KORN NY BONDE: Jørgen Kraggerud (32) har alltid vært med i gårdsdrifta, men fra nyttår overtok han familiegården og ble heltidsbonde.
Høstsådde vekster på halve arealet SPYDEBERG: Tidlig innhøsting kombinert med gode værforhold for såing, har skapt stor interesse for høstkorn i år. Jørgen Kraggerud (32) har sådd både høstraps, høstbygg og høsthvete. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
-P
å tross av at store høstkornarealer utvintret i vinter, har mange ønsket å så høstkorn i høst. Utfordringen har vært å dekke etter spørselen etter såkorn, fordi mye av såkornarelet også utvintret. Vi dekker opp med import fra Finland og Sverige. Vi har importert høsthvetesortene Julius, Etana og Hacksta fra Sverige, samt Magnifik fra Finland, sier produktsjef for såkorn, Finn Bjørnå. Variert vekstskifte En av dem som har fått mye h østsådde vekster i bakken i høst, er Jørgen
18
SAMVIRKE
#06 2021
raggerud. Etter en karriere som K maskiningeniør overtok han familie gården og ble bonde på heltid ved årsskiftet. Gården har slaktekylling fjøs og 440 dekar korn. I tillegg leier han to a ndre gårder, slik at den totale planteproduksjonen blir på 1200 dekar. Kraggerud er glad for at han fikk overta tidlig og er motivert til å prøve både nye vekster og nye dyrkingsmetoder. I vekstskiftet inngår både hvete, bygg, havre, rødkløverfrø, raps og åkerbønner. - Jeg har vært med i drifta i alle år, men dette er første året vi har hatt åkerbønner. Jeg synes det er interessant å teste nye ting og prøvde meg på den seine sorten Birgit. Jeg tror det kan være
god økonomi i åkerbønner og dessuten er det en ypperlig forgrøde for vårhvete, oppsummerer bonden. Ikke vanskelig å få tak i såkorn Selv om mange slet med utvintring av høstkorn vinteren 2021, kom Kraggerud ganske godt ut av vinteren. Han måtte direkteså noe vårhvete i noe av høstkornarealet, men det meste klarte seg fint. Siden høstsådde vekster nesten alltid er en del av vekstskiftet, var han tidlig ute med å kjøpe såkorn og hadde ingen problemer med å få det han ønsket seg. - Jeg sådde Explicit høstraps, Galileo høstbygg og Kuban høsthvete. Høstrapsen bør være i bakken første uka i august, mens høsthveten bør være i bakken i løpet av første uka i september. Poenget med å ha høstbygg, er å ha en vekst som er tidlig nok til at jeg får sådd høstraps neste år, sier bonden. Variert jordarbeiding Kraggerud sår høsthvete etter både høstraps og havre. Hva slags jordarbeiding han utfører, avhenger av forgrøden. Etter at rapsen er treska, flekksprøyter Kraggerud med Roundup der det er behov. I år sprøyta han
