Samvirke 2 2025

120. ÅRGANG

Samvirke

#02 April 2025

Jenny på vei mot John Deere-­ sertifisering

Samvirkequiz Vinn gavekort

– Har alltid likt å mekke.

Side 24

GRASET ER EN ­KJEMPERESSURS

– Ensilering for god lønnsomhet.

Side 10

Side 47

UNGE MELKEBØNDER SKAPER LIV I BYGDA

– Satser på en framtid som ­melkeprodusenter.

Side 18

NORSK BØNDER SETTER ­REKORD I PLASTINNSAMLING

– Doblet på ett år.

Side 22

Kalkunproduksjon med variert fôrstruktur

Fôring av kalkun – mer enn bare pellets

Forsøk viser at flere alternative fôrstrukturer er gunstig. Kromat-sortimentet har strukturer egnet til alle stadiene i produksjonen:

Startfase Kromat Kalkun 0-3 gryna variant

Gryna startfôr, for enkelere og bedre fôropptak.

Vekstfase 1

Vekstfase 2

Kromat Kalkun Müsli Kromat Kalkun Pellets

Müsli, et alternativ til pellets for god vektutvikling.

Sluttfase 12-20 uker

Kromat Kalkun 12-20 Pellets

Kontrollert forsøk viser færre sårskader og fjørløse områder. Totall så en færre velferdsanmerkninger ved bruk av müsli i Vekstfase 1 og 2 sammenlignet med pellets i Vekstfase 1 og 2.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/formel

Samvirke

#02 April 2025

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Sesongen er i gang!

Våren har kome litt tidlegare i år enn føregåande år. Det gjer at vi har jobba intensivt for å levere ut gjødsel og såkorn i tide til dei som då kan starte sesongen tidlegare. Her har vi mange dyktige og dedikerte transportørar på vår side. Dei køyrer i alt slags vêr og er viktige for bonden og Felleskjøpet.

I dette nummeret av Samvirke legg vi fokus på grovfôr og gras. Det er store verdiar i godt grovfôr. Jobben må ein gjere uansett, og dersom ein gjer den godt kan ein få meir protein og energi i fôret og dermed redusere kostnadar

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

og bruk av kraftfôr. Det å auke norsk­ andelen i fôrrasjonen til mjølkeku frå 82% til 92% er eit av våre store bærekraftsmål, og det er gjennom godt og betre grovfôr dette er mogeleg. Hos oss jobbar vi på tvers mellom landbruk og maskin for å gjere dette mogeleg, og vi rådgjev våre kundar på korleis ein kan betre resultata sine. Her ligg store moglegheiter, ofte utan altfor mykje innsats. Eit eksempel er å hauste graset til riktig tid, eit par dagar tidlegare slått eller bruk av betre ensileringsmiddel kan utgjere titals tusen kroner i sparte kostnadar og dermed auka inntekt.

Sist, men ikkje minst kan du på side 51 finne QR-koden til vår nye digitale

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Journalister:

Karstein Brøndbo Håvard Simonsen Erlend Moberget Sigbjørn Vedeld

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Styremedlemmer: Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Borgny Kjølstad Grande, 7870 Grong, tlf. 959 37 094 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Redaksjonen avsluttet: 31.03.2025 Neste nummer utkommer: 10.06.2025

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049 John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646 Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets ­kommunikasjons- og markedsavdeling.

N VA

E MER K

E

T

Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

I dette nummeret vil vi og bli betre kjend med ein av finalistane til Årets Unge Bonde og dyktige geitebønder.

Vi friskar opp kunnskapen om Thermo­ Seed­teknologien som vi er aleine om å behandle såkornet med i Noreg og markerar rekorden i plastinnsamling.

Og vi presenterar nyheiter og opp­ dateringar om Imek for storfe og fjørfe.

Redaktør:

Layout: Trykk: Foto forside:

møteplass. Vi ønskjer alle velkomne til å melda seg inn. Vi veit kor mykje innsats som ligg bak gardsdrifta, og her vil du finne inspirasjon og gode råd.

S

T

usenvis av traktorar og bønder klokkar no timar i vårvinna rundt om kring i Noreg.

Lamminga er ferdig for nokon og fullt i gang for andre. Dei i sør blir tidlegare ferdige enn dei i nord, det same med dei som er nær havet og fjorden samanlikna med dei som er til fjells eller i nordvendt lende. Geografien og klimaet varierar og skapar forskjellig grunnlag for kva ein kan lukkast med å gjere.

Trykkeri 2041 0652

Les ­Samvirke digitalt:

Felleskjøpet på Facebook:

SAMVIRKE

Felleskjøpet på Instagram:

#02 2025

3

INNHOLD

15

Mjølkeerstatning og grovfôr

30

En god kombitraktor

38

32

Ny toll gir mulighet for 25 000 tonn mer potet

40

INNHOLD Godt beite og næringsrikt gras – veien til høg mjølkeproduksjon......................... 6 Satser på Dexterfe, grovfôrstrategi og ny rundballepresse på Vigra................... 8 Graset er en kjemperessurs................................................................................................................10 Årets unge bonde-­finalist sparer tid og penger med finsnitter og godt samarbeid....... 12 Mjølkeerstatning og grovfôr – balansen som gir sunne kje....................................... 15 Unge melke­bønder skaper liv i bygda......................................................................................... 18 Norske bønder setter ­rekord i plastinnsamling.................................................................. 22 Jenny på vei mot John Deere-­sertifisering............................................................................24 Hjortefarm i grønnsakshagen..........................................................................................................26 – Da pappa kjøpte R-modell, ble det stas!.............................................................................29 En god ­kombitraktor...............................................................................................................................30 Rom for mer potet..................................................................................................................................... 32 Settepotet er en helårs-produksjon............................................................................................34 – Start ­enkelt med potet......................................................................................................................36 Nytt kjølelager for seine poteter.................................................................................................... 37 Fangvekster om våren – Et smart valg for jorda og produksjonen..................... 38 ThermoSeed-­teknologien tar bærekraft på alvor.............................................................40 Hønsehirse – hva du må vite for å stoppe spredningen..............................................42 Solatrel bladgjødsel gir flere og større knoller....................................................................45 Piffer opp korn og frøhøy med bladgjødsel........................................................................... 47 Samvirkequiz................................................................................................................................................. 47 Tilskuddsfôr til søyene – nøkkelen til vellykket lamming og sunne lam..........48 Introduserer hvite storsekker for ­kraftfôr og såkorn......................................................49 Felleskjøpet styrker seg i fjørfemarkedet................................................................................ 50 4

SAMVIRKE

#02 2025

Vårsådde fangvekster

ThermoSeed-teknologien – et viktig miljøtiltak

Dysekatalogen Katalogen er et verktøy for å velge riktig dyse til riktig sprøytejobb.

Dysene får du kjøpt på reservedels­ disken i butikken eller via reserve­dels­ telefonen.

Dysekatalogen finner du her:

SKANN MEG

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Ole Simen Baldishol har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet siden 2018. For ham handler samvirkemodellen om fellesskap og styrke – at bønder står ­sterkere når de sam­ arbeider.

Tekst og foto: Eva Olssøn

OPTIMISME er viktig å løfte fram i landbruket. Det handler om å fokusere på løsninger og se framover, sier Ole Simen Baldishol.

Tillitsvalgt Ole Simen Baldishol om samvirket, fôr og unge bønder BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT Navn: Ole Simen Baldishol Produksjon: Korn og kalkun Bosted: Nes på hedmark Verv: Tillitsvalgt

H landbruk.

an mener det er avgjørende å skape gode møteplasser og engasjere den kommende generasjonen for å sikre framtiden til norsk

– Samvirke handler om å stå sammen.

«Splitt og hersk» er det verste som finnes. Så lenge vi står sammen, er vi sterke. Felleskjøpet har kort vei mellom beslutningstakere og medlemmer, og det fungerer veldig godt, sier Baldishol.

Han er særlig opptatt av å engasjere unge bønder og sikre rekruttering til landbruket.

– Vi må få med oss ungdommen og bygge et godt miljø. Se på bondepuben på Hamar – det var stappfullt! Dattera og sønnen min var der, og det var dans og godt samhold. Hvis ikke samvirket holder seg konkurransedyktig og når ut til ungdommen, taper vi, sier han.

Felleskjøpet og innovasjon i fôrutvikling Baldishol er opptatt av at Felleskjøpet må fortsette å ligge i front, spesielt innen fôrutvikling.

– Vi har vært ledende på monosinfrie fôrtyper for kalkun. Felleskjøpet tok grep før det ble et krav, og andre aktører fulgte etter oss. Felleskjøpet Fôruvikling er imponerende gode og ligger i forkant, sier han.

Han mener også at norsk landbruk gjør en viktig jobb med å holde antibiotika­ bruken nede.

– Se på Nederland, hvor infeksjoner krever isolat. Vi gjør en enorm jobb med dette i Norge, og vi må vise det fram enda tydeligere. Dette kan vi være

stolte av. Og det handler om folkehelse, understreker han.

Generasjonsskifte og utvikling på gården Baldishol mener det er viktig å ha en dynamikk mellom generasjoner på gården.

– Hvis det er full enighet mellom generasjonene, da er det stagnasjon. Det skal ikke være uvennskap, men uenighet er bra – det betyr utvikling. Sønnen min må få styre som han vil når han tar over, og jeg vet han kommer til å bygge videre på det som fungerer og samtidig finne sine egne løsninger, sier han.

Om sønnen Ole Baldishol – Han har løftet fram bygda og vunnet på å være seg selv. Folk ønsker å se autensi­ tet, og det er nettopp derfor han har slått gjennom. TV 2 visste hva de gjorde da de valgte ham. Det finnes et vakuum etter slike typer i den norske befolkningen, og folk setter pris på noen som tør å være ekte, sier han med et smil.

Til slutt har Baldishol en klar oppfordring til bøndene: – Tenk positivt og se muligheter. Se fram­over, ikke bakover. Det er kunsten!

SAMVIRKE

#02 2025

5

GROVFÔR

Godt beite og næringsrikt gras – veien til høg mjølkeproduksjon

6

SAMVIRKE

#02 2025

Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Solid Låg

Premium Låg

Elite Låg

ProFet Beite

Svært godt beite

Premium Normal

Elite Normal

ProFet Beite

Middels til godt beite

Solid Normal

Premium Høg

Elite Høg

Solid Høg

Ugjødsla beite/utmark

For å sikre at kyrne opprettholder et høgt fôropptak og en høg mjølkeproduksjon gjennom beitesesongen, er det avgjørende med ­tilstrekkelig beiteareal og god grastilvekst.

Tekst: Ida Gran og Tone Eilerås

FIGUR: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp.

«Se vår beitenøkkel for anbefalte kraftfôr for ulik ­produksjon og beite, eller ta ­kontakt med din lokale fôringsrådgiver i Felleskjøpet.»

Foto: Ida Gran

R

eduksjon av høstekostnad er den mest effektive måten å redusere kostnadene i grovfôrproduksjon. Det kan gjøres ved å la kua høste graset selv, eller ved å direktehøste og fôre med ferskt gras. Dette reduserer kostnadene som er knyttet til ensilering, nett, plast og arbeid, og i tillegg vil det redusere tap av næringsinnhold og tørrstoff.

Tidlig beiteslipp og vedlikehold av beite Etter de første avbeitingene vil beitetil­ veksten stagnere noe, det kan da være nødvendig med et større beiteareal per ku. To til fem dekar per ku anbefales for å opprettholde et godt beitetilbud, avhengig av tilveksten på beite og ønsket opptak av beitegras. Et større beiteareal reduserer behovet for tilleggsfôring og gir et høyere fôropptak på beite.

Beitepussing bør praktiseres så snart kyrne begynner å sette igjen beitegras.

Med moderat beiteareal er det viktig med regelmessig pussing og gjødsling av beitet.

For å utnytte beitearealene nær fjøset, er det viktig med god planlegging av beitesesongen. Dette inkluderer tidlig etablering av skifter med eksempelvis høstrug og raigras, samt å gi plantene hvile mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst. Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Beitearealene bør også

gjødsles moderat og vannes ved tørke.

En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet, og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 fôrenheter per dekar.

Hvordan lykkes med tidlig beiteslipp • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-15 cm plantedekke • Tidlig etablering av skifter med høstrug og flerårig raigras i nærheten av fjøset • Gi beiteplantene en pause på 5-10 dager mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beite­ pussing og moderat nitrogengjødsling • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet. Velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved god beitetilgang og proteinrikt beitegras.

Ta vare på vommiljøet For å opprettholde et godt vommiljø og høg mjølkeproduksjon i beitesesongen, er det viktig med god praksis for tilleggsfôring. Dette inkluderer valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi.

Når kyrne kommer fra beite, bør de alltid ha tilgang på grovfôr for økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave fiberandelen i beitegras gjør det ønskelig med høyt NDF-innhold (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret.

Overgangen til beitesesongen kan være utfordrende for vommiljøet. Tildeling av Pluss Vomstabil bidrar til en mykere overgang til beitesesongen. Det er et tilskuddsfôr som inneholder buffer­ stoffer og levende gjær som bidrar til å redusere pH-svingninger og stabilisere vommiljøet. Tilsettes i fullfôrmiks eller strøs på grovfôret.

Kraftfôrvalg Ved god tilgang på godt beite er det viktig å redusere kraftfôrmengden ved beiteslipp, dette for å unngå sur vom og utnytte beitegraset til det fulle. For hver kilo kraftfôr kua eter, reduseres opptaket av beitegras med 700-1000 gram tørrstoff. Samtidig, en utfordring med beite og det å opprettholde en god mjølkeproduksjon er å sørge for et godt vommiljø. Dette kan løses med å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr (NDF>500 gr/kg TS), eller gå inn med Formel Fiber Elite slik at kyrne får fiber gjennom kraftfôret.

Det er flere faktorer som påvirker hvilket kraftfôr som er anbefalt på beite, men ønsket ytelse er også en viktig faktor. Ønske om høg ytelse på beite setter et større krav til management, og til egen­ skapene i kraftfôret. Se vår beitenøkkel for anbefalte kraftfôr for ulik produksjon og beite, eller ta kontakt med din lokale fôringsrådgiver i Felleskjøpet.

Lykke til med beitesesongen!

SAMVIRKE

#02 2025

7

GROVFÔR

Satser på Dexter, grovfôrstrategi og ny rundballepresse på Vigra På Fredheimgaard på Vigra driver Håvard Blindheimsvik med sau, slaktegris og storfe, og har funnet sin nisje i markedet for kvalitets­ kjøtt. Med mellom 80 og 110 storfe og rundt 40 kalvinger i året, er det særlig den lille og robuste rasen Dexter som har blitt et kjenne­ tegn for drifta.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Karstein Brøndbo og Felleskjøpet

-J

eg har holdt på med Dexter i mange år nå. Det er en rase som passer godt inn i mitt opplegg. De er små, nøysomme og gir mørt og smakfullt kjøtt, sier Håvard.

Ny presse for bedre kutting og færre rundballer I fjor investerte han i en ny rundballe­ presse, en John Deere C441R, etter at den gamle var blitt for sliten.

HÅVARD BLINDHEIMSVIK MED DEXTER I FJØSET PÅ FREDHEIMGAARD: Rasen er kjent for sin nøy­somhet og gode kjøttkvalitet, og inngår som en sentral del av driftsopplegget. Foto: Karstein Brøndbo

8

SAMVIRKE

#02 2025

– Det var rett og slett på tide. Den gamle begynte å svikte, og da måtte jeg gjøre noe. Valget falt på John Deere, mye fordi

Kverneland ROC pickupriver

– Skånsom og e ­ ffektiv raking Kverneland ROC sine pickupriver er designet for å samle gras uten å dra det langs bakken. Dette bidrar til å redusere urenheter i fôret og minimerer svinn, noe som gir bedre fôrkvalitet. Rivene kan enten samle graset i en enkel streng eller flytte en hel streng uten at materialet slepes langs bakken.

Les mer om ROC pickupriver her:

SKANN MEG

JOHN DEERE C441R RUNDBALLEPRESSE UNDER ARBEID: Modellen er konstruert for effektiv kutting, høy ballekomprimering og pålitelig ytelse i varierende værog grasforhold. Illustrasjonsfoto.

Foto: Felleskjøpet

jeg hørte gode erfaringer fra naboer, og fordi Felleskjøpet har service i nærheten, forklarer han.

overlapping og tetthet i plasten. Det gir trygghet gjennom hele vinteren, sier Lyshaug.

Han opplevde at leveransen og opp­ følgingen gikk knirkefritt.

Fokus på strategi, ikke nødvendigvis høyest mulig fôrkvalitet På Vigra kan været snu fort, og det setter krav til både strategi og utstyr.

– Da pressa kom, var det fire-fem mann her for å få den i gang. Selgeren ble igjen ekstra lenge for å passe på at alt fungerte.

Det gir trygghet, sier han.

Effektiv kutting og kompakte baller Morten Lyshaug, produktspesialist på John Deere C441R presser, kjenner godt til pressa og mener den passer godt til forholdene på Vestlandet.

– Det er en robust presse med god kutting, tett pakking og høyt tempo.

Den lager kompakte baller, noe som gir mindre svinn og bedre lagringsstabilitet.

Mange opplever også at de bruker færre baller i fôringen, fordi innholdet er mer konsentrert, forklarer han.

Han legger til at pressa er utviklet med tanke på varierende forhold, som bratte jorder og fuktig gras.

– Pickupen er en av de beste på mark­ edet, og pakkesystemet sørger for god

– Her må vi være raske når det er opp­­ holds­vær. Vi tar vanligvis to slåtter, én i juni og én i slutten av august. Jeg lar graset ligge litt ekstra for å tørke godt – både for å unngå for store dyr og for å gjøre fôrhåndteringen enklere, forklarer han.

Håvard samarbeider med en annen bonde på øya, som slår og vender, mens han selv presser. Graset slås, vendes to ganger og ligger til tørk i opptil fire dager før pressing.

– Jeg prioriterer ekstra tørt fôr. Det blir lettere å håndtere, gir mindre søl og egner seg også godt for salg til hestefôr, sier han.

Den nye pressa har gjort jobben enklere.

Lokalt kjøtt, direkte til kunden Håvard har også egen gårdsbutikk der han selger kjøttprodukter fra Dexter – alt fra grytekjøtt til spesialstykker og kjøttdeig. Salget skjer via sosiale medier og lokale butikker.

– Vi har solgt alle produktene direkte fra gården. Det er ekstra motiverende å få kontakt med kundene, sier han.

Produktene på Fredheimgaard har også nådd ut over Norges grenser.

– Kjøttet fra gården ble servert på hovedmiddagen under Grüne Woche i Berlin. Det var litt stas, smiler han.

En helhetlig tanke bak drifta For Håvard handler det ikke bare om maskiner eller avlinger – men om å få helheten til å henge sammen.

– Grovfôret må passe dyrene mine, og utstyret må fungere. Alt henger sammen. Det er ikke alltid det mest avanserte eller dyreste som er best – men det som fungerer for min drift, sier han.

– Jeg bruker færre rundballer i fôringen nå enn før, og det sparer både tid og plast, sier han.

SAMVIRKE

#02 2025

9

GROVFÔR

Graset er en kjemperessurs HØG KVALITET: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef for konservering i Felleskjøpet, understreker viktigheten av å bruke ensileringsmidler for å sikre kvaliteten på surfôret.

10

SAMVIRKE

#02 2025

Bruk av ensileringsmidler har i alle forsøk vist god lønnsomhet. Selv under normalt gode forhold vil ensileringsmidler gi et bedre resultat ved at man tar mer vare på næringa i graset.

Tekst: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef konservering Foto: Håvard Simonsen

S

urfôr står for 50 % av det totale energiopptaket i melkeproduksjon og, avhengig av fôringsintensiteten, opp til 75 % i kjøttproduksjon. Derfor er det viktig å ta vare på det graset man har tilgjengelig og vite at man har et fôr med høy kvalitet. Ta fôrprøver for å få kontroll på hva man har tilgjengelig av fôrenheter. Man klarer ikke å se eller lukte hvor bra eller dårlig grovfôret er.

Tilsett ensileringsmiddel – ha kontroll på gjæringa Ved å tilsette ensileringsmidler vil man i mye større grad ha kontroll på gjæringa.

Ensil-midlene med sitt høye innhold av maursyre vil umiddelbart senke pH. Dette gjør at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter. Når dette fôret fortæres av drøvtyggerne vil mikrobene i vomma få mer «mat» tilgjengelig og vi får en større produksjon på grovfôret.

Andre kjemiske midler gir mye av den samme effekten da de knekker ned de negative bakteriene og melkesyre­ gjæringa gir en rask pH-senkning.

Forsøk fra både Norge og Sverige viser at effekten er noe mindre enn med syremidler.

Bakteriemidler tilfører en stor mengde melkesyrebakterier. Dersom det er tilgang på nok sukker vil disse produsere en stor andel melkesyre og dermed også

gi en rask pH-senkning med en ren og god melkesyregjæring og mindre andre negative gjæringsprodukter. Imidlertid vil noe mer av sukkeret forbrukes når man bruker bakteriemidler.

Syremidler ødelegger utstyret?

Mange vegrer seg for å bruke ensilerings­midler fordi det gjør for store ødeleggelser på utstyret, spesielt korrodering. Det er en sannhet med modifikasjoner. Gras i seg selv er surt og vil fremskynde korrodering på utstyr.

Ved å kutte tilførsel av ensileringsmidler når det nærmer seg slutten av teigen og kun kjøre rent gras gjennom maskinen, vil man få unna mye av ensilerings­ midlene som er igjen i maskinen. Ellers er normalt vedlikehold viktig. En god vask av utstyr etter bruk går under normalt vedlikehold og vil fjerne siste rest av midler.

Alternativt er bruk av saltbaserte eller bakteriemidler til fordel for syrebaserte.

Saltbaserte midler fra Xtrasil har god effekt, er HMS-vennlig og påvirker ikke korrosjonsgraden på utstyret. De nye typene hvor heksamin er erstattet av natriumformiat har i forsøk over flere år, vist å ha en like så god effekt mot sporer som tidligere og det er viktig nå som trekk for anaerobe sporedannere i melka er justert opp. Et siste og det enkleste og viktigste tipset er å bruke rett produkt og rett mengde i forhold til tørrstoffnivå i graset.

«Saltbaserte midler fra Xtrasil har god effekt, er HMS-­ vennlig og påvirker ikke korrosjonsgraden på utstyret.»

Ensileringsmiddel får du kjøpt hos Felleskjøpet Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av både syrebaserte, saltbaserte og biologiske ensileringsmidler.

Vi har løsningen for alle behov.

Ta kontakt med Felleskjøpet, lokalt:

SKANN MEG

Eller ring Felleskjøpets kundetjeneste:

Tlf. 72 50 50 50

For å bestille på nett, logg på Min gård.

Du kan også kontakte en av Felles­kjøpets fagkonsulenter: SKANN MEG

SAMVIRKE

#02 2025

11

ÅRETS UNGE BONDE

Årets unge bonde-­ finalist sparer tid og penger med finsnitter og godt samarbeid Vetle Sæterbø Skei fra Surnadal tok over gården som 19 åring. Han satser stort på maskinsamarbeid og nye løsninger for sin mjølk- og kjøttproduksjon.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Privat

A

t Vetle var nominert til Årets unge bonde i 2024 er ikke overraskende. Med sin evne til å se muligheter i utfordringene landbruket byr på, ble han stemt helt fram til finalen i kåringen som Felleskjøpet, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds står bak.

Motiverende å være finalist i Årets unge bonde Bonden visste ingenting om nomina­ sjon­en før han ble oppringt og fikk beskjed om at han var semifinalist.

Deretter var det folkets stemmer som avgjorde at han gikk videre til finalen.

– Det var stas å være finalist! Det har vært en fantastisk opplevelse og en skikkelig motivasjonsboost, sier Vetle.

Han trekker fram det sosiale som en viktig del av opplevelsen ved å være med på Årets unge bonde.

– Jeg har blitt kjent med mange like­ sinnede og flinke folk, noe som i seg selv er veldig motiverende. Jeg var på finalen på Dyrsku’n sammen med kollega Jan Erik Gråmen og det var utrolig moro, forteller han fornøyd.

FINALIST: Vetle Sæterbø Skei var finalist i kåringen Årets unge bonde i 2024.

12

SAMVIRKE

#02 2025

Han understreker at kåringen har gitt ham muligheten til å møte andre unge

Om Årets unge bonde Årets unge bonde er en kåring i regi av ­Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og ­Felleskjøpet Agri.

«Med sin evne til å se muligheter i ­utfordringene land­ bruket byr på, ble han stemt helt fram til finalen i kåringen.»

Hensikten er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Du kan lese mer om årets unge bonde på våre nettsider.

bønder, dele erfaringer og finne inspi­ rasjon til videre arbeid på gården.

Tok over gården som 19-åring Vetle er blant de yngste som har tatt over gård. Avgjørelsen ble tatt over natta på grunn av en familesituasjon.

– Jeg hadde allerede jobbet mye hjemme på gården og visste hva jeg gikk til. På den tiden hadde mange av vennene mine fortsatt skolegang foran seg, mens jeg hadde gått bygg og anlegg og jobbet med maskiner. Jeg kom hjem en torsdag og tok over gården på fredag – det var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg, forteller han.

Vetle mener det er flere fordeler med å ta over gården tidlig.

– Jeg hadde ingen familie å forsørge ennå, og det gjorde overgangen enklere.

Det ville nok vært vanskeligere å legge om til så mye arbeid hvis jeg hadde hatt en annen jobb og et familieliv først. Nå har jeg ikke prøvd noe annet, men jeg trives veldig godt med gårdsdrift og miljøet her oppe.

Sterkt fellesskap i maskinlaget Vetle er en del av Bæverdalen maskinlag, hvor tre gårdsbruk samarbeider tett.

Fellesskapet har blitt en uvurderlig støtte i det daglige arbeidet.

– Vi snakker sammen på telefonen hele tiden – morgen, kveld og helg. Hvis det oppstår et problem, ringer jeg naboen, og han kommer med en gang. Det er utrolig verdifullt å ha et slikt nettverk.

Problemer blir mye mindre når man står sammen, både fysisk og psykisk, understreker bonden.

Fredag er en sosial dag for laget, med felles lunsj for alle.

«Med finsnitteren kan laget høste 400 dekar på én dag og legge alt i silo dagen etter.»

Vetle Sæterbø Skei Årets unge bonde-­finalist

– Det er veldig sosialt og bra. Jeg setter stor pris på det naboskapet vi har her, sier Vetle.

Fra rundballer til silo med selvgående finsnitter En av de største endringene Vetle har gjort, er overgangen fra rundballer til silo, en beslutning som har revolusjonert driften både økonomisk og praktisk.

– Vi så hvor arbeidsbesparende silo kunne være og bestemte oss for å inve­stere i en selvgående John Deere finsnitter gjennom maskinlaget Bæver­ dalen. Vi solgte rundballepressene våre, dannet et AS og kjøpte finsnitteren brukt. Det var et enkelt regnestykke som raskt viste å lønne seg, forteller han.

Med finsnitteren kan laget høste 400 dekar på én dag og legge alt i silo dagen etter. Dette gir jevn kvalitet

SAMVIRKE

#02 2025

13

ÅRETS UNGE BONDE

GJENSIDIG VELFERD: – Finsnitteren har vært en gamechanger, både for økonomien og for arbeidsmengden vår. Samarbeidet gjør oss sterkere, mer effektive og det er veldig sosialt, forteller Vetle.

«Jeg har troen på framtida, men det må være liv laga for familielivet. Vi trenger ikke bli rike, men det må være bærekraftig.»

Vetle Sæterbø Skei Årets unge bonde-­finalist

på grovfôret, noe som igjen gir bedre resultater i produksjonen.

– HarvestLab-teknologien på finsnit­ teren gir oss mulighet til å ta prøver av grovfôret fortløpende. Vi får dermed bedre kontroll over kvaliteten, noe som er avgjørende for å oppnå de beste resultatene. Økonomisk har vi også spart betydelige beløp gjennom samarbeidet.

Maskinlaget, som består av fire gård­brukere, samarbeider om alt fra finsnitter til såmaskiner og traktorer.

For Vetle har dette ikke bare vært lønn­ somt, men også en viktig sosial støtte.

– Samholdet betyr utrolig mye, gjentar han.

Innovasjon og samarbeid for framtida Vetle har også tatt i bruk ny teknologi som Nofence, et digitalt gjerdeløsning

14

SAMVIRKE

#02 2025

som gjør det mulig å utnytte beiteom­ rådene bedre. Han investerer fornuftig, samtidig som han er opptatt av å være økonomisk bevisst i en tid hvor landbruket står overfor store kostnader knyttet til blant annet strøm og renter.

– Jeg har troen på framtida, men det må være liv laga for familielivet. Vi trenger ikke bli rike, men det må være bærekraftig. Selv fikk jeg mitt første barn tidligere i år, og det gjør at jeg verdsetter fleksibiliteten som bondelivet gir enda mer.

Vetle oppfordrer unge til å våge å prøve seg i landbruket, men påpeker at det er viktig å være sikker på at man virkelig ønsker det.

– Man må trives med det man gjør, for det er mye arbeid. Samtidig er det viktig

å fokusere på det positive – friheten, mulighetene og fellesskapet. Jeg tror på samarbeid og på å dele erfaringer. Det kan også gjøre avgjørelsen om å ta over gård lettere å tenke at nå skal jeg gjøre dette for en periode. Å tenke at man skal ta over og gjøre det samme for resten av livet, kan bli for stort å tenke på, Meningsfullt med matproduksjon Generasjoner må være rause med hverandre og spille hverandre gode.

Vær også raus med deg sjøl og del det du tenker på med andre, er bondens beste råd for en god hverdag.

– Det er også utrolig meningsfullt å drive med matproduksjon. Mat må vi jo ha, avslutter han.

GROVFÔR

På Tørresvangen gård er det samspillet mellom mjølkeerstatning, grovfôr og riktig kraftfôrtilvenning som sikrer god dyrehelse og ­lønnsom drift. Marianne Rønning og Vidar Nybu har i over 20 år ­bygget opp en produksjon gjennom grundig planlegging og ­forebygging – For å unngå unødvendige kostnader må vi alltid være i forkant. Godt grovfôr, riktig fôrtilvenning og nøye stell av dyra er avgjørende for resultatet, sier Marianne.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Olga Rønning

Mjølkeerstatning og grovfôr – balansen som gir sunne kje

SMAKELIG: Friskt og næringsrikt grovfôr er en viktig del av fôringsstrategien for sunn og lønnsom drift.

SAMVIRKE

#02 2025

15

GROVFÔR

«Vi har brukt Pluss Lambert i flere år og er veldig fornøyde. Den er basert på norske råvarer og produsert i Norge, noe som gir oss trygghet.»

Vidar Nybu Geitebonde

GJENSIDIG VELFERD: På Tørresvangen gård er geitene en naturlig del av hverdagen for ekteparet Rønning og Nybu.

I

hjertet av Tynset kommune, mellom Kvikne og Tynset, ligger Tørresvangen gård på 700 meters høyde. Marianne Rønning og Vidar Nybu kjøpte gården i 1999 og siden den gang har de bygget opp et moderne geitebruk med hovedfokus på mjølke­ produksjon og framfôring av kje til kjøtt.

Kjeoppfôring med Pluss Lambert Hvert år fôrer de opp mellom 250 og 300 kje på råmjølk fra geita og Pluss Lambert mjølkeerstatning. Etter de fem første dagene med råmjølk fra mor overføres kjeene til kjeavdelingen hvor de fort­ setter å fôres opp med mjølkerstatning fra mjølkeautomater.

– Å drive her krever mye, men vi har funnet vår måte å få det til på, sier Marianne Rønning.

– Vi har brukt Pluss Lambert i flere år og er veldig fornøyde. Den er basert på norske råvarer og produsert i Norge, noe som gir oss trygghet, forteller Vidar.

Gården har et samlet areal på omtrent 2500 dekar, hvorav 250 mål er dyrket mark. De driver aktivt med pleie av utmarksbeite og kulturlandskapet sammen med geitene og fire hester, samt å bevare kantsonene til dyrket areal.

Mjølkeproduksjon og lokalforedling Gården har 160 mjølkegeiter, og som Tine-bønder leverer de årlig 95 tonn geitemjølk. I tillegg driver de et gårds­ ysteri der de foredler rundt fem tonn mjølk i året til produkter som modnet fetaost og brun geitost som de selger i hovedsak fra egen gårdsbutikk.

– Den brune geitosten koker vi etter gammel tradisjon her i området, forteller Marianne.

16

SAMVIRKE

#02 2025

Kjeene får fri tilgang til temperert mjølk gjennom smokker, noe som simulerer naturlig diing best mulig. Renhold av mjølkeautomater er en nøkkel til god helse.

– Godt råstoff kombinert med nøye renhold gir sunne dyr med god tilvekst.

Vi er mye i fjøset og følger nøye med, sier han.

Grovfôr – avgjørende for bunnlinja På gården produserer de alt grovfôret selv. De er med i Tines grovfôrprogram for å optimalisere fôrkvaliteten og redusere kraftfôrbehovet.

– Grovfôret er helt avgjørende for økonomien vår og for mjølkas kvalitet.

Vi ønsker så lav kraftfôrandel som mulig, forklarer Vidar.

For å unngå muggdannelse bruker de Xtrasil Ultra ensileringsmiddel.

– Småfe tåler ikke mugg. Vi er ekstremt nøye med kvaliteten på rundballene, for det koster like mye å produsere en dårlig som en god rundball, påpeker han.

Kjøttproduksjon og Stjernekje-avtalen Oppfôring av kje til slakt er en viktig del av drifta. De deltar i Norturas ­Stjernekje-avtale, som sikrer bedre pris dersom kravene til kjøttklasse og vekt oppfylles.

– De fleste kjeene våre går til kjøtt­ produksjon. Mesteparten selges via Stjernekjeavtalen, mens en økende andel omsettes i vår egen gårdsbutikk, forteller Marianne.

Kje slaktes når de er mellom seks og åtte uker, avhengig av vekt. De må være minst over 11 kg for å tilfredsstille kravene på å få tilleggene i avtalen.

– Det er stor variasjon på hvor raskt de vokser. Noen er mer glupske enn andre, sier hun med et smil.

GROVFÔR: TKS Feedprosessoren sørger for effektiv håndtering og fordeling av grovfôr til geitene på Tørresvangen gård.

MJØLKEERSTATNING: Kjeene får fri tilgang til temperert mjølkeerstatning via smokker, noe som simulerer naturlig diing.

EGENPRODUSERT: Den tradisjonsrike brunosten fra gårdsysteriet er laget etter gamle oppskrifter og selges i gårdsbutikken.

DELAVAL OG PLUSS LAMBERT: Nybø og Rønning har bygget opp et moderne geitebruk.

Totalkunder hos Felleskjøpet Rønning og Nybu er totalkunder hos Felleskjøpet og setter stor pris på både produkter og service.

– På det meste i fjor hadde vi 500 ­individer i fjøset. I år var vi oppe i 440. Det er mange dyr å passe på, sier Marianne.

– Vi får uvurderlig hjelp, både til kraftfôr, mjølkeerstatning og redskap.

Det aller viktigste er nærheten til et godt verksted. Felleskjøpets verksted på Tynset er helt uvurderlig for oss, understreker Vidar.

Men for ekteparet Rønning og Nybu er det ingen tvil om at de har valgt riktig yrkesvei, selv om kapasiteten avtar med årene.

Et krevende, men givende liv Å drive en moderne geitegård er arbeidsintensivt, og særlig fra nyttår til våren er det minimalt med fritid.

– Vi har valgt dette helt frivillig og kunne ikke tenkt oss noe annet. Vi stortrives og er et godt team. Det er mye motivasjon i det, avslutter hun.

SAMVIRKE

#02 2025

17

GROVFÔR

Unge melke­ bønder skaper liv i bygda SATSER SAMMEN: Naboene Bendik (f.v.) og Jens Karsten Kjærstad og Matias Johansen har påvirket hverandre til å satse på melkeproduksjon.

Her foran det nye fjøset på Thingstad.

18

SAMVIRKE

#02 2025

Kameratene Bendik Kjærstad (27) og Matias Johansen (26) satser begge på en framtid som melkeprodusenter. Med nye fjøs og tett sam­arbeid gir de seg selv en god arbeids­ hverdag og sørger for aktivitet i bygda.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre.»

B

endik og Matias er naboer i bygda Gutvik i utkant­ kommunen Leka på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Her er det jordbruk og havbruk som gjelder. Uten disse næringene ville det knapt vært mulig å holde bygdesamfunnet gående. Derfor er utbyggingen på de to nabobrukene så viktig.

Da Matias Johansen kjøpte gården Havran, ble det utløsende for at faren Jens Karsten og sønnen Bendik Kjærstad bestemte seg for å bygge nytt fjøs på nabogården Thingstad. Jens Karsten skal fortsatt drive noen år til, men hadde ikke satset hvis ikke sønnen var interessert i å drive videre.

– Hadde ikke Matias kjøpt nabogården, vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Vi hadde tenkt lenge. Bendik sa han ønsket å ta over gården, men det er ikke enkelt å drive gård alene oppi her. Da Matias kom, visste vi at vi fikk en god venn og nabo og at vi kunne hjelpe hverandre.

Når du driver gårdsdrift, er det godt å ha hjelp. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er alfa og omega. Matias ble grunnen til at vi satset, sier Jens Karsten, som legger til at det også betyr mye for han å ha det lettvint de siste årene han skal drive.

Utbyggingen på Thingstad gjorde at Matias satte fart i sine utbyggings­planer

på Havran vel et år senere. Slik har bøndene i Gutvik påvirket hverandre.

Planla sammen Jens Karsten og Bendik var først til å bygge.

– Det er over ti år siden vi begynte å planlegge. Vi har sett på løsninger og vurdert hva som er best og mest lønnsomt.

Skulle vi bruke gamlefjøset? Skulle vi kutte ­okser? Det var mye fram og tilbake. Vi fikk tegninger fra flere og mange gode ideer.

Til slutt ble konklusjonen å sette opp et nybygg som rent melkefjøs med kviger på andre siden av fôrbrettet. Men vi ønsket å fortsette med oppfôring av okser, delvis på innkjøpt kalv, og innreder det gamle fjøset til det, forklarer de.

De endte på en løsning fra Felleskjøpet med bruk av lokale entreprenører. Etter at kontrakter ble skrevet i begynnelsen av 2021 gikk det slag i slag. Gravingen begynte på sommeren og råbygget sto ferdig i slutten av august, og i april 2022 var fjøset klart til innflytting.

Bendik er glad for å ha planlagt ­utbyggingen sammen med faren.

– Jeg ville ta over gården, men ikke slik den gamle driftsbygningen var. Da var det bedre at vi bygde i lag, slik at far fikk det mer lettvint de neste årene og jeg kan overta et bedre driftsapparat. Jeg har ikke angret et sekund, sier han.

SAMVIRKE

#02 2025

19

GROVFÔR

NØKTERNT: Jens Karsten og Bendik Kjærstad har bygd nøkternt, men er godt fornøyd. Jørgen Sæther i Felleskjøpet har vært med på prosessen.

Moderne, men nøkternt Melkekvote er på vel 350 tonn og besetningen er på ca. 40 årskyr.

Det nye fjøset er bygd i betong med kjeller under det meste og flytekanaler.

Det er nokså standard innredning.

Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre. De har også en mindre fokusavdeling som de setter stor pris på.

– Den er gull verdt. Fokusavdelingen er nær kalvebingene og fin hvis det er vanskelige kalvinger og når kviger skal kalve. Her får syke dyr være for seg selv i stedet for å bli herset med av andre, og vi bruker den til inseminering, sier far og sønn Kjærstad, som ikke hadde disse mulighetene i det gamle fjøset.

20

SAMVIRKE

#02 2025

«I løpet av de knappe to årene vi har drevet – Dette er en løsning som gjør det enkelt har vi sett at trivselen hvis man ønsker å utvide produksjonen.

Da kan man bare la melkekyrne bruke i fjøset er god. Både også denne siden av fôrbrettet, sier i-mek-­ selger Jørgen Sæther i Felleskjøpet, som dyra og bonden har har vært med på å planlegge nybygget. det bedre.»

Grovfôret kjøres inn med minilaster fra Sinkuavdelingen er lagt i enden av fjøset, og på den ene siden av fôrbrettet er det satt av plass til ungdyr og kviger.

den nye fôrsentralen som er plassert mellom det gamle og nye fjøset, og det er lagt opp til bruk av tre kraftfôrslag.

– Dere har valgt nøkterne løsninger?

– Det er mye man kunne hatt, men det skal jo gå i hop økonomisk. Når det gjelder melkeroboten, valgte vi 300-modellen og tenker at det går an å ettermontere RePro hvis vi skulle ønske det, sier Jens Karsten.

Bendik Kjærstad Thingstad gård

ENKLERE: Melkeroboten har gitt en helt ny hverdag.

Dyr og bonde har det bedre – I løpet av de knappe to årene vi har drevet har vi sett at trivselen i fjøset er god. Både dyra og bonden har det bedre, sier Bendik.

– Med melkerobot slipper man å stå opp klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte. Og man kan ta fjøsstellet senere en kveld hvis det skulle være nødvendig.

Dyra ordner seg mer selv, sier han, men understreker at det først og fremst er faren som er i fjøset.

– Det ble som natt og dag i forhold til det gamle fjøset. Det er mindre stress.

Melkinga gjør seg stort sett selv, og det er ingen krise om kalven må vente litt, sier Jens Karsten.

«Med melkerobot slipper man å stå opp ­klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte.»

Lar seg kombinere – Hvorfor vil du bli melkeprodusent?

– På grunn av den verdien du skaper selv, og det du får til er også en verdi for det norske folk.

Bendik sier grunnen til at han vil fort­ sette som melkeprodusent, er verdien han ser i å skape noe selv og samfunnet.

– Jeg har holdt på med dette siden jeg var guttunge, vært i fjøset siden jeg kunne gå sammen med mor og far. Jeg har vokst opp med dette, sier han.

Han valgte likevel å utdanne seg innen fiskeoppdrett.

– Det valget har jeg ikke angret på.

I stedet for å gå tre år på landbruksskole og bli avløser, er jeg nå i et yrke med turnus som gjør det mulig å drive gården når jeg har fri. Jeg har hatt fleksible ordninger og fått fri i våronn og slått.

Til gjengjeld har jeg stilt opp på sjøen når det har manglet folk der. Det går veldig greit med det nye fjøset, og jeg ser at jeg kan kombinere gårdsdrifta med arbeidet på sjøen, sier Bendik.

NYBYGG: Løsningen hos Kjærstad ble et frittliggende rent melkefjøs. Ny fôrsentral er bygget mellom det nye og gamle fjøset, der de fortsetter med oppfôring av okser.

SAMVIRKE

#02 2025

21

GROVFÔR

Norske bønder setter ­rekord i plastinnsamling Fakta om ­landbruksplast Landbruksplast er en felles­nevner for ulike plasttyper som bonden bruker i gårdsdrifta som ikke inngår i produsent­ansvars­ordningen.

De vanligste typene er vikleplast/ rundballeplast, fiberduk og solfangerfolie.

Les om Norsirk sitt arbeid med landbruksplast, og se oversikt over innsamlere her.

Innsamlere eller bønder som har spørsmål om ordning lokalt i deres område, må gjerne ta kontakt med Norsirk på e-postadressen: landbruk@norsirk.no I tillegg til arbeidet som gjøres lokalt hos innsamlere, har Felles­kjøpet også etablert egne ordninger for innsamling av rundballeplast.

22

SAMVIRKE

#02 2025

På ett år har norske bønder og Felleskjøpet mer enn doblet sin egen innsamling av både rundballeplast og brukte storsekker.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

D

e viktigste mottakerne av landbruksplast er lokale innsamlere og interkom­ munale selskap. De samler inn hoveddelen av plasten fra norske bønder i samarbeid med godkjente produsentansvarsselskap.

Ved siden av disse etablerte ordningene har Felleskjøpet organisert sin egen innsamlingsløsning i samarbeid med norske bønder.

produktsjef Fredrik Stenseth Ruud i Felleskjøpet Agri.

Samfunnsansvar Felleskjøpet Agri er den største total­ leverandøren til norsk landbruk.

Selskapet forhandler blant annet gjødsel, kraftfôr, såfrø og såkorn i storsekker, og selger plasten bonden pakker inn graset dyra spiser for å kunne produsere kjøtt og melk.

Formidabel økning Nå viser ferske tall for 2024 at bøndene mer enn doblet leveringene gjennom denne ordningen sammenlignet med året før.

– Samtidig som vi er en stor nærings­ aktør, er vi opptatt av samfunnsansvaret som påligger oss. Derfor har vi gjennom flere år tatt stadig nye skritt for å bidra til at stadig mer plast leveres til gjen­ vinning, sier Ruud.

Felleskjøpet Agri samlet i 2024 inn 1100 tonn landbruksfolie og 225 tonn med storsekker fra landbruket. Tallene for 2023 var henholdsvis 500 og 100 tonn.

De siste årene har Felleskjøpet derfor på eget initiativ utviklet egne innsamlinger av både rundballeplast og storsekker i alle regionene til selskapet.

– Dette er en formidabel økning, og noe vi er svært godt fornøyde med. Først og fremst går hederen til norske bønder som virkelig ser verdien i å ta vare på, riste rein og presse plasten selv. Dette bevarer kvaliteten i råvaren, og enda mer brukt plast kan gjenbrukes, sier

Rundballeplast samles inn i sesongen på følgende måte: Bonden investerer i plastpresse.

Plasten ristes rein etter rundballen er spretta, og går rett i pressa.

Bonden melder inn til Felleskjøpet, som henter ferdig pressa rundballeplast

gjennom sitt eget transportnettverk.

– Dette er vinn-vinn både for bonden og miljøet. Vi kan sende mer plast til gjenvinning, og våre biler får verdifull last på returkjøringene, sier Fredrik Stenseth Ruud.

Gjenvunnet rundballeplast blir nye pro­dukter, blant annet ny rundballe­ plast. Trio Loop er rundballeplast hvor 30 prosent er gjenvunnet materiale. I 2024 så Felleskjøpet en dobling i salget av dette produktet sammenlignet med året før.

– Felleskjøpets ambisjon er at all plast vi omsetter fra svenske Trioworld skal være Loop-produkter i 2027. Andelen produkter fra Trioworld, med minst 30 % gjenvunnet materiale, er allerede på 98 % for 2025-sesongen, sier Fredrik Stenseth Ruud.

Fra 15 til 225 tonn På storsekker startet Felleskjøpet med

et pilotprosjekt i Østfold i 2022. Den gangen var ambisjonen å samle inn 15 tonn storsekker. Norske bønder har tydelig satt stor pris på initiativet, hvor de i et konkret tidsrom kan komme til sin Felleskjøpet-avdeling med storsekkene.

Mengden med innsamlede storsekker har økt formidabelt på få år, og i fjor ble det altså samlet inn 225 tonn storsekker fra nord til sør i landet. Gjenvunnet PP-plast fra storsekker blir råvare for nye storsekker.

Samarbeid med Norsirk Ved inngangen til 2024 inngikk Felleskjøpet et samarbeid med produsentansvarsselskapet Norsirk, hvor planen er at selskapene sammen utvikler nye ordninger og rutiner, som gjør det enklere for den norske bonden å samle inn og levere ulike typer plast til gjenvinning.

– Ambisjonene våre er klare: Gjennom samarbeidet Norsirk har med inn­ samlere, og gjennom våre egne ordninger, er det hårete målet vårt at all plast vi setter på markedet skal samles inn, sier Fredrik Stenseth Ruud.

Norsirk hadde i 2024 på det meste avtaler med 111 innsamlere, og det utvikles lokale løsninger i samarbeid med bondelag og lokalmiljøer. Foreløpige tall viser at Norsirk samlet inn 13.730 tonn landbruksplast i fjor. Plastretur (Grønt Punkt) har rapportert sitt foreløpige tall til 9.895 tonn.

Les mer om ordningen her:

SKANN MEG

Gi kopplamma en god start Pluss Ulla og Lambert mjølkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov og gir god tilvekst.

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/pluss Ta vare på jorda, dyra og framtida

SAMVIRKE

#02 2025

23

LÆRLING

Jenny på vei mot John Deere-­ sertifisering

FØRST: Jenny Pettersen blir trolig Norges første jente som John Deere-sertifisert mekaniker.

Jenny Pettersen (18) har alltid likt å mekke, og neste år blir hun trolig Norges første ­kvinnelige sertifiserte John Deere-mekaniker.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

24

SAMVIRKE

#02 2025

P

ettersen er lærling ved Felles­ kjøpets verksted på Kongsberg og har allerede i læretida startet på utdanningen som skal gjøre henne til en John Deere-sertifisert mekaniker. Da vil hun ha gjennomgått opplæringen som John Deere krever for å få en slik sertifisering.

Mange mekanikere i Felleskjøpet er nå i gang med denne utdanningen. Åtte er allerede sertifisert, og innen november 2025 skal over 40 mekanikere ha gjennomført kursene som kreves.

Omfattende opplæring – Dette er del av en ny utviklingsstrategi fra John Deere. Sertifiserte mekanikere innebærer at kundene vil få hjelp av topp kompetente fagfolk med stor innsikt i John Deeres traktorer, maskiner og teknologi. Mekanikere kurses i John Deeres eget læringsmiljø online, samt av våre egne sertifiserte John Deereinstruktører ved vårt nye kompetanse­ senter på Gardermoen, sier teknisk sjef Anders Karlstad i Felleskjøpet.

Mekanikerne må gjennom et omfattende opplæringsprogram i tre trinn (nivåer).

Første og andre nivå er e-læringskurs på henholdsvis 16 og 43 timer. Tredje nivå er mer omfattende. Her må man gjennom seks timer e-læring, 52 timer klasseromsundervisning og 27,5 timer online instruktørledet spesialunder­ visning på motor.

– Til sammen utgjør sertifiseringen godt over 140 undervisningstimer, eller rundt 19 arbeidsdager, fastslår Karlstad.

Første jente Jenny Pettersen har gjennomført sertifi­ seringsutdanningen parallelt med den generelle opplæringen og praksisen hun får i læretida.

– Vi lærlinger får et lite forsprang i og med at vi kan starte med sertifiseringen i læretida. Det er strenge krav og ganske krevende, men jeg er godt på vei. Når du har utført alt, skal du ta eksamen. Hvis du står da, blir du sertifisert. Jeg jobber jo for å bli ferdig innen læretida er over, sier hun, og minner om at det er flere jenter som er landbruksmekanikere i Felleskjøpet.

– Men jeg ligger an til å bli den første jenta som blir sertifisert John Deeretekniker i Norge. Det er kjempegøy!, stråler Jenny.

Felleskjøpet ved middagsbordet – Jeg har alltid vært interessert i å skru.

Jeg har hatt litt uro i sjela og har måttet drive med noe hele tida, og da var det å kunne skru og mekke helt ideelt.

Jeg visste ikke akkurat at jeg ville bli land­bruksmekaniker, men ville bli ­mekaniker av noe slag. Da jeg skulle velge læreplass, var jeg opptatt av å finne noe med stor variasjon, og jeg er veldig glad i å være ute og omgås folk.

Alt dette får jeg i jobben her på Felles­ kjøpet og trives veldig godt, sier Jenny, som sammen med de andre kollegene på verkstedet er ute hos kunder flere ganger i uka.

Første året på videregående tok Jenny teknologi og industrifag ved Numedal VGS i Nore og deretter industriteknologi på Kongsberg VGS. Hun kommer fra et mindre bruk i Svene, der de har fikset

ting selv så langt det har vært mulig. Nå har hun full oppbakking hjemmefra for yrkesvalget sitt.

– Mamma og pappa synes det er ­kjempegøy at jeg jobber i Felleskjøpet.

Pappa synes det er veldig gøy med maskiner og slike ting og mamma synes alt med gårdsbruk er kjempekoselig.

Hver eneste dag blir jeg spurt om hva jeg har gjort på jobben. Middagsbordet brukes til å fortelle hva som skjer på Felleskjøpet, forteller Jenny.

Oppfordrer jenter Jenny er opptatt av å oppmuntre andre jenter til å bli mekaniker eller gå inn i andre mannsdominerte yrker.

– Jeg håper det jeg gjør kan få andre jenter til å se at det er mulig. Som jente kan du kanskje føle deg litt alene, men det er du ikke. Det er flere, mange flere, av oss, påpeker Jenny, som understreker at hun trives veldig godt.

«Jeg har alltid vært interessert i å skru.

Jeg har hatt litt uro i sjela og har måttet drive med noe hele tida, og da var det å kunne skru og ­mekke helt ideelt.»

Jenny Pettersen Lærling

– De på verkstedet her har tatt meg godt i mot, og jeg har ikke hatt problemer med noen kunder ennå i hvert fall.

Det er noen som kikker litt rart når jeg kommer og lurer på om jeg klarer dette, men jeg har nå klart det så langt, smiler 18-åringen.

– Det er åpenbart at yrket trenger flere jenter. Det er sunt og godt for arbeids­ miljøet i et yrke som blir ensformig med bare gutter. Jeg vil anbefale andre å ta inn flere jenter, sier verkstedleder Kim André Teigen på Kongsberg.

Han poengterer også at John Deeres sertifiseringskrav bidrar til å sette kundene enda mer i fokus.

ANBEFALER: Jenny Pettersen liker seg godt som lærling i Felleskjøpet der hun har stor variasjon, jobber mye ute og treffer mange folk, og anbefaler flere jenter til å bli landbruksmekaniker.

Viktig jobb Noe av det Jenny synes er mest givende i jobben er å kunne hjelpe kundene.

– Selv om omstendighetene ofte ikke er så gøy, setter kundene veldig stor pris på at vi kommer og hjelper dem. Som når en traktor plutselig stopper midt i snøbrøytinga og vi må hive oss ut selv om det er etter arbeidstid og gjør det vi kan for at det skal funke, da blir de fornøyd. Da føler du at du faktisk er litt viktig, sier Jenny.

TRIVES GODT: – Jeg er tatt godt i mot, sier Jenny, som er eneste jente i lunsjen på Kongsberg.

SAMVIRKE

#02 2025

25

MASKIN

Hjortefarm i grønnsakshagen De har et godt samarbeid og er enige om at traktormerket skal være John Deere. Men de har ulik tilnærming til traktorhold.

Les hva bøndene i Trondheims kjøkkenhage legger vekt på ut fra sine behov og forutsetninger.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SATSER: Det satses stort i landbruket på Frosta – Trondheims grønnsakshage. Andreas (f.v.) og Tomas Vik har fortsatt poteter igjen på lager, mens Tore Moksnes leverte all sin salat i fjor høst.

26

SAMVIRKE

#02 2025

J

ordene ligger snøbare, våren er i anmarsj og bøndene på Frosta ligger i startgropa. Rundt påske­ tider er det som regel full fart.

Hos Tomas Vik (48) og sønnen Andreas (19) står John Deere-traktorene vasket og klare. Snart skal 550 dekar poteter og 250 dekar korn i bakken. De har også full konsesjon med 2100 slaktegris. De bytter jord med Tore Moksnes (54) som er stor på salat. Han har 300 mål med isberg- og hjertesalat og 600 mål korn, og også Moksnes har full konsesjon med slaktegris.

OPPFØLGING BETYR ALT: Maskinselger Lars Petter Husby (t.h.) og Felleskjøpets verksted på Levanger får skryt av Frosta-bøndene, som understreker at god oppfølging betyr alt.

Ny maskinpark Hos Vik er potetene hovedproduksjonen med ni sorter av «alle» slag, både til mat og industri. Tidligpotetene settes ofte midt i april og høstes først i juli. For øvrig kan potethøsten strekke seg til midt i oktober. De dyrker 6-radsbygg for å få det tresket og levert tidlig. 2024 var på mange måter en gullår. Våronna var ferdig ei god uke ut i mai, vekstene klarte seg nesten overraskende godt gjennom en tørr forsommer, og i innhøstinga fikk de en måned med finvær og ble ferdig 25. september. Det ble rekordavlinger av både poteter og korn.

– Det er viktig at utstyret fungerer. En stopp i våronna kan koste mange hundre tusen hvis vi ikke får satt potetene til riktig tid, sier Andreas.

ANVENDELIG: Tore Moksnes synes 5100R-modellen er en av de mest anvendelige i hans park med ni John Deere-traktorer. Han hadde fortsatt snøutstyret på da vi var på besøk.

«Tomas satser mye på nytt, Tore går for det enkle.»

– Derfor har vi en relativt ny maskinpark med tanke på at ståtida blir for dyr.

Været kan være så ymse, og da må vi få gjort jobben når jorda er laglig og forholdene optimale. Får vi potetene og kornet tidlig i jorda og får en fin mai, betyr det mye i andre enden, under­ streker Tomas.

John Deere-parken består av en 6R185 (24-modell), 6R150 (24), 6155R (22) som skal byttes i en 6R185 (24) og en 6430 (07).

Stor og «enkel» traktorpark Moksnes har hele ni John Deeretraktorer, og alle brukes mer eller mindre til faste oppgaver.

– Det er ikke de dyreste modellene.

Halvparten er kjøpt nye og resten brukt.

Jeg er opptatt av markedet vi skal selge våre produkter til og bryr meg egentlig ikke så mye om traktorer. For meg er det viktig at traktorene fungerer og at de er enkle å bruke. Det betyr mye for meg at ting er likt og at jeg kjenner meg igjen når jeg kommer inn i en traktor, og sånn er det med John Deere, sier Moksnes.

Hver sesong har han hjelp av arbeidere fra Litauen ute i salatåkrene, og 6-7 av disse er også sjåfører på traktorene.

– De har i utgangspunktet lite interesse for traktorene, og da fungerer det godt at de er enkle og like å bruke, sier han.

Dette er «hjorteparken» og hva den brukes til: 5080M planting, 5820 legger plast, 5720 høsting i åkeren, 6330 fresing, 6120M sprøyting, 6100M pallekjøring, 5100R fresing og såing av korn, 6830 harving og pløying og 6320 som reserve og «altmuligmann».

– Alle står mer eller mindre med utstyret på gjennom hele sesongen, sier Moksnes.

Moksnes har kjørt John Deere siden 2003, og både han og Vik framhever selgere og mekanikere ved Felleskjøpet på Levanger som viktig for valg av traktormerke. Begge understreker at rask og god oppfølging og service er helt avgjørende for dem.

Full dokumentasjon Far og sønn Vik har lenge brukt presi­ sjonsteknologien fra John Deere.

– Vi begynte ganske tidlig med AutoTrac.

Det er veldig behagelig og driftssikkert. Å sette poteter med RTK er nesten et must. Det handler også om HMS. Du blir ikke så sliten som før da vi satt og stirret og anstrengte oss hele dagen. Det er noe som har vært undervurdert. Selv faren min på 75, som mobbet oss for ikke å kunne kjøre traktor da vi tok i bruk GPS-styring, har funnet ut at det nesten ikke går an å kjøre uten, smiler Tomas.

De har seksjonskontroll på sprøyta og Geospread'n. Det har de stor nytte av, ikke minst med 30 meter bom på sprøyte som går rundt 5 000 dekar i året. Vi har også montert SoilMate på gjødsel­ sprederen og potetsetteren. Ennå har de begrenset erfaring med dette utstyret,

SAMVIRKE

#02 2025

27

MASKIN

HISTORISK GRUNN: Frostating, som ligger rett ved Viks gård, har sin historie godt over tusen år tilbake i tid. Den store bautasteinen ble reist av bygdefolket i 1914.

der sensorer sørger for at redskapen har riktig vinkling og avstand i forhold til underlaget.

93 prosent av salgsinntektene våre kommer fra markedet og det er interes­ sant, sier Tore Moksnes.

Nå bruker de også John Deere Operations Center aktivt.

Det er bare to salatprodusenter igjen på Frosta og over hele landet blir de stadig færre og større – og dermed viktigere, men også sårbare. Moksnes forteller at han har hatt både opp- og nedturer de ca. 15 årene han har drevet med salat.

Produksjonen har også endret seg, blant annet fra en til to avlinger i året, riktig­ ere gjødsling og bruk av fangvekster for å begrense avrenning. Går alt etter planen planter han ut første uka i april og er på markedet med hjertesalat i slutten av mai og isbergsalat i begynnelsen av juni.

– Det er veldig enkelt og mye bedre enn notisbok. Nå driver vi tilnærmet papirløst. Vi dokumenter alt, som så- og settemengder, setteavstand, ­gjødselmengder, sprøyting med dekningskart, og vi ser dieselforbruket.

Dessuten registrerer vi værdata som hentes automatisk fra nærmeste værstasjon. Dokumentasjonen er viktig når vi har så mange potetslag og det er lettvint overfor varemottakerne. Og da vi hadde KSL-revisjon i fjor, var det bare å hente fram dataene, noe revisoren satte pris på, sier Tomas.

Fram mot våronna har han ambisjoner om å legge inn alle planer for vekster, gjødsling mm. på forhånd, slik at de kan bruke 1-Click-Go-funksjonen når de kommer til skiftet. Da er det bare å trykke én gang på skjermen så ligger alt ferdig utfylt. Med mange potetsorter må de ofte dele opp skiftene fra år til år, men det synes Tomas og Andreas er enkelt å få til i Operations Center.

Artig med salat Sammen med flere andre bygde Moksnes og Vik nytt lager til grønnsaker og poteter i 2014, og det ble utvidet i 2016.

Mens Vik bruker det så godt som hele året, leverer Moksnes all salat i løpet av høsten og leier da ut sin del til en gulrotprodusent.

– Det er artig å holde på med salat. Det er en veldig markedsrettet produksjon.

28

SAMVIRKE

#02 2025

«Det er viktig at ut­styret fungerer. En stopp i våronna kan ­koste mange hundre ­tusen hvis vi ikke får satt ­potetene til riktig tid.»

Andreas Vik

Moksnes har tro på framtida for grønt­ næringa, men forholder seg nøkternt til fakta for salgsutviklingen framfor høye ambisjoner fra politikere og kostholds­ bloggere. Han er imidlertid klar på at dagligvarekjedene har gjort en stor jobb for næringa.

– Grøntnæringa hadde ikke kommet så langt uten kjedene. Vi kan mislike å ha bare tre aktører, men de er ikke et land i verden som har like effektiv distribusjon av varer som Norge. Kjedene er dessuten lydhøre. Vi tenker ganske likt og er veldig avhengig av hverandre, mye mer enn mange i landbruket vil innrømme, sier han.

– Vi produsenter må imidlertid kunne selge en større prosent av avlingene våre.

I dag er det visuelle krav til produktene som ikke hører hjemme noe sted.

Kvaliteten på gulrot skal ikke avgjøres av en millimeter i enden. Dette må vi produsenter bli flinkere til å kommuni­ sere, understreker Moksnes.

FULL OVERSIKT: Tomas og Andreas Vik dokumenterer alt med John Deeres digitale løsninger og driver nå så godt som papirløst.

MASKIN

BALLET PÅ SEG: Andreas Vik liker R-modellene, og det har ballet på seg etter at den første 6130R kom til gards.

Om pappa Tomas Vik liker John Deere, må likevel sønnen ­Andreas sin begeist­ ring sies å være i en annen divisjon.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

KONFIRMASJONSKAKE: I konfirmasjonen var det selvfølgelig John Deere-kake.

– Da pappa kjøpte R-modell, ble det stas!

-D

u må vise fram bildet i stua, sier mamma Julie, og Andreas Vik tar oss med til konfirma­ sjonsbildet på stueveggen. Det levner liten tvil om at det var landbruk, traktor og John Deere som preget konfirmanten for fire år siden. Som for å understreke «alvoret», ble det også servert en spesialbestilt John Deere-kake.

– Det var egentlig etter at pappa bytte ut en 6320 med en 6130R i 2018, det ble stas, forteller Andreas. – Da var jeg 12 år og begynte å få være med og kjøre litt mer. Jeg likte R-modellen og da ballet det på seg, sier han.

Nå er han 19 år og tømrerlærling, men er med i gårdsdrifta så snart han har tid.

– I onnene og ellers når det er mye å gjøre, har jeg prøvd å være med hver dag etter skole og jobb, og selvfølgelig i helgene. Det blir et par hundre timer på traktor i året, forteller Andreas, og er godt fornøyd med John Deere-parken på gården.

– John Deere er favoritt, ja! Etter hvert har vi fått flere R-modeller, også med den nye kjørespaken. De er gode å kjøre, sier han.

Andreas er fast bestemt på å drive med landbruk på Frosta, både i egen regi og sammen med foreldrene.

KONFIRMASJONSBILDE: John Deere-interessen er dokumentert på stueveggen.

SAMVIRKE

#02 2025

29

MASKIN

En god ­kombitraktor

KOMBI: Ove Rune Rolfseng (t.h.) og Henrik Brandåstrø har fortsatt snøutstyret på John Deere-traktorene. Til sommeren går de både i jordbruk og anleggsdrift.

– Jeg synes det er en god kombitraktor, sier Ove Rune ­Rolfseng. ­Stjørdalingen bruker sine John Deere-­ traktorer i både jord­bruk og entreprenørdrift.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

30

SAMVIRKE

#02 2025

P

å By gård som ligger flott til rett utenfor Stjørdal sentrum, har Rolfseng og ansatt Henrik Brandåstrø stilt opp nyvaskede John Deere-traktorer i vinter­sola. Fremst står de nyeste og mest brukte: En 6R250 (22), en 6R155 (24) og en 6120M (23). Alle går aktivt på jordene om sommeren og i brøyting og strøing om vinteren. Den største går også mye i annen anleggsdrift sommerstid.

– Fordeling jordbruk/entreprenør er vel 40/60 for 6R250'n og 60/40 for 6R155'n, anslår de.

Alle tre modellene har John Deeres trinnløse AutoPowr-transmisjon og de to største har CommandArm med kjørespak, elektronisk joystick og CommandCenter. De to største har fronthydraulikk og alle tre har lasterspak med integrert vendegir.

Rolfseng utdyper om 6R250 som kombitraktor: – Den er jo stor, men når du kommer opp i den og begynner å kjøre føler du ikke det. Den er ganske smidig, sier han.

Han liker kjørespaken veldig godt.

– Den er mye enklere å kjøre med og vi bruker den hele tida. Da trenger du ikke bruke pedal. Det er dessuten mye enklere å bremse ned ved bare å trekke kjørespaken bakover. Det er en stor fordel for oss som skal gjennom masse rundkjøringer og kryss, sier Rolfseng.

Både han og Brandåstrø trekker fram komforten når de kjører i timesvis.

– Komforten er fenomenal. Setene er veldig behagelig å sitte i. Hytta er oversiktlig og stille. Da klarer du å sitte et par timer ekstra, sier Brandåstrø.

Avhengig av hvor mye snø som kommer, tar det fra seks til 12-13 timer å få den unna på rodene de kjører.

Leste John Deere-blader når andre festet – Den første John Deere-traktoren kom hit til By i 1978. Det var en 2030 4-hjulstrekker. Siden har det sikkert vært 20 John Deere-er på gården.

En 1985-modell 2140 2-hjulstrekker, som ble kjøpt brukt, er den eldste som er her fortsatt. Jeg tok over gården i 2008, og den første jeg kjøpte var en 7530 i 2011, sier Rolfseng, og viser til at han alltid har vært opptatt av traktor og John Deere.

– Jeg er litt ivrig på John Deere og på traktor, ja. Det har jeg vært helt siden jeg var gutt. Jeg begynte tidlig å kjøre traktor, og leste John Deere-blader når andre var på fest. En onkel av meg arbeidet i Felleskjøpet, og det tror jeg var medvirkende til John Deere-interessen.

Jeg var mye på Felleskjøpet, forteller han. Til tider tok iveren nesten litt av.

– Jeg har vært nøye med renhold, og tidligere polerte jeg innsiden av felgene både foran og bak, samt lasteren, ler han.

Fortsatt er han nøye med rengjøring, blant annet for å holde saltet unna om vinteren. Men her er de heldige, for det brukes kun grus på kommunale veier og plasser i Stjørdal.

Bevisst på kjøremønster – Jeg har vært veldig fornøyd med John Deere og oppfølgingen vi har fått av verkstedet og selgerne i Felleskjøpet. Og jeg har likt John Deeres traktorer som bestandig har vært veldig enkle å forstå, sier Rolfseng.

– De eldre John Deere-modellene var kjent for å være ganske tørste. Men her har det skjedd mye. I dag er det ikke noe å si på dieselforbruket. Jeg tror ingen av konkurrentene klarer å bruke mindre, fortsetter han.

– Gjennomsnittlig dieselforbruk har vært 9,2 l/t etter 900 timers kjøring med 6R250'n og 9,5 l/t etter 720 timer med 6R155'n. 6R250'n har 100 hk mer, så den går lettere. Om vinteren går begge i brøyting med relativt sammenlignbar kjøring , mens om sommeren brukes 6R250'n med en 24-tonns Metsjö-henger og den går mye i ei sju meter bred harv, sier Rolfseng.

JOHN DEERE-ENTUSIAST: – Jeg leste John Deereblader mens andre gikk på fest, minnes Ove Rune Rolfseng, som har kjørt de grønn-gule hele livet.

Rolfseng og Brandåstrø er bevisst i forhold til kjøremønster.

– Vi prøver å være veldig nøye på tomgang og passe på at traktorene ikke går unødvendig. Mekanikere har kommentert at vi har lite tomgang, sier Brandåstrø.

Allsidig jordbruk Rolfseng har ca. 220 mål poteter, 600 mål korn og knapt 300 mål med gras.

Graset går til ammekubesetningen, der det er 23-24 mordyr. Han dyrker både hvete, bygg og havre. Da vi var på besøk i februar, lå jordene bare og høsthveten sto flott.

6R155'n går mye i pressa og potetopp­ takeren, mens 6120M'n brukes til «alt», som gjødsling, sprøyting, hypping av poteter og kjøring av rundballer.

BORTSKJEMT: Rolfseng er blitt bortskjemt med kjørespaken i CommandArm. I skjermen har han John Deeres CommandCenter.

– Det er en veldig god traktor. Den er som poteten; kan brukes til alt. Den har en fin størrelse der det er trangt og dårlig plass. Den snur lett og er enkel å bruke, sier Brandåstrø.

6M er interessant Rolfseng forteller at han i stor grad har byttet traktorene litt før garantitida utløper. Men med dyrere traktorer og høyere rentenivå, vurderer han å tegne maskinskadeforsikring og kjøre traktorene lengre. Han vil også se på rimeligere modeller.

– John Deeres nye 6M-modeller virker interessante. Jeg ser ikke behov for å sitte med to R-modeller, så det er absolutt en mulighet å bytte til en M-modell – rent bortsett fra at vi er blitt så bortskjemte med kjørespaken, sier han.

BEVISST: Traktorene skal ikke gå unødvendig på tomgang. 6R250'n har bare 59 timer på tomgang i løpet av de 900 timene på telleren (bildet viser feil timetall).

SAMVIRKE

#02 2025

31

POTET

Rom for mer potet ØK PRODUKSJONEN: – Vi må bruke mulighetene, ellers blir de borte, sa Ole Morten Nyberg til grønnsak- og potetbønder som møtte opp på FK-uka på Hamar i vinter.

32

SAMVIRKE

#02 2025

– Ny toll gir rom for 25 000 tonn mer potet, og det rommet må vi fylle, sier Ole Morten Nyberg, potetbonde og rådgiver i NORGRO. Han er også opptatt av riktig farge og størrelse på poteten.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

M

uligheter og trender er viktig i NORGRO, som forsyner norske potetdyrkere med over 6 000 tonn settepoteter i året. For det tar minst fire – fem år med oppformering fra miniknollene fra Overhalla klonavlsenter treffer butikkhyllene som fersk matpotet eller et produkt fra industrien.

Ole Morten Nyberg (58) stiller derfor gjerne opp når matvarekjedene vil diskutere framtida, eller når Felleskjøpet arrangerer utdeling av én og en sette­ potet i bøtte til forbrukere på Oslo S. Han dyrker egne poteter for Bama på Rena, bidrar som konsulent på Farmen, han holder gjerne foredrag for agronom­studenter på Jønsberg eller for grønnsak- og potetbønder som møtte opp på FK-uka på Hamar i vinter.

Morten. Han viser til at 60 prosent av potetproduksjonen går til industrien, og at markedet for industribearbeidet potet øker for hvert år. Det er videre behov for 2 000–3 000 tonn norsk bakepotet, der knollene skal være fra 3-4 hekto.

Selv har han dyrket mandelpotet i 25 år, en potet han nå merker noe mindre etterspørsel etter.

– For å lykkes som potetprodusent, trenger du potetjord, mye kapital, kunnskap og kontrakt med en avtaker, sier Ole Morten. Han viser til at antallet produsenter har gått noe ned de siste årene, fra 1 954 i 2015, mens totalt areal har vært ganske uforandret. Ifølge SSB var det 1 348 norske potetprodusenter i 2024 med et totalt areal på 118 869 dekar. Nyberg mener at mange av dagens produsenter vil ha problemer med å øke

sine areal, da de allerede har skiftet til toraders opptakere, og kan trenge en ekstra opptaker for å ha kapasitet nok til å få høsta inn avlingen når jorda er tørr nok.

Risiko og lager må ha betaling – Det er interesse blant norske potet­ produsenter for økt pris på matpotet i slutten av den norske sesongen for å dekke ekstra lagerkostnader, risiko og svinn for de produsentene som lagrer potetene lengst, sier daglig leder Morten N. Andersen i GPS, GrøntProdusentenes samarbeidsråd, som er en forening for produsenter av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Samarbeidsrådet ønsker å påvirke dette gjennom sine pris­ anbefalinger som de kommer med på Markedsmøtet hver onsdag. Se også grontprodusentene.no.

Fra rødt til gult – I Norge og Finland spiser vi gjerne røde poteter, men nå er 95 prosent av de nye sortene i utlandet gule, mens resten er rødt og flerfarget. Dette følger trenden med små poteter.

Småpoteter er delikatesse – Stor, kokt potet taper hos den yngre garde, men prøv dem med ovnsbakte småpoteter med olje og krydder, så blir fatet fort tomt, smiler Ole Morten.

Han er stolt over at norske småpoteter konkurrerte ut importerte Amadinepoteter allerede mens vi hadde krone­ toll, og svært glad for prosenttollen på verdien av importpotet, som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024. Den gir rom for å selge 20 000–30 000 tonn mer norsk potet. Det kan gi store muligheter i norsk potetproduksjon. Nå trenger vi 4 000–6 000 dekar mer potet, og det betyr at vi trenger flere produsenter, sier han.

Viktig at rommet fylles – Det er viktig at potet-Norge klarer å levere for at prosenttollen på potet skal bli stående, og for at andre grønnsaker også skal kunne få prosenttoll, sier Ole

SPENNENDE MARKED: – Felleskjøpet vil gjøre en god jobb på reservedeler og service på maskinene til potet og grønsaker de har overtatt fra Grønt Maskin. Og vi som produsenter må gjøre det vi kan for å dekke markedet for potet som har kommet med prosenttollen, sier Thor Johannes Rogneby.

Styremedlemmet i Felleskjøpet Agri dyrker 250 dekar industripotet på Toten.

SAMVIRKE

#02 2025

33

POTET

VINTERARBEID: Erik Kjøs og Chris Thore Haukaasen sorterer Cerisa settepoteter som skal bli mødre til mange røde små delikatessepoteter.

Settepotet er en helårs-produksjon LØTEN: – Den store gevinsten vår ligger i pakkeriene, sier Erik Kjøs (47), som produserer settepotet og setteløk på Haukstad gård.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

V

i spør styrelederen i Settepotet­produsentenes landslag, etter at Ole Morten Nyberg i NORGRO har etterlyst flere nye potet­ produsenter for å fylle et ledig marked på 25 000 tonn norsk potet.

– Hvilke råd vil du gi til nye potetprodusenter?

– Jeg må bare sette i gang en kar før vi begynner, sier Erik Kjøs, når Samvirke og Ole Morten Nyberg kommer innom.

Erik har kontrakt på å levere 350 tonn

34

SAMVIRKE

#02 2025

GODE KNOLLER: Ole Morten Nyberg og Erik Kjøs med sortert Cerisa settepoteter klare for levering til matpotetproduksjon.

settepotet til NORGRO, og i dag sorteres Cerisa, en halvsen rød delikatessepotet fra nederlandske AGRICO som egner seg til bruk som mat- og småpotet.

– Cerisaen ser veldig fin ut, nesten ikke antydning til sølvskurv, som den kan være utsatt for. Det er litt jord på knollene, men det er fint for å holde på fuktigheten under lagring, sier rådgiver Ole Morten Nyberg til Erik Kjøs.

Settepoteten sortes i to størrelser, samt under- og overstørrelse, i tillegg til at potet med synlige skader plukkes ut for hånd.

Kapitalkrevende produksjon Erik har vokst opp med settepotet­ produksjon, tok over gården i 2014 og sysselsetter halvannet årsverk gjennom året i tillegg til seg sjøl med potet, løk og korn i vekstskiftet. På det meste jobber 8–10 personer på gården inkludert familiemedlemmer og naboer fram mot våronna, som er den mest hektiske tida på året.

Sorteringanlegg og lager for potet ligger i en gammel låve, mens det tilsvarende for løk ligger i et nybygg. Industripaller AS på Braskereidfoss leverer potetkasser.

En enraders Grimme potethøster fra 2006, som kjøres i 210–250 dekar kraftig jord med både stein og mold, trenger vedlikehold for kr 150 000,- annethvert år og slitedeler for kr 20 000–50 000,årene imellom. Om tre år må den skiftes ut med en ny opptaker til rundt 3 millioner for å sikre driftssikkerhet og kapasitet. Erik synes at Eik på Furnes er gode på deler, og han er spent på Dewulf og Felleskjøpet.

Alle de grønne traktorene med gule kuler leveres til årlig service på Felleskjøpets verksted på Hamar, som han også er svært godt fornøyd med. Erik er ellers en ivrig bruker av planlegging, dokumentasjon og tildelingsfiler i Operations Center, og han har også AIG, – aktiv maskinstyring – med gul kule på potetsetteren og det meste av løkutstyret for å få best mulig plassering av såfrø og settepoteter.

Råd til nye produsenter fra Erik Kjøs 1. Beliggenhet – En jord som egner seg for potet er viktig. Stein kan hånd­ teres med strenglegger, men det er en fordyrende faktor, så det er lettere der det er steinfri jord, for eksempel

i Solør. Mattilsynet krever 4-årig omløp i settepotetproduksjonen.

2. Kontrakt – Du kommer ingen vei utenom en avtale med en vare­ mottaker som Bama, Coop, Hoff, Findus, Frosta Chips, Grønt Partner, Kims, Norek, NORGRO, Maarud, Strand Unikorn eller lignende.

3. Sorten må tilpasses jorda og om du skal levere settepotet, tidligpotet, matpotet til lagring eller chips.

4. De fleste trenger et lager med stort volum. Det koster noen millioner, så du trenger kapital til lager og annet utstyr.

5. Sorteringsanlegg er aktuelt bare for oss settepotetprodusenter, som trenger et lukket system for å ta vare på plantehelsa. De fleste andre produserer bulkvare og sender bort poteten til pakking.

6. God rådgiving er viktig, men kunnskap og erfaring får man ikke kjøpt for penger, så den må man opparbeide.

SAMVIRKE

#02 2025

35

POTET

PÅ POTET- OG GRØNNSAKSLAGET: Kategorisjef Lars Christian Søberg Hansen, forretningsutvikler Katarina Nordtun Ruud, salgskonsulent Rolf Cato Bjørvik, direktør ettermarked Steinar Kristoffersen, salgskonsulent Egil Odenrud og strategisk rådgiver Frode Dahl.

– Start ­enkelt med potet – Kapitalkostnadene er store i potetproduksjon.

Start enkelt for å høste kunnskap, anbefaler Rolf Cato Bjørvik (56) i Åsnes.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-D

et er moro med potet. Jeg har en litt enklere produksjon for min del, da det er lettere å kombinere med jobb utenom, sier salgskonsulent Rolf Cato Bjørvik, som selger traktor, tresker og redskap for Felleskjøpet i Glåmdalen. Han dyrker 50 dekar potet i vekstskifte med korn på Arneberg i Åsnes. Han får rundt 4 tonn/ daa, har kontrakt på 200 tonn potet til potetmel, og leverer poteten rett fra jordet til Hoff i Brumunddal uten kasser

36

SAMVIRKE

#02 2025

og lager. Et felles lager i nærheten, som han kan leie, bruker han bare til å lagre settepotet.

– Jeg kjøpte en brukt opptaker for kr 45 000,- for 10 år siden, men jeg skrur en del sjøl. En ny torads potetopptaker koster i dag rundt 3 millioner, men du kan få tak en veldig bra brukt enraders opptaker for under millionen. I tillegg trenger en setter og hyppeutstyr. Traktor og sprøyte har som regel kornbonden fra før. De fleste potetprodusenter trenger også potetkasser og tilgang til et lager.

KAN GRØNNSAKER OG POTET: Korn- og potetekspert Amund Forset (41) fra Skreia, som blant annet har skrevet oppgave om Yara N-sensor i potet, er ansatt som kundeansvarlig for grønnsaksog potetprodusenter. Amund dyrker ca. 1000 tonn poteter av sorten Lady Claire for Kims, tester nye sorter, lagrer det meste utover våren, og han bruker N-sensor og Nitrat-tester i sin gjødselstrategi.

POTET BYGGET PÅ FJELL: Anders Ragnvald Nordlund (57) og hans heltids­ansatte agronom Anders Foss Hidemstrædet med det nye kombinerte lagret for korn og potet.

VORMSUND: – Vi må utnytte markedsmulighetene og ta vare på prosenttollen, sier Anders Nordlund. Han ønsker å levere mer potet seint i sesongen, og få betalt for det.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Nytt kjølelager for seine poteter

N

ytt kjølelager og friskere avlsmateriale, økt svinn og økt risiko koster, og landbruksøkonomen mener det må betydelige prispåslag til for poteter levert seint i sesongen for å dekke alle kostnader. Det mener han må inn i form av en vesentlig økning i prisløypa for potet, spesielt for potet som lagres lenge.

Store og lange Innovator chipspoteter til Gartnerhallen og Findus blir til flotte pommes frites hos McDonalds og Burger King. Matpotetene Colomba og Asterix

til Gartnerhallen og Bama samt Fakse til Bama Industri sin ferskforedling står også i dyrkingsplanen på Granmo, gården til Anders Ragnvald Nordlund på Vormsund. Der har han ca. 500 daa potet, som gir noe over 2 000 tonn i gode år. I tillegg har han ca. 1200 daa korn, og totalt drives dette med ca. 4 årsverk.

Utvider areal og lager Anders har utvida potetarealet og bygd vel 700 kvadratmeter ekstra lager. Det innebærer at levert mengde kan økes.

Det nye isolerte lageret i sandwich­ elementer er en kombinert plantørke

med kjørbart gulv og potetlager med klimastyring og høye porter for tømming av krokløftvogn.

– Felleskjøpets Erik Hoel på innendørs­ mekanisering på Kløfta har hjulpet oss med dette, sier Anders, som er sam­ virkemann med en lang rekke tillitsverv etter karriere i Landbruksdepartementet og NILF. Han var styreleder i Årnes Kornsilo og Mølle BA da det lokale samvirket ble en del av Felleskjøpet, senere styreleder i Gartnerhallen i fem år, og han er nå styremedlem i NLR SA.

SAMVIRKE

#02 2025

37

FANGVEKSTER

Fangvekster om våren

– Et smart valg for ­jorda og produksjonen

VÅRSÅING AV FANGVEKSTER: Gir sikker etablering og bidrar til bedre jordstruktur, redusert erosjon og økt næringsutnyttelse.

38

SAMVIRKE

#02 2025

Bruk av fangvekster er bra for jorda, miljøet og produksjonen. Felles­kjøpet har et godt utvalg av fangvekstblandinger som passer til ulik drift og produksjon.

Tekst: Mari Myhrene, fagsjef plantekultur

Foto: Siri Grønnerød

D

en ideelle fangveksten er lett å etablere, tar vare på næringa i jorda, beskytter mot erosjon, hemmer ugras, oppformerer ikke sjuk­ dommer, bedrer moldinnhold, bedrer jordstruktur.

Etablering Vårsåing er det sikreste etablerings­ tidspunktet for fangvekster. Tørke rett etter spiring av fangveksten kan gi dårlig etablering. Ved vårsåing vil en godt etablert bestand stå klart til å ta over når kornet er tresket og lyset slipper til.

Veksten konkurrerer ikke med hoved­ kulturen, og lager ikke problemer for påfølgende kultur som skal dyrkes på arealet.

En vårsådd fangvekstbestand vil virke hemmende på ugras – det dekker jorda godt på et tidligere tidspunkt enn andre såtidspunkter.

Fangvekster kan i prinsippet såes på tre ulike tidspunkter: om våren fram til ­kornet har fire blader (vårsåing i høsthvete er også mulig), eller i stående åker og etter høsting. Etablerings­ tidspunktene har ulike ulemper og fordeler med tanke på arbeid, maskiner, etablering, biologisk mangfold og plante­vern. Vi skal i det følgende konsentrere oss om de vårsådde fang­ vekstene - og Felleskjøpets utvalg av frø som kan passe til vårsåing.

Bruk av såmaskin (grasfrøapparat) er den beste måten å få et godt såresultat.

Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales for å ikke gi for sterk konkurranse med kornet.

Biologisk mangfold Utvalget av plantefamilier og arter som passer til vårsåing er litt snevrere enn det som kan såes på seinere tidspunkter.

Tradisjonelle enggras (timotei, ­hundegras, engsvingel) og kløverarter (kvit- og rød) fungerer godt. Fine fangvekster som honningurt og diverse reddiker passer dårlig for vårsåing da de fort blir så store og konkurransedyktige at de gir problemer i treskinga. I noen Statsforvalter-områder premierer tilskuddsordningene biologisk mangfold (økt tilskudd for tre eller flere plante­ familier) må en være oppmerksom på dette ved valg av blanding til vårsåing.

Plantevern Dersom det brukes vanlige engfrø­ blandinger eller reinfrø av gras til vårsådd fangvekst er toleransen for plantevernmidler kjent (se FKs Plantevernkatalog for detaljer).

Arbeidsmessige forhold Det er mange oppgaver som skal løses samtidig i våronna. Fangvekstsåinga kan utsettes til kornet er på 3-4 blads stadiet, det betyr ekstra kjøring i åkeren men gir en spredning av arbeidet.

Tenk gjennom dette før etablering Før man etablerer fangvekster, er det viktig å gjøre grundige vurderinger for å sikre god effekt uten uønskede konsekvenser. Enkelte fangvekster kan konkurrere med hovedkulturen om vann, lys og næring, noe som i verste fall kan gi redusert avling. Dette unngås dersom fangveksten sås etter tresking

eller i stående åker sent i sesongen.

Ved tidlig etablering, for eksempel om våren eller i stående åker før tresking, kan kraftig vekst gjøre innhøstingen krevende – særlig hvis det oppstår legde.

Det er også viktig å være oppmerksom på at noen fangvekstarter er i nær slekt med kulturplantene og kan bære med seg plantesykdommer som også rammer hovedkulturen. I enkelte tilfeller kan fangveksten opptre som ugras i seinere kulturer. Plantevernstrategien må tilpasses med bevisst valg av ugrasmidler på våren som tar hensyn til eventuelle fangvekster som etableres senere i sesongen.

Tilskudd til fangvekster Reglene for tilskudd til fangvekster varierer noe mellom fylkene. Ta kontakt med statsforvalter i ditt fylke.

«Vær ­oppmerksom på de lave så­mengdene som anbefales for å ikke gi for sterk konkurranse med ­kornet.»

SAMVIRKE

#02 2025

39

KORN

ThermoSeed-­ teknologien tar bærekraft på alvor ThermoSeed-behand­ ling av såkorn er et ­viktig miljø­­tiltak. ­Norske bønder har mange grunner til å kjøpe så­korn fra Felles­kjøpet Agri, Thermo­Seed-behand­ lingen av så­varer er en av grunnene!

Tekst: Mari Myhrene, fagsjef plantekultur

SÅKORN: Felleskjøpet har to Thermoseed-anlegg i landet. Foto: Felleskjøpet

N

orsk matproduksjon er avhengig av forbrukernes tillit, og som eneste aktør i Norge har Felleskjøpet investert i to ThermoSeedanlegg. Dette sikrer bonden en miljø­ vennlig såvare uten bruk av kjemiske beisemidler.

Et sykdomsfritt såkorn med god spireevne er grunnlaget for å oppnå en god salgbar avling. Det har derfor vært vanlig å beise såkornet med kjemiske midler mot sopp.

40

SAMVIRKE

#02 2025

Alle såkornpartier behandles ­individuelt for å utnytte råvaren best mulig. ­Vurder­ingen gjøres på bakgrunn av ana­lyser av det enkelte såvareparti.

Så­kornet kan produ­seres ubeisa, beisa, eller Thermo­Seed-behandlet avhengig av egenskapene til partiet. Når såkornet pakkes, tas det ut prøver som sendes til analyse ved Kimen Såvarelaboratoriet AS. Dersom prøveresultatet er bra og alle andre krav fra Mattilsynet er oppfylt blir såvaren sertifisert og sendt ut i markedet.

ThermoSeed-behandlingen av såkorn er en avansert form for pasteuriserings­

teknikk hvor såkornet raskt varmes opp til en så høy temperatur at sopp­smitten blir ødelagt, samtidig som såkornet beholder spireevnen.

Prosessen krever nøyaktig styring av temperatur og tid, og en rask avkjøling etter behandlingen. En laboratorietest i forkant av behandlingen finner såkorn­ partiets optimum med hensyn til til­førsel av varme og damp, og er grunnlaget for resepten som sammen med en data­ basert prosesstyring gir riktig innstilling til maskinene i anlegget på Holstad og Steinkjer.

Fakta om ThermoSeed • Like effektiv mot frøoverførte sykdommer som kjemisk beis • Reduserer risikoen for resistens • Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering • Er helt ufarlig for mennesker og dyr • ThermoSeed-behandlet såkorn renner bedre i såmaskinen ET RENT UTGANGSPUNKT: Skålen til venstre viser ulike soppsjukdommer som kan forekomme på ubehandlet bygg. Til høyre ser du ThermoSeed behandlet såkorn; friske, rene og spiredyktige frø.

Foto: Lantmännen SE

• Opphever spiretreghet • Rask spiring • Gir gode avlinger

Begrepsforklaring ThermoSeed-behandling: En innovasjon utviklet av Lantmännen i Sverige. Såkornet blir varmet opp til en temperatur som dreper sykdomsorganismer uten å redusere spireevnen.

Resept: En oppskrift på hvordan noe skal gjøres.

BARE DAMP: Teknologien er bra for miljøet. Foto: Felleskjøpet

Alternativet til ThermoSeed-behandling er kjemisk beis. Kjemisk beis medfører at eventuelle såkornrester med beis blir ­spesialavfall. Det er også fare for utvikling av resistens mot sykdommer ved bruk av kjemisk behandling, og arbeidsmiljøet i produksjon og håndtering har høyere risiko for den som utfører arbeidet.

I 13 år har Felleskjøpet benyttet den miljøvennlige ThermoSeed-metoden for å produsere såkorn. – Til nå har vi spart mennesker, dyr og natur for 330 tonn kjemisk beis, sier Jon Atle Repstad, produktsjef for såvarer.

Felleskjøpet har ThermoSeed-anlegg på to steder i landet; et på Holstad og et i Steinkjer. Halvparten av såvarene blir ThermoSeed-behandlet mens ca.

20% forblir ubehandlet og ca. 30% blir kjemisk beiset. – Vi er stolte over at vi så verdien i denne teknologien tidlig, og har tilbudet dette i mange år, uttaler Repstad.

Vi gjør vårt ytterste for at Felleskjøpet produserer såvarer med den best tilgjengelige teknologien som gir lavest miljøbelastning.

Resistens: Kjemikalieresistens er motstandskraft mot kjemiske midler som benyttes for å eliminere sopp og skadedyr.

Spesialavfall: Avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som kan medføre for­urensning eller skade på mennesker og dyr.

Pasteuriseringsteknikk: En prosess for å hemme mikro­ organismer, vanligvis gjennom oppvarming fulgt av rask kjøling.

Såvareparti: Et kvantum på inntil 30 tonn av såvare som har et unikt partivarenummer.

SAMVIRKE

#02 2025

41

PLANTEVERN

Hønsehirse – hva du må vite for å stoppe spredningen Verdens tredje verste ugras, hønsehirse (Echinochloa crus-­ galli) har spredd seg utover fra Oslofjord­ området og er nå funnet langt innover i landet samt i Roga­ land og Trøndelag.

Tekst: Ragnhild Nærstad i Syngenta, i samarbeid med Felleskjøpet Foto: Ragnhild Nærstad, Syngenta

H

ønsehirse kan komme overraskende på, da den ofte spirer seinere enn vanlig frøugras. Flere opplever at det plutselig er hønsehirse som står i åkeren med grønn/ rød topp. Da er det viktig å unngå at den modnes og får frødd seg. Ved luking bør man fjerne hele planten, da den roter seg lett igjen og lett setter sideskudd. Det er vanskelig å bli kvitt hønsehirse siden frøene kan spire over en lang periode, og samtidig kan overleve opp til 8-10 år i jorden.

Hønsehirse er et varmekjært, ettårig gras, som ikke spirer før jordtempera­ turen er oppe i 13-15 grader. Derfor har den gjerne ikke spirt når det er tid for vanlig ugrasbekjempelse.

Ugrasmidlene vi bruker mot gras-ugras i korn, ALS-hemmere som Atributt Twin, Hussar-produkter og Broadway Star, har virkning mot hønsehirse, men da den gjerne spirer etter vanlig ugrassprøyting har de i praksis ikke nok effekt.

42

SAMVIRKE

#02 2025

SPREDNING: Hønsehirse sprer seg raskt og kan produsere hundrevis av frø per plante. Tidlig opp­ dagelse og riktig bekjempelse er avgjørende for å hindre videre spredning.

«Det er vanskelig å bli kvitt hønsehirse ­siden frøene kan spire over en lang periode, og ­samtidig kan overleve opp til 8-10 år i jorden.»

HØNSEHIRSE I ÅKEREN: Ugraset kan være vanskelig å oppdage tidlig, men brede blader og lys grønnfarge skiller det fra andre grasarter.

Hønsehirse utvikler seg fort, og trenger bare 60-80 vekstdøgn fra spiring til modent frø. En plante lager i gjennomsnitt 400 nye frø, men kan lage mange ganger dette hvis den får stå og buske seg.

C4-plantenes fordel og ulemper Hønsehirse er en C4-plante og tåler skygge dårligere enn kulturplantene våre, som er C3-planter. C4-planter er tilpassa mye lys, tørke og høy temperatur (mais, sorghum .fl). De mest effektive C4-plantene vokser 40-50% raskere enn de mest effektive C3-plantene. Med god lystilgang takler derfor hønsehirse både tørke eller våt og pakket jord bedre enn kulturplantene. God jordstruktur som fremmer tett åker – sådd helt ut til kanten av jordet, og uten sprøytespor eller såglipper, er en effektiv måte å holde hirsa nede på.

Leit etter de første hønsehirseplantene For å oppdage hønsehirsen bør man gå og lete etter grasplanter med ekstra brede blader når jordtemperaturen er blitt 13-15 grader. Det er lettest å lete i sprøytesporene eller i åpne flekker i åkeren. Sammenlignet med annet gras-ugras har hønsehirse bredere blader og ofte lysere grønnfarge. Ofte er kornet langt inn i strekningsfasen før jorden er varm nok til at hønsehirsen begynner å spire, og da er det bare Axial det er lov å bruke.

Axial har bladvirkning og virker bare på det som har spirt, og ugrasmidlet bør treffe minst to blader for å få god effekt.

Hvis det er vedvarende gode spireforhold, fortsetter ­hønsehirsen å spire utover i sesongen. Da kan det være hensiktsmessig å vente med å sprøyte med Axial til siste frist, BBCH 37-39, når kornets flaggblad kommer frem.

Når det sprøytes seint er det viktig å ha en sprøyteteknikk som gjør at man faktisk treffer de små plantene nede i bestanden, det vil si stor vannmengde og lav fart, gjerne 30 l/daa og 5 km/t.

I bredbladete kulturer kan man bruke Zetrola, Focus Ultra eller Select Plus til å ta ut hønsehirse i veksttiden, disse er alle ACC-ase hemmere (som Axial). En av grunnene til at hønse­ hirse er et problemugras på verdensbasis er at det har utviklet resistens mot flere virkemekanismer. Vi har heldigvis ikke resistens i Norge, men for å unngå at det utvikles, er det viktig å bekjempe hønsehirse med ulike metoder der det er mulig.

Slik som å sprøyte med glyfosat i moden byggåker*, legger om til eng som slås ofte eller mekanisk bekjempelse i radkulturer. *forutsetter at hønsehirsen har spirt seint slik at den ikke har rukket å lage spiredyktige frø.

SAMVIRKE

#02 2025

43

Foto: Petter Nyeng

Nyhet!

Les mer her

Nytt og bedre sortiment til sau og lam • Blandinger bedre tilpasset søyas behov • Høgt innhold av E-vitamin • Sortiment som passer et bredere spekter av ulike grovfôrkvaliteter Gradvis ufasing av eksisterende sortiment til sau for å innføre et nytt Formel sortiment til sau og lam.

Nytt sortiment til sau Formel Sau Høg Besetninger med høgt lammetall hos søyene. Høgt energi- og protein (AAT) innhold. Tilpasset middels til sein slått grovfòr.

Formel Sau Normal Allround kraftfôr.

Tilpasses søyas behov gjennom året.

Passer til middels seint slått grovfôr.

Formel Sau Låg Bestninger med lite NDF i grovfôret. Kraftfôr med høgt innhold av NDF. Speiselt tilpasset tidlig slått grovfôr med høgt energi- og protein (AAT) innhold.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/formel

44

SAMVIRKE

#02 2025

BLADGJØDSEL

SOLATREL: – Det er Anders som bladgjødsler med Kverneland-sprøyta, sier Anders Nordlund (57) om sin heltidsansatte agronom Anders Foss Hidemstrædet (23).

Solatrel blad­ gjødsel gir flere og større knoller SAMVIRKE

#02 2025

45

BLADGJØDSEL

– Vi bruker Solatrel for å stimulere antall knoller, særlig i sorten Innovator, men også i Colomba og Fakse, og også til sette­potetoppformeringa som vi har, sier Anders Nordlund.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

et er fosforet vi er ute etter for å stimuere antall knoller.

I Inno­vator­dyrkinga er det også aktuelt å bruke Solatrel 14 dager senere for å stimulere størrel­sen på knollene, for Innovatoren skal være så stor som mulig til pommes frites. I starten av juni kan du bli med på å telle rotutløpere på krokstadiet, stoloner, som vi kan grave opp og se. Da er de på størrelse med knappenålshoder. Innovatoren aborterer mange av utløperne, så det blir sjelden så mange knoller som det ser ut til tidlig.

Men det er en fordel, for ellers hadde den ikke klart å få dem til å bli store nok for McDonalds og Burger King, som får dem fra Findus via Gartnerhallen, forteller Anders Nordlund på Vormsund. Han vil heller ha 8 enn 11 knoller under hver plante, og 25 prosent av knollene bør være over 85 mm.

Sjekker med bladanalyser Ved slutthyppinga lar Anders NLR sende bladprøver til Megalab i England for å ta en sjekk på mikronæringsstoffene i plantene. Prøvene har stort sett vært ok, men en viser for lite kalsium og magne­ sium og en annen litt mye fosfor. – Vi må etter hvert føre balanseregnskap

Mye bladgjødsel på poteten – Innovator trenger mye bladgjødsel, for den har begrenset risvekst i forhold til avlingspotensialet. Vi tar blad­stilk­ analyser for å sjekke nitratinnholdet, som bør ligge på 7000 ppm og gradvis avta ned mot 100 ppm fram mot avmodninga, sier Anders. Det løser han med flytende nitrogengjødsel på bladene.

NÆRING: YaraVita SOLATREL er et multi­næringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til potet for å stimulere knollantallet og knolltilveksten, samt sikre god kvalitet. Inneholder P, K, Mg, Ca, Mn og Zn.

46

SAMVIRKE

#02 2025

på fosfor på grunn av at vi gjødsler mye og også tar bort mye fosfor gjennom avlinga, sier Anders. Han legger til at Solveig Haugan Jonsen har vært en viktig rådgiver for Innovator-dyrkerne til hun ble pensjonist, og gir henne rett i at poteten betaler godt for blad­ gjødslinga.

Planen for Innovator i fjor med kg/dekar: 16.5

Setting

310 kg

Innovator settepotet

16.5

Setting

110 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

16.5

Setting

9 kg

OPTI START NP 12-23

4.6

Overgj

19 kg

Nitrabor-Kalksalpeter

21.6

Bladgj

1 kg

Solatrel

24.6

Overgj

25 kg

Patentkali

24.6

Overgj

25 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

23.7

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

30.7

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

30.7

Bladgj

1,5 kg

Flex NP 7 – 6

6.8

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

13.8

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

20.8

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

27.8

Bladgj

4 kg

Flex N 22 potet

«Innovator trenger mye blad­gjødsel, for den har begrenset risvekst i forhold til avlings­ potensialet.»

Anders Nordlund

Samvirke­quiz!

S

can QR-koden, svar på spørs­ målene og bli med i trekningen av gavekort i butikkene våre! Vi trekker tre vinnere.

Hovedpremie er gavekort på kr 600. Og to får gavekort på kr 200.

Svarene ligger i sakene i denne utgaven av Samvirke.

Ta quizen her: Svarfrist: 12. mai SKANN MEG

Piffer opp korn og frøhøy med bladgjødsel RAMNES: – Jeg bruker Gramitel for å piffe opp korn og gras i frøproduksjon rundt skyting.

Jeg bruker det under soppsprøyting, for da er det lettvint å ta med, for da skal en jo ut lell, sier Sverre Langeland.

MER FUTT: – Jeg fikk anbefalt bladgjødsel på Felles­ kjøpet Barkåker, og det har virka bra i fem år, sier Sverre Langeland.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

–J

eg synes det blir mer futt i det, og det virker som det har god virkning. Så jeg er fornøyd. I gvein bruker jeg den litt tidligere, for den skal jo ha lite gjødsel. Jeg har på litt bladgjødsel rundt løvetannblomstring, før graset skyter, for å gi det litt næring.

I kornet er det etter skyting og mest for å mate kornet, sier Sverre Langeland (54), som dyrker 1500 dekar korn og grasfrø (gvein) til Felleskjøpet på gården Orrevål på Vivelstad, Ramnes i Vestfold.

Fikk det anbefalt på Barkåker – Knut Låhne på Felleskjøpet Barkåker

anbefalte Gramitrel for fem år siden, og så har jeg fortsatt på grunn av den gode effekten, sier Sverre Langeland. Han dyrker mathvete, men det ble det lite av i fjor på grunn av en våt høst. – Men vi gir oss ikke og prøver igjen, smiler han optimistisk, og legger til at Knut har blitt pensjonist, og at han i stedet handler med Line Holte Iversen.

Bredspektret bladgjødsel til korn Gramitrel er et bredspektret blad­ gjødslingsmiddel, spesielt tilpasset korn.

Bruk av Gramitrel forhindrer ubalanser i næringstilgangen gjennom å tilføre kornet magnesium, mangan, zink og

kobber. Tilførsel av disse næringsstoffene forebygger skjulte mangelsituasjoner som påvirker kornets avlingspotensial og kvalitet. Mørkere grønnfarge i kjørespor kan for eksempel tyde på manganmangel, siden mangan er mer tilgjengelig der jorda er pakka. I korn anbefaler Yara 200–300 ml YaraVita Gramitrel ved busking til begynnende strekning for å forebygge mikronæringsmangel. I forsøk med varierende effekt har Gramitrel i snitt av 8 feltforsøk gitt 5 % meravling.

I og med at en gjødsling med Gramitrel koster ca. 21,- per dekar, gir dette en avkastning på 5:1 i snitt.

SAMVIRKE

#02 2025

47

SAU

Er du klar for lamming? Lamming nærmer seg – har du sørget for at søyene dine får riktig næring?

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef kraftfôr

Tilskuddsfôr til søyene – nøkkelen til vellykket lamming og sunne lam

E

n god dekning av mineraler og vitaminer før lamming er ­avgjørende for store, livs­ kraftige lam og en frisk søye.

Mangel på viktige nærings­ stoffer kan øke risikoen for sykdom hos både søye og lam, og påvirke både råmelkskvalitet og melkeproduksjon.

Mineraler og vitaminer – essensielt for friske dyr Sau som får mindre enn 0,5 kg kraftfôr per dag, har behov for ekstra mineralog vitamintilskudd. Det anbefales å gi dette gjennom hele året, bortsett fra en kort periode rundt lamming. Spesielt i innefôringssesongen er det viktig å sikre god tilførsel av mineraler og vitaminer, da dette styrker søyene, gir god råmelk og bidrar til sunne, livskraftige lam.

I tillegg reduseres risikoen for alvorlige helseutfordringer som jurbetennelse og melkefeber.

Saltstein alene er ikke nok Mange tror at en saltstein dekker behovet for mineraler, men det er ikke tilfelle. Et daglig inntak på ca. 5 gram Pluss Saltstein gir riktignok nok salt, men dekker kun om lag en tredjedel av behovet for viktige mikromineraler som selen og jern. Dersom dyra kun får saltstein, vil de begynne å tære på kroppens reserver og raskt komme i mineralmangel. For å sikre en sunn mineralbalanse, anbefales det derfor å bruke et Totalstempel-produkt også i beitesesongen.

Melkeerstatning – en god start for lammene For kopplam eller lam som trenger ekstra melk, er det viktig å velge en næringsrik melkeerstatning. Pluss Lambert og Pluss Ulla melkeerstatninger har et høyt innhold av protein og fett, noe som sikrer god tilvekst.

Totalstempel – en komplett løsning For å sikre at søyene får alle nødvendige mineraler og vitaminer, kan du velge produkter merket med Totalstempel.

Disse produktene er utviklet for å dekke sauens behov og finnes i flere varianter:

Pluss Lambert produseres i Norge med høy andel norske råvarer.

Skummetmelkpulveret i denne melke­ erstatningen danner kasein i løpen, akkurat som søyemelk. Dette gir økt metthetsfølelse og bedre næringsopptak.

• Pluss Sau pulver i sekk

Pluss Ulla produseres i England og inneholder en andel norsk mysepulver.

• Pluss mineralstein • Pluss mineralbøtte Alle disse kan tilbys etter appetitt eller i fri tilgang.

48

SAMVIRKE

#02 2025

Utblandingstemperaturen for begge produktene bør være ca. 45 grader for best mulig oppløsning og fordøyelighet.

Slik sikrer du en god start for kopplamma For at kopplamma skal få en best mulig start på livet, er riktig fôring og stell avgjørende. Nyfødte lam og kje er nesten helt uten antistoffer ved fødselen, og de må derfor få råmelk raskt. Antistoffer fra råmelken beskytter mot infeksjoner, og det anbefales å gi ca. 1–2 dl per kg kroppsvekt innen 3–4 timer etter fødsel.

Praktiske råd for kopplamfôring • Start med melkeerstatning fra første levedøgn • Gi lamma fri tilgang på friskt vann, høy og Formel Lam/Formel Mysli Start fra dag 1 • Sørg for et tørt og trekkfritt miljø med riktig temperatur (halm, varmelampe) • Vanlig avvenning skjer etter ca. 5–6 uker Med riktig tilskuddsfôr og gode rutiner legger du grunnlaget for en problemfri lammingssesong med friske dyr og god tilvekst.

Les mer om melkeerstatninger og tilskuddsfôr her: SKANN MEG

MILJØ

Introduserer hvite storsekker for ­kraftfôr og såkorn Felleskjøpet bytter ut den ikoniske gule fargen på storsekkene med hvit – et grep som skal gjøre landbruks­ plasten enda enklere å gjenvinne.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

G

jennom de siste årene har vi i Felleskjøpet utviklet landsdekkende innsamlings­ ordninger for landbruksplast, inkludert storsekker, for å sikre at mest mulig av plasten selskapet setter på markedet kan gjenvinnes.

I 2024 har samvirket samlet inn over 200 tonn storsekker til gjenvinning.

– Bøndene leverer direkte til oss. Vi presser sekkene og sender dem til aktører som lager nytt plastgranulat. Fra denne råvaren av gjenvunnet plast lages nye produkter. Målet er at innen kort tid vil en andel brukes i produksjon av nye storsekker. Nå tar vi enda et grep, sier forretningsområdesjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Ved å redusere bruken av farge på materialet blir gjenvinningsprosessen enklere, og resultatet blir enda renere, resirkulert plast. De nye hvite storsekkene bidrar derfor til å forbedre kvaliteten på resirkulerte materialer.

Felleskjøpet vil framover også stille krav til leverandører på emballasje om at

FRA GULT TIL HVITT: Felleskjøpet har startet overgangen fra gule til hvite storsekker på såkorn og kraftfôr.

produktet skal inneholde en viss mengde resirkulert plast (PCR).

Enhetlig design og bedre funksjonalitet – I forbindelse med overgangen til hvite storsekker for kraftfôr og såkorn har vi også oppdatert designet. Sekkene har fått enhetlig utforming med vår oppdaterte logo, tydelig merking for sortering, og anbefalinger om riktig lagring. For å gjøre det enklere for ­brukerne, har vi innført fargekodede hanker som skiller de ulike produkt­ typene, sier Ragnar Dæhli.

For noen av de mange produktene vi selger ble overgangen til hvite storsekker

gjennomført før nytt design var bestemt.

Det vil derfor være en mellomperiode hvor alt design ikke er helt på plass.

Ressurs med stor verdi Overgangen fra gule til hvite storsekker er en del av vår helhetlige satsing på miljø og bærekraft.

– Vi ser på hver endring som et skritt mot en mer sirkulær økonomi, og oppfordrer våre kunder til å fortsette å bruke innsamlingsordningene for landbruksplast. Det gjelder både rund­ balleplast og storsekk. Landbruksplast er en ressurs som har stor framtidig verdi, sier Ragnar Dæhli.

SAMVIRKE

#02 2025

49

I-MEK

Felleskjøpet styrker seg i fjørfemarkedet Felleskjøpet og Vencomatic Group har inngått en strategisk sam­ arbeidsavtale, som gjør samvirket til eksklusiv importør av en rekke kjente merkevarer.

EGG: Hovedkontoret til Ventomatic Group i hollandske Eersel er formet som verdens største egg.

Foto: Ventomatic Group

Tekst: Sigbjørn Vedeld

-D

ette er definitivt et stort steg for oss, og et viktig bidrag til å befeste vår posisjon som bondens foretrukne leverandør av driftsmidler, sier Stig Atle Viken, sjef for innendørsmekanisering (I-mek) i Felleskjøpet Agri.

Samarbeidet med hollandske Vencomatic Group gir Felleskjøpet mulighet til å styrke sin produktportefølje innen fjørfe, og samvirket blir eksklusiv importør av merkevarene Vencomatic, Prinzen, Agro Supply og Van Gent i Norge.

Sikrer langsiktig støtte og service Sammen med Felleskjøpet vil Vencomatic Group opprettholde sin ­tilstedeværelse i Norge, og sikre lang­ siktig støtte og service for sitt omfat­ tende installerte utstyr i markedet.

Vencomatic Groups distributør Taramatic, under ledelse av Einar Røyneberg, vil samarbeide med Felleskjøpet, og Røyneberg vil bli en del av Felleskjøpets salgsteam for fjørfe.

– Servicetekniker Roar Skau vil fortsette i sin rolle, og sikre at alle kunder

50

SAMVIRKE

#02 2025

opplever den samme høye servicegraden som tidligere. Taramatic vil opprettholde sitt reservedelslager i Holmestrand og fortsette sitt samarbeid med andre leverandører som Roxell og Mach-C, sier Røyneberg.

Skaper nye muligheter Samarbeidet mellom Felleskjøpet og

Vencomatic Group skaper samtidig nye muligheter for distribusjon av høykval­ itets og teknologiske løsninger for egg-, avls- og slaktekyllingproduksjon.

– Felleskjøpet formålsparagraf er at vi skal bidra til å styrke økonomien til våre medlemmer i landbrukssektoren, både på kort og lang sikt. Sammen med

Om Vencomatic Group: Vi har et oppdrag om å gjøre fjørfeholdet bærekraftig for fremtidige generasjoner. Ved å forstå fuglen, hennes trivsel og eggene hennes, etterstreber vi å oppnå den lavest mulige miljøpåvirkningen.

Fremtiden er nå – derfor utviklet vi våre Meggsius-løsninger som driver presisjonslandbruk, og som sikrer at vi får mest mulig ut av hver fugl, hver flokk, på hver gård.

Våre unike løsninger fører deg gjennom Egg Way for eggproduserende høner, avlsdyr, slaktefugler og klekkerier.

• Vencomatic/Van Gent: løsninger for utstyr til fjørfehus • Agro Supply: klimaløsninger • Prinzen: løsninger for egg­ håndtering og automatisering Oppdag hele vår historie og mer på www.vencomaticgroup.com

Ny digital møteplass:

­Samvirke på Facebook

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

F

elleskjøpet styrker informa­ sjonen med en egen Facebookgruppe kun for medlemmer/ eiere i Felleskjøpet – en arena for faglig utveksling, erfarings­ deling og dialog.

Et fellesskap for kunnskap og utvikling Her blir du en del av et fellesskap for bønder og medlemmer/eiere av Felles­ kjøpet – et sted hvor vi deler erfaringer, finner løsninger sammen og heier på hverandre. Vi vet hvor mye innsats som ligger bak gårdsdriften, og her vil du alltid finne støtte, inspirasjon og gode råd.

Lansert på årsmøtet 7. april Den nye Facebook-gruppen ble offisielt lansert under årsmøtet, og vi håper mange eiere blir med fra start. Sammen skaper vi et sterkere fagmiljø – av og for eierne av Felleskjøpet!

Vencomatic Group deler vi en felles ambisjon om å forbedre effektivitet og øke produksjonen med mindre ressurs­ bruk, på en bærekraftig og dyrevennlig måte, sier Stig Atle Viken i Felleskjøpet.

Einar Røyneberg påpeker at ambisjonen er i tråd med Vencomatic Groups målset­ ning om å hjelpe bønder verden over

Foto: Morten Brakestad

Her kan du melde deg inn:

SKANN MEG

med å utnytte det genetiske potensialet i hver fugl og hver flokk, noe som igjen bidrar til bedre økonomiske resultater for fjørfeprodusentene.

– Dette felles verdigrunnlaget står sterkt hos begge parter og er en sentral del av våre strategier, sier Einar Røyneberg.

Felleskjøpet Agri eier Granngården i Sverige som også har over 100 ­butikker rettet mot samme målgruppe. Vår virksomhet omfatter

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

Om Felleskjøpet Agri: Felleskjøpet Agri hadde i 2024 en omsetning på 21,2 milliarder kroner og 4 217 ansatte. Felleskjøpet Agri er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk, og har rundt 100 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

også eiendomsdrift, brød og baker­ varer, samt utstyr til park, anlegg og kjæledyr. Felleskjøpet Agri er et samvirke eid av om lag 36 000 bønder.

Felleskjøpet Agri er markedsregulator og innkjøps- og salgssamvirke for medlemmene. Felleskjøpet Agri sitt formål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi i landbruksvirksomheten på kort og lang sikt.

Neste Samvirke kommer 10.06.2025

SAMVIRKE

#02 2025

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Fyll mjølkekvota i 2025

Norges mest solgte kraftfôr til høgtytende mjølkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø.

Visste du at: • Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høgtytende mjølkekyr.

• Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

Samvirke nr 2 Formel Premium bakside.indd 1

24.03.2025 14:16