?

– Vi har fått på plass et datasystem som fungerer, for sekretariatet. Det har vært problematisk i mange år. En prosess det har vært veldig interessant å få innblikk i, sier Gundersen og fortsetter: Tom–Johnny Gundersen.

– Ellers er alltid lønn et viktig tema, det samme gjelder profesjonens synlighet og rekruttering av medlemmer og å holde på dem, fortsetter Gundersen, som er fagradiograf på CT i Drammen.

Han har lang fartstid som tillitsvalgt for radiografene på Sykehuset Østfold, der han jobbet tidligere, nå er han agradiograf på CT i Drammen, og fri for verv, som han ordlegger seg.

– Og hva er din kommentar til landsmøtet?

– Veldig bra. Jeg savna litt engasjement, bortsett fra det er jeg veldig fornøyd.

– Ellers skal Bent Ronny Mikalsen ha ros for måten han har loset oss gjennom landsmøtet på, han er en veldig samlende leder. n tone.rise@holdpusten.no

11

FORBUNDSLEDEREN

Landsmøtet 2021 og modell for lønnsforhandlinger 2.–4. november gjennomførte Norsk Radiografforbund sitt 13. ordinære landsmøte.

Der ble veien for de neste tre årene staket ut.

Et nytt forbundsstyre, representantskap, samt ulike råd og utvalg er valgt for den kommende perioden. Som nyvalgt leder takker jeg for å igjen ha blitt vist tillit for tre nye år. Jeg ser frem til oppgaven – å fremsnakke profesjonen og bidra til utvikling er en kontinuerlig prosess og jobb. Jeg ser tilbake på et vellykket og hyggelig landsmøte som har gitt meg energi og pågangsmot for tre nye år.

Av saker behandlet i landsmøtet knytte det seg nok mest spenning til innmeldt sak om vår modell for lønnsforhandlinger. Denne saken var sist oppe på vårt landsmøte i 2009, den gang meldt inn fra avdeling Bærum sykehus. I år var saken meldt inn fra avdeling Ahus.

De senere år har det vært en del uro rundt lokale lønnsforhandlinger. Uroen har i stor grad vært knyttet til de store sprang som kom på sentrale minstelønnsstiger i 2018, og at det i de fleste av våre lokale avdelinger i årene etter har vært utfordrende å oppnå tilsvarende.

Som kjent endte lønnsforhandlingene i 2018 med at NRF tok 13 helseforetak inn i såkalte fase 3-forhandlinger mellom Spekter og Unio. Det samme skjedde i 2020, men da med syv helseforetak.

Etter lønnsoppgjøret og fase 3 i 2020 kom en felles bekymring i form av en protokolltilførsel fra sentrale parter. Protokolltilførselen tilsa at helseforetakene ikke må legge opp til en lønnspolitikk med sterke skiller i lønnsnivå knyttet til hvor radiografer er organisert.

De senere år har vært utfordrende for lokale som sentrale tillitsvalgte samt for de ansatte i NRFs sekretariat som er involvert i denne delen

Hold Pusten 6/2021

av forbundets aktiviteter. Men det er langt fra bekmørkt, og vi har etter 2018 opplevd god dynamikk i lønnsdannelsen for de aller fleste av våre medlemmer.

Når vi nå nærmer oss slutten på 2021, og de aller fleste er ferdig med årets lønnsforhandlinger, står vi igjen med at sykehusene og helseforetakene har et sammenlignbart lønnsnivå som tangerer og er helt på høyde med de høyskolegruppene vi vanligvis sammenligner oss med.

De fleste av våre forhandlingsutvalg i sykehusene og helseforetakene har gjennom årene valgt å følge strukturen som ligger i minstelønnsstigene for profesjoner med sentrale forhandlinger. Dette har vært en viktig sikringsprofil for lønnsnivået i de enkelte sykehusene.

10-årstrinnet, på det som tilsvarer stillingsgruppe 4, har en hatt en lønnsutvikling på 12,4 prosent etter 2018. 10-årstrinnet, for det som tilsvarer stillingsgruppe 5, den såkalte spesialstigen, har hatt en lønnsutvikling på 14 prosent etter 2018. For begge 10-årstrinnene gjelder da at de har hatt lønnsutvikling utover frontfaget gjennom disse årene. Vi ser at ansiennitet har vært prioritert – noe som har vært en nødvendighet for å holde følge med de vi liker å sammenligne oss med.

Landsmøtet avgjorde at NRF fortsatt skal føre lønnsforhandlingene lokalt i de enkelte virksomhetene. Det betyr ikke at det ikke fremdeles er utfordringer knyttet til generelt lønnsnivå for radiografer og stråleterapeuter i Norge.

De store spørsmålene knyttet til lønnsnivå for våre og andre sammenlignbare grupper i sykehusene følges opp av oss og Unio i kommende oppgjør.

Men, innretningen i oppgjørene knyttet til uttelling for kompetanse og fagansvar må følges opp lokalt av våre forhandlingsutvalg og oss i årene som kommer. Her har også sykehusene en utfordring, dette er en felles utfordring som vi og våre tillitsvalgte deler med arbeidsgiverne.

På dette området er det grunn til å sammenligne de ulike sykehusene for å se etter strukturer som kan bidra til å hente inn etterslepet for dem med spisset fagansvar. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Men, prioritering av minstelønnsstigene har medført at mange fag-, avdelings- og seksjonsradiografer, beskrivende radiografer og stråleterapeuter, samt sannsynlig en del ledere, har hatt en mindre lønnsutvikling i prosent og faktiske tall etter 2018, sammenlignet med dem på minstelønnsstigene.

I sin tid var noe av hovedgrunnen til at NRF gikk for en lokal forhandlingsmodell at man skulle kunne prioritere fagansvar og spesialstillinger for derigjennom å lønne kompetanse på en bedre måte.

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

12

Lev litt mer! Våre medlemsforsikringer gir deg ekstra sikkerhet om det skulle gå galt Vi kan ikke forhindre at ulykken skjer, men om den gjør det så skal du være trygg på at du får hjelpen du trenger. Det gir deg friheten og tryggheten til å leve litt mer.

Våre forsikringsspesialister har forhandlet frem noen av de beste avtalene på alle typer forsikringer i markedet. Du får svært gode vilkår til lavest mulig pris. Hos oss er det penger å spare!

Vi gir deg personlig service og nøytral rådgivning – hele veien.

• SPAR PENGER • HJELP VED SKADE • PERSONLIG SERVICE • NØYTRALE RÅD • VI FORHANDLER FOR DEG • DU STÅR IKKE ALENE

Det lønner seg å være medlem!

www.radiografforsikring.no | Telefon: 23 11 35 89

|

E-post: post@radiografforsikring.no

NAVIGERT KIRURGI

Navigerer ut fra MR og CT Hjernekirurgene ved OUS slår sammen MR- og CT-bilder og lager på grunnlag av det et detaljert tredimensjonalt kart over hjernen som de navigerer etter når de opererer.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi bruker i dag alltid navigert kirurgi

for svulstene som sitter inne i hjernen og nesten alltid for de svulstene som sitter på utsiden av hjernen, sier Einar Vik-Mo til Hold Pusten.

Han er hjernekirurg ved OUS og forteller at innføringen av navigert kirurgi har vært en stille revolusjon som skyldes en gradvis forbedring av systemene for navigasjon og bildebehandling.

– Bildebehandling er kommet mer inn i kirurgien, og det er blitt et anvendelig verktøy for oss kirurger, sier han.

– Før et inngrep bruker vi MR- og CT-bilder for å visualisere og å tenke hvordan vi skal gjøre en operasjon.

De samme bildene anvendes deretter under inngrepet som et kart, og ved hjelp av optisk eller magnetisk navigasjon vet kirurgene akkurat hvor i hjernen de befinner seg under operasjonen.

Et viktig hjelpemiddel

Ansvaret for den tekniske biten av navigasjonssystemene er det Morten Olsen som har. Han er avdelingsingeniør ved Medisinsk-teknologisk avdeling på Rikshospitalet.

– Jeg har hatt dette ansvaret siden jeg startet her i 2009, og siden jeg begynte, har jeg sett en forandring i hvordan kirurgene ser på denne teknologien, sier han til Hold Pusten.

– Det er i dag et viktig hjelpemiddel for dem.

Han forklarer at bildene som ligger til grunn for operasjonene, ofte er en fusjon av CT- og MR- bilder.

– De legger CT-bildene med de anatomiske strukturene og MR-bildene med det myke vevet oppå hverandre slik at de får et veldig godt bilde av hodet, forklarer han.

– Kirurgene legger deretter bildene inn

14

i programvaren hvor de kan markere av tumor eller hva de ønsker å se i denne bildemassen.

Når kirurgene er ferdige med å behandle bildene og å planlegge inngrepet, sendes bildene til en sentral server som hele OUS deler.

– Slik at hvis kirurgen her på Rikshospitalet er usikker i planleggingen sin eller han ønsker å konferere med en kollega som sitter på Ullevål, Radiumhospitalet eller Aker, så kan de se på bildene og snakke sammen, sier han.

MR essensielt

Vik-Mo forteller at de ikke alltid fusjonerer CT- og MR-bildene.

– Ved hjernesvulster er det først og fremst MR vi bruker, og da spesielt volumserier, fordi de gir best bilder når vi navigerer, sier han.

– Arbeidshestene er T1 kontrastserier og FLAIR-volumserier. I tillegg bruker vi diffusjonsserier for å se på fiberbanene og perfusjonsundersøkelser for å finne de mest maligne delene av svulsten.

De kan også benytte seg av MR spektroskopi.

De fusjonerte MR- og CT-bildene benytter de når de skal legge inn elektroder i hjernen eller ta vevsprøver fra hjernen.

– Når vi skal stikke inn nåler for å ta prøver, så bruker vi CT, spesielt angiografiserien, for å være sikre på at vi ikke treffer blodkar, presiserer Vik-Mo.

operasjonen, vises også på skjermen.

– Slik at man hele tiden ser tuppen på instrumentene og hvor i anatomien på pasienten man er, sier Olsen.

– Og når man fjerner en tumor for eksempel, kan man navigere instrumentet som man bruker for å fjerne tumoren, og slik kan man også beregne hvor mye av svulsten man har tatt bort.

Han forteller videre at nevrokirurgi oftest benytter optisk navigasjon.

– Spinalkirurgene er også glad i den optiske varianten fordi de med denne kan se hele ryggraden når de åpner opp ryggen, fortsetter han.

Den magnetiske navigasjonen foretrekkes på sin side av øre–nese–hals-kirurger.

Denne varianten bruker en magnetboks for å kommunisere med navigasjonssystemet og for å vite hvor i MR- og CT-bildene kirurgen befinner seg.

– Øre–nese–hals-kirurgene foretrekker magnetisk navigasjon fordi de vil ha et fleksibelt instrument, forklarer Olsen.

– Hvis man skal inn i bihulene, så ser man ikke instrumentene med den optiske navigasjonen da dette fungerer med et kamera. Derfor brukes magnetisme i stedet.

Vik-Mo bekrefter at han som hjernekirurg bruker mest optisk navigasjon.

– Vi har et elektro-magnetisk system også, men noen av instrumentene vi benytter, påvirker dette, og det blir av den grunn mer unøyaktig, avklarer han.

To typer navigasjon

Tar iblant MR eller CT under operasjon

Under selve operasjonen ser kirurgene MR- og CT-bildene hvor de har planlagt inngrepet på en skjerm. Det festes en referanse til hodet på pasienten som gjør at de ved hjelp av navigasjonsutstyret ser hvor de befinner seg.

Ved optisk navigasjon befinner pasientens hode seg i en klave som gjør at det hele tiden har samme posisjon. En bruker så kamera og infrarødt lys som treffer referansen de har plassert på hodet til pasienten. Lyset reflekteres og fanges opp av navigasjonssystemet. I tillegg markerer kirurgene ansiktet med en laser som deretter matches med CT- og MR-bildene.

Instrumentene kirurgene bruker under

Optisk navigering er generelt mer nøyaktig. For å opprettholde den høye presisjonen kan det riktignok noen ganger være nødvendig å ta nye CT- eller MR-bilder under selve operasjonen.

– Når man åpner kraniet, lekker det ut litt spinalvæske, og da vil hjernen røre bitte litt på seg, sier Olsen.

– Og hvis man fjerner tumor i tillegg, så kan man få litt brain shift, det vil at hjernen flytter på seg.

Det kan da være at det tas nye bilder for å få kjennskap til hvor de store blodårene er, eller hvorvidt man er i ytterkant av tumor og lignende.

Vik-Mo forteller at de i økende grad tar

Hold Pusten 6/2021

CT-bildene, sier han.

– Hvis man kutter MR-sekvensen for lavt, som for eksempel rett over nesen, så blir navigasjonen mye vanskeligere for oss.

Likeledes sier han det er viktig for kirurgene at toppen på hodet også er med i bildene som tas før operasjon.

– Det kan være at vertex ikke tas med fordi det ikke er noe interessant der med tanke på pasientens diagnose, men for oss som skal navigere, er det viktig å sikre at vi har helt nøyaktige registreringer, understreker han.

– Og for å få det måler vi mot toppen av hodet også. Øvelse gjør mester

Takket være fusjonerte MR- og CT-bilder av operasjonsområdet på pasienten kan hjernekirurgene ved OUS planlegge en operasjon ned til minste detalj før de begynner å operere. Her ser vi avdelingsingeniør Morten Olsen, som har det tekniske ansvaret for systemet de benytter.

FOTO: PRIVAT

MR og CT under operasjonene.

– Intraoperativ MR benytter vi når vi opererer svulster som er diffuse i avgrensningen og hvor det er vanskelig å vite om man har tatt ut alt som er mulig å ta ut av svulsten, forklarer han.

– Nå har vi dessuten muligheten til å gjøre en 3 tesla MR, hvilket gir oss mer detaljerte data og muligheten til å utføre kirurgiene enda bedre.

Han sammenligner det å ta MR under operasjonen med et ryggekamera.

– Når du først blir vant til det, så krasjer du mindre, sier han.

– Og du vil ikke tilbake til noe annet, men det går fint an å rygge uten kameraet også.

Iblant bruker man også CT under inngrepene.

– Intraoperativ CT benytter vi i første rekke når vi skal plassere dype hjerneelektroder og ved spinale fiksasjoner, avklarer han.

Ved Rikshospitalet har de tilgang til en

Hold Pusten 6/2021

robot-arm med en 3D CT-skanner slik at man slipper å flytte pasienten.

– Dette er kostbart utstyr som også krever mye plass, derfor er det kun noen av operasjonsstuene som har robot-skanner, sier Olsen.

– Og det er de spesielt krevende og komplekse kirurgiene som prioriteres når det gjelder bruk av denne teknologien.

Praktisk utfordringer

Som ansvarlig for den navigerte operasjonsteknologien medgir Olsen at det er en del tekniske utfordringer.

– Vi jobber hele tiden med den IKTtekniske biten for at dette skal bli en god løsning for kirurgene, sier han.

For kirurgene trekker Vik-Mo frem at det er noen praktiske utfordringer knyttet til navigasjonen.

– Et eksempel er at ansiktet før operasjonen skannes imot en 3D-generert modell, og for å navigere må man ha med hele ansiktet på MR- og

Per i dag forteller Olsen at de navigerte operasjonene oftest brukes i spinal- og nevrokirurgi.

– Vaskulær kirurgi er også på tur inn, sier han.

– Men dette er komplekst fordi man trenger her kunstig intelligens til å forutsi hvordan for eksempel lever forandrer seg når buken på pasienten åpnes.

En annen gruppe han mener kommer til å bruke navigasjonsteknologien er ortopedene, blant annet når de skal legge inn kneproteser.

– Og for kirurgene som benytter dette, er de største fordelene at operasjonstiden reduseres og at nøyaktigheten i kirurgien øker, påpeker han.

Vik-Mo på sin side trekker spesielt frem at det man vinner mest på ved å bruke navigasjon, er at risikoen ved operasjonene blir mindre.

– Dette fordi vi kan planlegge inngrepet mye bedre, understreker han.

– Og i tilfeller hvor man skal fjerne en hjernesvulst, så får vi tatt ut mer av svulsten på en mer effektiv måte.

Men som ellers når man bruker et verktøy, gjelder det også her at øvelse gjør mester.

– I begynnelsen trodde man at den navigerte teknologien kun skulle brukes i de vanskelige tilfellene, påpeker han.

– Men det er noe med det at hvis du bare bruker et verktøy når det er vanskelig, da blir du ikke like flink som hvis du bruker det hele tiden. Så hvis man bruker det og øver seg i situasjoner hvor man kanskje ikke trenger det, da får man mer nytte av det når inngrepene er mer kompliserte. n post@holdpusten.no

15

FORSKNING FOTO: ISTOCK

MR kan indikere fram Ny studie på kognitiv svikt etter hjerneslag viser at MR kan avdekke hvem som har risiko for å få kognitiv svikt.

TEKST: TONE AGUILAR – Halvparten av pasientene som har

hatt hjerneslag, får kognitiv svikt, sier Ingvild Saltvedt til Hold Pusten.

– Dette til tross for at vi i Norge er veldig gode på akuttbehandling og rehabilitering.

Saltvedt leder Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital og er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelseskunnskap ved NTNU. Hun er også prosjektleder for Nor-COASTstudien, som ser på kognitiv svikt etter hjerneslag.

Prosjektet er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og forskerne har blant annet sett på hvor mange som får kognitiv svikt etter hjerneslag og hvorfor de får dette.

– MR er spesielt viktig med tanke på å forklare hvilke sykdomsmekanismer som gir kognitiv svikt i denne pasientgruppen, uttaler Saltvedt.

Samarbeid mellom flere sykehus

Studien er forankret ved NTNU, og mange av pasientene som deltok, ble rekruttert fra St. Olavs hospital.

– Men vi ønsket et representativt utvalg, derfor involverte vi sykehus flere steder i landet, forteller Saltvedt.

Sykehusene som deltok i studien i tillegg til St. Olavs hospital, var Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, Bærum sykehus og Ålesund sjukehus.

Ansvarlig for MR-bildene i prosjektet var Mona Kristiansen Beyer, som er overlege ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Når noen får hjerneslag, blir det

16

alltid tatt en CT eller CT angiografi fordi det er dette som danner grunnlag for diagnose og behandling, sier Beyer til Hold Pusten.

– Men når det gjelder MR, så var det veldig forskjellige rutiner da vi startet med prosjektet. Noen sykehus brukte ikke MR hos akutte slagpasienter mens ved andre sykehus var det en del av rutinen.

MR-undersøkelsene som ble tatt til studien, ble dessuten gjort med en utvidet protokoll i forhold til de rutinemessige MR-undersøkelsene som blir tatt etter hjerneslag.

– Vi tok en 3D T1-serie, 3D FLAIR og SWI i tillegg til det som vanligvis blir gjort, spesifiserer Beyer.

Undersøkelsene ble tatt i akuttfasen etter hjerneslaget, etter 18 måneder og etter tre år.

Vanskelig for å ligge stille

Mange av MR-bildene til prosjektet ble tatt av radiografene Per Arvid Steen og Kristian Wibe-Eidissen ved St. Olavs hospital.

– Vi kjørte fem ulike sekvenser, forklarer Steen til Hold Pusten.

– Vi startet med en localizer, etterfulgt av en transversal diffusjonsvektet bildeserie og transversal fast spin echo T2. Deretter fulgte de tre sekvensene som Beyer nevnte.

De forteller at en utfordring i forbindelse med undersøkelsene var at det kunne være vanskelig for pasientene å ligge stille.

– Undersøkelsen tar rundt 30-40 minutter, hvilket er betydelig lenger enn en vanlig MR-slagundersøkelse

som er unnagjort i løpet av 5-6 minutter, påpeker Steen.

– En del av pasientene har nedsatt funksjonsevne slik at man bruker litt tid på å få plassert dem i skanneren da det er viktig at de ligger godt og komfortabelt.

Han understreker at de alltid er to radiografer som håndterer pasientene.

– For å få ting til å gå raskere og for å hjelpe pasientene, er vi avhengig av å være to stykker, sier han.

– Forflytningen av dem krever litt mer da de aller fleste pasientene i undersøkelsen satt i rullestol.

Kommunikasjon og pasientomsorg essensielt

Radiografen sier videre at å ta bilder i studier som dette gir nyttig erfaring med hensyn til hvordan man skal håndtere slagpasienter. Med 28 år erfaring innen MR har Steen riktignok god erfaring med de fleste typer pasienter.

– Og slagpasienter er egentlig som alle andre pasienter hvor kommunikasjon og pasientomsorg er essensielt for å få et best mulig resultat, presiserer han.

– Pasienter med store utfallssymptomer kan kreve en ekstra innsats.

Mange er utrygge i undersøkelsessituasjonen, og et godt MR-resultat kan avhenge av kontakten de har med en person før de skal inn i MR-skanneren.

Spesielt utfordrende er det hvis slaget har gått utover språket til pasienten.

– De føler seg utrygge når de ikke får sagt det de vil, understreker han.

Den vanlige kommunikasjonen via intercom kan derfor bli vanskelig.

– Vi kommuniserer med pasienten mellom hver MR-sekvens, fortsetter Steen.

– Særlig viktig er dette hvis pasienten har beveget seg eller vært urolig under undersøkelsen slik at vi kan se om

Hold Pusten 6/2021

mtidig kognitiv svikt Per Arvid Steen.

FOTO: PRIVAT

Ingvild Saltvedt.

FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

det er noe vi kan gjøre annerledes.

Alt i alt sier han at de klarte å gjennomføre de fleste undersøkelsene uten spesielle problemer og med et godt bilderesultat.

– Men mellom 10 og 20 prosent av undersøkelsene hadde redusert bildekvalitet fordi pasienten hadde vanskelig for å ligge stille, antyder radiografen.

Karsykdom i hjernen før slaget

Når det gjelder kunnskapen som MR-bildene bidro til, så fremhever Beyer at denne ikke var helt som de hadde sett for seg.

– Vi hadde forventet at hjerneslaget skulle sette i gang en aldringsprosess, og at det var denne prosessen som ga utfordringer med kognitiv svikt og demens, sier hun.

– Vi finner delvis dette, men det som betyr mest, viste seg å være forandringer knyttet til karsykdom i hjernen før slaget inntraff.

At størrelsen på hjerneslaget har stor betydning for hvordan det går med pasienten og den kognitive svikten som oppleves, betegner hun som logisk.

– Men det er ikke så tydelige resultater på dette fra tidligere forskningsresultater, presiserer hun. – Det vi finner i tillegg er at mange i utgangspunktet ikke har en frisk hjerne før de får hjerneslag. Vi ser spor av karsykdom

Hold Pusten 6/2021

Mona Kristiansen Beyer.

FOTO: ØYSTEIN HORGMO/OUS

i hjernen deres, og når dette summeres med forandringene som kommer med hjerneslaget, så gir det økt risiko for å få demens.

pasientene en forklaring på hvorfor de ikke føler seg som før slik at de lettere kan mestre situasjonen.

– Jeg tror også at når vi får mer kunnskap, så vil dette få stor betydning i forhold til å kunne begynne å rehabilitere kognitiv funksjoner og ikke bare de motoriske funksjonene, mener hun.

Ny kunnskap

Avhengig av at MR tas

Saltvedt vektlegger at dette er ny

Beyer legger også vekt på hvor viktig det er å forebygge de forandringene som finnes i hjernen før hjerneslaget.

– For demenssykdommer som skyldes karsykdommer i hjernen, er faktisk noe det potensielt er mulig å gjøre noe med, både med livsstil, kosthold og medisiner, sier hun.

Det de nå jobber for, er at det tas MR i løpet av tiden pasienten er innlagt på sykehus etter hjerneslaget.

– På bildene i akuttfasen kan vi se både gamle og nye forandringer, og slik kan vi finne ut risikoen den enkelte har for å få kognitiv svikt, presiserer Beyer.

– Og oppfølgingen de får, avhenger av om de har økt risiko eller ikke.

De arbeider dessuten med å bedre teknikken slik at de kan få raskere svar på hvem som er i risikogruppen.

– Vi sitter ikke med fasiten ennå, men det vi har funnet ut, kan brukes til noe, understreker hun.

– For at vi skal kunne bruke det, må det riktignok bli tatt MR. Og mange steder tar man kun CT angiografi, før pasienten får behandling og blir sendt hjem.

Hun etterlyser derfor et system for å ta MR i akuttperioden ved hjerneslag.

– Det er en endring som må på plass for at vi skal kunne gjøre en mer tilpasset oppfølging av pasientene, slår hun fast. n

og viktig kunnskap.

– MR-bildene viser at forandringer i hjernens hvitsubstans og volumet på hjerneslaget har betydning med hensyn til om pasientene få kognitiv svikt, understreker hun. – Og selv om man de senere årene er blitt gode på å behandle blodtrykk og risikofaktorer for hjerneslag, så finner vi at 70 prosent av de som får hjerneslag hadde patologiske forandringer i hjernen som tyder på at disse risikofaktorene har påvirket sirkulasjonen i hjernen allerede før hjerneslaget. Og så ser man at disse kroniske forandringene er veldig viktige for om pasientene får kognitiv svikt etterpå.

Hun trekker videre frem at studien bekrefter hvor viktig det er at man behandler blodtrykk og risikofaktorer før folk får hjerneslag.

– I tillegg er det viktig at man ikke ser forandringene i hjernen til pasienter med hjerneslag isolert fra de andre forandringene som de har på MR, påpeker hun. – For det vi har lært av denne studien er at et lite hjerneslag på en hjerne som er frisk, er noe helt annet enn et hjerneslag på en syk hjerne. Da er risikoen for å få kognitiv svikt mye større.

Kunnskapen som MR-bildene av hjernen rett etter hjerneslag gir, er derfor i følge Saltvedt kjempeviktig for å tilrettelegge oppfølgingen og for å gi

post@holdpusten.no

17

FAGARTIKKEL

Sammendrag Innledning: Stadig flere kvinner fra vestlige land, inkludert Norge, opererer inn brystimplantater. Til tross for bruken av Eklunds teknikk, en tilpasset metode innen mammografi, kan undersøkelsen innebære en mulig risiko for å skade implantatene på grunn av kompresjonen som benyttes. Dette kan føre til engstelse både for radiografen og kvinnen som blir undersøkt. I tillegg kan mammografi av kvinner med brystimplantater gi radiografene utfordringer med å oppnå adekvat bildekvalitet. Målsettingen i denne studien var å undersøke hvor mye kraft brystimplantater tåler før de blir skadet.

Metode: 14 implantater (10 som var fjernet fra kvinner og 4 nye mottatt fra leverandør) ble komprimert med 5 kg, 10 kg, 15 kg og 20 kg i to projeksjoner for å etterligne en standard mammografiundersøkelse. Videre ble implantatene «vridd» og komprimert med en kompresjonskraft på 20 kg. Implantatene ble undersøkt for eventuelle skader før og etter kompresjon. Deretter ble «mammogrammene» av implantatene gransket.

Resultatene blir fremstilt i tabeller, bilder og «mammogrammer».

Resultater: Ingen form for skade, ruptur eller lekkasje ble observert før eller etter kompresjon av implantatene, hverken ved visuell inspeksjon av implantatene eller ved granskning av «mammogrammene».

Konklusjon: Kompresjon av implantatene ga ingen synlige skader. Det bør likevel utvises skjønn ved overføring av resultatene fra denne studien til klinisk praksis, da det kan være forhold hos den enkelte kvinne som gjør at kompresjonen bør tilpasses.

Søkeord: Brystimplantater, silikon, mammografi, kompresjon, ruptur, lekkasje.

Hvor mye kompresjonskraft tåler brystimplantater?

YASMINA HABBACHI1, LINDA JAHA1, NOURA HAMED1, SEMANUR TEKTAS1 , CAROLINE HANTHO2, SOLVEIG HOFVIND3 1 Tredjeårsstudenter ved OsloMet, 2021, 2Brystradiograf, Akershus universitetssykehus, 3Radiograf og professor, Kreftregisteret

Innledning

medie-omtale tyder på at slike inngrep har økt ytterligere under covid-19-pandemien (4).

En norsk studie har vist at risikoen for å utvikle brystkreft ikke er høyere hos kvinner med brystimplantater sammenlignet med kvinner uten brystimplantater, men at svulstene som oppdages hos disse

kvinnene, ofte er større og mer avanserte (5). Dette bekreftes i en samlestudie som viste 26% høyere risiko for å få diagnostisert brystkreft på et senere stadium blant kvinner med versus uten brystimplantater. Studien viste også 38% høyere risiko for å dø av sykdommen blant de med brystimplantater (6). Deteksjon i

Stadig flere kvinner opererer inn brystimplantater i vestlige land, inkludert Norge, hvor det er en av de hyppigste kosmetiske inngrepene som blir utført (1, 2). I år 2000 anslo Statens helsetilsyn at antall kvinner som hadde brystimplantater, var i underkant av 50 000 (3). En nylig Artikkelen er bacheloroppgaven til Habbachi, Jaha, Hamed og Tektas. Hantho har lagt til rette og hjulpet til med bildetaking og tolking av dataene, mens Hofvind har veiledet studentene

18

Figur 1: Mammogrammer av begge bryster med innlagte implantater både i CC– og MLO-projeksjon (7).

Hold Pusten 6/2021

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

et senere stadium i sykdomsforløpet kan blant annet skyldes at brystimplantatet skygger for deler av brystvevet og svulsten på mammogrammene. I tillegg kan utilstrekkelig kompresjonskraft føre til begrenset fremstilling av kjertelvevet (6).

Figur 1 viser mammogrammer av komprimerte bryster med implantater.

Radiografer kan oppleve mammografiundersøkelser av kvinner med brystimplantater som noe utfordrende, og de kan bli engstelige for å skade implantatet. I tillegg er det en risiko for å ikke oppnå optimal fremstilling av kjertelvevet. Slike undersøkelser kan også være tidkrevende (5).

Ved standard mammografiundersøkelse

tas det to projeksjoner av hvert bryst, to frontbilder (cranio-caudal-strålegang, CC) og to skråbilder (mediolateral-oblique-strålegang, MLO) (8). Ved brystimplantater benyttes ofte Eklunds teknikk (9, s.62). Det innebærer åtte bilder, fire hvor brystimplantatet komprimeres og fire hvor brystimplantatet dyttes bak mot brystveggen slik at kjertelvevet foran implantatet komprimeres (figur 2) (8).

Kompresjon bidrar til at kjertelvevet fordeles over en større overflate for å redusere sjansen for overlappende kjertelvev, bevegelsesuskarphet, spredt stråling og stråledose (6, 8). Kunnskap og kompetanse om brystimplantater og bildetakingsteknikker er derfor nødvendig

for å sikre høy kvalitet og sensitivitet på mammografiundersøkelsen.

Brystimplantater inneholder saltvann eller silikon (8). Implantater med saltvannsoppløsning har et ytre skall av silikon og er fylt med sterilt saltvann, mens silikonimplantater har et skall av silikon og er fylt med silikongele.

Brystimplantatene kan være dråpeformede eller runde, og de kan ha glatte eller ru overflater (10). I 2005 ble det rapportert at silikonimplantat utgjør 90–95% av alle brystimplantatene i Norge (3). Alle implantater er myke når de opereres inn, men det omkringliggende brystvevet kan endre konsistens som følge av en immunreaksjon på det innsatte fremmedlegemet.

Det kan føre til dannelse av en fibrøs kapsel rundt silikonimplantatet (11). Direkte skade eller traume mot brystet kan også medføre endret konsistens på brystimplantatet (11). En studie fra 2013 viste at skade forårsaket av kirurgiske instrumenter under innleggelse av brystimplantatene var årsaken til 51–64% av rupturene i brystimplantater (12). Videre kan ruptur

Figur 2: Eklunds teknikk (8).

Hold Pusten 6/2021

19

FAGARTIKKEL

av implantatene forekomme ved inngrep som blant annet biopsi, der nålen kan perforere implantatet utilsiktet (11).

Det er hevdet at kompresjonskraften ved mammografi kan være lik for kvinner med implantater som for kvinner med naturlige bryster dersom implantatene er myke.

Kompresjonskraften reduseres ved faste, harde eller eldre implantater som følge av den fibrøse kapseldannelsen (8). Ifølge den norske kvalitetsmanualen til Kreftregisteret er den anbefalte kompresjonskraften 11–18 kg på naturlige bryst, og 7–8 kg for brystimplantater (8). Anbefalinger om lavere kompresjonskraft har ingen referanser, og det antas at anbefalingene er tuftet på «expert opinions». Kvalitetsmanualen beskriver videre at det foreligger en risiko for skade, ruptur og påfølgende lekkasje fra implantatet under kompresjon. Risikoen er lav, men øker med alderen til implantatet (8).

Tidligere hadde brystimplantater en garantitid på fem år, men de nyeste implantatene på markedet har økt garantitiden (8, 13). Ifølge leverandøren Mentor blir implantatene erstattet ved ruptur innenfor produktets levetid. Det vil si at det ikke er en begrensning på antall år når det gjelder produkterstatning ved ruptur. Opptil €1000 blir gitt som økonomisk bistand dersom ruptur forekommer innen ti år fra implantasjonsdatoen. Dette går til blant annet operasjon, anestesi og andre nødvendige utgifter. Dersom implantatet er skadet som følge av kapselkontraktur innenfor en periode på ti år fra implantasjonsdatoen, vil garantien kun dekke produkterstatning (13).

Til tross for iherdige søk fant vi svært få tidligere studier som gjør rede for hvor mye kompresjonskraft brystimplantater tåler før de blir skadet. En kohortstudie viste at raten var 5,3 rupturer per 100 implantater hvert år. Studien viste også at forekomsten varierte med type implantat samt implantasjonstiden (14). Silikongeleen kan sive ut av det ytre skallet ved skade eller ruptur, og dermed føre til lekkasje. Dersom silikonet lekker gjennom den fibrøse kapselen, har vi det som kalles ekstrakapsulær ruptur.

Da vil silikonet legge seg i brystvevet.

Dersom silikonet ikke lekker gjennom den omkringliggende fibrøse kapselen, har vi det som kalles intrakapsulær ruptur (3).

Manglende kunnskapsgrunnlag om risiko for skade av brystimplantater ved mammografi kan føre til at mange

20

Figur 3: Et gammelt (venstre) og et nytt (høyre) implantat.

radiografer kvier seg for å komprimere brystet til kvinner med implantater. For å kunne gi kunnskapsbaserte retningslinjer

om kompresjonskraft har Kreftregisteret, som leder av det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge, planlagt

Tabell 1: Plan for testing av implantatene med ulik kompresjonskraft og ved vridning.

Trinn

Aktivitet

Kompresjon

1

Visuell inspeksjon av implantatene før kompresjon

2

Fotografering med mobilkamera

3

CC-projeksjon

5 kg kompresjon + eksponering

4

CC-projeksjon

10 kg kompresjon + eksponering

5

CC-projeksjon

15 kg kompresjon + eksponering

6

CC-projeksjon

20 kg kompresjon + eksponering

7

MLO-projeksjon

5 kg kompresjon + eksponering

8

MLO-projeksjon

10 kg kompresjon + eksponering

9

MLO-projeksjon

15 kg kompresjon + eksponering

10

MLO-projeksjon

20 kg kompresjon + eksponering

11

Vridning av implantat i CC-projeksjon

20 kg kompresjon + eksponering

12

Visuell inspeksjon av implantatene og mammogrammer etter kompresjon

Hold Pusten 6/2021

Figur 5: Mammogrammer av implantat nr. 1 og nr. 11 med 5 kg kompresjonskraft.

Figur 4: «Vridd» implantat under kompresjon.

å utføre en vitenskapelig studie. Vi ble forespurt om å gjennomføre en pilotstudie for hovedstudien til Kreftregisteret.

Målsettingen med denne pilotstudien var å undersøke hvor mye kompresjonskraft implantater tåler før det skjer en skade, ruptur og eventuelt lekkasje.

Materiale og metode

Implantatene i denne studien ble sjekket for eventuell skade før og etter kompresjon. Deretter ble «mammogrammene» av implantatene gransket. Resultatene blir fremstilt i tabeller og bilder.

Datainnsamling knyttet til kompresjon og eksponering ble utført med ioniserende stråling av 14 implantater som utgjorde materialet i denne studien. Bildetakingen ble gjennomført på Akershus universitetssykehus i mars 2021. Siden det ikke var mennesker inkludert i studiepopulasjonen, var det ikke aktuelt med tillatelser eller godkjenninger for å utføre datainnsamlingen.

Hold Pusten 6/2021

Etiske aspekter er derfor ikke belyst videre.

Studiematerialet besto av 14 brystimplantater, heretter omtalt som implantater. Disse ble innhentet av veileder. Alle implantatene var rene silikonimplantater.

Ti implantater var mottatt fra kirurger som hadde fjernet dem fra pasienter.

Produsenten og alder var ukjent. De resterende fire implantatene var nye og ble utlevert i en uåpnet pakke fra leverandøren Mentor. Implantatene omtales heretter som henholdsvis gamle og nye implantater (figur 3).

Det ble utarbeidet en plan for inspeksjon, kompresjon og eksponering av implantatene. Den besto av 11 trinn (tabell 1). Først inspiserte og fotograferte vi implantatene.

Deretter ble implantatene plassert på bildeplaten i mammografiapparatet og komprimert med ulik kompresjonskraft før vi tok røntgenbildene. Etter eksponeringen ble implantatene og mammogrammene inspisert nøye.

Trinn 1 og 2 omfattet inspeksjon

og fotografering med mobilkamera.

Inspeksjonen besto i å kjenne på implantatet samt forsikre seg om at overflaten var hel og uten antydning til sprekker eller rifter. Dette ble utført i konsensus med fire radiografstudenter, veileder og en radiograf fra sykehuset hvor studien ble utført. Fotograferingen ble utført med kameraet til en mobil av typen Huawei Lite Pro. Trinn 3–10 omfattet eksponering av implantatene med 5 kg, 10 kg, 15 kg og 20 kg kompresjonskraft. Det ble utført ni eksponeringer for hvert av implantatene med ioniserende stråling. To ulike stråleganger på implantatet ble benyttet ved eksponering. Implantatet ble stilt inn til «CC»-projeksjon og plassert på bildeplaten før det ble komprimert og eksponert.

Deretter ble implantatet posisjonert på høykant til «MLO»-projeksjon og komprimert før eksponering.

Trinn 11 omfattet at implantatet ble «vridd» før kompresjon og eksponering (figur 4).

Eksponeringsparameterne som ble benyttet, var faste og forhåndsinnstilte på alle eksponeringene, 26 kV og 8 mAs. Mammografiapparatet Philips MicroDose SI ble brukt til eksponeringene. Til slutt inspiserte vi implantatene og mammogrammene nøye som en del av trinn 12. Figur 5 viser mammogrammer av ett gammelt og ett nytt implantat under kompresjon.

Pilotstudien er å betrakte som en eksplorativ kvantitativ studie.

Måleparameteren var skade, ruptur og lekkasje. Med skade menes deformiteter eller luftbobler i implantatet som var

21

FAGARTIKKEL

Tabell 2: Karakteristikk av implantatene som ble benyttet i studien.

Karakteristikk Implantat nr

«Alder»

Form

Overflate

Volum (ml)

Diameter

1

Gammelt

Rundt

Ru

300

10

2

Gammelt

Rundt

Ru

300

10

3

Gammelt

Rundt

Ru

250

9

4

Gammelt

Rundt

Ru

300

10

5

Gammelt

Rundt

Ru

400

11

6

Gammelt

Rundt

Ru

400

11

7

Gammelt

Dråpeformet

Ru

150

7

8

Gammelt

Dråpeformet

Ru

300

10

9

Gammelt

Dråpeformet

Ru

400

11

10

Gammelt

Dråpeformet

Ru

250

9

11

Nytt

Rundt

Glatt

300

10

12

Nytt

Rundt

Ru

300

10

13

Nytt

Dråpeformet

Ru

400

11

14

Nytt

Dråpeformet

Ru

350

11

synlig for det menneskelige øye uten eller ved hjelp av «mammogrammer», mens ruptur ble definert som en perforering av skallet på implantatet. Lekkasje ble definert som synlig lekkasje gjennom skallet.

Resultatene vil bli fremstilt deskriptivt i form av tabeller og figurer. Vi valgte to tilfeldige implantater, ett gammelt (nr.

1) og ett nytt (nr. 11), for å gi en detaljert beskrivelse av funnene fra prosedyren for kompresjon.

Resultater

Inspeksjon og fotografering (trinn 1 og 2) viste ingen synlige skader på implantatene. Alle implantatene var myke og geleaktige. Implantatene var dråpeformede eller runde, og kun et av implantatene hadde en glatt overflate, mens de resterende implantatene hadde en ru overflate (tabell 2). Diameteren varierte fra 7 til 11 cm, og volumet på implantatene varierte fra 150 til 400 milliliter.

Kompresjon med ulik kraft og med eksponering (trinn 3-10) viste ingen antydning til skade, ruptur eller lekkasje på implantatene (figur 5 og tabell 3). Det var ingen observerbare skader, rupturer eller lekkasjer etter kompresjon og eksponering hverken ved visuell inspeksjon av implantatene eller ved gransking av røntgenbildene.

I trinn 11 vred vi implantatene (figur 4). Det fremkom ingen form for skade,

Tabell 3: Gjennomførte prosedyrer og resultater fra visuell og mammografisk inspeksjon etter kompresjon.

"Craniocaudale" bilder Implantat 5, 10,15 20 kg kompresjon Synlig eller mammografisk + vridd implantat med 20 kg kompresjon Skade Ruptur Lekkasje 1 Ja, utført Nei Nei Nei 2 Ja, utført Nei Nei Nei 3 Ja, utført Nei Nei Nei 4 Ja, utført Nei Nei Nei 5 Ja, utført Nei Nei Nei 6 Ja, utført Nei Nei Nei 7 Ja, utført Nei Nei Nei 8 Ja, utført Nei Nei Nei 9 Ja, utført Nei Nei Nei 10 Ja, utført Nei Nei Nei 11 Ja, utført Nei Nei Nei 12 Ja, utført Nei Nei Nei 13 Ja, utført Nei Nei Nei 14 Ja, utført Nei Nei Nei

22

"Mediolateral-oblique" bilder Synlig eller mammografisk 5, 10,15 20 kg + vridd implantat med 20 kg kompresjon Skade Ruptur Lekkasje Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei Ja, utført Nei Nei Nei

Hold Pusten 6/2021

Tabell 4: Detaljer registrert i forbindelse med eksponeringene av ett gammelt (nr. 1) og ett nytt implantat (nr. 11).

Gammelt implantat

Nytt implantat

CC

CC

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

5 kg

36 mm

Nei

5 kg

36 mm

Nei

10 kg

31 mm

Nei

10 kg

31 mm

Nei

15 kg

28 mm

Nei

15 kg

28 mm

Nei

20 kg

24 mm

Nei

20 kg

24 mm

Nei

MLO

MLO

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

5 kg

36 mm

Nei

5 kg

36 mm

Nei

10 kg

31 mm

Nei

10 kg

31 mm

Nei

15 kg

28 mm

Nei

15 kg

28 mm

Nei

20 kg

24 mm

Nei

20 kg

24 mm

Nei

Vridd implantat (CC)

Vridd implantat (CC)

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

Kraft

Komprimert implantattykkelse

Lekkasje

20 kg

28 mm

Nei

20 kg

28 mm

Nei

ruptur eller lekkasje av implantatene, men små bobler dannet seg inni implantatet som følge av vridningen. Disse er ikke synlige på røntgenbildene.

Ingen form for skade, ruptur eller lekkasje oppsto under kompresjon av de to tilfeldige utvalgte implantatene (nr. 1 og 11) (tabell 4). Komprimert implantattykkelse var den samme for det gamle og det nye implantatet for de ulike kompresjonene. Den komprimerte implantattykkelsen ble redusert ved økt kompresjonskraft. Kompresjonskraft på fem kg viste komprimert implantattykkelse på 36 mm, mens ved 20 kg kompresjonskraft var komprimert implantattykkelse 24 mm.

Hold Pusten 6/2021

Dette tilsvarer en differanse på 12 mm.

Komprimert implantattykkelse var 28 mm for begge implantatene under vridning med 20 kg kompresjonskraft (tabell 4).

Diskusjon

Målsettingen med denne pilotstudien var å undersøke hvor mye kompresjonskraft implantater tåler før det skjer en skade, ruptur og eventuelt lekkasje. Kompresjon av 14 implantater, 10 gamle og 4 nye, med 5 kg, 10 kg ,15 kg og 20 kg førte ikke til synlig skade, ruptur eller lekkasje. Ved 20 kg kompresjonskraft av vridd implantat fremkom heller ingen synlig skade, ruptur eller lekkasje.

Alle implantatene som ble benyttet i denne studien, var silikonimplantater. Silikon er et elastisk materiale og tåler dermed klem, trykk og andre ytre påkjenninger (16). Materialet er relativt kompatibelt med humant vev og argumentert å være trygt å bruke i bryst (11).

Vi så små bobler i silikonet når vi vred implantatet, hovedsakelig i ytterkant, inntil og ved skallet på implantatet. Det kan skyldes økt trykk på innsiden av silikonskallet, som igjen fører til sammenpressing av silikonet. De små boblene endret ikke på implantatets konsistens.

Langtidsvirkninger av luftboblene har vi ikke grunnlag for å si noe om. Vi anså ikke dette som noen skade på implantatet ettersom luftboblene forsvant da implantatet gikk tilbake til sin normale form.

En av radiografenes utfordringer ved mammografi av kvinner med implantater kan være å få fremstilt nok brystvev på mammogrammene. De fleste implantater legges submuskulært (bak brystmuskelen), men noen legges subglandulært (bak kjertelvevet, men foran brystmuskelen).

Submuskulær implantasjon reduserer sjansen for alvorlig kapselkontraktur (11). I tillegg gir det bedre oversikt over brystvev på mammogrammer. Kapselkontraktur kan gi økt risiko for ruptur og eventuelt lekkasje da det betyr at det fibrøse brystvevet rundt silikonet kapsler seg, krymper og blir hardere som følge av en immunrespons på fremmedlegemet (11). Lekkasje til brystvevet er rapportert i løpet av en 50-årsperiode (17). Rapporten viser at lekkasje kan gi symptomer som fatigue, leddgikt og andre autoimmune tilstander som følge av silikonlekkasje i brystvev (17).

Kunnskap om ruptur og lekkasje er derfor essensielt for radiografer, og denne studien kan være relevant med tanke på hvor mye kompresjonskraft brystimplantater tåler før eventuelle skader forekommer.

Erfaringer og logiske resonnementer tilsier at eldre implantatbryster, som er hardere i sin form på grunn av en omkringliggende fibrøs kapsel, har økt risiko for skade og eventuelt ruptur sammenlignet med nye og myke implantatbryster.

Ifølge den norske kvalitetsmanualen til Kreftregisteret er det anbefalt ulik kompresjonskraft på eldre og nyere implantater for å minske faren for skade og ruptur (8).

Det er ingen referanser i anbefalingen, noe som kan tyde på at de er tuftet på kunnskapsbaserte erfaringer. Vitenskapelige

23

FAGARTIKKEL

Figur 5: Ett av de nye implantatene (nr. 11) under kompresjon i mammografiapparatet.

studier er derfor essensielt for å kunne etablere kunnskapsbaserte anbefalinger og retningslinjer.

En studie av Tindholdt et al. fra 2005 viste at risikoen for skade og ruptur av implantater øker med alderen på implantatet (3). Det at risikoen for ruptur øker med alderen, støttes også av en studie av Hölmich et al. (14). Studien viste at minimum 15% av de moderne implantatene utviklet i nyere tid kan få ruptur mellom 3–10 år etter operasjon (14). Alderen på de gamle implantatene i vår studie var ikke kjent, og opplysninger om når de ble operert inn og ut, var ikke tilgjengelig. Implantatene kan være alt fra noen måneder gamle til 30 år eller mer. Dermed kan vi ikke vite om kompresjonen kunne gitt skade, ruptur eller lekkasje dersom implantatet var relativt nytt eller veldig gammelt. Dette representerer en svakhet ved pilotstudien, og vi mener at den informasjonen bør samles inn i hovedstudien.

Denne studien er kun utført på implantater eksklusivt, og ikke på kvinner med implantater. I etisk og praktisk betydning ville det ikke vært mulig å

24

utføre studien på kvinner med implantater da det innebærer en økt risiko for skade på implantatene, samt smerte for kvinnen. Det at forsøket kun er utført på implantatene er en begrensing ved studien, men vi mener den er av praktisk verdi for å synliggjøre og dokumentere hva implantater kan tåle, og dermed bevisstgjøre radiografer ved bildetaking av implantater. Til tross for at ingen skade fremkom ved kompresjon eller vridning av implantatene, må man være klar over at tidligere påkjenninger eller traumer kan ha ført til usynlige skader hos kvinner som er til stede før kompresjonen starter. Hvordan kompresjonen påvirker implantater med små eller store skader, er ikke undersøkt i denne studien. Dette mener vi bør undersøkes i hovedstudien. Slike skader kan ha oppstått på grunn av høyt trykk eller traumer, som for eksempel ved bruk av bilbelte eller ved utløsing av kollisjonspute under en bilkollisjon (11).

Denne studien ble utført innen en gitt tidsramme og har derfor svakheter.

Inklusjon av et større antall implantater kunne bidratt med andre observasjoner,

og det kunne gitt et bedre grunnlag for å konkludere noe om hvorvidt kompresjon kan føre til skade på implantat. På den andre siden skaper en slik begrensning større rom for dybdeforståelse og fokus på de implantatene som var tilgjengelige. Tidligere studier viser at implantatene svekkes med alderen, men vi kunne ikke konkludere noe på dette i vår studie som følge av mangel på informasjon om alderen på implantatene (14). En annen begrensning i denne studien er knyttet til kompresjonskraft og -trykk. Vi komprimerte hele implantatet, mens i praksis er det kun deler av implantatet som komprimeres. Det å komprimere deler av brystet kan føre til et ujevnt trykk. Hvorvidt dette kan gi utslag i skade på implantatet er usikkert og ikke analysert i denne studien da det kun er implantatet som komprimeres.

Styrken ved denne studien er at implantatene som ble benyttet, er av den samme typen som blir anvendt i 90–95% av tilfellene i Norge i dag (3).

Dette gjør studien relevant for norske forhold. Det er også en stryke ved studien at tematikken er svært dagsaktuelt da stadig flere kvinner får innlagt brystimplantater av kosmetiske årsaker (2).

Videre er det en styrke at vi benyttet den samme kompresjonsplaten på mammografiapparatene som benyttes i den kliniske hverdagen. Funnene i studien gir et godt grunnlag for videre studier hvor man kan fremprovosere skader, rupturer og lekkasje, med ulike typer nåler, før og etter kompresjon med ulik kraft og ved bruk av «stump vold» mot implantatet. Dette vil kunne gi verdifull kunnskap til radiografer som jobber innenfor brystdiagnostikk.

Konklusjon

Målsettingen med denne pilotstudien var å undersøke hvor mye kompresjonskraft implantater tåler før det skjer en skade, ruptur og eventuelt lekkasje.

Vi inspiserte de gamle og nye implantatene før og etter kompresjon med 5 kg, 10 kg, 15 kg og 20 kg kraft både visuelt og ved hjelp av mammogrammene. Vi observerte ingen skade, ruptur eller lekkasje under eller etter kompresjon med ulik kraft, helt opp til 20 kg. Det at noen av implantatene var gamle, påvirket ikke resultatene, men det kan tenkes at resultatene hadde

Hold Pusten 6/2021

vært annerledes dersom kompresjonen ble utført på kvinner med implantater. Dette kan skyldes konsistensen på implantatene, om implantatet er kapslet, og hvorvidt kvinnen har nok brystvev til den modifiserte teknikken,.

Funnene i denne studien kan bidra til å redusere usikkerheten for potensiell skade ved mammografi blant kvinner med brystimplantater og radiografer som utfører mammografiundersøkelser.

Det at implantatene ikke fikk noen form for skade under kompresjon er fordelaktig da det forutser at implantatene er trygge, av god kvalitet og tåler en del kompresjon. Fremtidige studier som identifiserer hva og hvordan skade, ruptur og lekkasje av gamle så vel som nye implantater skjer, vil kunne gi ytterligere kunnskap om hvor grensene går for hva implantater tåler. Det kan konkluderes med at kompresjonskraften ved mammografi bør tilpasses den enkelte kvinne uavhengig av om de har implantater eller ikke, ettersom denne studien kun tar for seg implantater og ikke kvinner med brystimplantat. n post@holdpusten.no

Referanser

1. Helsetilsynet. Kosmetisk kirurgiske inngrep i Norge [Internett]. Oslo: Helsetilsynet; 2004 [hentet 14. februar 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/ globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2004/ kosmetisk_kirurgiske_inngrep_rapport_082004.pdf 2. Ramm J, van Soest T. 5 prosent har lagt seg under kniven. Samfunnsspeilet. 2011;25:37–42 3. Tindholdt TT, Mesic H, Tønseth KA, Harbo SO. Silikonbrystimplantater gjennom 40 år [Internett].

Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening; 2005 [hentet 17. januar 2021]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2005/03/oversiktsartikkel/ silikonbrystimplantater-gjennom-40-ar#reference-2 4. Gjermundshaug T, Mortensen IA. Økning av plastisk kirurgi bekymrer: - Vi mangler kunnskap [Internett]. VG; 2021 [hentet 26. april 2021]. Tilgjengelig fra: https:// www.vg.no/nyheter/i/R9Kylx/oekning-av-plastisk-kirurgibekymrer-vi-mangler-kunnskap 5. Sonden ECB, Sebuødegård S, Korvald C, Lømo J, Schlichting E, Brandal SHB et al.: Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. [Internett]. Oslo: Tidsskrift for den norske legeforening; 2019 [hentet 10. februar 2021]; Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2020/02/originalartikkel/ kosmetiske-brystimplantater-og-brystkreft 6. Lavigne E, Holowaty EJ, Pan SY, Villeneuve PJ, Johnson KC, Fergusson DA, et al. Breast cancer detection and survival among women with cosmetic breast implants: systematic review and meta-analysis of observational studies. Br Med J. 2013;346(29):f2399.

7. Shah AT, Jankharia BB. Imaging of common breast implants and implant-related complications: A pictorial essay. Indian J Radiol Imaging. 2016;26(2):216-225.

8. Kreftregisteret. Retningslinjer for radiograffaglig arbeid [Internett]. Oslo: Kreftregisteret;2011 [hentet 20. januar 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/globalassets/mammografiprogrammet/arkiv/

publikasjoner-og-brosjyrer/kval-man-radiograf_v1.0_innholdsfortegnelse.pdf 9. Landsveld-Verhoeven, CV. The right focus. Manual on mammography positioning technique. Nijmegen; LRCB; 2013.

10. Food and Drug Administration. Center for Devices, Radiological Health. Types of Breast Implants [Internett].

Washington DC: FDA; 2019 [hentet 25. januar 2021].

Tilgjengelig fra: https://www.fda.gov/medical-devices/ breast-implants/types-breast-implants 11. Grigg M, Bondurant S, Ernster VL, Herdman R. Institute of Medicine US. A Report of a Study by the Institute of Medicine [Internett]. National Academies Press (US); 2017 [hentet 25. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK44775 12. Handel N, Garcia ME, Wixtrom R. Breast implant rupture: causes, incidence, clinical impact, and management.

Plast Reconstr Surg. 2013;132(5):1128-37.

13. Mentor. Mentorløfte [Internett]. Oslo: Mentor; 2017 [hentet 1. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://mentorimplants.no/wp-content/uploads/2018/12/mentor-garantipasientbrosjyre-2017.pdf?fbclid=IwAR0DW1dskmMbEy ccmGoLpqyy0tcass_3bc2mcXdPSfHl-vCZHpApyz90W_c 14. Hölmich LR, Friis S, Fryzek JP, et al. Incidence of Silicone Breast Implant Rupture. Arch Surg.

2003;138(7):801–6.

15. Mentor. Augmentation & Reconstruction [Internett].

Breast Implants by Mentor. California: Mentor; 2021 [hentet 1. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://www. breastimplantsbymentor.com/home 16. Jewell ML, Bengtson BP, Nuti G, Smither K, Perry TA. Physical Properties of Silicone Gel Breast Implants.

Aesthetic Surgery Journal. 2018;39(3):264-75.

17. Cohen Tervaert JW, Colaris MJ, van der Hulst RR. Silicone breast implants and autoimmune rheumatic diseases: myth or reality. Current Opinion in Rheumatology.

2017;29(4):348–54.

Livskvalitet i världsklass

Nu söker vi

Röntgensjuksköterskor till radiologin, sjukhust i Arvika Se alla våra lediga tjänster på regionvarmland.se/jobb

Hold Pusten 6/2021

25

MIN ARBEIDSPLASS

Sykehuset Innlandet – Hamar Velkommen til Sykehuset Innlandet, Hamar sykehus. Vi ligger om lag en og en halv times kjøretur nord for Oslo, fantastisk til ved Mjøsa.

Bildediagnostisk avdeling Hamar er en del av divisjon Elverum/Hamar. Vi har felles avdelingssjef med radiografledere på hvert sted, enkelte felles funksjoner blant radiografene og egne radiografer ved hver avdeling. Byene er inndelt med hver sine fagfelt, hvor Hamar har bløtdels- og karkirurgi (og somatikken), mens Elverum har ortopedi, nevrologi og andre spesialiteter. Vi er en avdeling med 32 radiografer, og totalt 110 ansatte fordelt på alle yrkesgruppene.

Om oss

Vi er et traumesykehus, vi har Innlandets eneste tilbud innen

karintervensjonsradiologi og vi er regionsansvarlige for bløtdelskirurgi og intervensjon. Selv om vi bygningsmessig er et gammelt og lite sykehus foregår det stor aktivitet og spisskompetanse innen flere felt. Blant annet urologi, kar/intervensjon, bryst, gastro og traumer.

Vi har en skjelettlab som fungerer som en akuttstue ved mottak av lettere traumer.

Alvorligere traumer tar vi imot på operasjonsstue, hvor vi stiller med transportabelt apparat og ultralyd. Godt organiserte og månedlige traumeøvelser med alle fagfeltene representert gjør at vi til enhver tid er godt oppdatert på dette området.

Det ble utført om lag 10 000 skjelettundersøkelser i 2020. Dette er 1/3 av hva Elverum utfører innen generell røntgen.

Avdelingen vår har nylig startet opp med døgnkontinuerlig tilbud innen

FOTO: JOHN CHRISTIAN FJELLESTAD/WIKIMEDIA COMMONS

Et knippe av våre radiografer: Line Sørlunden (t.v.), Lene Søberg Mausethagen, Gry Solbakken, Sigrid Hammer, Svein T. Kristiansen, Ingerd S. Bergh, May- Brit Otterstad og Eva Ringvold.

26

karintervensjon. 24 timer i døgnet, syv dager i uken, hele året har vi en radiograf og en radiolog på vakt med intervensjonskompetanse. Det er estimert til å redde fem liv per år. Et slikt tilbud krever også mye kompetanse, og flere radiografer er under opplæring. I tillegg vil radiografen med intervensjonskompetanse som regel kunne dekke opp for bløtdelsintervensjonen (nefrostomi, pleuradren, subrapubisk m.m.) som kommer på vakt. Her har radiologene eget intervensjonsteam som server begge deler.

Sykehuset Innlandet har utarbeidet felles CT-protokoller. Dette gjelder for de

Hold Pusten 6/2021

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. dan dern de Ham t er å væ kan du le s ar s yke re radiog e om hv hus orraf v . ed

fire sykehusene i våre divisjoner Elverum/ Hamar og Lillehammer/Gjøvik. Dette var et stort og omfattende arbeid, som vi har god nytte av i dag. De felles prosedyrene finner vi oppdatert i elektronisk kvalitetshåndbok.

I 2019 ble Hamar sykehus kåret til årets slagenhet sammen med Ålesund sykehus. Vi tilstreber å fortsette det gode arbeidet med slagalarm og rask responstid for disse pasientene. En gang i måneden gjennomføres slagalarmøvelse, slik at flest mulig får repetert ofte. Da vi fikk ny Dual Energy-CT i 2018 kunne vi tilby både CT av hjertet og TAVI-utredninger, samt spesialiserte utredninger av for eksempel

Hold Pusten 6/2021

ventrikkel med CO2, lever, nyrer og pankreas.

Brystdiagnostisk senter holder til lenger borti gangen. Her jobber totalt ti radiografer hvor av fem er faste på BDS og fem rullerer inn fra generell røntgen om lag en dag i uken. På denne måten bindes bildediagnostisk avdeling sammen. Her utføres screening og klinisk mammografi.

Annethvert år er radiografene ute med mammografibussen og kjører Østerdalen fra Tynset i nord til Rena lenger sør, og til slutt til Flisa i øst. For tiden er det et prosjekt i gang for samlokalisering av all klinisk brystkompetanse til Hamar sykehus.

Innlandet er et stot fylke, og med flere

og flere funksjoner og samlede fagfelt betyr dette god pasientbehandling, men også en del reising for pasientene.

Maskinparken

Ved avdelingen har vi to CT-maskiner fra henholdsvis Siemens og GE. Vi har en skjelettlab fra Tromp Medical, en gjennomlysningslab fra Siemens, en thoraxlab fra Decotron, en intervensjonslab og MR fra Philips, to mobile røntgenapparater fra henholdsvis Decotron og Tromp, og to ultralydlaber fra GE. Mot slutten av året skal vår MR maskin (Philips) byttes ut med en ny. Dette ser vi meget frem mot, da det er en stadig

27

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

FOTO: SYKEHHUSET INNLANDET

etterspørsel etter undersøkelser. I januar 2020 fikk de bildediagnostiske avdelingene i hele Sykehuset Innlandet økonomiske midler til å bemanne opp for å ha et bedre MR-tilbud til pasientene i våre regioner.

Dette gjaldt spesielt for å kunne kjøre akutt MR også på helg, med spørsmål om wakeup-stroke og blant annet truende tverrsnittlesjoner.

Radiografene

Hos oss rullerer de fleste radiografene på de ulike labene. Foreløpig er det kun fagradiografene som er fast ved sine fagfelt.

Sykehuset Innlandet er til stadig inne i ulike omstillingsprosesser. Vi blir større og fagfelt samles. I løpet av desember startes arbeidet med ny felles bildediagnostisk avdeling i hele Sykehuset Innlandet.

Noen av radiografene fra BDS ute på mammografibussen: Åse Paula Slaatsveen (f.v.), Vjollca Ponosheci og Lene Søberg Mausethagen.

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital og Orkdal sjukehus.

Arbeidstid

Vi er to radiografer på nattevakt. En av radiografene har intervensjonskompetanse.

På kveldstid er vi fire radiografer hvorav den ene skal ha kompetanse innen karintervensjon. På denne måten er vi alltid klare dersom det kommer akutte problemstillinger på vakt. En av radiografene har MR-vakt på kveld og kjører poliklinikk. Vi har dessuten åpnet opp for drop-in på skjelettundersøkelser frem til klokken 18 på hverdager.

Divisjon Elverum/ Hamar har felles vakttjeneste for radiologene. En LIS med primærvakt har ansvar for begge stedene, med fysisk tilstedeværelse på Hamar.

28

Litt om her vi bor

Vi i Innlandet fylke har en spennende tid foran oss. Det er samlokaliseringer, samorganiseringer, økte krav til antall pasienter, innsparinger og et nytt, stort sykehus skal på plass. Mange av oss føler at dette er en lang prosess. Men stemningen er god, og vi har faglig internundervisning en gang per måned, og sosiale arrangementer som sommerfest og julelunsj.

På Hamar har vi en hyggelig avdeling å jobbe i, vi ligger sentralt i forhold til flere Mjøsbyer. Mjøsa sommerstid innbyr til båtliv og bading. Vinterstid er det fantastiske

skiforhold kun 15 minutters kjøring fra Hamar sentrum. Byen Hamar har et aktivt kulturliv, med blant annet nytt kulturhus, Prøysenhuset, Domkirkeodden og ANNO-museene. I idrettsbyen Hamar har vi Storhamars hockeylag og damehåndball i eliteserien. HamKam fotball rykker også opp i eliteserien. Hamar har dessuten Vikingskipet hvor store internasjonale skøytearrangementer blir holdt. For å nevne noe. Her er det godt å bo og være på jobb. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2021

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: THOR-EIVIND HALVORSEN

29

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 31. januar 2022, skriv «Kryssord HP 6» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

På side 33 finner du løsningen på kryssord nummer 5 og du ser hvem som vant.

Hold Pusten 6/2021

ABSTRACTPRISEN

Juryen har veldig nyli g kåret abstractvin nerne for 2021, se h vem de er på side 33 .

Mari Søstuen Brevig (f.v.), Ingrid T. Ramstad, Laila Bjordal og Monika Vestøl fikk prisen for beste abstract i 2020. Takket være pandemien ble prisoverrekkelsen forsinket med et år.

Endelig fikk de prisen!

De vant abstractkonkurransen i fjor. På grunn av koronaen måtte de vente helt til nå med å få overrakt prisen.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Som kjent inviterer Hold Pusten og Norsk Radiografforbund hvert år avgangsstudenter i radiografi til å sende inn et abstract basert på sin bacheloroppgave. En jury kårer så det beste bidraget, som premieres med 5000 kroner.

I fjor stakk Monika Vestøl, Ingrid T. Ramstad, Laila Bjordal og Mari Søstuen Brevig av med seieren med abstractet «Hensvisningskvalitet i bildediagnostikk».

Følgende momenter ble spesielt vektlagt i juryens vurdering: • Definering og avgrensing av problemstilling • Hvordan valg av metode og utvalg

30

av data kan bidra til å besvare problemstillingen • Konklusjonens svar på problemstillingen – Ut fra disse kriteriene og en helhetsvurdering der også abstractenes språk og oppbygging ble vurdert, var det dette abstractet som skilte seg ut, sa juryleder Håkon Hjemly da dommen falt.

Vi møter de fire til lunsj en høstdag i Oslo.

– Gratulerer med prisen! Hva var det som gjorde at dere valgte å skrive om henvisningskvalitet?

– Vi bestemte oss egentlig ganske kjapt for det, det er et interessant tema, sier Mari.

– Vi så jo når vi var ute i praksis, at det var mange mangelfulle henvisninger, sier Monika.

Som metode brukte de systematisk litteratursøk. I studien inkluderte de seks artikler, og grunnlaget for resultatet er 3150 henvisninger totalt. Konklusjonen i abstractet lyder som følger: «Resultatene indikerer at det bør settes søkelys på henvisningskvalitet, da det er et stort forbedringspotensial. En god henvisning kan bidra til færre uberettigede undersøkelser, en bedre utnyttelse av ressursene og et mer optimalt pasientforløp for den enkelte.»

– Det står i abstractet at de seks artiklene dere inkluderte i studien, er fra tre land, hvilke er det?

– Namibia, Malta og Storbritannia.

Men vi sammenlignet det vi fant, med konklusjonen i en rapport fra

Hold Pusten 6/2021

HER ER VINNERAVBSTRACTET:

Henvisningskvalitet i bildediagnostikk AV MONIKA VESTØL, INGRID T. RAMSTAD, LAILA BJORDAL OG MARI SØSTUEN BREVIG

Bakgrunn: Bruken av radiologiske undersøkelser er økt nasjonalt og globalt de siste årene. Medisinsk stråling til pasient i form av diagnostisering eller behandling, både som individ og i et samfunnsperspektiv, skal være berettiget. Bildediagnostiske henvisninger må ha en tydelig indikasjon for utføring av undersøkelsen, slik at uberettigede henvisninger kan avvises eller at ikke-ioniserende modaliteter kan benyttes der dette er hensiktsmessig. Det er utført en litteraturstudie, med følgende problemstilling: Hvilke mangler forekommer i henvisninger til bildediagnostikk?

Metode: Metoden som er benyttet er systematisk litteratursøk, hvor søkene er gjennomført i MEDLINE, EMBASE og ScienceDirect. I tillegg er det utført usystematiske søk i Google Scholar. Det er inkludert seks artikler fra tre land i studien, hvor grunnlaget for resultatet er 3150 henvisninger totalt. Artiklene er kvalitetskontrollert ved hjelp av en tilpasset sjekkliste fra Helsebiblioteket.

Resultat: Resultatene er representert under tre hovedkategorier: pasientinformasjon, informasjon om henviser og klinisk informasjon. Det er funnet mangler innen samtlige av kategoriene. Resultatene viser at det i stor grad mangler viktig klinisk informasjon som kan ha mye å si for valg av modalitet, undersøkelsesprotokoll og hastegrad. I tillegg mangler kontaktinformasjon til henviser i stor grad, noe som er viktig for kommunikasjonen mellom henviser og radiologisk avdeling.

Konklusjon: Resultatene indikerer at det bør settes søkelys på henvisningskvalitet, da det er et stort forbedringspotensial. En god henvisning kan bidra til færre uberettigede undersøkelser, en bedre utnyttelse av ressursene og et mer optimalt pasientforløp for den enkelte.

Nøkkelord: Henvisning, kvalitet, radiologi, bildediagnostikk

Prisen for beste abstract er 5000 kroner og tilbud om veiledning for å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på bacheloroppgaven.

Riksrevisjonen om temaet, og fikk inntrykk av at det er ganske likt her i Norge, sier Laila.

– Ja, det er like ille her, istemmer Mari.

Det er halvannet år siden de fire var ferske radiografer fra Universitetet i SørøstNorge, i dag er alle i jobb, tre av dem som radiograf. Den fjerde, Ingrid, jobber med koronatesting i Holmestrand kommune, et vikariat som varer noen måneder til.

Naturlig nok var det en spesiell tid å være avgangsstudenter i.

– Vi begynte å skrive da skolene stengte. Men det var morsomt, og vi hadde et veldig godt samarbeid i gruppa, forteller Laila.

– Alt foregikk på Zoom, og det gikk fint. Jeg tror vi hadde ett fysisk møte, sier Monika.

– Har dette, altså prosessen og suksessen, inspirert dere til å forske mer?

– Det er spennende med forskning, men det er vanskelig å få en fot innenfor, sier Ingrid. Hun var i gang med en

Hold Pusten 6/2021

NRFs forbundsleder Bent R. Mikalsen (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly sammen med de fire prisvinnerne under prisoverrekkelsen.

videreutdanning i MR da koronaen kom, og planen er å ta den opp igjen når vikariatet hun har nå, går ut.

– Kanskje, men jeg vil jobbe litt først, sier Mari.

– Hva tenker dere om at dere vant prisen?

– Jeg ble litt overrasket, jeg hadde ikke

forventet det, men det er veldig morsomt, sier Mari.

– Jeg hadde glemt av litt at vi hadde sendt inn abstractet, sier Ingrid.

– Vi var sjokka over at vi fikk A på oppgaven, og så kom dette! sier Monika. n tone.rise@holdpusten.no

31

ABSTRACTKONKURRANSEN

De er årets vinnere!

Ikke før har vi fått overlevert en

Juryen b e s to Hjeml av Håkon y Gunvo , Elin Kjelle, r Gipli ng Wå og T r u de d Salves e Camilla en Frø s et h .

pandemiforsinket abstractpris for 2020 (les mer om det på side 30), så har juryen samlet seg digitalt igjen og kåret vinnerne av abstractprisen 2021.

Flere av årets bidrag holdt et svært høyt nivå, og følgende momenter ble spesielt vektlagt: • Definering og avgrensing av problemstilling.

• Egnet metodevalg for å besvare problemstillingen.

• Hvordan utvalg av data kan bidra til å besvare problemstillingen • Presentasjonen av resultat(er).

• Konklusjonens svar på problemstillingen.

Ut fra disse kriteriene og en helhetsvurdering av abstractenes språk og oppbygning, pekte abstractet til Emilie Homme, Silje Aarsund Kirkevold og Susanne Hjelle seg klart ut. Det hadde tittelen: «Utprøving av ny rutine for tarmtømming før CT-doseplanlegging for pasienter som skal strålebehandles mot prostata».

De tre vinnerne studerte radiografi ved NTNU Trondheim.

Vi gratulerer!

Det er foreløpig ikke avklart når selve prisen overrekkes, men sikkert er det at du møter dem her i Hold Pusten så snart det skjer.

I mellomtiden kan du lese vinnerabstractet under her. tone.rise@holdpusten.no

Hvem stakk av med seieren sist?

Kryssordet i Hold Pusten nummer 5 hadde følgende løsningssetning: «Stilig plakat med radiografiens dag tjuetjueen».

Vinneren ble Børge Storheil, Sjetnmarka, vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 29.

VINNERABSTRACTET 2021:

Utprøving av ny rutine for tarmtømming før CT-dose-planlegging for pasienter som skal strålebehandles mot prostata AV EMILIE HOMME, SILJE AARSUND KIRKEVOLD OG SUSANNE HJELLE, NTNU TRONDHEIM Bakgrunn: Hensikten med prosjektet er å finne ut hvilken prosedyre for tarmtømming som gir færrest avbrytelser under CT-doseplan for prostatakreftpasienter.

Metode: Dette var et kvalitetssikringsprosjekt hvor to prosedyrer ble tatt i bruk og avbrytelser underveis i CT-doseplan ble registrert ved begge prosedyrer. Prosedyre A var standard prosedyre ved avdelingen. Prosedyre B var foreslått prosedyre, hvor mikroklyster ble tatt i forkant av CT-doseplan. Registreringsperioden var på fire måneder, og alle registreringene ble pseudonymisert. Prosjektet inkluderte alle prostatakreftpasienter som skulle starte strålebehandling, og skulle ta CT-bilder til doseplanlegging i forbindelse med oppstart av strålebehandlingen. Data er analysert ved hjelp av Fishers eksakte test. Fire variabler var inkludert i registreringsskjemaet: (1) pasienten tok mikroklyster selv før CT-doseplan, (2) pasienten gjennomførte CT-doseplan

32

uten tarmtiltak, (3) et tarmtiltak var nødvendig for å gjennomføre CT-doseplan og (4) flere tarmtiltak var nødvendig for å gjennomføre CT-doseplan.

Resultater: Data fra 43 pasienter ble inkludert i prosjektet. 30 pasienter fulgte Prosedyre A og 13 pasienter fulgte Prosedyre B. Fishers eksakte test indikerte en signifikant reduksjon i behov for tarmtiltak ved Prosedyre B (0%, 0/13), sammenlignet med Prosedyre A (50%, 15/30) (p<.05).

Konklusjon: Innsamlet data viser en signifikant forskjell mellom utfallet av prosedyrene. Prosedyre B førte til null avbrytelser under CT-doseplan for pasientene (0/13), mens halvparten av pasientene måtte avbryte CT-doseplan ved Prosedyre A (15/30). Våre resultater viser at implementering av et mikroklyster kan anbefales.

Implementering av Prosedyre B kan derfor gjøre undersøkelsen mindre ressurskrevende for stråleterapeutene.

Nøkkelord: prostate cancer; enema; microenema; image guided radiotherapy; CT image acquisition; planning CT

Hold Pusten 6/2021

FORBUNDSAKTUELT

Engasjer deg for radiografifaget!

Er du faglig engasjert og vil være med og utvikle radio-

grafifaget sammen med andre radiografer? Da kan kanskje et styreverv i Radforum (Radiografifaglig forskningsforum) være noe for deg.

Radforum jobber blant annet for å fremme radiografifaglig forskning og er en del av NRF. Vi har fire styringsgruppemøter i året hvor vi møtes, vanligvis rundt en helg. Ved behov har vi i tillegg møter via Skype. Styreverv godtgjøres etter gjeldende satser.

• Fordeler ved å være en del av Radforum-styret: • Du får være med og forme forumets profil og arbeids- og satsingsområder.

• Du treffer spennende og engasjerte mennesker.

• Du får være med på spennende arrangementer.

• Du får en unik anledning til å utveksle erfaringer med likesinnede.

• Du får bidra til kvalitetsheving av og økt søkelys på radiografifaglig arbeid.

• Du får bidra til å sette radiografifaglig forskning på kartet.

Noe av det vi driver med, er seminar for doktorgradsstipendiater, skrivekurs for masterstudenter og faglige inspirasjonskvelder. Vi besøker dessuten sykehus og arrangerer undervisnings- og foredragsvirksomhet, og vi tilbyr veiledning på fagartikler til Hold Pusten.

Selve valget vil foregå digitalt 1.–10. desember 2021.

Har du spørsmål, send en epost til mona.vestbostad@hvl.no eller eivind.r.andersen@ntnu.no.

Fiksert pasient gir bedre bilder.

CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech

NRF øker kontingenttaket for medlemmene

og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten

NRFs landsmøte har vedtatt at forbundet øker kontingenttaket for sine medlemmer. Økningen blir på kroner 10 000 til 460 000 i 2022, og ytterligere 10 000 til 470 000 i 2023.

Dette var i tråd med forslag fra forbundsstyret, og det ble enstemmig vedtatt.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Hold Pusten 6/2021

mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

33

DET AKADEMISKE KVARTER

Ut og inspirere til faglig utvikling Tidligere i høst mottok vi i Radforum en henvendelse fra

Avdeling for bildediagnostikk ved Sykehuset i Østfold. De ønsket at vi skulle delta på ledermøtet deres for å formidle informasjon om videreutdanning av radiografer. De har som mål at flere radiografer ved avdelingen skal ta videreutdanning eller master, og ønsket derfor informasjon om nytte, utfordringer og erfaringer knyttet til dette. Da Radforum brenner sterkt for faglig utvikling etter endt bachelorgrad, var vi i styringsgruppen ikke vonde å be. På vårt styremøte i september diskuterte vi og forberedte temaet.

Det at ledelsen ved en avdeling er positivt innstilt og ønsker å legge til rette for at radiografer kan få faglig påfyll, er et meget gunstig utgangspunkt for kompetanseheving. At radiografene på forhånd vet hva de kan forvente i form av tilrettelegging på arbeidsplassen, kan gjøre sitt til at flere ønsker å videreutdanne seg. Tilretteleggingen kan bestå av forhåndsbestemt tid ute av

«Det at ledelsen ved en avdeling er positivt innstilt og ønsker å legge til rette for at radiografer kan få faglig påfyll, er et meget gunstig utgangspunkt for kompetanseheving.» lab i forbindelse med studiedager og eksamensdager, i tillegg til tydelig avklaring av hva arbeidsplassen dekker av utgifter i forbindelse med studiet. Hvorvidt fullføring av studiet vil resultere i en lønnsøkning og nye arbeidsoppgaver, er også viktig å tydeliggjøre og avklare. Eventuell bindingstid må også avtales med arbeidsgiver.

Radiografifaget rommer mye, og etter endt bachelorgrad har radiografen vært innom mange områder av faget, men som student i praksis har du som oftest ikke fått mulighet til å gå i dybden på alle områder. Arbeidsplassen blir derfor en videre opplæringsarena, og radiografen vil etter hvert erkjenne at radiografi er et fag ingen blir utlært i. For at radiografer skal stå lenge i yrkeslivet og være motiverte, blir det viktig å holde seg oppdatert og spe på med ny kunnskap. Kurs arrangert av NRF er en nyttig kilde for faglig påfyll og kan være en inngangsport og motivasjon for å starte på videre utdanning. Mulighetene for dette har etter hvert blitt mange, både i form av videreutdanninger og masterløp.

De fleste som arbeider i klinikken, vet at det ofte er krevende å få tid til annet enn pasientbehandling i løpet av arbeidsdagen.

Selv med de beste intensjoner fra ledelsen om å få studiedager og avsatt tid ut av lab, kan det være krevende å få til i praksis.

Sykdom blant ansatte, akutte pasienter og lange ventelister for undersøkelser gjør sitt til at litteratursøk og faglig fordypning ofte må vente. Det er likevel viktig å prioritere at radiografer som har startet på en videreutdanning, får tid og anledning til å arbeide med studiet. Får studenten noen timer i uken ut av lab, blir det enklere å akseptere at hoveddelen av jobben må gjøres på fritiden. Gevinsten går både til den enkelte radiograf og

34

Det ble et faglig fruktbart møte da representanter fra Radforum besøkte Sykehuset Østfold.

arbeidsplassen. Når en radiograf tilegner seg ny kunnskap, vil det bidra til en positiv effekt på avdelingen ved at flere får øynene opp for fordelene med videreutdanning. I det lange løp vil dette kunne skape engasjerte radiografer som er en ressurs for avdelingen og som bidrar positivt inn i faglige diskusjoner.

Møtet med ledelsen ved Bildediagnostik avdeling ved sykehuset i Østfold var inspirerende og positivt. Det var stimulerende å komme til en arbeidsplass som ønsker å fremme videreutdanning av radiografer. Ledelsen ser gevinsten i å ha engasjerte radiografer med i tverrfaglige forskningsprosjekter og forstår at radiografer vil være sterkere rustet til slikt arbeid etter gjennomført videreutdanning og master. De utarbeider nå retningslinjer for radiografer som vil videreutdanne seg, slik at både den enkelte radiograf og resten av avdelingen skal ha klare forventninger til hva dette innebærer.

Vi heier på dere og håper flere avdelinger rundt om i landet lar seg inspirere av deres innsats! n post@holdpusten.no

Dette er Radforum Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/ universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoUarbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf. no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

Hold Pusten 6/2021

KOMMENTAR

Sterkere sammen – og det trengs!

VED CIARAN KENNY, APPLIKASJONSSPESIALIST PÅ MR I PHILIPS OG NYLIG AVGÅTT MEDLEM AV NRFS FORBUDSSTYRE. Da sier jeg takk for meg for denne gangen som medlem av forbundsstyret i NRF. Selv om det var en nokså motvillig kandidat som ble valgt som vara da jeg først kom inn i styret i 2008, gikk det 13 år før jeg ga stafettpinnen videre nå i 2021, og de siste tre årene har jeg sittet som medlem, ikke vara . Det sier litt om at det har vært lærerikt, interessant og givende å få være med og påvirke og å jobbe for å forbedre arbeids- og lønnsituasjonen for radiografer via en fagforening. Men, nå er det på tide å få inn nye krefter med friskt pågangsmot. Det blir første gang siden 2005 at jeg ikke har et verv noe sted, men jeg vil fortsatt støtte opp om, snakke opp og være et aktivt støttemedlem i NRF (litt som med mitt treningsstudiomedlemskap).

«Det skal ikke være noe enten eller mellom et godt tilbud til pasientene og gode arbeidsforhold for de ansatte.»

Siden jeg startet i Philips i 2019, har jeg reist mye rundt om i landet, og møtt mange fantastisk flinke kolleger på sykehusene jeg har besøkt. Felles for alle er at kollegiene består av hardtarbeidende, dedikerte, kunnskapsrik og inkluderende helsearbeidere som står på for å gjøre en best mulig jobb for pasientene.

Det siste året er det tydelig at mange er blitt veldig slitne. Koronatiden har gitt oss store kapasitetsutfordringer og vist både hvor sårbare vi er, og hvor nødvendige vi er. De som jobber i førstetlinjen, jobber fortere enn noen gang før. Mer bildediagnostikk på grunn av pakkeforløp og eldrebølgen blir ikke borte selv om pandemien roer seg. Så, vi vet at høyt arbeidspress ikke går over, og at dette er den nye

Hold Pusten 6/2021

arbeidshverdagen med effektivisering og søkelys på at vi stadig må jobbe fortere og fortere.

Når jeg møter mammografiradiografen som sier at hun verker i kroppen etter en arbeidsuke, MR-radiografen som snart skal gå av med pensjon og som er sterkt i tvil om han vil orke å jobbe videre én dag i uken, som han tidligere hadde sett for seg, på grunn av arbeidspresset. Når jeg prater med angio-radiografen som er småbarnsmamma og forteller om 200 timer med overtid hvert år, og radiografer på CT som ikke har fylt 40, men som ikke tåler arbeidspresset lenger. Da lurer jeg på hvor det har blitt av det inkluderende arbeidslivet. Og hvor har det blitt av arbeidsgivers ivaretakelse av de ansatte, som skal sikre et arbeidsmiljø og et arbeidspress som de ansatte ikke blir utslitt og syke av? Det skal ikke være noe enten eller mellom et godt tilbud til pasientene og gode arbeidsforhold for de ansatte – her er jeg som Ole Brum og sier «ja, takk – begge deler». Det må vi fortsette å jobbe for å få til.

Var det ikke slik at vi skulle kunne gå på jobb selv om vi ikke var 100 prosent og bidra med det vi klarte? Inntrykket jeg sitter igjen med, er at du må yte ikke bare 100 prosent, men 150 prosent hver dag, hvordan da har vi kapasitet til å ivareta også de som ikke klarer å yte 150 prosent? Jeg synes dette er en trist utvikling, når vi har kolleger med mange års erfaring som føler seg presset ut av arbeidslivet.

Nedenfor er en del utsagn som er kommet under ulike diskusjoner med kolleger de siste årene rundt omkring i landet når jeg har spurt om de av og til tar seg en pust i bakken og kjenner litt etter hvordan de har det.

«Kommer jeg til å klare dette om 10, 20, 30, 40 år?»

«Studenten min ble nedprioritert.»

«Orker ikke familien/venner i kveld.»

«Er så sliten at jeg blir hjemme i morgen.»

«Har ikke tenkt å jobbe ekstra når jeg går av med pensjon.»

henvisninger og pasientinformasjon godt nok, sjekke blodsvar, gjennomgå sjekkliste, ta pauser, drikke et glass vann, spise og gå på toalettet og så videre.

Vi må få til en reell dialog mellom arbeidsgiver, foreninger og arbeidstakere som ivaretar helsen og arbeidssituasjonen til den enkelte ansatte og som samtidig ivaretar arbeidsgiers behov. Gode arbeidsforhold for den ansatte vil gi bedre helsetjenester og pasientbehandling.

Til alle tillitsvalgte, både lokalt og nasjonalt: Dere gjør en veldig viktig jobb – det er bare å stå på. Alle dere som er organisert, er med på å støtte opp om arbeidet for bedre lønns- og arbeidsforhold for alle radiografer over hele landet og sikrer at våre tillitsvalgte har tyngde fordi de snakker for mange. Vi er sterkere når vi står sammen.

Takk for meg og lykke til med det videre foreningsarbeidet! n

post@holdpusten.no

Det skal ikke være slik at det er så travelt på labben at vi ikke får tid til å lese

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Angiografi og intervensjon – back basics 16.–18. februarto 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum 2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro-, thorakale og abdominelle prosedyrer. Videre skal deltageren ha fått utvidet kunnskap om RF -og MW ablasjoner, embolisering av v. porta og forskjellige karmalformasjoner, samt innsikt i verdien av god diagnostikk for selektering av slagpasienter, og trombektomibehandling. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om barne-intervensjoner og CT-punksjon/ intervensjoner, samt ferdigheter gjennom en handson workshop der deltageren får testet utstyr på fantom.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

36

Foto: Henric Söderlund

Hold Pusten nr. 6/2021

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 17.–18. mars 2022 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi de er barn, ikke små voksne

30. mars–1. april 2022 i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Fagkurset har fokus på hvordan barn skiller seg fra voksne pasienter i møtet med en røntgenavdeling. Målet er å gi radiografen kunnskap og trygghet til ivaretakelse av barna på en god måte, både faglig og medmenneskelig. Kursdeltakeren vil etter endt kurs ha fått oppdatert sin kompetanse om barnet som pasient, strålevern, optimalisering, bildediagnostikk og barnemishandling. Deltageren skal også kunne benytte, vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: iStock.com

Hold Pusten 6/2021

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 90-tallet

Fra redaktørkrakken Endelig har vi nådd det tredje målet i vår langsiktige slagplan fra midten av 80-tallet; tilbake til A4-format. (…)

Dette var et format Hold Pusten hadde fra starten i 1974 til sommeren 1979.

Vi er klar over at det er delte meninger om dette, noen har lenge ventet på A4, andre synes A5 var greit å ha med å gjøre.

For oss var A5 et «trygt» format vi med årene følte oss sikre på. Layouten gikk nærmest automatisk og var de siste årene relativt lite tidkrevende, noe som naturligvis er av stor betydning når jobben gjøres i fritiden på «hjemmekontoret».

Samtidig ga det svært lite rom for forbedreiser hva layout angår, og vi håper at vi med det nye formatet kan bli i stand til å presentere et mer spennende og lesevennlig fagtidsskrift.

Enda sterkere er selvfølgelig ønsket om å kunne presentere et enda bedre innholdsmessig fagblad! Her må jeg få gjenta oppfordringene til assisterende redaktør Knut Nordlid og forbundsleder Inger Johanne Sivertsen i forrige nummer: Hold Pusten er radiografenes eget fagblad – for dere og ikke minst av dere!

Redaksjonen har dessverre ikke kapasitet til selv å skrive artikler, – det tar, tro det eller ei, faktisk ganske mye tid å lage bladet, selv om det meste av stoffet kommer fra andre. Den daglige driften krever også ganske mye tid.

Vi har vel heller ikke den omfattende

38

detaljkunnskap som det kreves for å skrive utfyllende artikler om alt innen vårt etterhvert omfattende fagområde. Vi oppfordrer derfor radiografer og radiografstudenter som sitter inne med spesiell kunnskap innen de forskjellige emner til å dele sin viten med andre.

Radiografutdanningen i Tromsø har etterlyst redaksjonens tilstedeværelse ved alle de kurs som arrangeres av sentrale og lokale krefter rundt om i landet, med påfølgende referater fra disse. Vi ser det som en svært vanskelig oppgave å skulle kunne dekke alle disse kursene selv.

Vi har alle vår jobb som radiografer å passe, og våre respektive arbeidsgivere, som må gi oss permisjoner fra denne jobben, er nok ikke så entusiastiske som utdanningen i Tromsø ... Det er også vår klare oppfatning at radiografer som deltar på disse kursene, selv må ta et ansvar når det gjelder å referere disse i eget fagblad!

Redaksjonen kjenner sin jobb, jeg håper ingen tror noe annet, men vi har. dessverre ingen mulighet til å rekke over alt.

Vi lover selvfølgelig å gjøre hva vi kan, og være med der vi har anledning, for å lage referater og reportasjer, men vår jobb er i første rekke å utforme bladet og sørge for at hjulene går rundt.

Det faglige innholdet er i stor grad radiografenes eget ansvar. Uten aktive

medlemmer er det svært vanskelig for Norsk Radiografforbund å utgi et aktivt fagblad.

Vi mottar gjerne konstruktiv kritikk og gode ideer, og fremfor alt stoff til bladet, og jeg oppfordrer alle faginteresserte radiografer til å bidra til å heve bladets faglige standard ved selv å skrive faglige artikler og innlegg, og ikke bare sitte og gremme seg over fraværet av fagartikler.

Fra Hold Pusten nummer 1 1996

Hold Pusten 6/2021

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

Norsk Radiografforbund

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Kjent som kjendisjournalist, men hvor har han vært å se denne høsten?

FOTO: SIRI PALLESEN/WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

1 Morten Hegseth, som er kjent som kjendisjournalist i VG, har vært å se i en annen rolle på lørdagene denne høsten. Hvilken?

2 Hvilke er de seks første bokstavene øverst fra venstre mot høyre på tastaurer i vår del av verden?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hvilken tidligere Frp-er var førstekandidat for partiet Liberalistene i Oslo i forbindelse med valget i september?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Øl: Hva står bokstavene IPA for?

4 Hva er hovedstaden i Nicaragua?

5 Hva heter den tradisjonsrike skotske matretten som lages av innmat fra sau pakket inn i pølseskinn?

7 Utgivelsen av hvilken roman fra 1966 var det som førte til at Jens Bjørneboe ble dømt i retten for å ha skrevet pornografi?

8 Hvilket av verdenshavene er størst?

9 Hvordan avsluttes følgende linje fra sangen i Thorbjørn Egners bok om dyrene i Hakkebakkeskogen: «I skogen skulle være fest hos ...»

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 I hvilken kirke giftet prinsesse Märtha Louise og Ari Behn seg?

Svar: 1) Han har vært dommer for TV2-programmet «Skal vi danse 2) QWERTY 3) Per Sandberg 4) Managua 5) Haggis 6) India Pale Ale 7) Uten en tråd 8) Stillehavet 9 «... Bamsefar i Lia» 10 Nidarosdomen

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 6/2021

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2022 Nr.

Utgivelsesdato

1

14. februar

2

4. april

3

20. juni

4

12. september

5

17. oktober

6

5. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

RÖNTGEN PÅ VÄG TILL PATIENTEN Den mobila röntgenutrustningen !M1 konstruerades för mobilitet. Den är motordriven, liten och lätt och ger samma höga bildkvalitet som fasta röntgenutrustningar inne på sjukhus.

Enheten innefattar ett egenutvecklat batteri med kort laddningstid. Storleken gör att den kan transporteras i en liten skåpbil till där patienten befinner sig.

Tre av Solutions for tomorrow's !M1 mobila röntgenutrustningar, och tre tillhörande skåpbilar för att transportera dem, rullar på vägarna i Småland.

Projektet kommer att hjälpa till att skydda äldre och andra riskgrupper som behöver minimera infektionsrisken. Istället för att åka till sjukhus kan de nu röntgas på en vårdcentral eller i sitt boende.

Utanför sjukhuset Vårdhem; Äldreboende; Fängelser

Platser utan eller med begränsad strömkälla Naturkatastrofområden; Krigszoner

Gå till www.solutionsfortomorrow.se för mer information

Pust igjen!