Samvirke 3 2025

Juni 2025

Tror på framtida: Bygger for 500 tonn melk

Finalist i Årets unge bonde 2024 satser tungt med nytt fjøs og melkerobot.

Side 27

LETTVINT NÅR YARA OG

JOHN DEERE SAMARBEIDER

– Det beste med samarbeidet er at man slipper å tegne opp grenser.

Side 8

Samvirkequiz

Vinn gavekort Side 43

FELLESKJØPETS KORNAVTALER – mer igjen for kornet ditt. Side 12

SJEKK KORNKVALITETEN MENS DU TRESKER – med GrainSense fra John Deere. Side 14

Format Vekst 120

Vårt mest solgte slaktegrisfôr!

Format Vekst 120 er førstevalget ved enhetsfôring av slaktegris.

Forsøk og uttesting i felt viser at Format Vekst 120 gir best økonomi ved enhetsfôring.

Visste du at:

• Vår suksess måles i din økonomi

• Format har mange ulike løsninger tilpasset dine behov

• Våre fôr er alltid utviklet med tanke på god dyrehelse og god dyrevelferd

Samvirke

Juni 2025

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Samvirket i møte med framtida

Som ny styreleder i Felleskjøpet går jeg inn i rollen med stor respekt – for både historien, menneskene og det samfunnsoppdraget vi forvalter. Jeg har selv kjent på verdien av å være en del av et fellesskap som setter medlemmet i sentrum. Nå ser jeg fram til å bidra til at vi som organisasjon utvikler oss videre – med medlemmene, for medlemmene.

Landbruket står midt i store endringer. Klimatilpasning, teknologi, økonomisk press og krav til bærekraft utfordrer oss, men åpner også for nytenkning og muligheter. Jeg tror at det nettopp er i møte med slike skift at samvirkemodellen viser sin styrke. Når vi står sammen, kan vi finne løsninger som er gode både for enkeltbonden og for samfunnet.

Presisjon vil spille en viktig rolle fremover, både i hvordan vi sår, gjødsler og beskytter veksten, men også i hvordan vi tar beslutninger og forvalter ressursene våre.

Felleskjøpet skal være en langsiktig og lønnsom partner for bonden. Det betyr

at vi må levere på pris og kvalitet, men også på rådgivning, innovasjon og lokal tilstedeværelse. Vi skal kombinere det trygge og kjente med evnen til å fornye oss – og gjøre det enklere å være bonde, hver dag.

Jeg vil også rette en varm takk til Anne Skuterud, som har ledet styret forbilledlig i ni år. Hennes innsats har lagt et solid fundament for den videre utviklingen.

Nå er vi godt i gang med sommerarbeidet, med rundballepressing, gjødsling og ugraskontroll, samtidig som vi følger utviklingen i avlingene tett. Felleskjøpet er klare til å bistå med utstyr, leveranser og faglige råd. Kontakt din lokale rådgiver for støtte og veiledning.

Til alle bønder fra nord til sør: lykke til med sesongen, og god sommer!

Jens Lippestad

Styreleder, Felleskjøpet Agri

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Karstein Brøndbo

Håvard Simonsen

Erlend Moberget

Sigbjørn Vedeld

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset

Redaksjonen avsluttet: 23.05.2025

Neste nummer utkommer: 30.09.2025

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020

Styremedlemmer:

Jens Lippestad, Hobøl, tlf. 904 01 020

Erling Aune, Levanger, tlf. 995 79 977

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Sigbjørn Aurland, Åsnes, tlf. 922 19 466

Torbjørg Kylland, Nordre Follo, tlf. 482 68 941

Thor Johannes Rogneby, Østre Toten, tlf. 958 34 814

Borgny Kjølstad Grande, Grong, tlf. 959 37 094

Elisabeth Holand, Vestvågøy, tlf. 958 91 167

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører:

Anders Eggen, Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Les Samvirke digitalt: Felleskjøpet på Facebook: Felleskjøpet på Instagram:

20 år med Nova Combi – Derfor velger vi Tume

Rett såtinde ga rett svar

Felleskjøpet inviterer til innsamling av storsekker

INNHOLD Vår digitale møteplass

Felleskjøpets kornavtaler – mer igjen for kornet ditt

Sjekk kornkvaliteten mens du tresker

20 år med Nova Combi: – Derfor velger vi fortsatt Tume

Tester agronomiske grep for lavere utslipp

Rett såtinde ga rett svar

8 tips om vanning

Årets unge bonde 2024: Tror på framtida – bygger for 500 tonn melk

Effektiv forebygging av varmgang i fullfôr

Riktigere gjødsling gir mer lønnsom melk

Allsidige tilskuddsfôr sikrer god helse og trivsel på dyra

Første

Landøyda – giftig ugras som brer om seg på Østlandet og

En ny standard for elektriske kompaktlastere

ferdig,

Vi er godt i gang med Facebookgruppa Samvirke fra Felleskjøpet, som ble lansert på Årsmøtet 8. april. Gruppa er allerede aktiv som en arena kun for medlemmer.

Her deler vi fagstoff, erfaringer og inviterer til god dialog. Vi ønsker å høre fra dere. Både spørsmål dere har og at dere deler glimt fra drifta. Og ikke minst at vi sammen er en heiagjeng som vet akkurat hva som kreves i hverdagen.

Sammen fortsetter vi å styrke fagmiljøet.

Husk å melde deg inn i gruppa

– Hun kombinerer kjærligheten til norske bønder med strategiske tanker og evnen til å ta disse ut i praktisk business, sier pensjonert økonomirådgiver Ole Christen Hallesby.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Torbjørg Kylland

Produksjon: Korn og såkorn

Bosted: Kråkstad i Nordre Follo

Verv: Styremedlem i Felleskjøpet Agri, Kråkstad Bygdekvinnelag, Kråkstad Sokn og Ski Husflidslag. Styreleder i Forum Orakel, et faglig forum for ledere innen regnskap og økonomi.

Torbjørg Kylland: – Økonom og bondekjenner

Varamedlemmet har fungert godt i strategisamlinger, og hun har en brei økonomisk bakgrunn som Felleskjøpet trenger, sa Jon Ansten Johansen, leder i valgkomiteen, på årsmøtet i april.

– Jeg har store ambisjoner på vegne av bonden og Felleskjøpet, sa Torbjørg Kylland. Såkorndyrkeren fra Nordre Follo ble utfordret av et benkeforslag, og svarte at Stortinget samme dag hadde vedtatt at bonden skal kunne få gjennomsnittlignet sine inntekter gjennom jordbrukskonto fra 2025, et forslag som hun hadde vært med på å fremme gjennom Akershus Bondelag. Årsmøtet valgte Torbjørg inn i styret sammen med Sigbjørn Aurland fra Åsnes, og finansiering av jordbrukskontoen kom 15. mai.

Bønder kan påvirke – Når det er noe jeg har tro på, som jordbrukskontoen, er jeg ikke redd for å snakke om det til mange. Når mange trykker på, kan me få gjennomslag, sier 54­åringen på umiskjennelig Agderdialekt fra Birkenes. Etter å ha vært med i to styremøter kan landbruksøkonomen fra Høyskolen i Nord­Trøndelag ikke svare på om det er lettere å få gjennomslag i Felleskjøpet enn i Bondelaget. Men hun opplever Felleskjøpet som en åpen og tillitsfull organisasjon som mange vil vel. Og den statsautoriserte regnskapsføreren, naturligvis plassert i styrets revisjonsutvalg, bokfører velvilje, lojalitet, den god kultur og stå­på­vilje i bedriften på Goodwillkontoen som gir Felleskjøpet viktige konkurransefortrinn.

Alltid forbedringsmuligheter – Alle ønsker vi å gjøre alt riktig første gang. Det klarer vi ikke, for vi er bare

mennesker, enten vi er bønder eller mekanikere. Derfor er «Kvalitet 24» en viktig jobb i Felleskjøpet nå. Vi vinner mye med kvalitetssikring og risikostyring, og vi reduserer stresset i organisasjonen med å være et hakk foran, alltid klare til sesong. For bonden handler det om å lese jorda og markedet. Felleskjøpet må være et hakk foran både bønder og forbrukere, slik at man alltid har det som kundene trenger lett tilgjengelig.

Utålmodig i våronna – Jeg må alltid spise mye is på våren for ikke å kjøre utpå for tidlig, og vi sår sjelden seint, innrømmer Torbjørg. Hun og ektefelle Kristian Hoel Sæther har såkornkontrakt på 800 dekar. Erter, bygg, høsthvete og vårhvete inngår i vekstskiftet på Søndre Gryteland. Begge kjører, men Torbjørg velger bort mekking og sprøyting. Og hun vil heller kjøre kornlass enn tresker, for da skjer det mer. Hun liker også logistikk og planlegging bedre.

Rådgiver i eierskifter og store investeringer – Hun er en dyktig regnskapsfører og økonomisk veileder. Hun har vært en god rådgiver i store investeringer, og vi har fått en god start på eierskiftet, sier en av Torbjørgs 60 kunder på regnskapskontoret i Råde.

– Alle kan bli bedre på bedriftsledelse og økonomistyring, og å tenke langt nok framover. Det skiller de som fortsetter og de som slutter, sier økonomirådgiveren, som gleder seg til å bruke mer tid på Felleskjøpet i tida framover og til å reise på kretsmøter i februar. – Vår viktigste oppgave er å lytte til eierne, utveksle synspunkter og skape bindeledd, avslutter Torbjørg.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Privat

Jens Lippestad ny styreleder i Felleskjøpet:

Motiveres av unge som satser

Å løfte fram samvirketanken og verdien av å stå sammen, står sentralt for Jens Lippestad i hans nye rolle som styreleder. Og det som inspirerer han mest er innsatsviljen og optimismen i landbruket, selv under vanskelige forhold.

Tekst og foto: Eva Olssøn

Mange satser hardt, ofte i flere generasjoner. Kan vi gjøre ting litt lettere og mer lønnsomt for dem, er det den beste motivasjonen jeg kan få.

Nå vil Lippestad styrke fellesskapet og jobbe for at Felleskjøpet gir mest mulig tilbake til medlemmene.

Bondens foretrukne samarbeidspartner

Lippestad har klare ambisjoner for styrevervet.

– Å drive god forretning er det viktigste. Vi må evne å tjene nok penger slik at vi kan utvikle kjernevirksomheten og være den foretrukne partneren for bonden. Det skal lønne seg å være

lojal, både økonomisk og praktisk. Vi skal evne å ha de beste prisene over tid og det skal lønne seg å samhandle med oss, sier Lippestad.

Han trekker også frem praktiske forhold som avgjørende for medlemmenes opplevelse.

– Det skal være lønnsomt rent praktisk også, med nærhet til der eierne er, åpningstider som eierne kan leve med, og at kunden merker at vi setter pris på dem – spesielt våre eiere.

Lippestad understreker at Felleskjøpet skal være for alle, men at det først og fremst er for eierne at verdiene skal skapes:

– Det er viktig for oss å være åpne og inkluderende. Først og fremst handler det om at eierne skal komme godt

PÅ GÅRDEN I HOBØL: – Vi skal evne å ha de beste prisene over tid og det skal lønne seg å samhandle med oss. Samvirket er middelet – god økonomi er målet.

ut av det. Investeringene vi gjør er for å holde prisene nede, sikre god kvalitet og at det lønner seg for bonden, både på kort og lang sikt.

Styrets rolle: Strategisk kraft og støtteapparat

Han ser styret som en viktig strategisk kraft i utviklingen av Felleskjøpet, og samtidig en sentral støttespiller for konsernledelsen.

– Styret skal ha hendene på rattet når det gjelder utvikling av strategi, organisering og overordnet styring av Felleskjøpet. Samtidig skal vi være til støtte for daglig leder og bidra til å lede bedriften er best mulig, sier Lippestad.

– Det er viktig at ledelsen kjenner på at vi heier på dem. Vi skal ville dem godt, spille dem gode og skape trygghet. Vårt ansvar er å følge med, gi nødvendige korreksjoner, støtte, motivere og gi ledelsen følelsen av at vi er der for dem så de kan levere på vår formålspragraf. Vi skal ikke være hår i suppa, men en medspiller.

Erfaring med samhold og strategi Med erfaring fra styret i SAS og mange år med fagforeningsarbeid, ser Lippestad klare paralleller til samvirketanken: – Jeg har jobbet mye med organisert samhold, både i Forsvaret, fagforening og i SAS­styret. Det ligner mye på samvirket: Vi er mange, vi er sammen, og vi er avhengige av hverandre. Det er motiverende å se hvordan så ulike produksjoner, fra korn til sau, evner å stå sammen.

Han mener erfaringene gir et godt grunnlag for rollen i Felleskjøpet: – Felleskjøpet er minst like komplekst som mye annet jeg har vært med på. Men erfaringen min er direkte overførbar. For meg er samvirket et middel – målet er å styrke bondens økonomi. Og samtidig må vi aldri glemme at vi også har ansvar for over 4000 ansatte. De skal oppleve at Felleskjøpet er en god og trygg plass å jobbe. Motiverte ansatte er en kjempestor ressurs.

Motivert av unge som satser – Jeg blir spesielt berørt av unge som satser, særlig innen husdyrhold der ofte hele familien er med i drifta. Det er flott og se og det gjør meg stolt over å være tillitsvalgt i et slikt samvirke.

På en av Lippestads første turer som tillitsvalgt besøkte han noen unge bønder som hadde bygget nytt fjøs ved Molde. – Motet de hadde til å investere og troa på næringen gjorde et sterkt inntrykk og er kanskje den enkelthendelsen som fikk meg til å ønske å engasjere meg enda

mer i Felleskjøpet. Å være med på å gjøre hverdagen litt enklere og mer lønnsom for slike, er det den beste motivasjonen jeg kan få.

Takk til Anne Skuterud

Avtroppende styreleder Anne Skuterud har ledet Felleskjøpets styre med stødig hånd siden 2016. Under hennes ledelse har samvirket gjennomgått betydelige endringer, og styrket sin posisjon som en viktig aktør i norsk landbruk.

Jens Lippestad retter en varm takk: – Anne har gjort en imponerende innsats for å profesjonalisere styrearbeidet og styrke medlemmenes posisjon. Jeg tar med meg hennes tydelighet, klokskap og engasjement inn i det videre arbeidet.

Fremtidstro og fornyelse

Lippestad kombinerer rollen som ny styreleder i Felleskjøpet med styreverv i

SAS og en aktiv jobb som kaptein. Men nå står han foran et veivalg. – Jeg har levd et veldig krevende og hektisk yrkesliv. Til høsten slutter jeg i SAS, og jeg ser fram til å kunne rette blikket fullt og helt mot Felleskjøpet og gårdsdriften. Kanskje får jeg til og med litt mer tid i skogen – det ville vært stort, og sikkert bra for helsa, sier han med et smil.

For Lippestad handler fremtiden om balanse og evne til å tenke nytt når det kreves.

– Vi må evne å både bremse og gasse samtidig. Våge å endre oss når det trengs, men alltid med mål om å styrke medlemmenes økonomi.

På spørsmålet om hvordan han håper medlemmene ser på Felleskjøpet om fem år, svarer han med entusiasme: – Fy søren – jammen har ledelsen vært dyktige. Gøy å være en del av dette laget!

FRA ÅRSMØTET: Lippestad ser fram mot å jobbe med Felleskjøpets formålsparagraf og medvirke til å styrke medlemmenes økonomi i landbruksvirksomheten på kort og lang sikt.

Lettvint når Yara og John Deere samarbeider

PRAKTISK: Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara får skryt for Atfarm fra Torbjørn Andvik.

«Jordprøvene viser at det er mye næring i jorda, men jeg tenker at jeg varierer gjødsla nå for å få en jevnere åker utover sommeren, for det er mye enklere å variere med kunstgjødsla enn med husdyrgjødsla.»

Torbjørn Andvik Leiekjører

RAMNES: – Det beste med samarbeidet mellom Atfarm fra Yara og John Deere Operations Center er at man slipper å tegne opp grenser. For det er ganske mye jobb, sier Torbjørn Andvik.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Fra Kirkevold gård på Ramnes i Tønsberg kommune leiekjører Torbjørn Andvik i hele Vestfold i tillegg til i Telemark, Akershus og litt i Østfold. Traktoren med gul kule tegner kart over jordene når han sår mais og oljevekster og i tillegg gjødsler hos mange av kundene sine. Kartene og alle data fra arbeidet lagres i John Deere Operations Center, som Torbjørn også har på PC og mobil.

– Det er veldig lettvint. Når vi har synkronisert Atfarm med Operations Center, så har vi riktige kart for gjødselplanleggingen, og så slipper jeg å tegne inn alle grensene sjøl, sier Torbjørn. Han viser på kartet hvordan trær på et flyfoto kan forstyrre grensene og føre til at han ikke får gjødsla der trærne har skygga for åkerkanten, hvis han tar utgangspunkt i flyfotoet.

Variabel gjødsling med fullgjødsel Det han gjødsla mandag 17. mars på frossen mark for å unngå kjørespor, henter han opp på PC­skjermen. Det var høsthvete etter høsthvete på egen jord rett over riksveien fra gårdstunet, hvor han har brukt variabel gjødsling. Her har han sammenligna biomassekart fra 28. oktober og i dag. Resultatene er ganske like, og der brukte han lite, bare 11 kg gjødsel eller tre kilo nitrogen, for han skal ha på mye grisemøkk seinere. Siden det kan gå noen uker før han kan kjøre husdyrgjødsel, så han ga litt fullgjødsel

nå. Fra null til nesten 4 kilo varierte nitrogenmengden.

– Jordprøvene viser at det er mye næring i jorda, men jeg tenker at jeg varierer gjødsla nå for å få en jevnere åker utover sommeren, for det er mye enklere å variere med kunstgjødsla enn med husdyrgjødsla, selv om man kan gjøre det ved å variere kjørefarten. Og så blir det bare husdyrgjødsel fram til proteingjødslinga.

– Jeg regner med at vi har 3 kg nitrogen pr. dekar fra husdyrgjødsla som vi hadde på før såing i høst, pluss de 3 kiloene vi ga nå. Så regner jeg 8 kg nitrogen fra husdyrgjødsla, og så stopper vi på 20 kg nitrogen totalt inkludert proteingjødslinga, som vi gir ganske tidlig.

Lager tildelingsfila i Atfarm – Når jeg skal lage et kart, går jeg inn på planlegging i Operations Center. Her kan jeg søke fram det aktuelle jordet. Traktoren dokumenterer alt som blir gjort, noe jeg også bruker som grunnlag i Skifteplan, hvor jeg planlegger gjødslinga. Jeg henter kartfila fra John Deere inn i Atfarm og lager tildelingsfila der, med øvre og nedre grenser for nitrogen og variasjon ut fra biomassekartet i Atfarm. Så laster jeg resultatfila ned på PC­en, og drar fila over fra nedlastinger til Operations Center, og så er den klar i traktoren ved hjelp av JDlinken.

FROSTKJØRT: - Høsthveten kommer fint, sier Yara-agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen til Torbjørn Andvik, som unngikk kjørespor, da han gjødsla på frossen jord en uke tidligere. Nå henger leira på skoa på jordet ved Ramnes Kirke.

Systemet er laget for maskinstasjoner, så jeg kan velge traktor, redskap og fører. For egen del er det bare å lagre. Så når jeg starter opp traktoren nå, så ligger arbeidsoppgaven allerede lagra i traktoren. Så er det bare å trykke «godta», og legge inn at du kjører på RX­fil, så ser du markeringa når du nærmer deg jordet. Så er det bare å starte opp, og så justerer den alt sammen sjøl.

Slipper å bruke minnepenn – Vi har jo gjort dette før med minnepenn, og det fungerer helt greit. Jeg synes at dette har blitt så lettvint. Så lenge du veit hvilken gjødsel du skal bruke, er det veldig kjapt gjort.

Det tar ikke så lang tid å tegne opp et jorde, men det er jo så mye mer lettvint når du har kartet liggende i traktoren, for da får du de nøyaktige grensene som du har kjørt opp tidligere.

Det har blitt veldig lettvint for meg som har så mange jorder. Og så er det så lett å bli lurt av en skogkant, og så stenger gjødselsprederen etter grensa, og da er det litt kjedelig om den stenger ti meter

for langt inn og ikke kaster på utsida av en grense som er feil.

Jeg synes at det er veldig deilig nå når Atfarm og John Deere snakker sammen. Det fungerer veldig greit med oppkjørte grenser og RTK, men jeg tar meg tid til å tegne inn grenser hvis vi ikke har kjørt der før, sier Torbjørn.

Grundig dokumentasjon

– Registreringskarta fra traktoren har all dokumentasjon på hvor mye gjødsel som er tildelt, hvor mange timer som er brukt osv. 17. mars 06:30 begynte jeg å gjødsle jordet på andre siden av veien her, og så var jeg ferdig 07:01. Jeg legger også inn hvilke sorter jeg sår. Før skreiv jeg alt det i en bok. Nå har jeg alt i Operations Center siden 2019. Jeg ser for eksempel at jeg bruker 4 liter diesel pr. dekar uten tresking, siden jeg har en gammel Claes­tresker uten registrering.

– Det er veldig lettvint å slippe å ha med seg minnepenn ut i traktoren, og jeg kan sende filer til de som kjører for meg på en annen kant, sier Torbjørn Andvik.

«Det er veldig lettvint å slippe å ha med seg minnepenn ut i traktoren, og jeg kan sende filer til de som kjører for meg på en annen kant.»

Torbjørn Andvik Leiekjører

MAIS OG OLJEVEKSTER: Med gjødseltank foran og enfrø-enheter bak 6R-en sår Torbjørn Andvik store arealer.

Felleskjøpets kornavtaler – mer igjen for kornet ditt

FELLESKJØPET HENTER KORN FRA GÅRDEN: Med henteavtale sørger Felleskjøpet for transporten fra gården – en enkel løsning som gir deg mer tid i en travel innhøstingsperiode.

Felleskjøpet ønsker kornet ditt – og tilbyr fleksible avtaler som gir økt lønnsomhet for deg som kornprodusent.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Erlend Moberget

For kornsesongen 2025/2026 tilbyr Felleskjøpet flere ulike kornavtaler tilpasset ulike behov. Målet er å sikre god samhandling, effektiv vareflyt og bedre planlegging for både deg som bonde og Felleskjøpet.

Samhandlingsavtale – lønnsomt samarbeid

Samhandlingsavtalen gir deg et tillegg basert på hvor mye korn du leverer, forutsatt at hele avlingen leveres til Felleskjøpet. Tillegget gis fra første kilo ved visse volumer. Dette er en enkel og effektiv måte å få mer igjen for det du produserer – samtidig som det gir Felleskjøpet bedre oversikt og mulighet for god logistikk og ressursbruk gjennom sesongen.

Avtalen må inngås før levering og senest 31. oktober 2025, og kan tegnes på Min gård eller ved å kontakte din lokale kontakt.

Henteavtale – Felleskjøpet henter fra gårdslager

Har du korn på lager? Felleskjøpet tilbyr henteavtale der vi organiserer og gjennomfører transporten direkte fra gården din. Avtalen gir deg mulighet til å levere større volumer på en effektiv

måte. Lagerkorn levert på avtalen vil bli avregnet til kystpris gjeldende for uke 4 i 2026 og fraktkostnad avklares ved avtaleinngåelse.

Henteavtalen kan enkelt tegnes samtidig med samhandlingsavtalen, og leveransen inngår i det totale kvantumet som gir tillegg.

Leielagring – fleksibilitet og mulighet for bedre pris Vil du vente med å selge kornet? Med leielagringsavtale tilbyr Felleskjøpet midlertidig lagring på mottaksanlegg for bygg, hvete og havre. Du beholder eierskapet over kornet fram til salg, og kan dermed utnytte prissvingninger i markedet.

Du kan enkelt tegne avtalen når kornet leveres og avtalen gjelder for korn levert før 15. oktober 2025. Også dette kornet teller med i kvantumet for samhandlingsavtalen.

Egne avtaler for erter og åkerbønner Produserer du åkerbønner eller erter? Ved levering av hele avlingen kan du få egne tillegg gjennom egne leveranseavtaler. Disse må også inngås før levering, og senest innen 31. oktober.

Derfor bør du levere til Felleskjøpet

• Tilpassede avtaler som gir merverdi

• Trygg og forutsigbar leveranseprosess

Samarbeid med en aktør som kjenner hele verdikjeden

Effektiv logistikk og tett kontakt med markedet

Ta kontakt med din markedskontakt eller logg inn på Min gård for å tegne avtale. Vi er klare for en ny sesong – og vi ønsker å gjøre den lønnsom for deg.

Les om kornavtalene her:

TRESKING PÅ JORDET: Med samhandlingsavtale får du bedre oversikt, forutsigbarhet og mulighet for tillegg ved levering av hele avlingen til Felleskjøpet. Foto: Felleskjøpet

SKANN MEG

Sjekk kornkvaliteten mens du tresker

– Du kan teste kornet mens du tresker og skille lassene med ulikt proteininnhold og lagre dem hver for seg for å få best mulig kornpris.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Erlend Moberget

Kravet om 12 prosent protein i mathveten kan gjøre det lønnsomt å fordele lassene med hvete i to ulike siloer. – Monter en John Deere HarvestLab på kornelevatoren, så får du også et avlingskart som viser hvor på åkeren du har produsert mest protein. Det gir verdifull kunnskap om hvor godt du har lykkes med gjødslinga og viktig bakgrunn for variabel gjødsling og såing neste år, sier Bård Svarstad, kategorisjef på maskin i Felleskjøpet Agri.

Et lite laboratorium på fire hjul

HarvestLab­en er et lite, men veldig effektivt laboratorium, som bruker nærinfrarød (NIR) spektroskopi til å identifisere stoffene som kornet inneholder. Å ha laboratoriet med seg på

JORDNÆR LAB: Det er kort vei fra jordet til nyttige data når John Deere HarvestLab 3000 er montert på kornelevatoren. Den kan ettermonteres på treskere i S- og T-serien.

«Monter en John Deere HarvestLab på kornelevatoren, så får du også et avlingskart som viser hvor på åkeren du har produsert mest protein.»

Bård Svarstad

Kategorisjef i Felleskjøpet Agri

treskeren gir nye muligheter. Tall for fuktighet, protein, stivelse og fett måles 4000 ganger i sekundet, når det skarpe nært infrarøde lyset fra HarvestLab­en reflekteres fra kornstrømmen.

En stor fordel med dette laboratoriet, er at det kan brukes til å analysere så ulike stoffer som ferskt gras i en finsnitter, flytende husdyrgjødsel i en gjødselspreder og korn i en tresker. Og man kan flytte HarvestLab­en mellom disse eller bruke HarvestLab­en som et frittstående verktøy for å analysere prøver.

I grashøstinga kan laboratoriet brukes til å finjustere doseringa av ensileringsmidler etter behov eller til verdsetting av salgbar avling etter mengde og kvalitet. Og i tankvogna kan analyser av N, P og K brukes til både dosering og dokumentasjon, slik at neste gjødsling med handelsgjødsel kan utfylle husdyrgjødsla.

Felles for alle disse målingene er at NIR­analysene av ulike materialer må kalibreres mot kjemiske analyser i større laboratorier. En annen begrensning er at HarvestLab­en ikke kan måle falltall. Derfor må matkorndyrkeren fortsatt levere inn prøve til forhåndsanlyse på kornmottaket, sier Bård Svarstad.

NIR­sensoren er testet av DLGs testsenter i Tyskland, som bekrefter at John Deere HarvestLab 3000 med programvareversjon 132 og kalibreringsmodell LKS 04/18 oppfylte kravene for DLG­godkjenning når det gjelder nøyaktigheten av tørrstoff, totalt nitrogen og fosforpentoksid (P₂O₅) i flytende gjødsel fra storfe og svin samt gjødselrester fra biogassproduksjon i Tyskland. Ved bruk under norske forhold kreves en tilsvarende kalibrering.

UTPRØVING: Marius Løfsted Elsetrønningen, som er spesialist på presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri, tester HarvestLab 3000 som frittstående laboratorium sammen med Morten Håvard Lyshaug, som er teknisk konsulent på John Deere.

20 år med Nova Combi:

– Derfor velger vi fortsatt Tume

VÅRONN 2025: Peder Holm Løvstad foran Tume Nova-såmaskina som han og Øyvind Kjølberg bruker. – Maskina passer godt til vår strategi, sier han.

Øyvind Kjølberg i Follo var blant de første i Norge som investerte i en Tume Nova Combi-såmaskin. Over to tiår senere er han fortsatt trofast mot metoden der såkorn og gjødsel legges i samme skål. Erfaringene hans viser at dette gir rask næringstilgang, god kontroll på sådybden og passer en jordbearbeidingsstrategi som i økende grad blir pløyefri.

Jeg kjøpte den første maskinen sammen med svogeren min og da han overtok den senere valgte jeg å gå til anskaffelse av en ny Nova av samme modell, forteller Kjølberg. Bonden understreker at hovedårsaken til å bytte til Tume Nova for over 20 år siden var å oppnå bedre kontroll på sådybden. Med den gamle såmaskina var resultatene ujevne, men Tume­løsningen, der én skål samtidig legger korn og gjødsel i bakken, ga raskt resultater.

– Vi har aldri opplevd sviskader på kornet, selv om næringa ligger tett. Forklaringen er nok at vi gjødsler moderat under såing, og legger opp til delgjødslingsstrategi, sier han.

Stadig mindre jordbearbeiding

I dag driver Kjølberg og kompanjongen Peder Holm Løvstad sammen i et DA, og de har gradvis gått over til mer pløyefri drift. Om våren og høsten kjører de en lett harv i stedet for å pløye. – Tume Nova fungerer godt i en slik strategi. Vi har erfart at en lett harving først er det beste, selv om maskina også kan brukes til direktesåing, forteller han.

Noen skifter pløyer de imidlertid fortsatt, blant annet for å begrense soppsmitte og når de sår vårhvete.

– Men vi ønsker å unngå unødig pløying. Det sparer både tid og ressurser, sier Kjølberg.

Bedre presisjon

Ifølge Kjølberg er et av de store plussene med Tume Nova at den krever mindre trekkraft enn mange andre kombimaskiner.

– Den har individuell bæring av hver skålenhet, noe som gir bedre kontroll på sådybden også på ujevnt underlag, fortsetter han.

På gården sår de alt fra høsthvete til åkerbønner, og maskina håndterer begge deler godt. Samtidig er den robust nok til å takle norske forhold.

ØYVIND KJØLBERG

på jordet i Follo. Etter over 20 år med Nova Combi-såmaskin, sår han fortsatt med samme prinsipp: én skål, to funksjoner – gjødsel og såkorn sammen.

«Vi har aldri opplevd sviskader på kornet, selv om næringa ligger tett. Forklaringen er nok at vi gjødsler moderat under såing, og legger opp til delgjødslingsstrategi.»

Øyvind Kjølberg Kornbonde

Tekst og foto: Eva Olssøn

– OVER 20 ÅR MED NOVA: Øyvind Kjølberg

TUME NOVA COMBI: Tume

Nova Combi-såmaskina har tjent Øyvind Kjølberg og Peder Holm Løvstad trofast i over to tiår. Den finske maskinen gir jevn sådybde og krever lite trekkraft – også på ujevnt underlag.

– Vi har vedlikeholdt og smurt maskina godt, og litt overflatisk rust på noen skruer bekymrer meg ikke så lenge funksjonen er upåklagelig, sier Kjølberg.

Klar for nyere Nova-modell

Til tross for at han er fornøyd, vurderer Kjølberg å oppgradere draget.

– Jeg ønsker meg et lengre drag for å kunne ta i bruk crossboard. Tume har lansert en nyere Nova Combi­modell og vi følger selvfølgelig med på nyhetene i markedet, forteller han.

Optimistisk for framtiden

Over 20 år etter at han først tok i bruk såmaskina, er Kjølberg fortsatt trygg på valget.

Gjennom et opplegg som balanserer moderat gjødsling, nøyaktig sådybde og fleksibel jordbearbeiding, har han funnet en metode som fungerer godt sesong etter sesong.

– Jeg ser ingen grunn til å skifte konsept så lenge det leverer gode resultater. For oss på gården er Nova Combi fortsatt et trygt valg, avslutter han.

Super Nova Combi med ny teknologi

Tekst: Eva Olssøn

Tume har videreutviklet Nova Combi­såmaskinene flere ganger siden modellen først ble lansert i 2003. I 2020 kom Super Nova Combi, utstyrt med ISOBUS, elektrisk utmating og mulighet for seksjonskontroll og variabel tildeling.

Samtidig ble lagre og stålkomponenter i skålene forsterket, slik at maskinen tåler mer belastning under krevende forhold. Det grunnleggende såkonseptet forble

uendret, men ny teknologi og bedre materialvalg har gjort Super Nova Combi til et mer robust og fleksibelt redskap.

Nova Combi Module for nye muligheter I 2023 ble Nova Combi Module introdusert, med mekanisk utmating via løpehjulsdrift og ISOBUS­løsning. Modellen deler de samme forbedringene i skåler og lagre, men radavstanden er 12,5 cm i stedet for 16,7 cm på Super Nova Combi. Dette gir flere valgmuligheter for

bønder som ønsker en maskin tilpasset ulike driftsforhold.

– En av de største fordelene med Tume Nova Combi såmaskinene er fleksibiliteten den gir i forhold til jordarbeiding. Særlig rundt Oslofjorden må mange bønder tilpasse seg miljøkrav med færre muligheter til å jordarbeide om høsten, sier Ragnhild Duserud. Hun understreker også at maskinen er relativt lett å trekke, og at den store beholderen med justerbar mellomvegg sikrer god kapasitet.

AGRONOMI

I februar 2024 la Norgesmøllene, Yara, Reitan Retail og Felleskjøpet fram en felles intensjonsavtale. Målet er å utvikle et brød med 25–30 prosent lavere karbonavtrykk enn vanlig, hvor aktørene i hele verdikjeden fra jordet til salg i butikken skal bidra. Samvirke møtte Svein Bjerke som er en av de utvalgte bøndene som skal dyrke korn i dette prosjektet.

Tester agronomiske grep for lavere utslipp

Gjennom et program med tilrettelagt rådgivning og tett oppfølging fra Felleskjøpet, skal Bjerke praktisere dyrkingstiltak som reduserer klimaavtrykket per kilo korn.

Fra idé til praksis

Ti norske kornbønder skal være referansegruppe og teste tiltak som begrenser nitrogentap, bygger karbon i jorda og dokumenterer utslippsreduksjon. Sammen skal vi utvikle rammeverk for framtidas kornproduksjon, der praktisk erfaring fra gårdsnivå kombineres med data og dokumentasjon, forteller Kjetil Randem, forretningsområdesjef Korn i Felleskjøpet Agri.

De ti pilotbøndene som deltar i prosjektet i år, skal til sammen dyrke 3 600 dekar hvete med beregnet avling på 1 800 tonn og 320 dekar havre medberegnet avling på 160 tonn.

Bjerke var nysgjerrig på prosjektet fra dag én og syntes det var spennende å være med i et initiativ som kobler bønder, gjødselprodusenter, møller og dagligvarekjeder i samme løp. – Det er motiverende å kunne bidra med praktiske innspill og se hvordan egne feltdata kan brukes i en hel verdikjede, forteller han.

Felleskjøpet har utarbeidet en liste med 21 agronomiske tiltak som dekker alt fra presisjonsgjødsling og fangvekster til biokull og kantsprederbruk. Tiltakene er valgt fordi de i sum kan øke nitrogeneffektiviteten, styrke karbonlagring, forbedre vannkvalitet og sikre god

SAMARBEID: Under pilotprosjektets intensjonsavtale for lavere karbonavtrykk inspiserer forretningsområdesjef Kjetil Randem og pilotbonde Svein Bjerke presisjonssåmaskinen på Furumoen gård – ett av de ti feltene som tester agronomiske tiltak fra gjødselrådgivning til biokull for å dokumentere utslippsreduksjon i hele verdikjeden.

Tekst og foto: Eva Olssøn

agronomi. Bjerke er altså en av ti bønder som sammen med Felleskjøpet vurderer hvilke elementer som gir størst effekt og hvilke som forventes å bli vanlig utbredt innen få år.

Justeringer i jordarbeiding og såing På Furumoen gård i Ås kommune, som med egen og forpaktet jord driver 1140 dekar dyrket mark, har Bjerke lenge praktisert redusert jordbearbeiding. Som del av pilotprosjektet har han gått enda lenger: Ved å optimalisere drenering, minimere jordbearbeiding og teste nye metoder, bevares både jordstruktur og mikrobiell aktivitet.

– Under våronna ble såingen utført med presisjonsstyrt kombisåmaskin og jeg benytter seksjonskontroll på gjødselmaskin og åkersprøytafor å unngå overlapp. Dette reduserer kjørebehovet og sparer drivstoff og innsatsmidler. Jeg loggfører og rapporterer det jeg gjør til prosjektet, forteller bonden.

God agronomi, god avling, bra for klima ­ God agronomi har alltid vært godt for klima. God agronomi gir god avling, noe som i utgangspunktet gir lavere fotavtrykk, forklarer Bjerke.

Ved å optimalisere tidspunkt for jordarbeiding, såing og delgjødsling, kan Bjerke maksimere avling per dekar. Høyere avling betyr at flere mennesker blir mette med samme areal, samtidig som restene fra avlingen tilføres jorda og bygger organisk materiale. Dette reduserer presset for å omdisponere nye arealer, senker ressursforbruket og øker karbonlagringen i jorden.

– Effektiv planteproduksjon blir dermed et nøkkeltiltak for lavere utslipp per produsert enhet, forteller bonden.

Krav til åpenhet og ansvar Prosjektet omfatter ikke bare tiltak på gårdsnivå, men også felles forpliktelser om rapportering og utslippsreduksjoner på alle nivåer i leverandørkjeden. Et nytt EU­direktiv krever at alle aktører – fra gjødselprodusenter som Yara til dagligvarekjeder – dokumenterer og rapporterer sine klimaavtrykk.

– Alle aktører i leverandørkjeden må rapportere sine utslipp i henhold til EU­direktiv, og bidra til å redusere

«Ved å optimalisere drenering, minimere jordbearbeiding og teste nye metoder, bevares både jordstruktur og mikrobiell aktivitet.»

fotavtrykket. Felleskjøpet ser dette som bondens forlengede arm, og vil støtte bøndene i å levere på miljø­ og bærekraftskravene, sier Kjetil Randem.

Samarbeid og kontinuerlig forbedring Prosjektet samler bønder, gjødselleverandører, møller og dagligvarekjeden REMA 1000 i ett felles løp mot lavere utslipp. Felleskjøpet følger opp pilotbøndene med rådgivning både på besøk og digitalt. Erfaringene fra Furumoen gård vil ikke bare brukes til å justere tiltakslista før neste sesong, men også danne grunnlag for å utvide bruken av den til flere gårder og nye kornkulturer.

– Tiltakslista er et utgangspunkt med en rekke tiltak som vi vil revidere og breddes etter hvert som vi henter

erfaringer. Flere av disse tiltakene skal tas i bruk av både pilotbønder og andre kornprodusenter, påpeker Kjetil Randem.

Økonomi og framtidig utrulling For Bjerke er det avgjørende at metodene også er økonomisk bærekraftige.

– Som bonde er jeg opptatt av kostnader. Det er en forutsetning at dette skal være lønnsomt, understreker han.

På Furumoen gård er det én ting som virkelig pirrer nysgjerrigheten hans: å følge resultatene, lære av erfaringene og bidra videre i prosjektet.

– Jeg gleder meg til å se tallene fra årets sesong og fortsette arbeidet – dette er et spennende løft for norsk kornproduksjon, sier den erfarne bonden.

SPIRER: Svein Bjerke studerer den spirende åkeren som skal bidra til å utvikle et brød med 25–30 % lavere karbonavtrykk.

Rett såtinde ga rett svar

Martin Krokstorp sammenlignet sine to såmaskiner og sådde havre med sin skålsåmaskin ved siden av sin Seed Hawk med såtinder. Avlingskartet fra treskeren ga et svar. Såtinden på Seed Hawk ga høyere avling og passer derfor Martins jorder best.

Tekst: Jens Blomquist, Agraria Ord & Jord

Foto: Väderstad

Fra og med høsten 2016 har Martin Krokstorp drevet planteprodukesjon på Krokstorps gård utenfor Helsingborg i Skåne etter prinsippene i Conservation Agriculture (CA). Det innebærer et godt vekstskifte, dekkvekster i hull der det skal vårsås, og en forsiktig, grunn jordbearbeiding når det er nødvendig.

Bedre vannforvaltning

Inspirasjonen til å satse på dette kom fra studiebesøk og reiser til Storbritannia, Danmark og Tyskland.

– Min far og jeg så at det var mulig å drive jordbruk på flere måter enn det vi gjorde hjemme, forteller Martin.

I tillegg til inspirasjon fra utlandet, var det et behov for å forbedre vannforvaltningen hjemme. Gårdens jordtyper ligger innenfor intervallet fra 5 til litt over 20 prosent leirinnhold, og har i tillegg svak bunn. Sene arter og sorter

lider ofte av vannmangel, men høstraps og tidlige frøavlinger rekker å modnes mens det fortsatt er vann igjen i jorden. Her kunne CA være en løsning.

Jeg kom over Seed Hawk

Martin undersøkte markedet for å finne en såmaskin som kunne klare såing uten jordbearbeiding, og blant kandidatene fantes direktesåmaskiner fra Frankrike og Storbritannia. Men gjennom en rask e­post til Väderstad kom han tilfeldigvis over en brukt Seed Hawk som var tilgjengelig i Skåne. Martin visste ytterst lite om Seed Hawk.

Men det føltes tryggere å ha støtte i Sverige enn i et annet land, minnes han som grunnen til beslutningen om å kjøpe Seed Hawk.

Gårdens Spirit 600 ble dermed solgt, sammen med plogen, kultivatoren og andelen i den felleseide NZA­harven. Men gårdens Carrier fikk bli værende,

STOR BETYDNING: Avlingskartet fra 2023 viser at valget av såmaskin kan ha stor betydning. Det året var det en forskjell på 1–1,5 tonn per hektar mellom de to såmaskinene. Den skarpe grensen mellom gult og rødt nederst til høyre på avlingskartet skyldes forskjeller i tresketidspunkt, med høyere spill i det røde området da havren ble tresket en morgen da duggen ikke helt hadde lettet.

NØYE EVALUERING: Martin Krokstorp overlater ingenting til tilfeldighetene og har nøye evaluert etableringen og avlingen etter de to såmaskinene sine. Nå har han landet på at såtinden på Seed Hawk er et bedre valg for ham, der såskåler har vist flere begrensninger.

og i tillegg ble det kjøpt inn en halmharv. Høsten 2016 var det klart for jordbearbeiding etter de minimalistiske CA­prinsippene.

Skåler kom inn i 2022

De påfølgende årene ble en givende læringsperiode. Jordbearbeidingen ble minimert, og avlingene ble etablert med Seed Hawk. Jordene utviklet seg på en positiv måte gjennom kombinasjonen av kraftig redusert jordbearbeiding, mye dekkvekst og 2­årig grasfrødyrking.

Jorda ble lettere å bearbeide i overflaten, og enklere å håndtere. Dermed åpnet det seg muligheter for å redusere jordbearbeidingen ytterligere. Målet var å så uten å jordbearbeiding, og for å nå dit ble det sommeren 2022 kjøpt en brukt tysk skålsåmaskin. Den har skråstilte skåler for å påvirke jorden mindre. – Visjonen med den var å forstyrre jorden enda mindre enn det såtinden på Seed Hawk­maskinen gjør.

Med to 8­meters såmaskiner hadde Martin nå muligheten til å sammenligne en skålsåmaskin med Seed Hawks såtinde, som går rett ned i jorden, på sin egen gård.

Fra visjon til virkelighet I september 2022 ble det meste av høsthveten sådd med skålsåmaskinen som en første test. Det gikk veldig bra, kunne Martin notere. Han var fornøyd med å kunne holde en litt høyere hastighet enn de ca. 7 km/t som Seed Hawk tillater, før jordstrømmen fra så­ og gjødseltindene

begynner å skjule naboradene. Spiringen i høsthveten ble godkjent, og ideene så ut til å kunne gå fra visjon til virkelighet. – Da trodde jeg at jeg ikke skulle trenge noen annen maskin enn min nyinnkjøpte skålsåmaskin.

Avlingskartene viste noe annet Ingenting overlates til tilfeldighetene på Krokstorp, og for å ha mer sikkert før beslutningen om å utrangere Seed Hawk skulle tas, ville Martin sammenligne skålsåmaskinen med Seed Hawks såtinder også i vårsåing. Våronna 2023 som fulgte, ble dermed en ny vending. På en 40­hektar stor teig sådde Martin parallelt med begge maskinene. I løpet av sesongen syntes en forskjell, men forskjellen var ikke merkbar stor. Det var derimot en veldig stor forskjell i avlingen! Avlingsmåleren på treskeren fortalte Martin at det var en avlingsforskjell på 1–1,5 tonn per hektar til fordel for Seed Hawk­såingen. Det overrasket ham.

– Jeg hadde aldri tidligere sett så store utslag på avlingskartene etter forskjellige sammenligninger i felt, så jeg vurderte at jeg kunne stole på svaret, understreker Martin.

Mer spenstige planter med Seed Hawk Med fasiten fra treskerens avlingsmåler i 2023 gjentok Martin også våren 2024 sammenlignende tester på felt med vårbygg og havre. I tillegg ble såingen kombinert med forskjellige jordbearbeidinger, fra ren direktesåing

VINGESPISS: Den siste kompletteringen av Martin Krokstorps Seed Hawk er vingespissene, som gjør at såraden breddes gjennom en dobbeltrad, samtidig som radavstandene krympes fra 25 til ca. 18–19 cm. En smalere radavstand har avlingsmessige fordeler. Med RTK på GPS styres såtindene mellom stubben fra den forrige avlingen.

til såing etter bearbeiding med både skål­ og tindekultivatorer. Mønsteret viste seg også i 2024, men merkbart mye tydeligere enn året før.

– Seed Hawk­plantene ser hele tiden friskere ut, sier Martin. Derimot ble det ingen tydelig forskjell i avling mellom såmaskinene i 2024.

Mikrobearbeiding rundt såfrøet Oppsummert innebar de to testårene et motstridende mønster. Avlingen i 2023 signaliserte ingen store forskjeller i avlingspotentiale, men forskjellene ble faktisk veldig store. Vårsåingen i 2024 ga derimot inntrykk av å trives mye bedre der den ble sådd med Seed Hawk, men med marginale forskjeller i avling ifølge avlingskartene. Til tross for paradoksene har Martin Krokstorp bestemt seg.

– Vi velger å satse videre på Seed Hawk med de rette såtindene.

Det er gode gjennomtenkte grunner til akkurat det.

– Såtindene på Seed Hawk gir en slags mikrobearbeiding i tilknytning til såfrø og den samplasserte gjødselen, forklarer Martin.

Det gjør at Seed Hawk gir en sikrere plassering av såfrø i en litt varmere jord, og dessuten en beskyttelse mot fordampning når det blir tørt etter såing.

Såskåler roter litt mindre

Men Seed Hawk­tindenes fordel kan også være dens ulempe, ettersom den litt mer aggressive jordbearbeidingen

stimulerer ugras til å spire. Fra det synspunktet har derfor en skålsåmaskin sine fordeler, ettersom den bearbeider jorden mye mindre. På gårder ikke langt fra Krokstorps gård er det mye resistent åkerkvein. En god løsning mot åkerkvein er direktesåing, eller i det minste å forstyrre jorden så lite som mulig. Hadde åkerkvein vært et hovedproblem hos Martin, ville han trolig ha gjort andre vurderinger ved valg av såmaskin.

Vingespiss gir doble sårader Nå ønsket han å oppdatere sin Seed Hawk, og et steg på veien var å bytte såtindene til den nye vingespissen. Med den ble høsthveten sådd i 2024. Vingespissen med doble utløp øker såradens bredde, slik at radavstanden krymper fra 25 til ca. 18–19 cm. Smalere radavstand øker statistisk avlingen, så vingespissen skal fremover brukes i både vår­ og høstsåing.

Den kommende avlingen i 2025 blir den 9. med Seed Hawk på Krokstorps gård. Maskinen er ikke feilfri, og Martin hadde for eksempel ønsket flere beholdere for å kunne variere ulike gjødseltyper etter tildelingsfil. Men i bakspeilet er han likevel takknemlig for at han i 2016 tilfeldigvis kom over sin brukte Seed Hawk.

– Såtindenes jordbearbeiding rundt såfrøet gjorde det lettere å gå over til Conservation Agriculture. En skålsåmaskin krever mer av jorden for å lykkes, avslutter han.

FORSKJELL: Havre 2024 sådd med Seed Hawk til venstre og skålsåmaskin til høyre. Spiring og vekst fremmes av den lille, men viktige jordbearbeidingen som Seed Hawk-maskinens rette såtinder utfører rundt såfrøene. Såfrøene plasseres trygt i varmere jord med et beskyttende lag mot fordampning fra fire aggregater rundt. Risikoen for at halm rundt frøene skal forstyrre spiringen, reduseres også med en såtinde.

FORSKJELL: Våren 2024 testet Martin Krokstorp ikke bare de to såmaskinene, men også hvordan de håndterte forskjellige tidligere bearbeidinger. Her passerer Seed Hawk-maskinen grensen mellom ubehandlet jord og en overfart med Carrier før såing.

Lærerik uke med Seed Hawk

Uke 19 ble en travel, men svært lærerik uke med testing også i Norge. Vi fikk låne en 8 meter Seed Hawk fra Väderstad som ble testet på tre gårdsbruk med ulike forutsetninger i form av forgrøde, drenering, pH og jordtype. Interessen var stor og vi gleder oss til å se resultatene.

Maskinen kommer med arbeidsbredder på 6, 8 eller 9 meter og under testen

ble en 8 meter brukt med en John Deere 6R250 uten problemer. Til tross for størrelsen manøvrerer Seed Hawk imponerende smidig, og følger traktoren like lett rundt hjørner som en mye mindre maskin.

Samme maskin kommer tilbake til Carbon Agro­festivalen i Drøbak den 19. juni. Til høsten fortsetter vi med demoer i forbindelse med etablering av høstkorn og høstraps.

Foto: Erik Voldberg Håkenby

8 tips om vanning

Juster etter vær og vekst. 1. 3. 5. 6. 7. 8. 4. 2.

Sørg for at utstyret er vedlikeholdt og i orden.

Tilpass dyse og hastighet etter ønsket mengde.

Pass på avrenning.

Grov dyse gir ofte «hard» vanning.

Kjenn jorda di.

Vann etter behov, men lite og ofte kan være best.

Sola fordamper, hvis mulig vann på natta.

Utnytt systemer og automatikk.

Tipsene er levert av grønnsak- og vanningsekspertene

Rolf Gjølstad og Amund Forset i Felleskjøpet Agri.

OVERLEVERING: Trond G. Svenkerud i Vang og Rolf Gjølstad med den første E100 vanningsvogna fra Bauer som er levert i Norge.

SMS-STYRT: Inntrekket kan startes, stoppes og justeres med en SMS fra eieren, som også kan få beregna når det er tid for flytting. Foto: Bauer

Ny vanningsvogn med computer

HAMAR: – Jeg har kjøpt meg ei Bauer vanningsvogn med 100 mm slange i 400 meters lengde. Jeg skal bruke den i vanning av korn, potet, løk og gulrot, sier Trond G. Svenkerud i Vang.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Gratulerer med ny vogn!

Produktsjef og bonde Rolf Gjølstad (72) er glad for å kunne levere den første E100­vogna i Norge til nettopp Trond G. Svenkerud, som har kjøpt Bauer fra før og er fornøyd med den. Vi har hatt en gjennomgang av vogna, av de teknisk og mekaniske funksjonene. Siden Trond også har en eldre Bauervogn, så han er kjent med vanning og hvordan dette fungerer. Det eneste som er nytt for ham er computeren, som er der du stiller inn riktig antall millimeter vanning av den kulturen som du skal vanne.

Justering og overlevering

Det blåser for mye for vanning, når Trond G. Svenkerud (41) kommer med sprøyte­ og vanningstraktoren til Felleskjøpet på Hamar for å se på den nye østeriske vanningsvogna han har kjøpt. Han rygger vogna inn i verkstedet, måler med tommestokken og justerer sporvidda på spredervogna til egne driller for løk og gulrot.

Produktsjef Rolf Gjølstad (72) svinger sidebeskyttelsen på trommelen til side. Det gir raskere og enklere tilgang til drivreima som overfører kraften fra Bauers vannturbin til tannhjulet som sakte roterer trommelen for å trekke inn slangen og spredervogna. Rolf peker og forklarer, viser girene og tabellen for vanntildeling.

Vogna har egen strømforsyning med batterier og solcellepaneler, som holder liv i vanningscomputeren. Den er koblet til 4G, og Trond kan starte, stoppe og justere farten på inntrekket via SMS. Det er også praktisk å få beregna på minuttet når det er tid for å flytte vogna til ny posisjon, som svar på SMS. For flytting blir det en del av med fem vanningsvogner, 1500 dekar korn, 300 dekar potet, 200 dekar løk, 70 mål gulrot og en tørr sommer. Rolf demonstrerer til slutt hydraulisk manøvrerbare støttebein og lover å skaffe Trond noen mindre dyser og en norsk bruksanvisning til computeren.

HYDRAULISKE BEIN: Støttebeina på vanningsvogna kan justeres med tre spaker på draget så lenge den er koblet til traktoren.

SOLCELLER: På hver side av trommelen er det solcellepaneler som skaffer strøm til vanningscomputeren.

SELGER: Kim Mangerud, salgskonsulent maskin på Hamar, er med når Trond G.

Svenkerud overtar den nye vogna.

ÅRETS UNGE BONDE

I ÅKEREN: – Harald Bjørnsen har alltid visst at han ville bli bonde. Her er han i sitt rette element ute på jordet på Østhagen Gård i Bardu.

Tror på framtida: Bygger for 500 tonn melk

Harald Bjørnsen fra Bardu er fjerde generasjon på gården og var finalist i «Årets unge bonde 2024». Nå satser han tungt med nytt fjøs og melkerobot – og håper på litt mer fritid i fremtiden.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat

Jeg bestemte meg tidlig for å ta over gården. Det var liksom aldri noen tvil, sier Harald Bjørnsen (32).

I 2021 tok han offisielt over Østhagen Gård i Bardu – et bruk som har vært i familien i fire generasjoner. Allerede før han kunne snakke rent, ifølge familien, var han tydelig på at han ville bli bonde.

I 2024 var han én av ti finalister i «Årets unge bonde», og fikk møte både politikere og kollegaer fra hele landet. – Det var veldig artig! Jeg hadde aldri vært på Dyrsku’n før, så det ble årets sommerferie. Vi var der i tre netter. Å møte de andre finalistene og få snakke med landbruksministeren over middag

var stort. De lyttet til det vi hadde å si, forteller Harald.

Starter dagen klokka fire

På Østhagen Gård produserer Harald melk og storfekjøtt. I 2023 ble det levert 250 tonn melk og 25 tonn kjøtt.

– Jeg står opp klokka fire og er i fjøset til halv sju­sju. Så hviler jeg litt før jeg begynner på igjen rundt ni. Ettermiddagsstellet starter halv tre, og jeg prøver å være ferdig til fem, forteller han.

Grunnen til det tidlige startskuddet er samboeren.

– Hun kommer hjem klokka fem, så da er det fint å være ferdig. Det er en av grunnene til at jeg liker å starte tidlig.

HARALD

ÅRETS UNGE BONDE

I NORD: –

i bygda.

Satser stort med nytt fjøs Nå er Harald i ferd med å gjøre store endringer på gården. Et nytt fjøs er under bygging, og snart er melkeroboten klar til drift.

– Da slipper jeg å stå opp klokka fire, sier han og ler. – Jeg får en mer fleksibel hverdag og kan samle alle dyra under ett tak. Det blir slutt på kjøringa mellom to fjøs.

Totalkostnaden for prosjektet er på 18 millioner kroner, hvorav syv millioner kommer fra Innovasjon Norge.

– Det er mye penger, men det må til. Betong koster mer her oppe, alt er litt dyrere i nord.

Når det nye fjøset er klart, håper han å øke produksjonen til 500 tonn melk.

Et godt bondemiljø i nord

Som den siste husdyrprodusenten i grenda, har Harald et spesielt ansvar for å holde gårdstradisjonene i området levende.

– For ti år siden var vi tre melkebønder her. Nå er jeg den eneste igjen. Men vi har et veldig godt bondemiljø i Bardu. Produsentlaget og bondelaget arrangerer både faglige og sosiale møter som ost­ og vinkvelder. Det er viktig å ha et fellesskap, sier han.

Han skryter av samvirkene og tilbudene i regionen.

– Felleskjøpet, Nortura og TINE er avgjørende her oppe. Felleskjøpet på Sjøvegan bruker jeg til nesten alt. Det er en trygghet å vite at det fungerer – uansett hvor du bor i Nord­Norge.

Til tross for korte vekstsesonger og krevende vintre, er han positiv. – Jeg har tro på framtida. Så lenge slakterier og meierier holder i gang, vil vi klare oss. Vi må jo ha mat.

Tett samarbeid og fleksibel drift

Harald driver nå 1200 mål grasjord, og oksene flyttes til et nabofjøs han leier når de er rundt seks måneder gamle – men det håper han å slippe når det nye fjøset er klart.

Han har også et godt samarbeid med en lokal potetbonde.

– Vi driver vekstskifte. Han får bedre potetavlinger etter gras, og vi får bedre gras etter potet. Det gir gode avlinger og mindre sykdom.

Fra klauvskjærer til gårdbruker

Før han tok over gården jobbet Harald i ti år som klauvskjærer, og reiste rundt i Nordland, Troms og Finnmark.

– Jeg savner å møte folk, men trives godt som bonde. Jeg fikk også med meg mange gode ideer fra andre gårder, sier han.

Familien er en viktig del av drifta.

– Svigermor er veterinær og gir mange gode råd. Samboeren og «kårkaillen» er gull verdt – jeg hadde ikke klart dette uten dem.

Råd til unge bønder

For Harald handler det å være bonde om mer enn arbeid – det er en livsstil. – Det kommer tunge dager, men det lysner alltid igjen. Når jeg ser hvordan alt utvikler seg, og hvordan det nye fjøset vil gi en mer fleksibel hverdag, gir det motivasjon. Det er utrolig givende å være en del av norsk matproduksjon.

Med sitt klare fokus på framtiden, viljen til å satse og et sterkt engasjement for norsk landbruk, er Harald et forbilde for unge bønder over hele landet. Nominasjonen til «Årets unge bonde» i 2024 er en bekreftelse på at hardt arbeid og troen på en lysere framtid gir resultater.

I FJØSET: – Melkekyrne på Østhagen Gård sørger for nærmere 250 tonn melk i året. Nå har de fått nytt fjøs med melkerobot og moderne fasiliteter.

klar for de første melkingene.

«Med sitt klare fokus på framtiden, viljen til å satse og et sterkt engasjement for norsk landbruk, er Harald et forbilde for unge bønder over hele landet.»

ÅKERLANDSKAP

Åkrene i Bardu er en viktig del av drifta – både for dyrefôr og vekstskifte i samarbeid med potetbonde

DELAVAL: Den nye mjølkeroboten, en DeLaval VMS V310, er på plass i det splitter nye fjøset og

FJØSBYGGING: Fra bygginga av det nye fjøset.

Effektiv forebygging av varmgang i fullfôr

Varmgang i fullfôr er et vanlig problem i sommermånedene og på varme dager, som både forringer fôrkvaliteten og reduserer dyrenes fôropptak. Felleskjøpet tilbyr to løsninger – både en flytende og en tørr – som enkelt tilpasses ditt behov og din drift.

Tekst: Fredrik Stenseth Rud Foto: Øystein Haga Kaldahl

Varmgang beskriver den selvoppvarmingen som skjer når miksen av fullfôr eksponeres for varme og luft, enten ved uttak eller under omrøring. Denne prosessen fremmer vekst av mugg­ og gjærsopp, noe som igjen gir dårligere smak, lavere næringsverdi og mindre lyst hos dyra til å spise fôret.

Ensil Fullfôr – flytende syrebehandling Beskrivelse: Ensil Fullfôr er et flytende konserveringsmiddel som inneholder propionsyre, som hemmer dannelse av mugg og gjær, og lignosulfonsyre – en

mildere form for syre som ikke er like etsende eller korroderende som rene syrer.

Dosering:

• Start med 2 l per tonn miks.

• Øk doseringen ved behov, basert på temperatur og fôrmengde.

Leveringsformer:

• Fat (200 l)

• IBC­konteiner (1 000 l)

Xtrasil Stabilizer Dry – tørt alternativ Beskrivelse: Xtrasil Stabilizer Dry er et tørrprodukt fra Konsil, like effektivt mot mugg­ og gjærsopp som propionsyrebaserte produkter. Det egner seg spesielt godt for mindre lagre eller som

supplement under utfôringsperioden om sommeren.

Dosering:

• Standard: 3 kg per tonn miks.

• Juster ned med 0,5 kg om gangen til optimal effekt er oppnådd.

Emballasje:

• Pose à 25 kg

Bestilling og kontakt

For å sikre stabil fôrkvalitet og maksimalt fôropptak gjennom varme sommerdager, ta kontakt med din nærmeste Felleskjøpet­avdeling eller vår kundeservice for bestilling og rådgivning.

HINDRER VARMGANG: Fullformikser blander fôret jevnt mens tilsetningsmidler som Ensil Fullfôr eller Xtrasil Stabilizer Dry doseres for å hindre varmgang.

Riktigere gjødsling gir mer lønnsom melk

– Hvis du vil ha mye melk med lite kraftfôr, må du gjødsle jevnt helt ut til kanten, sier Helge Malum, sjefen for Smart landbruk i Felleskjøpet.

Grunnlaget for høy fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret må du legge i vekstsesongen. Til høsten er det for sent. Hvis du gjødsler med en gammel kunstgjødselspreder, vil du enten kaste gjødsel utenfor jordet og i bekken, eller spre alt for tynt ut mot kanten. Tynn spredning gir mindre vekst og gras som avslutter veksten med skyting tidligere enn graset som har fått nok næring inn mot midten av jordet. Dermed blir innholdet i fôret variabelt, og fôrprøven til høsten vil vise lavere fôrenhetskonsentrasjon. Det betyr at du må kjøpe mer kraftfôr for å få kyrne til å melke like mye, og det gir lavere dekningsbidrag og mindre overskudd.

– Beregninger fra NLR i Agder viser at kostnaden med en bedre gjødselspreder er inntjent med mer avling og sparte kostnader allerede etter to gjødslinger på en gård på 150 dekar, sier Helge Malum, og legger til at lønnsomheten er større på bruk med mange små jorder, fordi det der er mer ytterkant. På hans eget lange smale jorde ned mot Gaula, er over halvparten av arealet kantsone.

Felleskjøpet selger Kverneland GEOSPREAD med svært høy presisjon gjennom kantavstengning, veieceller og seksjonskontroll. I tillegg kan du bruke satellittbildene i Atfarm for å kompensere for ulik vekst i enga, lage en

Tekst: Karstein Brøndbo

SMART LANDBRUK: Helge Malum er sjef for Smart landbruk i Felleskjøpet. Foto: Privat

STØRRE AVLING: – Vi har brukt GEOSPREAD i 3-4 år, og graset er mye jevnere og grønnere helt ut til kanten på jorder som er gjødsla med den, sier Jan Markus Kvamme i Brenja samdrift DA i Oldedalen, her med Melissa Margrethe Enger Engås, salgskonsulent drøvtygger og plantekultur, Felleskjøpet Agri i Stryn. Foto: Erlend Moberget

«Beregninger fra NLR i Agder viser at kostnaden med en bedre gjødselspreder er inntjent med mer avling og sparte kostnader allerede etter to gjødslinger på en gård på 150 dekar.»

Helge Malum

Smart landbruk i Felleskjøpet

AVLINGSTREKANTEN:

tildelingsfil for variabel tildeling, og få et enda jevnere resultat.

HarvestLab kan styre fosfortildelinga – Husdyrgjødsla bør også brukes der den gjør best nytte for seg, sier Helge. Jevn spredning med en slangespreder er bra, men man kan også justere tildelinga av husdyrgjødsla for å bidra til enda jevnere vekst. John Deere HarvestLab på snitteren kan måle hvor mye avling man tar bort fra hver del av jordet, og HarvestLab­en kan flyttes over på husdyrgjødselsprederen under gjødsling. Dermed kan man kjøre med grenseverdier på fosforgjødslinga og justere tildelinga i forhold til jordprøver og avling.

PRESISJONSHJULET: Våronna og vekstsesongen er tida for å gjøre alt riktig ute på jordet.

Jorda er basis, agronomien oppå må være på plass, god teknikk kan øke verdien av begge deler, mens GPS og presisjon setter en spiss på det hele.

Allsidig tilskuddsfôr sikrer god helse og trivsel på dyra

DYREVELFERD OG ØKONOMI: – God mineraldekning med et allsidig tilskuddsfôr sikrer god helse og trivsel på dyra, sier Nils Arve Frøisland, som er produktsjef tilskuddsfôr i Felleskjøpet.

Gras inneholder for lite av viktige mineraler som dyra trenger. Det er som hovedregel behov for å gi mineral- og vitamintilskudd ved bruk av mindre enn fem kilo kraftfôr per ku per dag og mindre enn en halv kilo kraftfôr per sau per dag.

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr

Foto: Felleskjøpet

BASISFEEDER: Fôringsautomaten er egnet for sau- og storfebesetninger. En gummiplate på toppen, som dyra skyver til side, beskytter tilskuddsfôret mot regn.

Et allsidig tilskuddsfôr med Total­stempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer som dyra trenger. Pluss Storfe og Pluss Sau i pulver i sekk har Total­stempel, kan gis i fri tilgang i ei tro eller i BasisFeeder. Pellets tilskuddsfôr kan ikke gis i fri tilgang. Fordel med pellets tilskuddsfôr er at man har god kontroll på om dyra får i seg tilskuddsfôret.

Pluss tilskuddsfôr i pulverform har den laveste kostnaden og koster ca. 70 kr per voksen sau og ca. 300 kr per ammeku innefôringsperioden. Denne kostnaden kan fort spares inn igjen med reduserte veterinærkostnader, færre dødfødsler og god tilvekst og helse de første ukene. Pluss Mineralbøtte og Pluss Mineralstein har også Total­stempel, kan også gis i fri tilgang og er litt dyrere i bruk enn pulver.

Det er en kjent sak at vanlige helseproblemer for sau medfører en del ekstra kostnader for bonden, f.eks. knyttet til jurbetennelse, melkefeber, dødfødte lam m.m. Det er grunn til å tro at disse kostnadene ville blitt lavere ved en økning i bruk av allsidig tilskuddsfôr.

Pluss Saltstein inneholder hovedsakelig salt og dekker ikke behovet dyra har for alle mineraler og vitaminer. Det samme gjelder for Pluss Mineralbolus.

Råd om bruk av tilskuddsfôr får du hos din fôringsrådgiver i Felleskjøpet.

Sau

Sau har behov for mineral­ og vitamintilskudd gjennom hele året. Det er spesielt viktig å gi tilskuddsfôr i hele innefôringsperioden. Det bør gis et allsidig tilskuddsfôr med Total­stempel som inneholder alle viktige mineraler og vitaminer. Pluss Sau pulver, Pluss Sau pellets, Pluss Sau Mineralbøtte og Pluss Sau Mineralstein har alle ca. samme innhold og er allsidige tilskuddsfôr.

Ammeku

I mange ammekubesetninger gis det lite eller ikke kraftfôr store deler av året. Et allsidig tilskuddsfôr er dermed nødvendig for at dyra ikke skal komme i underbalanse på mineraler og vitaminer. Pluss Ammeku, Pluss Storfe Mineralbøtte og Pluss Storfe Mineralstein er eksempler på allsidige tilskuddsfôr.

Mjølkeku

Mineral­ og vitamintilskudd anbefales til mjølkeku spesielt i slutten av mjølkeperioden og i hele sinperioden. Pluss Sinku har et høgt innhold av magnesium og E­vitamin og reduserer risiko for at kua får melkefeber og jurbetennelse.

E-vitamin, selen og biotin

Til sau og storfe anbefales det å bruke et allsidig tilskuddsfôr for å tilføre E­vitamin, selen og biotin. Innholdet av e­vitamin, selen og biotin er slik at det tilføres ca. samme mengde av disse elementer ved bruk av allsidige tilskuddsfôr og ved bruk av Pluss E­vitamin med selen og biotin. Pluss

E­vitamin med selen og biotin gir ikke dekning av andre viktige mineraler og vitaminer.

Saltstein gir bare nok salt

Det er kun saltbehovet som blir dekket tilstrekkelig når det gis hvit, rød og grå saltslikkestein.

Innholdet av mikromineraler i hvit, rød og grå saltslikkestein er slik at det har liten virkning for dyra.

Bolus

Mineralbolus til storfe inneholder nesten bare mikromineraler, og vil ikke tilføre alle nødvendige mineraler og vitaminer som dyra trenger. Bolus kan passe å bruke på utmarksbeite når det ikke gis annet tilskuddsfôr.

«Fordel med pellets tilskuddsfôr er at man har god kontroll på om dyra får i seg tilskuddsfôret.»

Første feltforsøk med ny saktevoksende kylling

– Felleskjøpet har feltverter for å teste fôring i praksis med forsøksledd og kontroll med samme klima, samme dyremateriale og like forhold, hvor vi kan sammenlikne to ulike fôrprogrammer eller fôringsstrategier.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Det sier Victoria Bøhn Lund, produktsjef på Svin og Fjørfe i Felleskjøpet Agri med en master i husdyrvitenskap fra NMBU. Hun er stolt over at Felleskjøpet Agri sammen med Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Fôrutvikling har feltverter innen egg­, slaktekylling­ og slaktegris.

– Felleskjøpet gjennomfører hvert år flere fôringsforsøk for å teste ut fôret vårt under testforhold, før vi tar det ut i praksis til kundene våre. Så vi har flere feltverter. En av de vi har på slaktekylling er Erik Bøhn, som vi er hos i dag.

Første test av Rustic Gold I kyllinghuset på Vormsund har Felleskjøpet Agri hatt fôringsforsøk

HYBRID: Saktere voksende Rustic Gold hos Erik Bøhn er litt livligere enn Ross 308, som Erik er mer vant til.

«Jeg har 5000 meter med gulvvarme, og bruker gulvvarmen aktivt for å holde strøet helt tørt. Derfor har vi ingen tråputeskader.»

Erik Bøhn Kyllingbonde og feltvert

kontinuerlig siden 2006. Nå er det fylt av 19 dager gamle kyllinger av Rustic Gold, som er det første feltforsøket med denne rasen her i landet. På 43 dager skal de bli litt over to kilo i levendevekt, med en slaktevekt på rundt 1650 gram. I det første forsøket er kyllingene sortert etter kjønn for å samle erfaringer med forskjeller i tilvekst og fôrforbruk hos høner og haner.

– Det er spennende å være feltvert, sier Erik Bøhn, som liker å være i front av det som skjer av nyheter. Han var blant de første som kjørte uten Narasin, den første som har testa fôr med stor andel av norske råvarer i fôret, og han er blant de aller første som tester den nye hybrid­rasen Rustic Gold, som er litt mer saktevoksende enn Ross 308.

– Det er litt mer arbeid, men også mer spennende, og jeg får tilgang på all kompetanse fra Felleskjøpet. Det har skjedd mye positivt de 8 – 10 siste åra, særlig med Ross, som bare har blitt bedre og bedre. Så jeg håper at vi kan beholde den i mange år til. Den nye rasen er litt mer var og skvetten, men det er for tidlig å konkludere med noe for disse kyllingene kommer fra unge høner. Kyllingene var ganske små, 37 gram i snitt, og de har vært gjennom en belastende sortering før de ankom. Ellers ser det veldig likt ut.

Kyllingene ble slaktet på 43 dagers alder. Slaktevekt endte på 1723 gram for hanene og 1441 gram for hønene. Dette gir et gjennomsnitt på 1582 gram for hele flokken, noe under målet på 1650 g. – Dette viser viktigheten av forsøksfôring, og vi vil teste et sterkere fôrprogram neste innsett for å få opp tilveksten litt, forteller Victoria Bøhn Lund.

– De var litt sene i starten, men tok seg opp i fôropptak og tilvekst etter hvert, forteller Erik. Dødelighet har vært lav i siste del av innsettet.

– For Felleskjøpet er det viktig å få tidlig erfaring med Rustic Gold, slik at vi kan veilede kundene våre i riktig fôringsstrategi for å hente det beste ut av denne hybriden, forteller Victoria.

Meget gode resultater i kyllinghuset – Du har gode produksjonsresultater, og mange kunne hatt nytte av å sitte i en plaststol i kyllinghuset hos deg og se på hvordan du driver, sier Victoria Bøhn

Lund. Hva er dine tre viktigste tips?

– Jeg er nok over gjennomsnittlig grundig med vasken mellom innsettene. Jeg vasker sjøl i flere dager både tak, gulv og vegger med høytrykksvasker. Og så fyrer jeg godt med brukte engangspaller. Jeg har 5000 meter med gulvvarme, og bruker gulvvarmen aktivt for å holde strøet helt tørt. Derfor har vi ingen tråputeskader. Det tredje er at jeg passer godt på dyra i det daglige. Strategien er at både jeg og kyllingen skal trives, for det er det som skal til for å tjene penger på kylling, sier Erik Bøhn.

TRE TIPS: Feltvert Erik Bøhn og Victoria Bøhn Lund fra Felleskjøpet snakkes ofte underveis i feltforsøkene som utføres i kyllinghuset til Erik, og utveksler ofte råd og tips.

Stadig flere holder høneflokken lengre før innsettet avsluttes. Når hønene skal bli over 80 uker blir fokuset på detaljer avgjørende for å lykkes hele veien ut. Med grundig vask og desinfeksjon i forkant av innsettet, riktig fôrmanagement og god strøkvalitet gir du hønene dine gode forutsetninger for å lykkes.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, produktsjef kraftfôr fjørfe og svin

Eggproduksjon – slik sikrer du et godt resultat

Visste du at det er en sammenheng mellom strøet i huset og eggenes skallkvalitet? Høner trenger å stelle fjørene sine gjennom strøbading. I naturen bruker høna ofte sand eller jord, inne i hønsehuset benyttes strøet til å stelle fjærene. Er strøkvaliteten dårlig gir dette en dårligere fjørdrakt som i neste omgang øker fôropptaket. Økt fôropptak gir høyere eggvekter, og store egg har en dårligere skallkvalitet. Invester derfor tid i å oppnå et godt strø i huset. Strøet skal være tørt, ha fin struktur og en tykkelse på 2­5 cm når det er ferdig opparbeidet. God ventilasjon legger til rette for tørt strø. Det skal være maks 70 % luftfuktighet i huset. En tommelfingerregel er at summen av temperatur og fuktighet ikke skal overstige 84.

Blanke ark gir en god start Når det er over 60 uker siden siste vask, trenger huset en grundig nedvasking og desinfeksjon før nye høner settes inn. Da nullstilles huset og du fjerner smittestoffer som kan svekke den nye flokken din. En god vask med såpe fjerner over 90 % av smittestoffene i dyrenes miljø.

Neste steg for å fjerne det siste av bakterier, virus, sopp og parasitter som kan skade hønene og redusere eggproduksjon er desinfeksjon. Etter vask og desinfeksjon må huset tørkes godt opp før nye høner kommer. Bruk av ekstern varmekilde som byggtørke er et godt tips for å sikre opptørking om utetemperaturen er rå og kald. Les vår brosjyre om Desinfeksjon til husdyrrom og lytt til vår podcast om vask og desinfeksjon for å lære mer. Podcasten finner du der du lytter til podcast, under programmet «Felleskjøpet Kromatpodden».

Ekstern smittebeskyttelse holder smitten ute av huset Når du har lagt ned et betydelig arbeid med å klargjøre huset, er det ergerlig om svikt i rutiner rundt biosikkerhet skal slippe smittestoffer inn i huset igjen.

Biosikkerhet er de tiltak du gjør for å hindre introduksjon og spredning av smitte i din besetning. Tenk over både hvordan du hindrer smitte inn til gården og hvordan du kan unngå smitte mellom ulike hus eller avdelinger med fjørfe på samme gård.

«Høner

trenger å stelle fjørene sine gjennom strøbading. I naturen bruker høna ofte sand eller jord, inne i hønsehuset benyttes strøet til å stelle fjærene.»

Fysiske skiller i huset mellom uren og ren sone med tydelige instrukser for skift av klær og skotøy trengs for å hindre smitte inn. Kontroller om besøkende har vært i andre hus med smitte før de besøker deg, og loggfør besøk for alle som besøker besetningen.

Ta vare på leveren

Leveren er et svært viktig organ for eggleggende høner. Her omsettes næringsstoffer til det fettet vi finner i eggeplomma. Leveren er også involvert i dannelsen av eggeskallet. Når vi vet at størrelsen på eggene øker i takt med hønas alder, forstår vi at en lever som fungerer godt er spesielt viktig når flokken skal produsere lenge. Særlig ønsker vi å forebygge produksjonssykdommen «Fettlever», som kan gi økt dødelighet, dårligere skallkvalitet og lavere verpeprosent.

Forebyggende tiltak du kan gjøre er å følge Felleskjøpets anbefalte fôrprogram, der næringsinnholdet tilpasses hønas behov i løpet av livet. I tillegg skal du ha

kontroll på kroppsvekt­ og eggvektsutvikling og fôropptak gjennom hele innsettet. Både over­ og undervektige dyr er mer disponert for fettlever. Sørg for å redusere stress i flokken, da stress fører til økt lagring av fett i leveren.

Har du først observert tegn på fettlever i flokken din anbefales det at du bruker FLS Liquid eller Kromat Verp Tiltak for konvensjonelle flokker /Natura Verp Tiltak for økologiske flokker. Disse produktene hjelper høna å transportere fett ut av leveren slik at leverfunksjonen forbedres.

Bruk bredden i fôrsortimentet Kromat verpefôr er bygget opp med kraftfôr til de ulike fasene i verpeperioden, hvor kraftfôrets næringsinnhold er tilpasset hønas behov i de ulike periodene. Når høna skal gå flere uker enn tidligere blir det viktig å bruke bredden i sortimentet ved å ta i bruk sluttblandingene. Tallet bakerst i navnet forteller deg om styrken på fôret, hvor f.eks 1­er fôr er mer proteinrikt enn et

«Forebyggende

tiltak

du kan

gjøre er å følge Felleskjøpets anbefalte fôrprogram, der næringsinnholdet tilpasses hønas behov i løpet av livet.»

SKALLKVALITET: Verpeblandinger beriket med kalsium og andre elementer for å bevare skallkvaliteten ut innsettet brukes fra hønene har passert 40-45 uker.

Foto: Halvor Braa

2­er fôr. Faktorer som fôropptak, eggvekt og skallkvalitet spiller inn på når det er riktig å skifte til nytt fôrslag, og her kan våre salgs­ og fagkonsulenter veilede deg til riktig bruk.

S-blandinger tar vare på skall-kvaliteten

Skallkvaliteten forringes når høna blir eldre. Felleskjøpets konvensjonelle verpefôr har S­blandinger satt sammen for å ta vare på skalldannelsen i siste del av produksjonsperioden. Det økologiske verpefôret har tilpasset sammensetningen etter når i produksjonen fôret skal brukes.

Daglig fôropptak og eggvektutvikling bør overvåkes jevnlig for å vurdere når du skal skifte kraftfôrslag. Fra 40–45 ukers alder anbefales det å gå over til en av verpefôrene merket «S», da dette er verpeblandinger beriket med kalsium og andre elementer for å bevare skallkvaliteten ut innsettet.

Med innsett utover 80 uker er det ekstra viktig å vurdere blandingene i

sortimentet med det laveste energi­ og proteinnivået. Det kan passe å bruke Kromat Verp 3 S og Kromat Verp 4 S etter at flokken har passert 55 uker, og har et fôropptak på henholdsvis 115 og 125 g per dag per høne.

Felleskjøpet på Dyrsku’n 12.–14. september!

Sett av datoene! Dette blir ei helg full av god stemning, store maskiner, landbruk, folkefest og fagprat.

Vi gleder oss til å treffe deg på standen vår!

Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr

Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater.

og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite.

Basisfeeder

Lær mer om fettlever hos høner her:

SKANN MEG

Lær mer om vask og desinfeksjon av husdyrrom her:

SKANN MEG

Gode erfaringer med SPF i satellitt

HOKKSUND: – Det beste er at vi nå leverer gris uten anmerkninger for APP på slakteriet, sier Ingvild Bartnes Hoen (51).

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

På gården Øvre Hoen i Hokksund har Ingvild Bartnes Hoen drevet med kombinert smågris­ og slaktegrisproduksjon i snart 13 år. Ektemannen Egil Christopher Hoen driver med planteproduksjon og grustak, mens eldstesønnen er i ferd med å starte opp som potetprodusent.

Da Raumartoppen Purkering i Sørum la om til SPF (spesifikk patogenfri) i fjor,

måtte Ingvild og de andre satellittene i ringen også velge. Noen av satellittene bytta purkering, og noen med gamle fjøs la ned. Ingvild valgte å legge om til SPF. Det har hun ikke angra på.

– Vi hadde noen utfordringer med APP, smittsom lunge­ og brysthinnebetennelse, men vi merka ingenting i fjøset. Det var ingen hosting eller syke dyr. Men vi fikk anmerkninger for hjertesjekk/brysthinne fra slakteriet. Det

er det slutt på nå, sier Ingvild fornøyd. Produksjonsresultatene ble også bedre.

Kostnaden er tomt fjøs i en periode I fjor sommer hadde Ingvild tom slaktegrisavdeling i fem måneder og tom fødeavdeling i fem uker. Slaktegrisen reiste først, og alle grisungene etter siste grising 17. mai ble solgt etter avvenning. Ingvild passa på å skifte rister i fødeavdelingen, bytte ut alt som var slitt i det 13 år gamle fjøset og kvitte seg med alt som hun hadde trodd at hun kunne få bruk for. Møkkarennene ble helt tømt for å få bort smitte, alt ble vaska grundig og et skadedyrfirma tåkela fjøset med desinfeksjonsmiddel, før fjøset fikk ei god tomtid. Totalkostnaden har hun ikke tall på, men hun regner med at den tilsvarer dekningsbidraget på et slaktegrisinnsett på 400 dyr, siden de først måtte produsere nye smågris med de nye friske førstekullspurkene, som kom fra ringen i slutten av juli.

STRENG: Ingvild Bartnes Hoen verner om SPF-statusen, som omfatter hele purkeringen. Nina Irene Horgen ønsker ikke å gå inn.

NY SLAKTEGRISMODELL:

Ingvild Bartnes Hoen og Nina Irene Horgen har de beste møtene ved kjøkkenbordet.

«Format Fødsel har fiber som fordøyes sakte, og den gir purka mer energi gjennom grisinga, når det kan gå lang tid mellom fôring og grising.»

Nina Irene Horgen Felleskjøpet

Bedre tilvekst og lavere fôrforbruk

Ingris­tallene viser også at SPF­grisen har det bedre. Den er ikke bare fri for anmerkninger fra slakteriet. Det første kullet med slaktegris hadde en tilvekst på 1235 gram pr. dag. Og fôrforbruket gikk ned til 2,41 FEn pr. kg tilvekst. Dette er gode tall. Av de beste 25 prosent i Ingris i 2023 hadde tilsvarende 1241 og 2,46 med SPF. For slaktegris med konvensjonell helse er tallene 1217 og 2,61. Ingvild forventer større grisunger, større kull og bedre tilvekst i neste innsett, siden purkeringen nå har litt eldre purker.

Bedre kontroll med kameraveiing Ingvild har brukt rådgivere fra slakteriet i forbindelse med omlegginga, og hun bruker salgs­ og fagrådgiver Nina Irene Horgen fra Felleskjøpet som sparringspartner på fôring.

– Vi har en ny FK slaktegrismodell der vi

kan bruket gårdens egne Ingris­tall for å få en fôringskurve tilpassa fjøset. Da kan vi vurdere enhetsfôring mot fasefôring og se hvordan slaktevekter og antall fôrdager slår ut på dekningsbidraget. Slakteriene ber av og til om tyngre slakt, men vi ser at de siste kiloene kan være dyre å produsere, forteller Nina.

Ingvild har ikke endret fôringa, for hun ville først se hvordan endringen til SPF slo ut. Nå er det aktuelt med en litt sterkere fôring til smågrisen for å øke tilveksten. Over 8 av 40 binger i slakteavdelinga har Ingvild montert kameraer fra Skov ProGrow for å kunne justere fôringa etter daglig veiing. Hun bruker bare kraftfôr, vann og tilskuddsfôr i våtfôringsanlegget.

Purkene, som kommer innom hver 16. uke, får 50/50 Format Fødsel og Format Laktasjon i tre uker før grising og et par dager etter, før de får Format Laktasjon

i resten av dieperioden før de returnerer til navet.

– Format Fødsel har fiber som fordøyes sakte, og den gir purka mer energi gjennom grisinga, når det kan gå lang tid mellom fôring og grising, sier Nina. Ingvild er fornøyd med at purkene forbereder seg godt og har fulle jur før fødsel, og også har bedre melkeproduksjon gjennom dieperioden, en framgang som hun tilskriver både avl og fôr.

Smågrisen får Format Kvikk 1, mens slaktegrisen får Format Vekst 130 og 105. Nina anbefaler også Ingvild å vurdere Stjernesortimentet innen Format slaktegrisfôr. Det er litt dyrere, men det har et noe høyere innhold av mineraler og vitaminer, herunder organiske mikromineraler.

Landøyda – giftig ugras som brer om seg på Østlandet og nordover

Navnet «landøyda» kommer nok ikke helt ut av det blå, da planten er giftig for dyr på beite. Så lenge planten er fersk er den usmakelig for dyrene, men ved slått til høy eller lagt i silo, øker smakeligeten, men giftigheten består.

Tekst: Eva Pauline Hedegart

Foto: Erling Fløystad, NIBIO

Landøyda er en gammel plante i Norden, og den står derfor ikke på fremmedartslista. Økt fokus på den nå, er fordi den de siste åra har spredd seg til Østlandet og nordover, sannsynligvis på grunn av mildere klima, tørre somre og endringer i drift. Planten spres særlig langs veier og veiskjæringer

Landøyda er en korgplante (som bl.a prestekrager). Den har mange gule blomster i en korg. Et av de tidlige kjennetegnene er at den har dype, krusige, oppflika blader som ligner grønnkål. Trives på tørre bakker, engog beitemark og veikanter.

LANDØYDA: Landøyda sprer seg særlig langs veier og veiskjæringer, og den gule korgplanten kan være et vakkert, men farlig syn. Den er giftig for beitedyr, og det er viktig å fjerne planten før den frør seg eller havner i grovfôret.

Samvirkequiz!

Scan QR­koden, svar på spørsmålene og bli med i trekningen av gavekort i butikkene våre! Vi trekker tre vinnere. Hovedpremie er gavekort på kr 600. Og to får gavekort på kr 200. Svarene ligger i sakene i denne utgaven av Samvirke.

Ta quizen

her:

GJENKJENN LANDØYDA

PÅ BLADENE : Landøyda har dype, krusete blader som ligner grønnkål – et viktig kjennetegn før blomstring. Tidlig luking og godt skjøtta eng er blant de beste tiltakene mot spredning av denne giftige planten.

Bekjempelse

Som ellers, skal du alltid prioritere mekanisk eller biologisk bekjempelse før du velger kjemisk bekjempelse. Pass på veikanter og unngå spredning til beiter og åkerarealer, og luk de første plantene. Landøyda kan spre seg både med frø og rotbiter, så vær obs der du finner den, og gå gjentagende omganger i samme område. Eng og beite i god hevd er generelt et godt tiltak mot all type ugras! Overbeiting og tramp gir tråkkskader og svart jord der ugrasfrø kan etablere seg. Sørg derfor for god pH og snu gammel eng med mye ugras. Bruk av beitepusser i et gjenlegg vil øke buskinga (som gir god konkurranse mot ugras) og tar samtidig toppen av høyreiste ettårige ugras.

Kjemisk bekjempelse

Duplosan Super er det eneste plantevernmidlet som har landøyda på etiketten, og dermed det eneste som er tillatt forutsatt at det er bare landøyda som skal bekjempes. Sprøytetid er når planten har utvikla store rosetter. Duplosan Super har 21 dagers behandlingsfrist, noe som er lengre enn mange av de andre ugrasmidlene i eng/beite. Det er viktig å overholde denne fristen, da landøyda faktisk blir mer smakelig for dyra etter sprøyting mens konsentrasjonen av giftstoff øker. Dyr bør derfor holdes vekk fra områder som er sprøyta mot landøyda iallefall i 21 dager, kanskje litt lengre. Vær sikker på at den er borte om dyr skal på beite etter sprøyting.

«Landøyda kan spre seg både med frø og rotbiter, så vær obs der du finner den, og gå gjentagende omganger i samme område.»

SKANN MEG

Svarfrist 20. juni

Rengjøring og desinfeksjon av husdyrrom

Rene fjøs gir friske dyr og bedre produksjon. Men for å få jobben gjort effektivt, trenger du riktig utstyr, vaskemidler og litt kunnskap.

God hygiene i husdyrrom er avgjørende for å redusere smittepress, forbedre dyrehelse og sikre god produksjon. Enten du driver med fjørfe, gris eller drøvtyggere, er vask og desinfeksjon mellom innsett eller når dyra er ute et viktig tiltak som gir avkastning både helsemessig og økonomisk.

Slik vasker du effektivt

En god vaskeprosess består av flere trinn:

• Tørrengjøring – fjerning av organisk materiale (fôrrester/møkk) og biofilm (bakterieansamling)

• Hovedvask – det anbefales skumlegging med bruk av høytrykkspyler og egnet vaskemiddel

• Skylling – viktig å skylle godt

• Tørking ­ la rommet være godt tørket før desinfeksjon

• Desinfeksjon – med skumlegging eller tåkelegging

• Tørking

For å få godt resultat, er det avgjørende å bruke riktig høytrykkspyler. Snakk med Felleskjøpet om hvilken modell som passer din drift. Et fastmontert system kan være praktisk i grisehus, mens mobile enheter fungerer godt til storfefjøs og fjørfehus.

Riktig kjemi – bedre resultat Vaskemidler er ikke bare såpe. De er utviklet for å løse fett, proteinrester og bakterier. Husk også at noen vaskemidler er spesielt egnet for visse produksjoner, som fjørfe eller svin. Kombiner med passende desinfeksjonsmiddel for å sikre maksimal effekt.

– Det er viktig å velge produkter som er tilpasset din produksjon og fjøsmiljø. Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av

vaskemidler og desinfeksjonsmidler, sier produktsjef Nils Arve Frøisland.

Husk verneutstyr og rutiner Bruk av vaskemidler og desinfeksjonsmidler krever personlig verneutstyr – hansker, briller og maske bør være en selvfølge. Sett opp en fast vaskeplan, og sørg for at både utstyr og rom er helt tørre før nytt innsett.

Et rent fjøs gir et godt utgangspunkt for dyra dine – og mindre sykdom gir lavere medisinbruk og bedre tilvekst.

Felleskjøpet tilbyr alt du trenger for en grundig vask – fra høytrykkspylere og kjemi, til verneutstyr og profesjonell rådgivning. Spør oss om hjelp til å finne rett utstyr.

ET RENT FJØS ER GOD DYREVELFERD: Effektiv rengjøring og desinfeksjon mellom innsett reduserer smittepress, styrker dyrehelsa og gir bedre produksjonsresultater. Med riktig utstyr og kjemi blir jobben enklere og resultatet bedre.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Aksel Jermstad

Under Bauma 2025 i München ble Avant Tecnos nye e700-serie lansert, og den løfter elektriske kompaktlastere til et nytt nivå.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Avant

Den finske produsenten er først i verden med en kompaktlaster i denne størrelsesklassen med 47 kWh batteri og direkte elektrisk drivlinje.

De nye modellene Avant e727 og Avant e747 representerer den kraftigste elektriske lasterserien Avant har lansert – og setter en ny global standard for tunge elektriske kompaktmaskiner.

– Selv om den populære Avant e500serien har gjort stor nytte på mange arbeidsplasser, har markedet fortsatt manglet kraftige elektriske lastere med bedre løftekapasitet, lengre rekkevidde, høyere kjørehastighet, større batterikapasitet og bedre energieffektivitet, sier Tuomas Färlin, Commercial Product & Sales Manager i Avant Tecno Oy.

Produktsjef Syed Jawad Shah i Felleskjøpet Agri er svært begeistret og spent på mottakelsen de nye Avant­modellene vil få i Norge.

– Den nye e700­serien tar elektriske kompaktlastere til et nytt nivå. Dette er maskiner som er svært relevante innen både anlegg, entreprenør og i landbruket. Samarbeidet med Avant har vært en stor suksess. Nå nærmer vi oss 6000 solgte maskiner i Norge, sier han.

Avant e727: Effektiv drift og Autoshift Avant e727 er en svært god maskin for løfte­ og transportarbeid, med en løftekapasitet på hele 1400 kg. Ytelsen kan sammenlignes med tilsvarende dieseldrevne lastere, både på kraft og hastighet.

Den er utstyrt med et 27 kWh Avant OptiTemp®­batteri – samme type som i den mer kompakte e527 – produsert ved Avant Powers egen batterifabrikk.

Takket være optimalisering av drivlinjen, oppnås en driftstid på nivå med e527,

En ny standard for elektriske kompaktlastere

men med større effekt. En ny funksjon, Autoshift, sørger for automatisk girskifte mellom lav og høy hastighet og gir optimal energieffektivitet og førerkomfort. Lavt støynivå bidrar også til et mer behagelig arbeidsmiljø.

Avant e747: For tungt arbeid og krevende forhold

Toppmodellen i e­serien, Avant e747, er designet for profesjonelle brukere i krevende miljøer som byggeplasser, rivningsarbeid og eiendomsforvaltning. Maskinen er utstyrt med en nyutviklet 47 kWh Avant OptiTemp®batteripakke, og har direkte elektrisk drift med fire eWheel­motorer som hver kontrolleres individuelt – noe som gir svært presis fremkommelighet og skånsom kjøring på alle underlag.

– Med e747 får du en kraftpakke som tåler en hel arbeidsdag med tungt arbeid – uten pauser for opplading, sier Tuomas Färlin i Avant.

Avant e727:

• Full­elektrisk laster for håndtering og transport.

• Ideell for bygg, hestestaller, gårdsbruk og anleggsgartnerarbeid.

• 27 kWh batteri, 1400 kg løftekapasitet.

• To­trinns kjøresystem med Autoshift.

• 3 kW lading som standard; hurtiglading som tillegg.

• Produksjonsstart: Q4 2025.

Avant e747:

• Full­elektrisk kraftmaskin for eiendomsdrift, industri og store anlegg.

• Nytt 47 kWh batteri – hele 74 % høyere kapasitet enn e727.

• Direkte elektrisk drift med fire individuelt styrte eWheel­motorer.

• Egnet for arbeid på større områder (radius >3 km).

• GT­hytte med klimaanlegg som tillegg.

• Produksjonsstart: 2026.

eiendomsforvaltning.

KRAFTPAKKE: Toppmodellen i e-serien, Avant e747, er designet for profesjonelle brukere i krevende miljøer som byggeplasser, rivningsarbeid og

Fôrutvikling til nytte for bonden

Visste du at Felleskjøpet Fôrutvikling har:

• Halvert bruken av langreist soyamel i kraftfôret til husdyr siden 2010, og det til tross for økt kraftfôrproduksjon.

• Bidratt til at Norge som eneste land i verden har koksidiostatikafri kylling- og kalkunproduksjon.

• Siden 2015 har halvert bruken av uorganisk fosfor i kraftfôret, tilsvarende 30 vogntog per år. Dette kutter kostnader og er bra for miljøet.

Et høyt kvalifisert fagteam hos Felleskjøpet Fôrutvikling jobber hver dag for å sikre det beste for bonden, dyra og miljøet!

Felleskjøpet inviterer til storinnsamling av storsekker i sommer

Også denne sommeren

samler Felleskjøpet inn brukte storsekker fra landbruket.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Ifjor leverte norske bønder over 220 tonn storsekker til gjenvinning via vår ordning. Nå håper vi på enda større deltakelse, sier produktsjef Fredrik Stenseth Ruud i Felleskjøpet.

To innsamlingsperioder – Østlandet, Trøndelag og Vestlandet Felleskjøpet legger opp til to innsamlingsperioder:

Uke 25 (16.–21. juni):

Innsamling i Trøndelag og på Østlandet

Uke 35 (25.-30. august):

Innsamling på Vestlandet

I de aktuelle ukene blir det satt ut containere ved en rekke Felleskjøpetbutikker. Bønder kan levere sine brukte storsekker i butikkens åpningstid, helt kostnadsfritt.

– Et enkelt miljøbidrag for bonden – Dette er en tid på året hvor mange bønder er ferdige med våronn og gjødsling, og har mange tomme sekker liggende. Det kan være sekker som har inneholdt gjødsel, såkorn, kraftfôr, kalk eller salt – fra oss eller andre leverandører. Vi tar imot alt gratis, men husk at denne innsamlingen gjelder kun storsekker, understreker Ruud.

Han legger til at Felleskjøpet presser sekkene etter innsamling, før de sendes til gjenvinning og blir råstoff for nye produkter – blant annet nye storsekker.

Slik forbereder du levering

Det er viktig at sekken må være rista rein. Deretter kan en praktisk løsning for eksempel være å legge ni storsekker opp i én sekk. Disse fraktes deretter til Felleskjøpet­avdelingen, hvor containeren står klar på de nevnte tidspunktene.

Ikke alle butikker deltar Av ulike årsaker deltar ikke alle butikker i innsamlingen. I uke 25 er disse butikkene unntatt: Fredrikstad, Fornebu, Tynset, Elverum, Modum, Eiker, Rørvik, Surnadal, Oppdal, Rissa og Hoels Mølle. Om selve avdelingen ikke er med, så kan det hende det finnes løsninger i umiddelbar nærhet. Noen steder har for eksempel lokale innsamlinger i annen regi.

Detaljert informasjon om innsamlingen i uke 35 på Vestlandet kommer senere.

– Sammen med norske bønder har vi i mange år samlet inn store mengder brukt rundballeplast til gjenvinning. De siste årene har vi også fått på plass

en god løsning for storsekker. Innsatsen fra bonden er avgjørende for å lykkes, sier Ruud.

Det vil ikke være innsamling i Rogaland og Agder.

Det er ikke satt opp egen innsamling i Nordland, Troms og Finnmark. Bønder i disse områdene oppfordres til å levere brukte sekker til sine lokale avfallsmottak.

Detaljert oversikt over hvilke butikker som deltar, og mer informasjon om levering vil komme på Felleskjøpets egen aktivitetskalender nærmere innsamlingen.

Se video: Slik gjør du storsekken klar for levering.

KLAR FOR INNSAMLING: Felleskjøpet gjør seg klar for å samle inn nye, store mengder med brukte storsekker.

SKANN MEG

Klar, ferdig, så! – Sammen gjør vi Norge mer sjølforsynt

ÉN POTET – STOR BETYDNING: Én potet, én bøtte – og et helt land i gang med å styrke sjølforsyningen. Her fra Felleskjøpet-ansatte som delte ut poteter i Fredrikstad.

I begynnelsen av mai gjennomførte

Felleskjøpet for tredje år på rad Klar, ferdig, så – en landsdekkende oppfordring til å dyrke litt mer selv. Målet er å sette sjølforsyning og matberedskap på agendaen, og vise at det skal være enkelt å komme i gang med å dyrke hjemme.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Sigbjørn Vedeld, Karoline Mundal, Eva Olssøn

Gjennom fire dager ble det arrangert stands i tre byer og delt ut nærmere 30 000 sertifiserte, norske settepoteter – mange satt i en gul Felleskjøpet­bøtte med jord.

Bøtter og poteter fra Oslo til Alta Vi startet utenfor Oslo S mandag 28. april, der landbruks­ og matminister Nils Kristen Sandtrøen, Felleskjøpets konsernsjef Svenn Ivar Fure og ansatte

STARTSKUDDET FOR ÅRETS DYRKEAKSJON:

Felleskjøpets konsernsjef

delte ut bøtter til forbipasserende. Dagen etter sto Felleskjøpet på Tønsberg torv, og onsdag gikk turen til Fredrikstad. Lørdag 3. mai avsluttet alle Felleskjøpetbutikker i landet med utdeling i butikk.

– Vi opplevde stor interesse og mye nysgjerrighet. Mange stoppet opp for å slå av en prat og ta med seg en bøtte. Det var tydelig at folk både vil lære og bidra, sier Line Hildonen Ramstad, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Felleskjøpet.

Stort engasjement – men mange trenger et dytt En fersk Norstat­undersøkelse viser at 75 prosent av befolkningen mener vi må

dyrke mer sjøl for å øke sjølforsyningen. Samtidig svarer like mange at de dyrker lite eller ingenting. 46 prosent ønsker å lære mer om hvordan man kommer i gang.

– Det er et stort engasjement, men også mange som ikke vet hvor de skal begynne. Derfor ønsket vi å vise at det er fullt mulig å lykkes med noe så enkelt som én potet i ei bøtte, sier Ramstad.

Én potet, én bøtte – og en idé som gror «Klar, ferdig, så» har vokst for hvert år, og Felleskjøpet har nå delt ut over 70 000 settepoteter siden oppstarten i 2023. Det handler om å øke bevisstheten rundt matproduksjon og beredskap.

FRA OSLO TIL ALTA: Nærmere 30 000 norske settepoteter fant nye eiere, klare for å dyrke sin egen mat. Lotte Lindquist Gundersen på Oslo S var med og delte ut settepoteter.

HAGLE SØRGET FOR DYRKESTEMNING: Hagle spilte og bidro med god stemning under årets «Klar, ferdig, så!».

Robotklipper-salget opp 200 prosent

Felleskjøpet opplever rekordvekst i salget av robotklippere.

I2024 tredoblet kjeden salget, og allerede før årets hagesesong er i gang, er etterspørselen økende. GPS­styrte modeller fra Segway og Gardena er spesielt populære.

– Vi har truffet markedet med et bredt sortiment, konkurransedyktige priser og høy fagkompetanse, sier kategorisjef Knut Ivar Haave.

Felleskjøpet har styrket posisjonen som landets ledende aktør på hagemaskiner og tilbyr både fysisk og digital kundeservice, samt et forbedret nettbasert informasjonsunivers. Nå rulles 2025­modellene ut i butikkene, og forventningene til sesongen er store.

– Dette blir en knallsesong, sier Haave.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen og

Svenn Ivar Fure gir startskuddet for årets «Klar, ferdig, så!» utenfor Oslo S.

Felleskjøpet publiserte granskingsrapporten om Vitamin D-saken

DNV har på oppdrag fra konsernstyret i Felleskjøpet Agri undersøkt hva som skjedde da det ble produsert fôr med alvorlige forhøyde nivåer av vitamin D. Rapporten gir også anbefalinger om hvordan samvirket generelt kan jobbe enda bedre og sikrere fremover.

Tekst og foto: Felleskjøpet

Vi har gjort en alvorlig feil, som har fått konsekvenser for dyr og dyrevelferd og for produsentene vi leverer fôr til. Det er vi lei oss for og har beklaget dypt. Men det holder ikke å legge seg flate. Vi må bruke dette til å forsterke og forbedre alt vi gjør, sier konsernsjef i Felleskjøpet, Svenn Ivar Fure.

– Felleskjøpet er en helt avgjørende del av det trygge, norske matsystemet.

Norske bønder må kunne stole fullt og helt på oss. Når det svikter hos Felleskjøpet, så må vi rydde opp, være helt åpne om hva som har skjedd og lære alt vi kan. Felleskjøpet har blitt – og vil bli ­ enda bedre av denne triste og vonde saken. Vi skal vise oss den store tilliten vi blir vist verdig, sier styreleder Jens Lippestad.

Onsdag 30. april la Lippestad, Fure og medlemmer av DNVs team frem funn, forbedringer og anbefalinger på fabrikken Skansen i Trøndelag. En

offentlig versjon av rapporten ligger åpent i QR­lenken nederst på neste side.

Rapporten og Felleskjøpets egne undersøkelser viser hva som konkret førte til den alvorlige hendelsen.

Skansen fabrikk gikk 30. desember tom for en såkalt premix, som er en blanding av viktige tilsetninger i fôret. Blant annet vitamin D.

Fabrikken ønsket å bytte til en annen premix for å holde produksjonen i

FELLESKJØPET OFFENTLIGGJØR GRANSKINGSRAPPORTEN: Klare anbefalinger for forbedringer i kvalitets- og risikostyring.

«Vi har gjort helt konkrete endringer i fabrikken, som gjør at det samme ikke kan skje igjen.»

Svenn Ivar Fure

Konsernsjef i Felleskjøpet

gang, og sendte en henvendelse til Felleskjøpets avdeling for optimering om byttet og riktig resept for blandingen.

Her skjedde en alvorlig misforståelse, som førte til at en høykonsentrert råvare ble brukt i en mengde som var tiltenkt en råvare med lavere konsentrasjon.

DNV skriver: «Avdeling for optimering forstod det slik at tidligere kommunisert formel for utregning av mengde D3-500 i produksjon skulle benyttes. Skansen fabrikk forstod det slik at tidligere kommunisert mengde skulle brukes i produksjon. Kommunikasjonen var i tråd med gjeldende prosedyre på hendelsestidspunktet».

– Vi har gjort helt konkrete endringer i fabrikken, som gjør at det samme ikke kan skje igjen. Men vi har helt siden hendelsen vært tydelige på at dette ikke kan avskrives som rutinesvikt og enkelthendelse. Både våre egne og DNVs undersøkelser bekrefter akkurat det, og peker på tekniske og organisatoriske bakenforliggende årsaker, som vi må lære alt vi kan av, sier Fure.

«FKA har et sterkt fokus på HMS, men det er fortsatt potensiale for forbedring innen kvalitet og risikostyring i divisjon landbruk. DNV har derfor gjennomført en grundig vurdering av disse områdene og fremsatt konkrete anbefalinger», skriver DNV i oppsummeringen sin.

– Vi har gjort et omfattende arbeid med generelle forbedrede prosedyrer, nye barrierer og flere rutiner. Vi skal også fortsette å styrke arbeidet med risikoforståelsen vår og kvalitetsarbeidet på kraftfôr og i hele organisasjonen. Der ser vi at vi fortsatt skal og må bli enda bedre. DNV har gitt en rekke konkrete

anbefalinger for videre forbedring, som vi skal bruke godt, sier Fure.

– Felleskjøpets samfunnsoppdrag er å levere trygt, godt og riktig fôr til landbruket. Å holde kostnadene nede er også en viktig del av det oppdraget, fordi det direkte bidrar til et levende og bærekraftig norsk landbruk nå og i fremtiden. Men det skal, må og kan selvsagt ikke få gå på bekostning av tryggheten. De prioriteringene og den balansen må vi fortsette å jobbe målrettet med, sier styreleder Lippestad.

Dette er blant forbedringene og tiltakene Felleskjøpet har gjennomført og gjennomfører:

1. Felleskjøpet endrer prosesser og råvarebruk slik at denne spesifikke hendelsen ikke kan skje på nytt.

2. Felleskjøpet styrker våre kvalitetsprosesser og arbeidet med risikovurderinger og avvikshåndtering.

3. Felleskjøpet styrker organisasjonen innen ledelse, fag og kvalitet.

4. Vi investerer i ny teknologi på Skansen.

5. På konsernnivå kommer vi til å arbeide videre for å bygge en enda sterkere kvalitetskultur.

Les hele rapporten her:

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

SKANN MEG

Returadresse:

Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum

0105 Oslo

Topp resultater med Formel Lam Vekst

Formel Lam Vekst:

Høgt fiberinnhold forebygger diarè

Mineralinnhold som sikrer friske dyr God tilvekst gir best lønnsomhet 1 2 3