Kornavling over middels

– Toppavlingene har uteblitt, men vi har ingen direkte svake områder, sier Kristian Thunes, markedssjef kornhandel.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SEIN SÅING BLE BRA: – Det ble ikke noe kjempeår på Lena, men heldigvis vil den seint sådde Rødhetten veie opp for den tidlig sådde, som tørka bort i matinga, sier Anners Gaarder.

Kornavling over middels

Tre prosent under fjoråret, eller seks prosent bedre enn de siste fem årene, medregnet tørkeåret i 2018. Det gir en totalavling på 1218 millioner tonn korn, erter og oljefrø i kornårets andre prognose fra avdeling for markedsregulering i Felleskjøpet Agri. Prognosen kom 16. september.

Mindre hvete og mer bygg

Sammenlignet med forrige sesong, så er det ingen direkte svake områder, slik som Trøndelag og Indre Østfold var i fjor, sier Kristian Thunes. Han er samtidig litt overrasket over at toppavlingene, som vi hadde på det indre Østlandet i fjor, har uteblitt. Samtidig er høstkornandelen liten. Da reduseres den samlede gjennomsnittsavlingen. I følge prognosen er hveteavlingen totalt 57 500 tonn lavere enn året før. Nesten all høsthveten utvintret i Østfold, ellers kunne det blitt riktig bra, supplerer regionleder Leif Gunnar Trosterud. I stedet for høsthveten kommer det ca. 24 000 tonn mer bygg, ifølge prognosen.

Mye godt vær

På Østlandet har innhøstingen ikke blitt avbrutt av dårlig vær. Kornkvaliteten er generelt god. Mathveteandelen er på 72 prosent, proteinnivået er høyt, og 98 prosent av rugen vil etter rensing for meldrøye avregnes som matkvalitet, rapporterer Thunes. Her kommer det korn med tolv prosent fuktighet, og ikke noe over 20 prosent, sier siloformann Ivar Hagelund i kornmottaket i Lunder på Hadeland. Han har ikke opplevd å få inn så mye tørt korn noen sesong i løpet av sine 34 år i Felleskjøpet.

Trykk på mange anlegg

– Sesongen har vært strålende, kort og hektisk, oppsummerer Leif Gunnar

«I fjor hadde vi aldri pløyd så seint noen gang, og i år har vi drenert ekstra for å beskytte oss mot styrtregn. Det er mye å lære som bonde.»

Theodora Tangen Fretheim

Kornbonde

SKRINNT PÅ LEIRA: – Vi driver vekselbruk, og får den beste avlinga med gras. Vi fikk 350 kilo med Rødhette på planeringsleira, men naboen som hadde hatt på slam fikk nærmere 600, så det skal vi nok vurdere, sier Theodora Tangen Fretheim i Nannestad. 1. september hadde hun bare 54 dekar utreska, da det ble seint sådd på grunn av drenering.

Trosterud fra Gran. – Pent vær i hele høstesesongen har medført flotte treskeforhold og stor pågang på anleggene. Noen anlegg har måttet strupe litt på mottak av noen arter midlertidig til de har fått kjørt korn til kyst og fabrikkanlegg. Kort og hektisk har det også vært på Stange, sier siloleder Tore Olsen. Hans folk har tatt imot ca. 1300 tonn hver dag i 21 dager inkludert transittkorn fra andre kornmottak. Kornet har holdt 16,5 prosent vanninnhold i snitt, og Stange har fylt opp et midlertidig planlager med rundt 1 000 tonn tørt bygg. Av matkorn har Stange tatt imot ca. 4 500 rug og hvete, og her er over 90 prosent av matkvalitet.

Ikke kjempeår på Lena

– Avlingene varierer svært mye på Lena, fra 350 til 600 kilo per dekar, sier fabrikksjef Petter Gryttenholm. Anners Gaarder, som er kornbonde og entreprenør med leiekjøring og lastebil på Lena, dyrker Rødhette seint seksradsbygg på 750 dekar et par kilometer fra fabrikken. – Jeg hadde over 700 kilo per dekar i fjor, men bare 450 kilo i snitt hittil i år. I tillegg har hektolitervekta gått ned fra 69 i fjor til 64 i år, og det utgjør mye på volumet. Men snittet vil gå opp. Det første som ble sådd tidlig i april ble for tørt i matinga, og uten vanning ble det grammofonstifter. Så ble det pause i såinga til slutten av mai, siden det var bløtt og uråd å komme utpå. Det som ble sådd seint, ser mye bedre ut, og jeg tror at det vil veie opp en god del, sier Gaarder. – Avling og dekningsbidrag er også to forskjellige ting, sier Gaarder. Han ser kritisk på innsatsfaktorer som gjødsel, stråforkorting og soppsprøyting, om de gir så stor avlingsøkning, uten ekstra tørketrekk, at regnskapsføreren blir fornøyd. Jeg har brukt fire tonn husdyrgjødsel på hele arealet i tre år og halvert gjødselinnkjøpet. Grasdekte vannveier, fangvekster og vårpløying av jord i rød sone mot Mjøsa og andre politiske tiltak dobler arealtilskuddet. I tillegg er fangvekster, kløver, kalking og husdyrgjødsel fra kjøttfabrikkene på Toten, godt for jorda til en som driver ensidig kornproduksjon, sier Gaarder. Han er tillitsvalgt i Felleskjøpet for Østre og Vestre Toten.

Stort luseangrep i Nannestad

– Jeg registrerer at vi de siste årene stadig har nye klimarekorder. Kornet sto fint i vår og så kom det luseangrep over det hele. Mange her hadde ikke sprøyta mot lus på 30 år. I 2018 sådde vi bygg med gjenlegg, og så fikk vi ingenting – ikke en gang ugras, for det var så tørt. I fjor hadde vi aldri pløyd så seint noen gang, og i år har vi drenert ekstra for å beskytte oss mot styrtregn. Det er mye å lære som bonde, sier Theodora Tangen Fretheim. Hun har hvete, havre, bygg og høy på 340 dekar, og tillitsverv i flere landbruksorganisasjoner, etter en karriere i internasjonal finans.

Utvidet kapasitet i Trøndelag

Det vesentlige av kornet som gjenstår å høste da denne artikkelen ble skrevet, er nord på Østlandet og i Trøndelag. I Trøndelag er to tredjedeler høstet per 16. september, og innhøstingen er avbrutt av regn. Her meldes det om legde og groing i en del byggåkre. Også i Trøndelag har det vært rift om korntimene og kornlevering døgnet rundt. Nå øker vi mottakskapasiteten på Fiborgtangen med 100 tonn i døgnet i forhold til i fjor. I 2023 er målet at vi skal kunne ta imot 500 tonn per dag på samme sted, sier Kristin Wibe, regionsjef medlem i Trøndelag. Logistikken inn mot Verdal kornsilo og Rindsem Mølle er endret for å øke kapasiteten, og Felleskjøpet har i tillegg inngått avtale med to store private aktører om tørking av korn. Dette øker tørkekapasiteten fra 250 til 350 tonn per dag på de to nevnte anleggene.