Oktober 2025
SNITTERSAMARBEID
GIR MANGE FORDELER
Lønnsomt og sosialt i Surnadal. Side 12
GROVFÔRANALYSER OG FÔRPLANLEGGING
Nøkkelen til en effektiv og
lønnsom husdyrproduksjon. Side 20
Samvirkequiz
Vinn gavekort Side 37
Bjørn Victor Folkvord har testet DeLavals nye celletallsmåler Side 22
VIDAR STRØM UTNYTTER RAPIDENS MULIGHETER
Robust og allsidig såprosess. Side 38
Topp resultater med Formel Lam Vekst
Formel Lam Vekst:
Oktober 2025
Kornet er i hus, grønnsakene er tatt opp og graset er slått. Nå står vi ved inngangen til en ny fase i landbruksåret: dyra skal fôres, maskiner settes bort og vinterforberedelsene tar til. Høsten markerer både en avslutning
og en begynnelse, et punkt der vi bønder kan se tilbake på innsatsen som er lagt ned, samtidig som planleggingen for neste sesong allerede er i gang.
For mange har årets kornhøst gitt gode resultater. Det gir grunn til optimisme, men også til ettertanke. Vi må unngå ubalanse i markedet, for til slutt er det vi bøndene som får regningen for å ikke produsere det markedet etterspør. Rollen som markedsregulator er både givende og krevende, og Felleskjøpet vil i alle sammenhenger forsøke, gjennom positive stimuli, å få bonden til å tilpasse sin produksjon til behovet. Samtidig er det også vår oppgave som markedsregulator å sørge for at ordningen er kostnadsnøytral. Det vil si, er det overskudd eller ubalanse som må håndteres skal kostnadene bæres av produsentene, ikke av kornkjøperen. Derfor er det viktig å vurdere vekstvalgene nøye. Jeg har tidligere løftet fram faren for overproduksjon av bygg – og oppfordrer til å tenke bredere: havre, hvete og proteinvekster kan være kloke alternativer der det er mulig. Det vil bidra til bedre balanse i kornmarkedet og større trygghet for den enkelte bonde.
Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.
Som ny styreleder, med et halvt år i rollen, har jeg fått oppleve hvordan Felleskjøpet står sammen med bøndene i disse avgjørende overgangene. Vår oppgave er ikke bare å levere innsatsfaktorer og ta imot kornet – vi skal være en støttespiller i bondens hverdag, med rådgivning, kontraktsløsninger og praktiske verktøy som gir forutsigbarhet.
Når dyra nå flyttes inn, og mørkere kvelder gir rom for planlegging, er det godt å vite at vi i fellesskap bygger grunnlaget for neste vekstsesong. Med trygghet, kunnskap og samarbeid skal vi sammen skape et robust og framtidsrettet norsk landbruk.
Jeg ønsker deg som leser riktig god høst, og håper du finner både inspirasjon og nytte i denne utgaven av Samvirke. God lesing!
Jens Lippestad
Styreleder, Felleskjøpet Agri
Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500
Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503
Journalister: Karstein Brøndbo Håvard Simonsen Sigbjørn Vedeld
Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo
Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset
Foto forside: Håvard Simonsen
Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025
Neste nummer utkommer: 1. kvartal 2026
STYRET:
Styreleder:
Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020
Styremedlemmer:
Jens Lippestad, Hobøl, tlf. 904 01 020
Erling Aune, Levanger, tlf. 995 79 977
Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501
Sigbjørn Aurland, Åsnes, tlf. 922 19 466
Torbjørg Kylland, Nordre Follo, tlf. 482 68 941
Thor Johannes Rogneby, Østre Toten, tlf. 958 34 814
Borgny Kjølstad Grande, Grong, tlf. 959 37 094
Elisabeth Holand, Vestvågøy, tlf. 958 91 167
Ansattvalgte:
Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049
John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646
Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181
Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210
Årsmøtets ordfører:
Anders Eggen, Melhus, tlf. 906 03 562
PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.
17 God fruktbarhet med nytt Formel-sortiment
18
Rask tilvekst på NRF-okser med FK Bygg pHro+
30 Ole Martin Hvidsten leverer økologisk korn
Sådde høstraps i stående hvete ......................................................................................................
Mindre jordpakking og økt komfort med dekktrykksregulering 8
– En traktor som er godt utstyrt, slik jeg trenger den 10
Snittersamarbeidet gir mange fordeler 12
Felleskjøpet satser på grønnsaksprodusenter – Hørte gård er pilot 15
Slik klargjør du Tokvam-snøfreseren for vintersesongen 16
God fruktbarhet med nytt og forbedret Formel-sortiment til sau og lam 17
Rask tilvekst på NRF-okser med FK Bygg pHro+ 18
Nøkkelen til en effektiv og lønnsom husdyrproduksjon
Mjølkebonde imponert over ny celletallsmåler 22
Tørking og lagring av korn: Slik unngår du tap av kvalitet og verdi
Vårkorn 2026 – velg riktig vårkornsort
Ole Martin Hvidsten leverer økologisk korn til et marked i vekst
Dokumentasjon og læring i fokus når bønder tester klimatiltak..........................
Strengere krav til fosforgjødsling fra 2025
Den
Feltverter
(23)
34 Erfaringer fra første sesong med klimatiltak
51
Felleskjøpets DBkalkulator til slaktekylling
Felleskjøpet Agri har kjøpt den 23 mål store eiendommen Søndre Linnesvollen i Lier, kjent som en av de mest synlige gårdene langs E18. Planen er å etablere en ny flaggskipbutikk for både bønder og hageeiere.
– Beliggenheten gir oss unik synlighet og tilgjengelighet, og vi ønsker å utvikle en moderne avdeling for framtidens landbruk og hagebruk, sier Eirik Jensen, sjef for etablering og eiendomsutvikling i Agri Eiendom.
Eiendommen bærer preg av forfall og gjengroing, men med riktige tiltak skal deler av arealet tilbakeføres til landbruksformål. Felleskjøpet starter i høst planarbeidet i samarbeid med kommunen.
Målet er å gjøre Søndre Linnesvollen til en av landets største og mest moderne Felleskjøpetavdelinger.
SAMVIRKET VIKTIG: Felleskjøpet må løse problemer for bonden hver dag. Det er styrken vår, sier bonde og tillitsvalgt Erling Vold på Røhne Nedre i Stange.
BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT
Navn: Erling Vold
Sted: Røhne Nedre, Stange
Produksjon: Korn, slaktekylling og skog
Rolle: Tillitsvalgt
Erling har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet i fem–seks år, og han driver en allsidig gård på Røhne Nedre i Stange. Her kombinerer familien korn og rapsproduksjon med skog, gårdsturisme og bryggerivirksomhet.
Bygg i overskudd
Overproduksjonen av bygg er noe som opptar Erling. Han peker på at norsk landbruk må endre kurs for å møte markedets behov.
Han mener veien videre er tydelig: – Vi må bli flinkere til å produsere mathvete. Det er det markedet etterspør, og det er mer lønnsomt. Vi bønder er økonomer vi også, og ser hvor skoen trykker.
Erling ønsker seg også bedre lagringsløsninger. – Staten bør bygge mer beredskapslager for matkorn, og stimulere til mer gårdslagring. Det gir fleksibilitet og trygghet i hele verdikjeden.
Imponert over Stange-fabrikken
Selv om situasjonen er krevende i år som dette med store avlinger, er Erling full av respekt for innsatsen ved Felleskjøpet på Stange.
– Det er givende å være et talerør for de lokale medlemmene, og jeg opplever at vi blir hørt. Og folk må huske at de tillitsvalgte blir ikke bedre enn eierne rundt seg. Alle bør bruke oss aktivt og si ifra både når noe er bra og når noe kan bli bedre, sier Erling Vold.
– De har tatt imot 2000 tonn korn i døgnet. Det tilsvarer 155 containere hver eneste dag. De ansatte der strekker seg maksimalt for å hjelpe oss bønder. Det er imponerende!
Fra gulrot til slaktekylling
Erling har lang erfaring som bonde. – Jeg begynte som gårdsbestyrer i 1990 og vi tok over hjemgården til kona Karoline (Finstad Vold) i 2000. Jeg pleier å si at jeg ble inngift som billig arbeidskraft, forteller han med et smil.
Familien drev i mange år med gulrot og slaktekylling, men satser i dag på 750 mål korn og belgvekster og 1100 mål skog. Sønnen på 22 har 15 ammekyr, og gården er sikret videreføring i familien. – Vi er heldige som har noen som vil overta. De to eldste har viket odelen for nummer tre. Det føles trygt, sier Vold.
Napoleonsmalerier og bryggerhus
Røhne Nedre er også kjent for gårdsturisme. Da en gammel bygning skulle rives, dukket det opp skjulte skatter: napoleonsmalerier.
– I stedet for riving ble det omvisninger. Nå kommer folk fra fjern og nært, og vi har gruppebesøk hele året, forteller Vold. Les mer på rohnenedre.no.
I tillegg driver han og tre kompiser Røhne Bryggerhus. – Vi selger rundt 20 000 liter øl i året til restauranter, blant annet til Skibladner. Det er blitt en artig del av drifta ved siden av gården, sier han.
Samvirket gir trygghet og innflytelse – Jeg kjøper kraftfôr fra Felleskjøpet og opplever at problemer blir løst raskt og på en fornuftig måte. Da blir man en fornøyd gjenkjøpskunde. Å løse problemer for bonden hver dag – det er Felleskjøpets styrke.
Som tillitsvalgt er han opptatt av, og utålmodig med, at Felleskjøpet skal ha bonusutbetalinger.
– Felleskjøpet skal jobbe for bonden og følge formålsparagrafen, og derfor er det fint å være tillitsvalgt og være med å påvirke det, sier han.
Engasjementet for samvirket er sterkt. Erling mener at samvirket er en livsnerve for norsk landbruk, og at det gir bonden både trygghet og innflytelse.
– Samvirket kan aldri bli en hvilepute. Konkurranse fra private aktører holder oss skjerpet, og det er bra. Men uten samvirket ville bonden stått alene mot kjedene, avslutter han.
For å få sådd høstrapsen tidlig nok, valgte Even Thunsør å leie inn en leiekjører med drone for å så rapsfrøene før tresking av hveten.
Tekst: Karstein Brøndbo
Foto: Even Thunsør
På Storbjørka nedre gard i Steinkjer driver Even Thunsør med mjølk, kjøtt og korn, der han dyrker totalt 1100 dekar inkludert leiekjøring. I fjor sådde selskapet Biodrone på Steinkjer 100 dekar Parcours høstraps for Even. Anbefalt såmengde for å få 5060 planter pr. m² er 300375 gram, så Even la seg på det øverste.
Regn og hvete var heldig
– For å sikre god etablering i Trøndelag må høstraps såes tidlig på høsten, helst tidlig i perioden 1.–15. august, anbefaler Ivar Bjerkan, fagkonsulent på plantekultur ved Felleskjøpet i Steinkjer.
– Vi sådde 2. august, treska hveten 34 dager etterpå, og så ble halmen liggende til 15.–16. august på grunn av regnvær. Da hadde rapsen spira, så da ble det ingen jordarbeiding, bare gjødsling og sprøyting, forteller Even. Han hadde ellers planlagt å kjøre en åkerrull etter tresking, og vil gjøre det i år, for å sikre at frøene får god jordkontakt. I fjor sikra regnet jordkontakten, og han merka bare litt dårligere eller forsinka vekst der riva hadde gått i halmen.
– Vi fikk bedre spiring etter hveten enn andre som prøvde det samme i bygg, sannsynligvis på grunn av at hveteåkeren er mer åpen, sier Even som er fornøyd med
en jevn og fin rapsåker, og derfor gjerne gjør dette igjen.
Dronene blir større – Vi sådde over et tonn frø siste sesong; fangvekster, beiteblandinger til oppfresa hogstfelter og høstraps, forteller Atilla Haugen i Biodrone. De flyr tunge droner på opptil 80 kg med fullt lass, og har egen lisens i spesifikk kategori fra Luftfartstilsynet. Dronen sår et dekar i minuttet, og det koster ca. 60–70 kr/ daa, når det er gode muligheter for
batterilading og frøpåfylling. Han fylte dronen fem ganger for denne jobben. Batteribytte ble gjort samtidig, og det tar 15–20 sekunder.
– Utviklingen går veldig raskt, og de nyeste kinesiske dronene kan nå ta en nyttelast på 80 kg, sier Haugen, som er gründer, styremedlem og en av seks ansatte i Biodrone i Steinkjer. Firmaet driver også med kartlegging, overvåkning og dataanalyse av dronefoto.
VOKSTE GODT I FJOR HØST: 7. september, en måned etter såing, hadde plantene kommet langt. Før vinteren bør planten ha 8 varige blad, 8 mm diameter tykk rothals og 8 cm lang pålerot.
Det gir lavere drivstoffforbruk, redusert jordpakking, mindre slitasje på dekkene og økt kjørekomfort. Familiebedriften Mjølnerød har nettopp investert i en John Deere med PTGdekktrykksregulering.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Harald Mjølnerød og Petter Mjølnerød er far og sønn. I tillegg til å drive gården hjemme i Halden, jobber de som landbruksentreprenører. En stor del av virksomheten er å spre husdyrgjødsel med slangesprederanlegg for ulike kunder på Østlandet.
Vi møter dem på NMBU på Ås, som også er dagens oppdragsgiver. De har leid med seg to tankbiler og skal spre møkk fra buffercontainer.
– Det betyr at vi kan spre all gjødsel med slangesprederutstyr hos denne kunden. Det er positivt med tilskuddet de får, samtidig som vi unngår å kjøre med tunge vogner på jordet, sier Harald.
Dropper tvillinghjul
Mens tankbiler fyller opp containeren, triller den nye John Deere 6R 150 på jordet med spredebommen. Takket være PTGsystemet i traktoren har sjåfør Petter senket dekktrykket, uten å gå ut av førerhuset.
– Mange kunder er opptatt av jordpakking, og med riktig dekktrykk får vi redusert jordpakkingen og gitt et bedre vekstgrunnlag. Det betyr en del for de vi jobber for, sier Harald.
Siden det ofte er mye transport mellom ulike skifter, kan dekktrykket økes når de kjører på vei. Det gir redusert dieselforbruk og mindre slitasje på dekkene.
KJØREKOMFORT: Nye John Deere 6R 150 med PTG. På bakhjulet sitter slangene på innsiden.
KJØRESPAK: Kjørespaken ligger
«Med denne traktoren kan de også arbeide om natta, fordi AutoTrac-systemet sørger for korrekt avstand mellom hvert kjørespor.»
Vi bruker denne
– Når vi er ferdige på det ene jordet og skal kjøre noen kilometer på asfalt, da øker jeg trykket fra 0,5 bar til 1,3 bar fra terminalen i traktoren, forklarer Petter.
Med PTGsystemet er ventilene på hjulene koblet til slanger som får luft fra kompressoren i traktoren. Disse slangene kan enkelt kobles fra hjulene dersom man skal kjøre på trange steder, eller ikke skal bruke systemet i en periode.
Harald nevner også en annen fordel. Da det var våronn hjemme på gården, droppet han tvillinghjul og senket heller dekktrykket.
– Det sparte meg for en del arbeid ved at jeg ikke trengte å bruke tid på å sette på tvillinghjul, sier han.
Mindre sliten
Hjemme i Halden driver familien med gris, ammekyr og okser. Totalt har de seks John Deeretraktorer. Tre er eid av Harald og tre eies av sønnene.
– Mens noen traktorer brukes fast på gården, er det den nye 6R 150 som får flest driftstimer fremover. Slangesprederkjøring kan vare i opptil 24 timer i strekk, og da må traktoren
være tilpasset lange dager, sier Harald.
Den nye traktoren er derfor godt utstyrt, blant annet med CommandPro kjørespak og GPSstyring. I tillegg har setet ventilasjon og en ny funksjon som gjør det mer behagelig å kikke bakover.
– Kjørespaken ligger jo så godt i hånden at du skulle tro den var plasstøpt. I tillegg kan setet legges enda lengre bakover enn på tidligere modeller, sier Petter.
Med denne traktoren kan de også arbeide om natta, fordi AutoTracsystemet sørger for korrekt avstand mellom hvert kjørespor.
– Det er ikke alltid så lett å se stripene når det er mørkt, så vi er helt avhengige av autostyringen. I tillegg hadde man blitt mer sliten om man måtte styre selv, sier Petter.
Den nye traktoren har også fått svært god demping. Blant annet har de valgt trippellink (TLS) framakselfjæring og hyttefjæring.
– Når du i tillegg senker lufttrykket i dekkene, gir det en svært komfortabel arbeidsdag i traktoren, avslutter Harald.
lufttrykk:
• Lavere drivstofforbruk
• Redusert jordpakking
• Økt avling
Bedre fremkommelighet
– Jeg har bruk for det utstyret jeg har bruk for. Jeg vil ikke betale 200 000–300 000 kroner, og kanskje mer, for utstyr jeg aldri kommer til å bruke, sier Tor Glørstad.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Slik resonnerte bonden i Malvik da han begynt å tenke på ny traktor. Glørstad kunne imidlertid ikke ha for liten traktor for at den skulle passe til redskapen på gården, og ville ha en «6er». Valget falt på en John Deere 6M165 utstyrt med akkurat det han ønsket seg. Her har Glørstad blant annet fått trinnløs AutoPowr, 50 km/t, fronthydraulikk, elektriske tipputtak, brede hjul og luftkompressor. Traktoren er dessuten forberedt for AutoTrac.
– Problemet i dag er at traktorene er utstyrt med alt for mye dyrt utstyr som vi ikke bruker, mener Glørstad.
AKKURAT PASSE:
Tor Glørstad har utstyrt sin nye 6M ut fra behovene han har – hverken mer eller mindre.
– Det hevdes at du får igjen pengene for dyrt utstyr når du bytter inn igjen traktoren. Men pengene skal ut og avdragene betales fram til neste bytte, og det blir fort mye penger, sier han.
Første John Deere Glørstad har ca. 30 ammekuer og driver 450 dekar i Malvik rett øst for Trondheim. Han dyrker korn på 200 dekar, mens resten er gras. Han har også kjørt snøbrøyting i mange år, i tillegg til jobben som nødslakttransportør.
– Jeg har bestandig syntes det har vært artig å prøve nytt. Jeg har kjørt mye stort, men har funnet ut at det har vært alt for
tungt utstyr. Nå har jeg gått ned 100 hester, sier han.
Dette er Glørstads første John Deere. Mserien er lansert som enkle traktorer, men likevel skikkelige kraftplugger. 6M165modellen yter 192 hk og er nok for Glørstad til å håndtere møkkvogn, en kraftig 3,6 meter bakmontert slåmaskin og jordarbeidingsredskapen han kjører.
– Jeg har en 5skjærs Kvernelandplog og en 3,5 meter Kvernelandkultivator som skal kjøres i 1112 km/t for å arbeide godt, så jeg må ha litt krefter foran, sier han, og tror 6M165 er en grei størrelse i forhold til dette.
– Det ble egentlig en traktor som er godt utstyrt, slik jeg trenger den. Jeg har vært vant til trinnløs girkasse og går ikke tilbake på det. Jeg har en del bakker og der er det veldig behagelig å kjøre trinnløst. Jeg kjører også kornet mitt selv, og når en først har begynt med 50 km/t vil en fortsette med det, sier Glørstad.
Glørstad ønsket fronthydraulikk for å kunne henge på lodd som kompenserer vekta på den tunge slåmaskinen bak. Han hadde imidlertid ikke bruk for frontPTO og sparte flere titusener på det.
Han er opptatt av god bæreevne og har valgt 710hjul bak og 600hjul foran.
– Traktoren er gjort klar for GPS, kule og skjerm, og jeg tenker at det går an å bygge ut med autostyring og verktøyene i tilknytning til det på sikt hvis jeg skulle ønske det, sier han.
Enkel å bruke, god å kjøre Glørstad hadde prøvekjørt traktoren bare noen timer da vi var på besøk, men inntrykket av hans første John Deere var positivt.
– Førsteinntrykket er at den er veldig god og behagelig å kjøre. Jeg vet jo at John Deere er bra, men ikke minst er det en overraskende frisk motor. Jeg har ofte opplevd at trinnløse traktorer kan virke trege, men denne har overrasket meg over hvor godt den går.
– Jeg synes den er veldig enkel å bruke, men det er ikke så overraskende. Jeg kjenner mange som har John Deere som sier det er enkelt å drive med flere sjåfører, for du slipper å finne opp kruttet når du setter deg inn.
– Det er god plass i hytta med store dører som gjør det lett å komme inn. Eneste jeg ser, er at det er et enklere passasjersete. Det er også noe kort avstand til bakluka, men det kan også være en fordel når du skal bruke kroken. Jeg savner egentlig ingen ting, sier Glørstad, som regner med at den nye John Deeretraktoren kommer til å gå rundt 350 timer i året.
FRONTHYDRAULIKK: Med fronthydraulikk kan det henges på lodd for å matche vekta på tung redskap bak. Men front-PTO var ikke nødvendig for Glørstad.
Overgangen fra rundballepresse til snitter har gjort mye med samholdet, maskinkostnadene, avdråtten, tilveksten og arbeidstida for naboene ved Bøverdalsvegen i Surnadal.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Flate gressletter ligger mellom skogkledde åser langs lakseelva Bøvra i bygda Bæverfjord innerst i Hamnesfjorden i Møre og Romsdal. Årets unge bonde i 2024, Vetle Sæterbø Skei, er nesten ferdig med fjøsstellet, når vi kommer innom en regntung fredag i midten av august. To lave plansiloer utenfor fjøset er dekka med plast og dekk, en eldre hjullaster er parkert ute, og Vetle fordeler grovfôr på fôrbrettet med Avanten.
25åringen, som er i sitt femte driftsår, satser på kjønnsseparert Holstein til mjølk og Angus til ammeku og kjøtt med Angustillegg hos Nortura. Vetle har en kvote på 460 000 liter han regner med at han ikke klarer å fylle, for fjøset fra 2012 er fullt med 113 storfe inkludert stort og smått og syv ammekyr. Og grovfôrarealet
er for lite, så innkjøpte rundballer av varierende kvalitet har krevd en god dose Evitamin i tilskuddsfôret for å sikre mjølk uten for mange frie fettsyrer.
Felles frokost med snitter-bøndene Vetle er styreleder i Bæverdalen
Maskinlag, som snitta fôr og la i stakk dagen før, og vi blir med på fast felles fredagsfrokost med deltakerne i maskinlaget. De møtes på fjøsloftet til samdrifta Jur og Kustell DA. Per Anton Hanson Vatten, som er fagkonsulent på drøv og plantekultur i Felleskjøpet, spør medlemmene hva overgangen fra rundball til snitting har betydd for drifta.
– Jeg har drevet siden 1990, og den største fordelen jeg ser, er samarbeidet, det sosiale, at vi har det trivelig i lag, og at vi løser problemer på en god måte, sier
FREDAGS-FROKOST: Samlinga hver fredag betyr mye for naboene Lars Ole Gravvold, Arthur Bæverfjord Snekvik, Lars Bæverfjord jr og Vetle Sæterbø Skei, som her har fått besøk av Per Anton Hanson Vatten fra Felleskjøpet.
«Den største fordelen for meg er at fôret ligger rett utenfor døra, at jeg sparer fire timer i uka på rundballehenting, i tillegg til at både grovfôropptaket og mjølkemengda går opp.»
Vetle Sæterbø Skei Årets unge bonde i 2024
Lars Bæverfjord jr (58), medlem i både samdrifta og maskinlaget, og tillitsvalgt i Felleskjøpet for Surnadal og Rindal.
– Jeg ser fordelen med at vi har halvert traktorparken vår, fra fire til to traktorer, at vi utnytter maskinene bedre og vi har økt kapasiteten mye etter at vi gikk over til plansilo, sier Arthur Bæverfjord Snekvik (32), som i tillegg til å være medlem begge steder også er Lars sin svigersønn.
– Den største fordelen for meg er at fôret ligger rett utenfor døra, at jeg sparer fire timer i uka på rundballehenting, i tillegg til at både grovfôropptaket og mjølkemengda går opp, sier Vetle.
– Jeg ser en stor fordel i at tilveksten på fôringsdyra har gått opp og at det er en jevn og fin fôrkvalitet hele året, sier ammekubonden Lars Ole Gravvold med tømra fjøs 3 km lenger inn i Bøverdalsvegen. Han er også med i maskinlaget. Lars Ole høster bare to ganger, og lurer på om det er mest gunstig. – Du bør også høste ved tidlig/ normal slått for å få mest verdi på avlinga di, for du trenger mye energi og protein til oksene og kvigene, og så kan du heller justere med halm for å få rett kvalitet til ammekua, sier Per Anton.
Fornøyd med oppgradering Maskinlaget, som har alle maskiner unntatt traktorer og hjullastere, kjøpte en brukt John Deere 8400 finsnitter fra 2019 i 2024 etter å ha brukt en 7000 i to år. – Helt annet førermiljø og kapasitet, og Felleskjøpet har blitt bedre på service
«Naboene har gode erfaringer med å spre sand og åtekalk på is og snø om våren for å berge enga gjennom vinteren.»
på snitteren etter oppgraderinga, sier Lars Ole, som er fast sjåfør på snitteren, som også kom med HarvestLab og en god del snittekunder. Den nye snitteren kom også med John Deere DuraLine garanti på slitedeler. Steindetektoren sørger for bråstopp og automatisk utkast fra pickupen, hvis det kommer stein eller ståltråd inn med graset. En aluminiumsdetektor står også på ønskelista for å sikre dyra mot ølbokser.
Diskusjonen rundt bordet går om hva som er riktig kuttelengde på graset. Snitteren har innstillinger fra 6–26 mm, som i praksis ofte betyr det dobbelte. Mest vanlig er 18 mm, som også gir best flyt i maskina. Veldig tørre lass er kutta ned mot 6 mm, men korte lengder kan føre til at stakken glir ut.
Samarbeider om alt
Maskinlaget samarbeider om alt utenfor fjøsdøra, og samarbeidet strekker seg
over hele året. Lars og Arthur sprer husdyrgjødsla med en slangespreder hvor det er et såaggregat for grasfrø på blekkspruten. Der sprer de to kg raigrasfrø pr. dekar for å erstatte timoteien etter hvert som den går ut, selv om de synes at det er litt råflott.
Per Anton anbefaler å så vanlig engfrøblanding ved omlegging av enga, sjøl om du veit at den går ut tidlig ved intensiv drift med tre slåtter, for timoteien er så bra. Og så starte reparasjonssåinga allerede første engåret med raigras, mens det fortsatt er ganske åpent i enga og lett for raigraset å etablere seg. Da unngår en også at ugraset kommer og tar plassen. Etter det tredje engåret anbefaler han hundegras, om man vil forlenge levetida til enga i fire til seks år.
Naboene har gode erfaringer med å spre sand og åtekalk på is og snø om våren for å berge enga gjennom vinteren.
Vetle sprer ellers kunstgjødsla med en Kverneland Geospread, mens Lars Ole har åkerarbeidet.
– Når de får på plass tildelingsfiler med data fra HarvestLaben, GPSfesta jordprøver og variabel kalking, har presisjonslandbruket kommet for fullt til Bøverdalen, sier Per Anton.
Godt fôr
Han har fått lov til å dele resultater fra fôrprøvene han tok av snitterfôret hos Jur og Kustell DA 18. august, begge ensilert med Xtrasil LP. Utdraget ser du i tabellen over.
Økonomisk opptur
Færre traktorer, bedre utnyttelse av maskinene, mindre tid og energi på fôring, bedre resultater i fjøsene og mer leiekjøring gjør at pilene peker oppover for både maskinlaget, samdrifta og de enkelte deltakerne.
På Hørte gård i Lier testes ny presisjonsteknologi som kan gi norske grønnsaksprodusenter høyere tempo, mindre bruk av plantevernmidler og bedre økonomi. For Felleskjøpet handler prosjektet om å bygge kompetanse og tilby løsninger som gjør grøntprodusentene mer konkurransedyktige.
i satser på presisjonsteknologi sammen med Felleskjøpet for å kombinere det beste fra økologisk og konvensjonell drift. Målet er å gjøre ting riktig fra starten, med effektiv ugrasbekjempelse uten kjemi og minst mulig bruk av arbeidskraft, sier Anders Hørthe, eier av Hørte gård.
Pilotprosjekt i felt
Hørte gård er en av de større produsentene av både økologiske og konvensjonelle grønnsaker. Sammen med Felleskjøpet og John Deere prøves nå systemer for jordbearbeiding, såing og ugrasbekjempelse. Målet er større presisjon, ned mot et par centimeter, slik at ugras kan bekjempes mekanisk og produksjonen gå raskere.
– Vi har lært utrolig mye underveis. Teknologien gjør at vi kan være mer nøyaktige og
samtidig spare tid. Det betyr mye i en produksjon der vi både sår og høster flere ganger i løpet av sesongen, sier Adam Kotas, driftsansvarlig på gården.
Læring for flere
Pilotprosjektet har ikke vært uten utfordringer, men erfaringene er verdifulle.
– Det har ikke vært problemfritt. Vi har måttet justere og teste mye, men det er poenget med en pilot å finne ut hva som fungerer i praksis, sier Kotas.
Marius Elsetrønningen, presisjonsspesialist i Felleskjøpet, har vært prosjektleder og understreker at dette er mer enn en test av maskiner: – Vi bygger erfaring fra salg til ettermarked. Det handler ikke bare om deler og service, men om å sette opp nye
arbeidsmåter sammen med bonden. Helge Malum, sjef SMART landbruk i maskindivisjonen i Felleskjøpet, peker på hvorfor satsingen er strategisk viktig: – Grønnsaksproduksjon er et område med store verdier som høstes flere ganger i sesongen. Da må vi i Felleskjøpet levere både på kompetanse, ferdigheter og teknologiske presisjonsløsninger. Prosjektet på Hørte gir oss kunnskapen og erfaring vi trenger for å støtte bønder i hele landet.
Helge Malum vil takke for muligheten Felleskjøpet har fått hos Hørte til å levere teknologi.
– Det er en ting å selge løsninger på papiret og noe annet å gjøre det i praksis. Her har vi fått testet organisasjonen og løsningene som gjør at vi får kunnskapen for fortsettelsen.
Betydning for grøntsektoren
Målet er at teknologien fra Hørte skal komme flere produsenter til gode. Med bedre presisjon og høyere kapasitet kan man spare mange timer i åkeren og redusere behovet for manuell luking.
– Vår erfaring kan hjelpe andre grønnsaksprodusenter til å lykkes med ny teknologi. Sammen med Felleskjøpet kan vi bygge kompetanse som styrker hele grøntsektoren. Erfaringer fra dette prosjektet skal komme flere til gode, sier Hørthe.
Han er tydelig på at dette bare er starten: – Presisjon og dokumentasjon er nøkkelen til framtidig lønnsomhet og bærekraft. Vi er bare i starten på denne reisen.
Når vinteren nærmer seg, er det lurt å gjøre snøfreseren klar i god tid. Med riktig vedlikehold unngår du stopp når snøen kommer og forlenger levetiden på maskinen.
Sjekkliste for Tokvam-snøfreser:
Start tidlig: Ta en første sjekk allerede på høsten.
Se over maskinen: Kontroller at ingen deler er løse eller skadet.
Bestill deler i tide: Unngå forsinkelser – vinteren kommer fort.
Bytt olje på vinkelgirkassen: På totrinnsfres må dette gjøres for å beholde 5 års garanti på girkassa og sikre lang levetid.
Stram og smør: Etterstram skruer og kjeder, og smør drivkjeder, nipler og ledd.
Sjekk slitestål: Flytt eller vend ved behov.
Les brukerveiledningen: For detaljer om akkurat din maskin les bruksanvisningen.
Med en godt forberedt Tokvamsnøfreser er du klar for å møte vinterens utfordringer – uten unødige avbrudd.
Felleskjøpet har lansert et nytt og forbedret Formel-sortiment til sau og lam, utviklet for bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter og søyas behov. Riktig fôring er avgjørende for god fruktbarhet, helse og immunforsvar.
Endringer i gjødsling og dyrking har gitt større variasjon i grovfôrets protein og fiberinnhold. Det nye sortimentet inkluderer en ny blanding – Formel Sau Låg – spesielt tilpasset tidlig høstet grovfôr med høyt proteininnhold.
Formel Sau Låg (ny): Høyt fiberinnhold. Passer til grovfôr med >16 % protein.
Formel Sau Normal: Allroundfôr til drektige søyer og vinterfôring. For grovfôr med 13–16 % protein.
Formel Sau Høg: For besetninger med høyt lammetall og grovfôr med <13 % protein. Gir ekstra protein og energi. Alle blandingene har høyt innhold av Evitamin og metionin, som støtter immunforsvar, fruktbarhet og fosterutvikling. Formel Sau Høg inneholder
Tidlig høsta grovfôr Begynnende skyting
Middels seint høsta grovfôr Skyting
Seint høsta grovfôr Full skyting
NÆRINGSINNHOLD: Figuren over viser grovfôrets næringsinnhold basert på høstetidspunkt, sammenlignet med innholdet i de ulike blandingene.
800 mg Evitamin, mens de øvrige har 400 mg. I tillegg er det tilsatt biotin og organisk selen for bedre klauvhelse, ullkvalitet og selenoverføring til fosteret. For å sikre god vomfunksjon, spesielt ved høy kraftfôrmengde, er det tilsatt algekalk og autolysert gjær i de konvensjonelle blandingene.
Tilskuddsfôr – en viktig del av fôringa Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av tilskuddsfôr i ulike former. Produkter med Totalstempel sikrer behovet av vitaminer og mineraler.
Pluss Sau – tilpasset norsk grovfôr. Pluss Evitamin – ved høyt lammetall eller fruktbarhetsutfordringer.
Pluss Saltstein Hvit – må kombineres med kraftfôr eller Pluss Sau.
Fôrplanlegging
Ta kontakt med din lokale fagkonsulent for å få satt opp en fôrplan tilpasset ditt grovfôr og dine produksjonsmål.
Rolf Erik Okkenhaug driver en imponerende produksjon med oppfôring av rundt 300 NRF-okser årlig. Med fokus på optimal fôring og dyrevelferd har han oppnådd tilvekstresultater som ligger godt over landsgjennomsnittet.
Tekst og foto: Rune Lostuen, produktsjef kraftfôr og Ida Gran, fagsjef drøvtygger
Ved hjelp av fullfôrrasjon med FK Bygg pHro+ har han klart å løfte den daglige slaktetilveksten til over 700 gram – tilsvarende 1430 gram levende tilvekst per dag.
– Høg tilvekst er nøkkelen til effektiv oppfôring. Jo tidligere vi kan slakte, jo mer sparer vi på vedlikeholdsfôring, sier Okkenhaug.
GODT SAMARBEID: Rolf Erik Okkenhaug og Ida Gran, fagsjef drøvtygger i Felleskjøpet, diskuterer fôrstrategien som har gitt tilvekstresultater godt over landsgjennomsnittet.
FAMILIE OG DRIFT HÅND I HÅND: På gården i Innherred samarbeider ekteparet om oppfôringen av rundt 300 NRF-okser i året.
Eget mottaksfjøs sikrer god start for kalvene
Okkenhaug kjøper inn mellom 350 og 380 oksekalver årlig fra 12 besetninger i Innherred. Etter et ringormutbrudd i desember 2023, måtte hele besetningen slaktes og fjøsene gjennomgå omfattende vask og desinfisering. – Det var en svært krevende prosess. Dette unner jeg ingen, sier han.
Som følge av dette må alle innkjøpte kalver være vaksinert mot ringorm før levering. Kalvene er vanligvis mellom 6 uker og 3–4 måneder gamle. For å sikre god tilvekst fra starten, har Okkenhaug etablert et eget mottaksfjøs der kalvene får Formel Kalv Vekst etter appetitt, samt mjølk via automat (8 liter per dag).
Fra 8 ukers alder avvennes de gradvis fra mjølk over 10 dager.
Etter avvenning får kalvene 2 kg kraftfôr morgen og kveld. – God fôring i tidlig alder gir rask avkastning, sier Okkenhaug, som slakter oksene ved 13–14 måneders alder. Grovfôret i mottaksfjøset består av grovfôr med god fordøyelighet.
Tre fjøs i bruk – tilpasset dyrenes utvikling
Etter oppholdet i mottaksfjøset flyttes oksene til et redskapshus som fungerer som en midlertidig løsning før sluttfôring. Her går de på talle og får 4 kg Formel Biff 4+ samt fri tilgang på grovfôr i rundballkorger. Det er plass til 60 okser fordelt på to tallebinger.
Når det blir plass i sluttfôringsfjøset, flyttes oksene dit. Fjøset har betonggolv med gjødseltrekk og liggebåser med gummimatter, noe som gir god komfort og hygiene. Oksene er reine og blanke, og det er tydelig at de trives, sier Okkenhaug.
Fullfôrmiks gir resultater I sluttfôringsfasen får oksene en nøye sammensatt fullfôrrasjon bestående av grovfôr fra plansilo, 4 kg FK Bygg pHro+, 1 kg Formel Biff 4+ og Pluss Fullfôr Korn.
Fôrplanene utarbeides i samarbeid med Felleskjøpet Agri ved hjelp av fôrplanprogrammet Formel Rasjon. Pluss Fullfôr Korn anbefales sammen med alkaliske fôrløsninger, som FK Bygg pHro+
for å kunne dekke alle mineral og vitaminbehov.
Resultatene taler for seg selv: daglig tilvekst på 1430 gram gir en gjennomsnittlig slaktetilvekst på 717 gram – hele 150 gram mer enn landsgjennomsnittet for NRFokser ifølge Animalias årsrapport for 2024. Slaktevektene ligger rundt 300 kg, og oksene slaktes ved 13,7–13,8 måneders alder.
Fakta om FK Bygg pHro+ FK Bygg pHro+ er et alkalisk fôrprodukt laget av 98 % norsk bygg, enzymer og urea. Produktet gjennomgår en enzymatisk prosess på kornsiloen i Verdal, der urea omdannes til natriumbikarbonat og ammoniumbikarbonat. Dette gir en pH på 8,5–9,0, som bidrar til god vomfunksjon, fast avføring og effektiv fôrutnyttelse.
Produktet inneholder ikke vitaminer og mineraler, og det anbefales derfor å bruke Pluss Fullfôr Korn i kombinasjon for å sikre full dekning av dyrenes behov.
og fôrplanlegging:
ANALYSER GROVFÔRET: En grovfôranalyse gir verdifull innsikt i årets avling – kunnskapen du trenger for å lage en presis fôrplan og sikre lønnsom produksjon.
Grovfôret utgjør hoveddelen av fôrrasjonen til drøvtyggere. Kvaliteten på fôret har derfor direkte innvirkning på dyrenes helse og produksjon og dermed også økonomien i drifta.
Tekst: Tonje Eilerås, fagsjef drøv Foto: Morten Brakestad
For å kunne utnytte grovfôret best mulig, er det avgjørende å vite hva det faktisk inneholder. Med denne kunnskapen kan du optimalisere fôrrasjonen i fôrprogrammer og sikre en mest mulig lønnsom drift.
Hvorfor ta grovfôrprøver?
En grovfôranalyse gir deg som bonde verdifull innsikt i årets avling – hva den inneholder av fôrenheter (FEm), protein, fiber (NDF) og gjæringskvalitet. En rundball er ikke bare en rundball, og FEm/kg tørrstoff (TS) er et nøkkelparameter for å kunne beregne fôrlageret før innesesongen starter.
Ved å analysere grovfôret kan du også evaluere vekstsesongen:
• Ble slåttetidspunktet riktig?
• Ga gjødslingen ønsket resultat?
• Var ensileringsprosessen vellykket?
Svarene på disse spørsmålene gir verdifull læring for kommende sesonger og bidrar til bedre grovfôrdyrking over tid.
Det finnes flere aktører som tilbyr grovfôranalyser. For fullstendige analyser – inkludert gjæringskvalitet og mineralinnhold – må prøven sendes til et laboratorium, som for eksempel Eurofins. Dersom du kun er ute etter fôrverdien, kan enkle NIRapparater være et godt alternativ. Felleskjøpet har mobile NIRmålere som raskt og enkelt kan analysere fôrprøver på gården. Ta kontakt med din lokale salgs og fagkonsulent for mer informasjon.
Betydningen av fôrplanlegging
En god fôrplan er avgjørende for å:
• Utnytte grovfôrressursene best mulig
• Oppnå ønsket produksjon
• Ivareta dyrenes helse og fruktbarhet
Fôrplanen bør tilpasses både kvaliteten og mengden av tilgjengelig grovfôr, og justeres gjennom året i takt med endringer i besetningen og fôrlageret.
Våre rådgivere benytter moderne fôrplanleggingsverktøy som gir god oversikt og enkle økonomiske beregninger. Disse verktøyene gjør det mulig å optimalisere fôrrasjonen ut fra dine mål, og gir et godt grunnlag for valg av kraftfôr og tilskuddsfôr.
Våre fôrplanleggingsverktøy Felleskjøpet tilbyr flere ulike fôrprogrammer, tilpasset alt fra kraftfôrlister til mjølkeproduksjon og fullfôrrasjoner for fremfôring av okser. Nytt for i år er også et fôrplanleggingsverktøy for sau, spesielt utviklet for norske forhold!
• Formel Rasjon
TMR til okser og ammeku, ut fra rase og ønsket tilvekst.
TMR eller PMR til mjølkeku, tilpasset ønsket ytelse.
• Formel OkseVekst
Kraftfôrlister med økonomidel for fremfôring av okser.
Optimaliserer fremfôringen ut fra ønsket slaktetidspunkt.
• Formel Ammeku
Kraftfôrliste som sikrer dekning av
«Våre rådgivere benytter moderne fôrplanleggingsverktøy som gir god oversikt og enkle økonomiske beregninger.»
energi, protein og mineraler gjennom året.
• Formel Fôrplan Mjølk Fôrplan til mjølkeku, med én kraftfôrliste per ku basert på ditt grovfôr.
• Formel Rasjon Sau Kraftfôrliste som sikrer dekning av energi, protein og mineraler gjennom året.
Samarbeid for bedre resultater
Når våre rådgivere setter opp en fôrplan, tar vi alltid utgangspunkt i dine grovfôrressurser – har du mye eller lite grovfôr – og dine produksjonsmål. Som kraftfôrkonsulenter har vi spisset kunnskap om ulike kraftfôrtyper og hjelper deg å velge riktig kraftfôr til riktig tid.
Ingen er tjent med å overfôre på protein eller underfôre på energi. En grundig fôrplanlegging forebygger begge deler – og gir deg bedre kontroll over både produksjon og økonomi.
Snakk med oss om fôring
Vi i Felleskjøpet er her for å hjelpe deg med å ta vare på dyra – og drifta. Ta kontakt med din lokale rådgiver, og la oss sammen finne den beste løsningen for din gård.
PILOTBRUKER: Bjørn Victor Folkvord har vært testbruker av DeLavals nye celletallsmåler, MCA, og konstaterer at nøyaktigheten er svært god samtidig som den er blitt enklere å bruke.
– Jeg er veldig nysgjerrig på nye ting, og derfor var det moro å bli spurt om å teste DeLavals nye celletallsmåler. Den er svært nøyaktig og enklere å bruke, sier Bjørn Victor Folkvord.
Folkvord er melkeprodusent i Ramnes i Vestfold og en av seks norske produsenter som har testet DeLavals nye celletallsmåler MCA (Milk Cell Analysis). MCA erstatter DeLavals nåværende modell OCC og ble lansert i mai. Norske melkebønder har med andre ord vært med på å prøve en verdensnyhet.
Den nye celletallsmåleren benytter i prinsippet samme teknologi som brukes
Det er blitt enklere å bruke den nye celletallsmåleren, der bonden kun skal skifte beholdere med reagensvæske som brukes til analysene.
i laboratoriemålinger hos de store meieriselskapene. Nøyaktigheten er derfor enda bedre enn hos forgjengeren.
– Jeg må si resultatene virker imponerende. Vi ser celletallsmålingene opp mot melkeprøvene hos TINE, og de er helt like. Nøyaktigheten er minst like god som på måleren vi hadde tidligere, som jeg også var imponert over, sier Folkvord.
Kompakt og brukervennlig design MCA er tilgjengelig på DeLavals melkeroboter V300 og V310. I likhet med dagens celletallsmåler er MCA plassert i skapet på melkeroboten, men den tar mye mindre plass. Utvendig er nå boksen for celletallsmåleren lik boksen for utstyret til Reproteknologien. Uttak og analyser av melkeprøvene som tas ut når kuene melkes i roboten er fullstendig automatisert. Det eneste bonden må gjøre, er å bytte beholdere med reagensvæske som brukes til analysene.
– Det er et enklere apparat der mindre kan tette seg eller på annen måte gå galt. Måleren virker rett og slett enklere å bruke. Og når nøyaktigheten er god, er dette bare vinnvinn. Jeg kommer til å installere den, sier Folkvord.
Folkvord byttet til en DeLaval VMS V310 høsten 2023 med både den «gamle» celletallsmåleren OCC og DeLavals Reproteknologi for brunst og
drektighetskontroll. Begge deler har han brukt aktivt for å overvåke hygiene og helsetilstanden i besetningen.
– Jeg har erfaring også med konkurrerende målere, og har skrytt av DeLaval for endelig å ha fått en celletallsmåler som du kan stole på. Når du vet at tallene stemmer, blir du mer avslappet, sier Folkvord etter å ha testet MCAmodellen siden februar.
Valgfri testfrekvens gir fleksibel celletallskontroll
Bonden velger selv prøvetakingsregime for måling av celletall. Det gjelder hyppighet for standard testing, hyppighet ved intensivert testing og hvilke celletallsnivåer en ønsker skal utløse økt testfrekvens. På denne måten kan en tilpasse målingene til den generelle situasjonen i besetningen og følge opp enkeltindivider.
– Vi har i lang tid ligget veldig gunstig an når det gjelder celletall. Med lite utfordringer i fjøset har jeg ikke sett noen grunn til å ta spesielt hyppige prøver. I testperioden med den nye måleren har vi tatt prøve av hver ku hver femte dag. Hvis målingene fanger opp et høyt celletall, som vi har definert til 350 000, følger vi opp den kua videre. Vi har satt grenseverdien høyt fordi vi har en gunstig situasjon. Men selv om vi generelt ligger lavt, vil vi få utslag for enkelte kuer, for eksempel ved brunst eller andre forhold. Da følger vi opp kua
ved å ta prøver fra hver melking helt til celletallet går ned under grenseverdien igjen. Deretter kjører vi normalt testregime. Dette har vi sett fungerer godt, forteller Folkvord.
Erfaring og rutiner gir lave celletall Folkvord og kona IngerLise Odden driver gården Jare i Ramnes. Bjørn Victors foreldre er også med i drifta. De har en grunnkvote på 613 tonn melk og kan i 2025 produsere 735 tonn. De fôrer fram alle okser og har i tillegg 35 ammekuer. Totalt driver de tusen mål med gras, korn og frø.
– Vi skal virkelig få prøvd hva roboten er god for og vi har hatt en god start, sier Folkvord.
For tida består melkebesetningen av ca. 70 kuer og ytelsen ligger rundt 9 500 kg EKM. Folkvord har kjøpt til 150 tonn kvote i det siste og har derfor tatt vare på mange dyr. Framover er målet å ha 6065 årskuer.
De lave celletallene i besetningen tilskriver Folkvord rutinene han har lært av foreldrene og sin egen tette oppfølging.
– Jeg er vanvittig opptatt av hva som skjer i fjøset og er veldig «på», innrømmer han, og forklarer at han hele tiden følger med på DeLavalappen på telefonen og PCen.
FAMILIEBRUK: Drifta på Jare er et aktivt familiebruk. Nylig fikk Inger-Lise Odden og Bjørn Victor Folkvord sin første sønn, Victor, som selvsagt må med i fjøset.
«Jeg har erfaring også med konkurrerende målere, og har skrytt av DeLaval for endelig å ha fått en celletallsmåler som du kan stole på.»
Bjørn Victor Folkvord Melkeprodusent
– Det kan være dyr som er for sent til melking, varsel om en ufullstendig melking eller noe annet. Da fanger jeg det opp med en gang og går i fjøset, henter inn kuer til melking og sjekker andre forhold. Hvis du venter til kveldsstellet kan det være for sent, og da blir det fort høyere celletall. Det er den daglige rutinen du gjennomfører hver dag, søndag som hverdag, som er viktig, sier Folkvord.
Han synes det er riktig med et betalingssystem som belønner dette arbeidet. Mens kravet til elitemelk tidligere var et celletallsnivå under 230 000, gis det nå også tillegg for lavere celletall.
Satser på teknologi for bedre oversikt Folkvord skal installere DeLavals Plus atferdsanalyse (BA – Plus Behavior Analysis) for å få enda bedre oversikt over dyra. Sensorer i fjøset vil da vise hvor kuene er, deres bevegelsesmønster og oppførsel.
– Det skal jeg kople sammen med Repro og celletallsmåling for å få totaloversikt. Jeg tenker at det vil være et veldig fint verktøy til å vippe små marginer, få ut noen ekstra melkeliter og forenkle arbeidsdagen. Ikke minst vil vi spare tid på å finne dyr i fjøset. Jeg ser at ny teknologi har med økonomi å gjøre, at vi får noe igjen for det. Du må faktisk tørre og bruke noen penger for å optimalisere resultatet, sier han.
Samarbeid med DeLaval og Felleskjøpet gir bedre løsninger – Jeg engasjerer meg veldig i å gi tilbakemeldinger til de som leverer varer og utstyr til drifta vår, både positive og på ting jeg synes kan bli bedre. Jeg tror kanskje det er litt av grunnen til at DeLaval ville at jeg skulle prøve den nye celletallsmåleren, for her får de ærlige tilbakemeldinger. Det var gøy å bli spurt, for jeg er veldig nysgjerrig på nye ting. Det er viktig å tørre og prøve nye ting, sier Folkvord.
Da han gikk over til DeLavalrobot, tok han initiativet til å etablere en møteplass sammen med andre produsenter i Vestfold med DeLavalutstyr.
– Vi kaller oss «Oss blå i Vestfold» og møtes et par ganger i året, der vi også inviterer folk fra DeLavals serviceteam og selgere i Felleskjøpet som forteller om nyheter og oppgraderinger. Vi starter med fjøsbesøk, og så er det ris og ros der vi kan si i fra og diskutere utfordringer, irritasjoner og løsninger. Dette har skapt stort engasjement med fantastisk oppmøte. Jeg tror det er gunstig i forhold til å lufte ut og hjelpe hverandre. Noen har hatt robot i over 20 år, mens andre er helt ferske, og da kan vi dele erfaringer. I tillegg er det sosiale veldig viktig. Vi blir dessverre færre og færre, men i Vestfold er vi mange innenfor samme alder og livssituasjon som har investert og har tro på framtida. Vi er en hel gjeng som skal holde på med dette, sier Folkvord.
Kvalitet i alle ledd er viktig ved produksjon og oppbevaring av korn. Korn som lagres ved for høyt vanninnhold vil kunne ha redusert anvendelighet og gi dårligere økonomisk utbytte for bonden.
Vi rår ikke over alle faktorer som påvirker kvaliteten på kornet. Vi får gjort lite med været og de følgeskader det kan gi, men vanninnhold, temperatur og skader som oppstår etter innhøstinga må vi ha kontroll på.
Lagerskadd korn godtas ikke som matkorn og omfattende lagerskade kan redusere varekvaliteten til kornpartiet i en slik grad at minstekrav til hygienisk kvalitet ikke oppfylles.
Utfordringer med prøvetaking I enkelte tilfeller kan det være krevende å ta ut representative prøver for analysering. Det kan være store variasjoner på jordet under treskinga.
Flere prøver gir bedre bilde
Det kan derfor være viktig å ta ut flere prøver for å danne seg et representativt bilde av kornet.
Rask behandling er avgjørende
Avgjørende for å bevare kvaliteten på høstet korn er rask nedtørking, kjøling og homogenisering. Kornet er ikke nødvendigvis lagerfast selv om det er tørt.
Temperatur og åndingstap
Høy temperatur i kornet gir større åndingstap og det kan oppstå varmegang. Har man ikke mulighet for lufting bør kornet rulleres eller leveres til et av våre kornmottak.
Hvor lenge kan korn lagres?
Figuren til høyre viser hvor lagringsdyktig kornet er ved ulike temperaturer og vanninnhold. Som figuren viser kan korn som inneholder 18 % vann og holder en temperatur på 24 °C maks lagres i 16 dager.
Tips for tørking og lagring av korn
• Rengjør tørke og transportutstyr før ny sesong.
• Foreta årlig kontroll av vannmåleutstyret du bruker.
• Start tørking og nedkjøling umiddelbart etter tresking.
• Korn med over 2022 % vann bør fortrinnsvis behandles på tørke med varmetilskudd (varmluft eller tilsatsvarme).
• Benytt kalde perioder på høsten til nedkjøling av kornmassen (se figur for detaljer).
• Sørg for hyppig rullering/lufting av
vare som ikke er lagringsstabil.
• Lever kornpartier som ikke tilfredsstiller lagerbetingelsene i figuren så raskt som mulig.
• Kontroller lagerstabil vare minst en gang pr. måned inntil levering.
Se også våre webinarer om lønnsom kornproduksjon her:
Oppretthold god produksjon
Kromat Verp-sortimentene sikrer god tilgang på viktige næringsstoffer for å ta vare på skallkvaliteten gjennom hele innsettet.
Ulike blandinger innen Kromat Verp-sortimentet dekker verpehønenes næringsbehov gjennom et langt innsett. Det sikrer god skallkvalitet og er grunnlaget for god økonomi.
Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet.
Kromat Verp-sortimentet
• Skallkvaliteten
• Fôringsøkonomien
• Klima i husdyrrommet
• Dyrehelse
Valg av vårkornsorter påvirker arbeidsbehovet gjennom vekstsesongen og i innhøstinga. Felleskjøpet har sorter med veksttid som spenner over mer enn tre uker slik at det er mulig å fordele treskinga.
Tekst: Jon Atle Repstad, produksjef plantekultur
Foto: Siri Grønnerød
Vertti, den tidligste seksradsorten har en veksttid på 100 dager, mens den seineste vårhveten, Festus har 125 dager veksttid. Noen sorter krever god oppfølging i veksttida med delgjødsling, soppsprøyting og stråforkorting for å gi god avling.
Har du fått med deg diskusjonen ift overskudd av bygg?
Felleskjøpet ønsker å selge såkorn, men ønsker også å bidra til markedsbalanse. Markedssituasjonen nå viser et betydelig overskudd av bygg. Felleskjøpet oppfordrer til et bredere vekstskifte. Der det er mulig bør hvete, erter, åkerbønner og oljevekster prioriteres. Dette er etterspurte råvarer!
Overproduksjon blir kostbart for kornbonden da alle reguleringstiltak skal dekkes av kornbonden og omsetningsavgiften er på full fart oppover
Vårhvete
Mirakel er eneste sort i klasse 1. Mirakel har høyt avlingspotensiale og er sterk mot sjukdommer. Strået er langt og mjukt. For å redusere faren for legde bør Mirakel få to delgjødslinger og stråforkortes. Helmi er plassert i klasse 2 og er den tidligste vårhveten med veksttid på 117 dager. Det vil si to tre dager seinere enn de seineste bygg og havresortene. Ut fra veksttida har Helmi stort avlingspotensiale i forhold til de seine vårhvetesortene. Betong er en sein (124 dager) sort i klasse 2. Betong har høyt avlingspotensiale og gode dyrkingsegenskaper. Matmelindustrien ønsker seg mer vårhvete i klasse 3. Festus er en ny sein, svært høytytende sort i klasse 3 med gode dyrkingsegenskaper. Det er
viktig å følge opp vårhveten gjennom vekstsesongen og vurdere behovet for proteingjødsling, stråforkorting og soppsprøyting nøye.
Havre
Ringsaker er den tidligste sorten med vekstid på 108 dager omtrent som seint seksradsbygg eller tidlig toradsbygg. Strået er langt og litt mjukt. Det er derfor ofte behov for stråforkorting i Ringsaker. Haga er en svært høytytende tidligsort med avlingspotensiale på linje med Vinger og Ridabu som er totre dager seinere. Haga kan være noe svak mot fusarium (DON). Vinger er den sterkeste av markedssortene mot fusarium. Mo har høyt avlingspotensiale, men det kan være behov for stråforkorting for å få ut potensialet. I forsøkene har Romedal hatt de høyeste avlingene både på Østlandet og i Trøndelag. Romedal er sterk mot fusarium. Dominik er en spesialsort som er resistent mot havrecystenematode. Det vil si at nematodene ikke oppformeres videre, men avlinga kan bli redusert ved sterke angrep. Dominik bør bare velges der nematoder er et problem.
Torads-bygg
Alle toradsbyggsortene vi har nå er seinere enn seksradssortene. Torgeir er den tidligste sorten med avlingspotensiale som den velkjente seine sorten Thermus. Torgeir har god stråstyrke og er sterk mot sjukdommer. Ismena er tre dager seinere enn Torgeir. Ismena har nesten like stort avlingspotensiale som Annika selv om den er tidligere. Ismena er svært stråstiv og har god sjukdomsresistens. Annika har det største avlingspotensialet av toradssortene. Laser er en sein toradssort med stort avlingspotensiale på nivå med Annika.
Seksrads-bygg
Vertti er en sort med høyt avlingspotensiale sett i forhold til den korte veksttida. Sorten har vært sterk mot byggbrunflekk og grå øyeflekk. Vertti er ikke bare et godt valg hvis veksttida er begrenset, men den egner seg også godt som forgrøde for høstkorn. I de beste områdene kan en også rekke å så høstraps etter Vertti. Brage er fire dager seinere enn Vertti, men tre dager tidligere enn Bredo og Sverre. Brage gjør det fortsatt godt sammenliknet med de seinere sortene og er et sikkert valg. Bredo har høyt avlingspotensiale og er sterk mot bladflekksjukdommer. Sverre er en høytytende sort med samme veksttid som Bredo. Nyheten Vetle har gjort det godt i forsøkene og har det største avlingspotensialet. Det er viktig at seksradsortene følges opp i veksttida. Soppangrep kan komme raskt og det er ofte lønnsomt å sprøyte. Bygg er særlig utsatt der det er bygg som forgrøde.
«Velg riktig sort for å balansere arbeidsbehovet gjennom sesongen.»
«Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre måter å drive på. For meg handler det om å produsere mest mulig ren mat, og samtidig ta vare på helsa til både folk, dyr og jord.»
Ole Martin Hvidsten har dyrket økologisk korn på familiegården i Skjeberg siden år 2000. I dag kombinerer han korn, gris og ammekyr og brenner for å bygge opp jorda for framtida. Økologisk korn er etterspurt i markedet, og Felleskjøpet arbeider aktivt for å legge til rette for mer norsk produksjon.
Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre måter å drive på. For meg handler det om å produsere mest mulig ren mat, og samtidig ta vare på helsa til både folk, dyr og jord, forteller han.
Den erfarne bonden tok over familiegården Nordre Tveter i 1990.
– Det første tiåret drev jeg konvensjonelt, men la om til økologisk drift i år 2000 og regenerativt i 2019. Motivert av kolleger og tanken på å produsere mest mulig ren mat gjorde at jeg valgte å gå denne veien, sier Ole Martin.
I dag har han rundt 360 mål økologisk drift på gårdens egne jorder og 240 mål konvensjonelt på leid areal. Tidligere hadde han mer økologisk, men gikk tilbake til konvensjonell drift på den leide jorda av praktiske årsaker, samt noen år med dårligere avling. Ole Martin brenner likevel mest for økologisk drift.
Utfordrende med ugressbekjempelse – Det å sitte på traktoren og sprøyte må gjøres av og til, men det er den jobben jeg savner minst med den økologiske drifta. Det er lettvint med sprøyting, og jeg skjønner hvorfor mange velger det. Tistler og ugress forsvinner enkelt, men jeg føler at mye er spart, ikke minst helse og miljø, så derfor velger jeg å unngå plantevernmidler, understreker han.
Ole Martin praktiserer i tillegg karbon agro, gjennom regenerative metoder som blant annet involverer lite jordbearbeiding, vekstskifte og grønngjødsling.
– Jeg deltok på et jordfruktbarhetskurs, og det er fascinerende å eksperimentere med forskjellige metoder og se hvordan jorda reagerer. Alt handler om organisk kjemi og fotosyntesen, understreker han.
Han legger stor vekt på et nøye planlagt vekstskifte for å kontrollere ugresset effektivt. Dette krever god kunnskap om
ulike typer ugress og tilpasning av tiltak deretter.
– Uten muligheten til å bruke plantevernmidler blir det litt mer arbeid og ekstra kjøring, men fordelen med kontinuerlig plantedekke på jordoverflaten er stor, forklarer han.
Beitedyr spiller en avgjørende rolle i regenerativt landbruk ved å både spise og tråkke ned ugresset. Ole Martin trekker fram et konkret eksempel fra en kollega som slet med store ugressproblemer. Løsningen ble å slippe inn kyr fra en nabogård for å beite området, og fikk kontroll på problemet.
Kuene som løsning – Drøvtyggerne, altså kuene, er nøkkelen i det regenerative landbruket. De holder ugresset nede ved å beite, og samtidig tråkker de ned det som blir igjen, noe som gjør at jorda binder mer karbon, forklarer han.
Ole Martin legger vekt på at kua ikke er problemet, men del av selve løsningen på klima og miljøutfordringene.
– Kua har blitt tatt ut av konteksten. De hjelper oss til å gjenopprette naturlig balanse i økosystemet og bidrar positivt til både karbonlagring og biologisk mangfold.
Felleskjøpet varsler endringer I 2023 gjennomførte Felleskjøpet en grundig gjennomgang av verdikjeden for økologisk kornproduksjon, som viste en kostnadsunderdekning på 3540 øre per kilo korn. For å sikre økonomisk bærekraft for økologisk korn vil Felleskjøpet blant annet gjøre endringer i fraktordningen, innføre lokale priser og stimulere til mer lagring på gård.
Kjetil Randem, forretningsområdesjef korn i Felleskjøpet Agri, forteller at markedet etterspør mer norskprodusert økologisk havre, hvete og proteinvekster, men at produksjonen av økologisk korn ikke har økt til tross for gode pristillegg og fast fraktpris.
– Vi ønsker å legge til rette for at norske bønder kan produsere det som markedet etterspør. For å lykkes med dette, må vi
ha tiltak som kompenserer for kostnadene og stimulerer til økt produksjon, sier Randem.
Respekt for mangfold
Ole Martin trekker også frem ydmykhet som viktige perspektiv, og understreker at alle bønder, uansett driftsform, gjør viktige og riktige vurderinger ut fra sin situasjon.
– Vi må være ydmyke og ha respekt for hverandre. Hver bonde tar valg basert på egne forutsetninger, og økonomisk bærekraft er avgjørende for alle. Det er viktig å huske at bondens tanker og utfordringer ofte er de samme, uansett hvordan du driver og hvor i verden man befinner seg, sier han.
Ole Martin er optimistisk på vegne av fremtiden.
– Selv om noen ser økologisk drift som en utfordring, tror jeg det finnes løsninger. Det er som en nybrottsvei i stedet for den asfalterte hovedveien. Det kan være mer krevende, men også mer givende. Vi må våge å gå disse nye veiene og være åpne for endringer som kan gjøre landbruket enda bedre, avslutter han.
«Selv om noen ser økologisk drift som en utfordring, tror jeg det finnes løsninger. Det er som en nybrottsvei i stedet for den asfalterte hovedveien. Det kan være mer krevende, men også mer givende.»
Ole Martin Hvidsten Kornbonde
Ta kontakt med din salgs- og fagkonsulent
• Vi har et unikt fôrplanleggingsverktøy (Formel Rasjon) for å planlegge og balansere fôrrasjoner til alle drøvtyggere. Dette verktøyet er optimalt for fagbaserte råd og lønnsom fôring.
• Vi har et bredt produktspekter for å optimalisere totalrasjonen.
Se vår nye fullfôrbrosjyre på www.felleskjopet.no/kataloger/#Storfe eller skann QR-koden.
SAMMEN FOR LAVERE KLIMAAVTRYKK:
Representanter for hele verdikjeden for matkorn var samlet i kornåkeren hos Olav Vold i juni. Fra venstre: Administrerende direktør Christian Hoel i REMA 1000, Beathe Lo, innovasjon- og markedsdirektør i Mesterbakeren, Jøran Stangervåg, salgs- og markedsdirektør i Norgesmøllene, kornbonde Olav Vold, forretningsområdesjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet Agri og Hilde Mosand, markedsdirektør i Yara. Foto: Sigbjørn Vedeld
Kornbonde Olav Vold på Stange har testet flere klimatiltak gjennom sin første sesong som pilotbonde. Erfaringene hans følges tett av Felleskjøpets Ragnar Dæhli, som understreker at dokumentasjon, kvantifisering og uavhengig verifisering er avgjørende for å lykkes.
Etter første sesong med tiltak deler han sine erfaringer. Ragnar Dæhli i Felleskjøpet fremhever at prosjektet bygger på fire sentrale deler for å lykkes: tydelig dokumentasjon, kvantifisering av klimaeffekt, tiltak som styrker natur og miljø og uavhengig verifisering.
Prosjektet er en del av intensjonsavtalen mellom Felleskjøpet Agri, Yara, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Reitan Retail, som i februar gikk sammen om å redusere klimagassutslipp i hele matkornkjeden fra bondens jord til ferdig brød i butikkhylla. Her skal alle ledd bidra, og Felleskjøpet deltar fra bondens side.
I juni møttes representanter fra aktørene på Volds gård på Stange. Samlingen ble en viktig arena for å knytte intensjoner til praksis, og for å se hvordan bondens valg på jordet påvirker klimaavtrykket på ferdig brød.
– Kornprodusentene må identifisere og iverksette tiltak i driften. For å lykkes med å kutte utslipp og styrke norsk sjølforsyning må hele verdikjeden forstå hva som faktisk skjer på jordet. Det er her endringene starter, sier Ragnar Dæhli, forretningsområdesjef i Felleskjøpet Agri.
Erfaringene til Olav Vold På slutten av sesongen kan Vold oppsummere med gode resultater: – Avlingene har vært bra i år, men det henger også sammen med gunstige værforhold. Tiltakene jeg har prøvd har fungert godt i praksis, og det er lærerikt å kunne sammenligne erfaringene våre i prosjektet, sier han.
Han har testet flere av de 21 tiltakene, blant annet redusert pløying, rask halmomdanning, presisjonsgjødsling med Yarasensor, biodiesel i maskinparken og spredning av husdyrgjødsel på høstkorn. – Det mest verdifulle er å gjøre dette i fellesskap og å rapportere systematisk. På sikt håper jeg tiltakene også vil lønne seg økonomisk, slik at bonden får igjen for innsatsen, sier han.
Tiltak
KURS
1 Innstilling av spredeutstyr
2 Jordpakking, inkludert «terranimo-modellen»
3 Drivstoff, økonomisk kjøring
4 Biodiesel. Tekniske muligheter. Klimaeffekt
GJØDSLING
5 Delt gjødsling
6 Bruk av 0-ruter og maksruter
7 N-tester
8 Kantspreder ved delgjødsling
9 Bruk av presisjonsspreder, seksjonskontroll
10 Variabel tildeling inne på skiftet (tildelingsfiler)
11 N-sensor
VANNKVALITET OG JORDHELSE
12 Ikke høstpløyd
13 Fangvekster
Redusert N-utvasking
Redusert lystgasstap Redusert fosfortap
Økt moldinnhold/ karbonlagring
Redusert
CO2utslipp
Bra for jordlivet
14 Vekstskifte ( )
15 Rett pH
Annen bærekraft Økonomisk effekt
Bedre avling
Bedre avling. Redusert trekkraftbehov
Reduserte dieselkostnader
Koster ca. 4 kr/liter mer
Redusert gjødselkost.
Bedre avling og redusert gjødselkost
Bedre avling og redusert gjødselkost
Bedre avling og redusert gjødselkost
Bedre avling og redusert gjødselkost
Bedre avling og redusert gjødselkost
Bedre avling og redusert gjødselkost
Redusert tids- og drivstoffbruk
Tilskudd som dekker kostnaden
Bedre avling m.m.
Bedre avling
16 Ikke brenne halmen 0
17 Godt drenert jord. Ikke vassjuk jord
Bedre avling
18 Årlig kontroll av avskjæringsgrøfter, kummer og utløp 0
BIOLOGISK MANGFOLD
19 Integrert plantevern
20 ThermoSeed såkorn ( )
Redusert kostnader plantevern
Bedre avling
21 «Lerkeruter» 0
22 Pollinatorstriper 0
KARBONEFFEKT
23 Biokull
24 Biodiesel (se kontrakten)
TABELL: Disse tiltakene fikk pilotbøndene forelagt. De obligatoriske tiltakene er gulmarkert.
Dokumentasjon, klimaeffekt og resultater til å stole på Ragnar Dæhli peker på fire sentrale deler av prosjektet som er avgjørende for å lykkes. Han fremhever at prosjektet både handler om konkrete tiltak på gården og systemer som sikrer kunnskap og troverdighet.
Den første delen handler om dokumentasjon. – Krav om dokumentasjon er helt avgjørende, sier Dæhli. Sammen med KSL har prosjektet utviklet en løsning som gjør at bøndene kan registrere tiltakene på en måte de er vant til. Dermed blir det enklere å vise hva som faktisk er gjennomført, uten å legge på unødvendig byråkrati.
Den andre delen er å kvantifisere klimaeffekten av tiltakene. NIBIO har bidratt med å regne på utslippene, basert på forsøk og referanser.
– Det er viktig å kunne vise den faktiske effekten, ellers risikerer vi at dette bare blir gode intensjoner uten innhold, sier Dæhli. Beregningene gir verdikjeden et solid kunnskapsgrunnlag for videre satsing.
Den tredje delen gjelder tiltak som ikke direkte reduserer klimagassutslipp, men som styrker natur og miljø.
ThermoSeedbehandlet såkorn reduserer behovet for kjemiske midler, og lerkeruter gir fugler bedre leveområder midt i åkeren.
– Vi må ha blikket både på klima og biologisk mangfold. De to henger tett sammen, sier Dæhli.
Den fjerde delen er tredjeparts verifisering. For å unngå grønnvasking har NORSUS analysert resultatene som en uavhengig aktør. De har sett på klimaavtrykket fra hvete og havredyrking med og uten tiltakene.
– Uavhengig kontroll gir oss troverdighet og gjør at både bønder, bransje og forbrukere kan stole på resultatene, sier Dæhli.
Han trekker også fram at pilotbøndene allerede har levert konkrete endringer. – Flere har tatt i bruk biodiesel for første gang, blant annet Olav Vold. Det gir en direkte klimaeffekt og viser hvordan nye løsninger faktisk kan tas i bruk. Hvis prisen blir konkurransedyktig, er dette et tiltak mange flere kan velge, sier han.
Hele kjeden må bidra Prosjektet handler om at alle ledd i matkornkjeden fra bonden som sår til bakeriet og butikken som selger – skal bidra til lavere klimaavtrykk. Erfaringene fra pilotgårdene gir
verdifull kunnskap, men ansvaret deles mellom gjødselprodusent, mølle, bakeri, dagligvare og bonden selv.
Slik bygges et felles grunnlag for å redusere utslipp og samtidig sikre robuste avlinger til nytte for bonden, næringen og forbrukerne.
I tillegg skal alle pilotbøndene og de sentrale aktørene i prosjektet møtes til erfaringsutveksling etter sesongen. Der skal resultatene fra 2025 diskuteres, og det legges planer for hvilke tiltak som bør videreføres eller utvides i 2026. På denne måten sikres en felles læring og en retning for de neste stegene i arbeidet.
OLAV VOLD: – Som en av ti pilotbønder tester jeg flere klimatiltak. Noen av dem har jeg brukt i flere år, men for eksempel så er biodiesel noe nytt jeg har testet. Det har fungert godt og kan bli et viktig valg dersom prisen blir konkuransedyktig, sier Olav Vold.
1. februar 2025 kom en ny gjødselbruksforskrift med strengere krav til fosforgjødsling. For husdyrprodusenter kan det bety behov for større spredeareal, mens kornprodusenter må vurdere nye spørsmål i planleggingen av gjødslingsstrategien.
Hvilke konsekvenser vil det få? Fosforbestemmelsene vil skape utfordringer fremover, i første rekke for husdyrprodusenter som ikke har enkel tilgang på mer spredeareal.
Første februar i år fikk vi en ny gjødselbruksforskrift1. Det er en omfattende forskrift, men vi skal fokusere på §20 og begrensninger på tildeling av P.
Fosforgrense
Husdyrbønder er kjent med at grensen for spredd P med husdyrmøkk har vært på 3,5 kg P/daa2, men da kunne man spre mineralgjødsel på toppen av det, og mineralgjødsel hadde ingen grenser for P.
Den nye forskriften viser til en samlet grense for alle gjødseltyper som er på maks 3,5 kg P/daa i 2025 og fra 2027 har Landbruks og matdepartementet (LMD) satt en nedtrappingsplan på, slik tabellen under viser.
Når det gjelder Pgjødsling så har LMD kommet med 2 modeller:
1. Faste fosforgrenser – som vist i tabellen.
2. Fosforregnskap – Landbruksdirektoratet har ikke kommet med rapporteringsløsning, men gjødselbruksforskriften sier «Forholdet mellom fosformengde som tilføres og tas ut skal være 1:1 eller lavere over en treårsperiode.»
Produksjonen av erter og åkerbønner har økt de siste årene, dette er vekster som sjelden gjødsles, men siden man ikke kan ta igjen Pgjødsling så har du kanskje ikke råd til å droppe gjødsling med P?
Flere har spurt seg om man kan tilføre P på høstkorn, når man har gjødslet vårkornet med P. Og her må man merke seg at Pgrensene følger kalenderåret og ikke veksten.
Gjødselplan og jordprøver har vært et krav i mange år, en god gjødselplan tilpasset jordas næringsinnhold vil opprettholde Pverdier i jorda. Lave Pverdier påvirker plantene og avlingene i stor grad. Det er mange muligheter til hvordan man skal løse gjødslingen fremover. Her er det jordanalyser og en god gjødselplan som må legge føringene.
Vi forventer større etterspørsel etter gjødselslag vi ikke har uendelige tilgang på, og de som da faktisk trenger f.eks NK kan ende opp med å ikke få vare fordi det er utsolgt.
Mulige tiltak
En endring som er gjort er å utjevne
prisforskjellen mellom 23210 og 22212 noe, slik at 22212 kanskje kan være mer aktuelt for flere som må begrense Ptilførselen.
På starten av 2000tallet gjorde
Kristoffersen m. fl. en rekke forsøk som viste at startgjødsel ga god effekt på etableringen av planter. Plassering av NPgjødsel i nærheten av såkornet ga meravling og effekten var størst på kald, næringsfattig jord slik som silt.
I tillegg til at koordinatfestede jordprøver blir ett krav, så vil det og gi deg en god oversikt over hvilke skifter som det kanskje vil være viktig å følge Pnivåene på.
Viktig med jordprøver og god gjødselplan
Fra 2027 vil nedtrappingen på fosforgrensene begynne fra 3,5 kg P/daa. Nok spredeareal for husdyrbønder kan bli en utfordring. Det er ikke gitt signaler om nytt sortiment på gjødsel fra gjødselleverandøren. Jordprøver og en god gjødselplan vil bli viktigere enn noen gang fremover.
1 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv, Lovdata
2 Kor mykje gjødsel (fosfor og nitrogen) kan du spreie, Landbruksdirektoratet
fagartikler, organisasjonsnytt, historier fra bønder vi besøker og små glimt fra hva som skjer i Felleskjøpet.
Mange av dere har allerede fått med dere at Felleskjøpet har etablert en egen Facebookgruppe for eiere. Gruppen fikk sin offisielle lansering på årsmøtet 7. april, og i skrivende stund har fellesskapet vokst til 2100 medlemmer.
Målet er å skape en digital møteplass der vi deler kunnskap, erfaringer og inspirasjon på tvers av gårdsgrenser og landsdeler. Her finner du både
Samtidig er gruppa et sted for dialog og erfaringsdeling. Mange har allerede bidratt med tips, spørsmål og bilder fra hverdagen på gården og vi håper enda flere vil gjøre det samme. Jo mer vi deler, desto sterkere blir fellesskapet.
– Vi ønsker å gi medlemmene et sted der de kan møte andre eiere, hente inspirasjon og bidra med egne erfaringer. Facebookgruppa er et levende eksempel på samvirke i praksis, sier Line Ramstad,
Scan QRkoden, svar på spørsmålene og bli med i trekningen av gavekort i butikkene våre! Vi trekker tre vinnere. Hovedpremie er gavekort på kr 600. Og to får gavekort på kr 200. Svarene ligger i sakene i denne utgaven av Samvirke.
direktør for marked, kommunikasjon og digitale kanaler i Felleskjøpet.
Vi oppfordrer alle medlemmer og eiere til å bli med. Sammen bygger vi et fellesskap for kunnskap, støtte og utvikling – av og for eierne i Felleskjøpet.
Du finner gruppa her:
Vidar Strøm lyktes godt med å direkteså høsthvete med sin
Väderstad Rapid under fuktige forhold i fjor høst. I år prøver han igjen under knusktørre forhold.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
fjor var første gang jeg praktiserte direktesåing av noe betydning. Det henger jo sammen med miljøkravene vi har å forholde oss til nå, blant annet med mindre pløying. Det var bløtt i fjor, og mange rynket på nesa over forholdene og valgte ikke å så. Men jeg sådde 140 mål, omlag halvparten etter erter og halvparten etter vårhvete, forteller Strøm, som driver planteproduksjon nær Kløfta i Ullensaker.
Kontrasten kunne knapt vært større til forholdene denne høsten.
– Det er to helt forskjellige verdener. Nå var det tørt og ganske hardt i bakken, sier Strøm.
Resultatene fra årets sesong ga mersmak og 26. august var han ferdig med å direkteså nye 154 mål med Lizzy høsthvete, samme sort som han sådde i fjor høst.
– Det er mange risikoer. Ideelt sett skulle jeg ventet en uke med å så. Men jeg var redd for at det skulle begynne å regne og bli bløtt. Jeg tenkte at forholdene var ideelle for direktesåing. Det var tørt og gikk veldig greit, sier han.
God avling – Vi tresket høsthveten tidlig, 8.9. august, og det ble i snitt 714 kg/da på de 140 målene. Hveten hadde 12,812,9 prosent protein og hektolitervekt på 79, men matkvaliteten røk på grunn av falltallet som lå på 165190. Trolig var det varmen som påvirket falltallet. Jeg tror
«Strøm
justerte i høst gjødsellabbene slik at skålene gikk et par centimeter dypere. Tanken var å løsne litt på den harde jorda foran såseksjonen.»
ikke det har noe med direktesåingen å gjøre, for etableringen var god i fjor høst og plantene fikk en bra start i vår etter god overvintring, sier Strøm.
Han syntes hveten tegnet så bra at han ga noe mer gjødsel enn planen, og smittepresset var så lite at han soppsprøytet bare en gang.
– Det er klart det er litt surt å ikke oppnå matkvalitet etter at en steller og duller og passer på hveten gjennom hele året. Men nå er det ny sesong og blanke ark. Optimisten lenge leve, sier Strøm, som mener risikoen er mindre med incentivene som er nå.
– Vi får 210 kroner målet for å direkteså, og jeg tenker at det i alle fall dekker såkornet hvis alt går galt. I tillegg kommer ekstra arealtilskudd for hvete på 165 kroner pr. mål, minner Strøm om.
Neste år sår han på ny erter og håper høsthveten slår til, slik at han tilpasser seg et marked der det er for mye bygg.
Ulike metoder
Strøm har ikke fjernet halmen før han har direktesådd, hverken i fjor eller i år.
– Det ville vært ideelt å fjerne den, og der det er mye halm blir det sikkert partier med tynnere oppspiring. Men jeg ønsker å prøve denne måten med den redskapen jeg har, og tenker det går greit likevel, sier han.
Strøm justerte i høst gjødsellabbene slik at skålene gikk et par centimeter dypere.
Tanken var å løsne litt på den harde jorda foran såseksjonen.
Strøm har hatt Rapiden i fire år og bruker den på en annen måte om våren.
– Da kjører jeg en Kverneland CLM kultivator med gåsefot ned til ti cm i stubben og deretter en runde med såbedsharva før jeg sår med Rapiden. Jeg tromler, mye på grunn av stein, men også med tanke på å bevarer spireråmen. Jeg bruker Rapiden i alle former, og det er egentlig derfor jeg valgte den, sier Strøm.
Enkel å vedlikeholde
– Jeg er veldig fornøyd med Rapiden. Det er en svært robust og fin maskin som er oversiktlig og lett å arbeide med. Jeg liker også at det er god plass i kassene. Jeg synes smøre og vedlikeholdspunkter sitter greit tilgjengelig. Jeg er nøye med vask og smøring, og da er det veldig greit å kunne komme til. Og så er det viktig at maskinen også kan brukes til direktesåing, understreker Strøm som så langt har hatt gode erfaringer.
Han trekker Rapiden med en John Deere 6110RC.
– Den er litt «jazzet» opp og yter vel 140 hk, men det er i minste laget. Særlig når en slipper ned skålene, som jeg gjorde i høst, da henger det igjen. Jeg har prøvd en lånetraktor fra Felleskjøpet – en John Deere 6140M med 165 hk – og det er nok en riktigere størrelse til Rapiden, sier han. Strøm kjører med lodd foran, for at ikke traktoren skal bli for lett og gå og
BREKSTAD: – Vi har en liten konkurranse med oss sjøl, og bruker knapt 30 minutter på målet fra pløying til tresking, sier Hans Kristian Norset.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
På en tysk bunker fra krigen har lederen for Støygruppa Ørland bygget seg et glasshus med 360 graders utsikt over det flate og vindfulle landskapet, fjorden og flystasjonen, som er nærmeste nabo. Nysådde åkre rundt gården har vann i sådragene etter nattens regn. I redskapshuset står to traktorer fortsatt med
såmaskinene på til ære for Samvirke, et par dager etter at våronna er ferdig i slutten av mai.
15 Tume såmaskiner siden 1992 – Jeg kjøpte den første Tumemaskina i 1990, og siden har jeg bytta hvert tredje år fram til 56 år siden, da det ble så mye areal her at jeg fant ut at jeg skulle kjøpe
ei maskin til. Den var såpass rimelig at det var ikke så stor kostnad med en maskin ekstra i porteføljen. Jeg valgte da å holde meg til samme maskin, så det er maskin nr 14 og 15 som kom her i fjor. De to siste hadde maskinselger Stian Berget i Felleskjøpet overlevering og igangkjøring på i fjor vår. Han har også levert den siste traktoren i 2022.
– Det er enkle og solide maskiner. Er det derfor du har valgt dem?
– Ja. For å ha minst mulig jordpakking på vendeteigene, kjører vi med tvillinghjul på traktorene. Med dobbel kasse og en heimesnekra lem på såvarekassen kan vi slippe oppi en helsekk om gangen. Vi har bare satt på to plater. De er raske å fylle, og jeg sår 2025 dekar på en kornsekk, så det er radige maskiner. Jeg kjører også bare med en gjødselsekk om gangen, selv om det er plass til en halv sekk til.
Nesten steinfritt etter tre generasjoner – Vi sår mellom 1500 og 2000 dekar i året, 1400 eget og resten leiekjøring. Leiekjøringa er mest for å hjelpe naboene, ikke noe jeg har lagt opp til. Traktorene har tvilling, og så har vi steinsvans foran for å plukke en og annen stein, for det er så lite stein igjen, sier Hans Kristian, som gir far og bestefar æren for å ha fjerna 95 prosent av steinene på den fine og flate jorda, der noe er leire og noe er sandjord. Brekstad er uten bakker, men det blir lett problem med overflatevann, når det er så flatt. Men det tørker raskt opp.
God kapasitet i såinga Jordarbeidinga på gården er bare vårpløying med en 4skjærs og en 5skjærs plog. Alt blir kjørt med en Väderstad Carrier etterpå, leirjorda to ganger og sandjorda en gang, for å ha fine forhold for såmaskina. Vi sår i 1520 km/timen med såmaskina, og da er det bra at det er fine forhold. Vi sår lett 15–20 dekar pr. maskin i timen når det er fine forhold. Traktorene er to John Deere 6230 på vel 110 hestekrefter som bruker 7–8 liter diesel i timen,
så det er rimelig traktorbruk. De er passe store i forhold til såmaskiner mens på Carrier’n brukes nytraktoren en JD 6215 med 250HK. De trengs for å klare å holde over 1518 km/timen.
– Hans Kristian er en god kunde som vet hva han vil ha, og setter krav til oss, sier Stian Berget.
– Jeg er godt fornøyd med Felleskjøpet og har handla der i alle år. Det er først og fremst for at de har en god serviceavdeling, at vi har verksted i nærheten og gode merker, som jeg er godt fornøyd med.
Åpen for GPS
Hans Kristian har god orden både i redskapshuset og i notisbøkene, hvor han har notert når og hvor hver sekk med gjødsel og såkorn er plassert i løpet av våronna. Stian utfordrer på presisjonslandbruk, og Hans Kristian er ikke fremmed for å gjøre endringer i oppsettet. Sist sesong treska han rekordavlinger med en John Deere 560i, som Hans Kristian hadde kjøpt brukt fra Sigbjørn Aurland i Åsnes. Kapasiteten kom godt med, og avlingsregistratoren forteller hvor de høyeste avlingene var. Da den viste 600–700 kg/daa fikk Stian spørsmål om det kunne være noe galt med vekta. Gul kule på både tresker og sprøytetraktor sist år, som han også leiesprøyter med, frister til utvidelse, og Hans Kristian lurer på om det kan bli ei slepbar såmaskin og en traktorutskifting til høsten, hvis det er nok på kontoen. Da blir det i så fall en pent brukt, rimelig og enkel såmaskin til salgs.
Hans Kristian Norset er eier og daglig leder av Fosen Transport, som har et hundretalls biler på veien. Han har drevet Norset gård siden 1992, sammen med kona Marianne Berg Norset. De slutta med ku i 2008. Fjøset er bygget om til forsamlingslokale, men brukes mest som såvarelager, og de dyrker i dag ca. 1400 dekar med et par hundre timer leid hjelp i året. På skifteplan står 2 og 6rads bygg – Termus, Annika, Ismena og Bredo – samt Ringsaker havre.
– Siden jeg tok over, har jeg økt gjødslinga med en og halv kilo i året, og jeg har enda ikke fått så mye legde som jeg lærte på Skjetlein at man måtte ha for å få best mulig avling, smiler Hans Kristian.
«De er raske å fylle, og jeg sår 20-25 dekar på en kornsekk, så det er radige maskiner.»
Hans Kristian Norset Kornbonde
– Vi sprøyter nesten 900 mål potet hver uke. Da må kapasiteten være størst mulig og presisjonen på topp. Med R952i-sprøyta har vi fått et løft, både i areal, kapasitet og resultat, forteller potetbonde Erik Stensbøl fra Brandval.
Sprøyting er en kompleks prosess med mange bevegelige deler, og alt må stemme fra planlegging til siste skylledråpe. Med 900serien får du en kombinasjon av presis teknologi, brukervennlighet og serviceavtaler fra Felleskjøpet som gir deg trygghet for at jobben blir gjort også når sprøytevinduet er smalt.
Enklere hverdag ute på jordet
For Erik Stensbøl ble valget enkelt etter å ha erfart en sprøyte som ikke fungerte helt etter behovet: – Vi kjøpte en sprøyte i fjor som ikke fungerte som den skulle og gikk derfor over til R952isprøyta som er mer stabil og har langt større kapasitet. Med faste kjørespor i potet passer 30 meters bom perfekt, og med 5200 liters tank får jeg gjort mye mer på kortere tid, forteller han.
Selger Rolf Cato Bjørvik i Felleskjøpet
Flisa nikker gjenkjennende:
– Det viktigste for mange kunder er at sprøyta er lett å bruke og fungerer i alle situasjoner. Når du får både kapasitet og enkel betjening, blir hverdagen mer effektiv.
Presisjon som gir resultater
Presisjon er selve nøkkelen, både for lønnsomhet og avling. Her trekker Bjørvik fram to viktige fordeler ved denne sprøyta: – PWMventilene sørger for at du får jevn væskemengde i både inner og yttersving. Det er en innertier som sikrer presisjon også når det går fort.
Han viser også til PowerSpraypumpesystemet: – Det gir presis mengde fra første meter, og når du kombinerer det med tildelingsfiler fra John Deere Operations
Center, kan du planlegge helt nøyaktig hvor mye som skal ut på hvert skifte. Stensbøl bekrefter at dette gjør en forskjell i praksis:
– Det blåser mye her, men med pulserende dyser får jeg et veldig bra resultat. Trykket holder seg stabilt, og systemet regulerer seg når jeg endrer hastighet. Det gjør at væsken ikke driver av gårde i vinden.
Han trekker også fram seksjonskontrollen:
– Det fungerer veldig greit at jeg kan stenge dysene. Når jeg kjører inn på et område som allerede er sprøytet, stenger dysene automatisk. Det blir ikke overlapp, og jeg bruker ikke mer enn nødvendig, noe som er bra for både kostnader og miljø.
Sprøyting er en prosess
Bård Svarstad i Felleskjøpet minner om at sprøyting er mer enn selve kjøringen: – Sprøyting handler om en hel prosess i fem trinn: planlegging, fylling, transport, sprøyting og skylling. Her er John Deere spesielt sterke, de leverer på alle leddene. Det gir bonden både effektivitet og trygghet.
Mer igjen i lommeboka
For Stensbøl har investeringen gitt klare fordeler: – Vi har allerede sprøytet 12 000 mål med denne sprøyta. Det er en drøm å kjøre, og du sparer mye tid. Jo bedre sprøyta er, jo sikrere er du på virkningen.
Bjørvik trekker fram effektiviteten i fylling som et viktig moment:
– Med 1200 liter i minuttet fyller du tanken på få minutter. Trenger du bare 3000 liter, kan du taste inn mengden, og så stopper den automatisk.
Serviceavtaler som sikrer sprøytevinduet Når været skifter og vinduene er korte, er service minst like viktig som teknologi. – Serviceavtalene til Felleskjøpet fungerer. Kundene har aldri langt til verksted, og hjelpa er alltid i nærheten. Ser du på værmeldinga og det er flere dager med regn på vei, må du sprøyte i dag. Da er det avgjørende å vite at du får hjelp kjapt om noe skjer, sier Bjørvik. Stensbøl er enig:
– Vi har hatt noen problemer med sprøyta, men serviceavdelingen var rett ved. Det er en stor trygghet å ha Felleskjøpet så nært når du er avhengig av å sprøyte på riktig dag, avslutter han.
Hvordan John Deere skiller seg ut For Stensbøl handler det om kombinasjonen av kapasitet, stabilitet og presisjon: – Denne sprøyta har styring på bakhjula og bred hjulavstand. Det gjør den veldig stabil. Når du i tillegg får PWMdyser, seksjonskontroll på halvmeter og en pumpe som gir presis mengde fra første meter, så hjelper det mye. Den pulserende pumpa som endrer hurtighet etter farten må traktoren gjøre at sprøytinga går jevnt, selv også med litt vind. Jeg valgte også sprøyta på grunn av at servicen er rett i nærheten, noe som er nødvendig i en travel sesong, avslutter han.
PRESISJON: Erik Stensbøl og Tom Erik Moen Pedersen foran ekvipasjen. De forteller at PWM-dyser og seksjonskontroll sikrer jevn væskemengde og unngår overlapp noe som er viktig både for miljø, kostnader og avlingskvalitet.
TEKNOLOGI: PowrSpray-systemet gir riktig mengde fra første meter. Det gir kontroll hele veien, også når farten og forholdene varierer.
RESULTAT: Presis sprøyting gir poteter av høy kvalitet – disse skal ende opp som pommes frites på McDonald’s.
August Oppegaard og
Ole Kristian Thesen fikk takk for sin fremragende innsats gjennom flere tiår som feltverter for Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Fôrutvikling.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Det ble hyggelig samling på det nyoppussa kjøkkenet til Thea, da fagsjef Margareth Fosseng markerte overgangen for to gode samarbeidspartnere som nå overleverer gården til neste generasjon. Thea Oppegaard og Johan Fredrik Thesen overtar samtidig oppgavene som feltverter for hvert sitt Felleskjøp.
Hvordan har det vært å drive med forsøk i så mange år?
– Det har vært lærerikt og interessant. Vi har fått god oppbakking, og vi har kunnet følge med på en stor utvikling med tilvekster fra 800 gram da vi startet for 33 år siden, og nå har vi faktisk vært over 1300 gram i enkelte forsøk. Mye av det vi
har prøvd har det aldri blitt noe mer ut av, og det har vært viktig å finne ut av det også, sier August. Han ønsker samtidig å takke sin faste smågrisleverandør for god kvalitet i alle år.
– Det fine med August, er at han har hatt et helt vanlig slaktegrishus som alle andre, bare med bingevis innveiing, ulik fôring i annenhver binge og ulike klubber for levering av gris fra forsøksleddene. Derfor blir resultatene så overførbare, sier Margareth.
– Jeg synes også at det har vært en artig reise. Vi har hatt med flinke folk å gjøre heile tida. Vi har veid mye smågris i forsøkene, og det har vært mye å gjøre. Men det har også vært veldig interessant, og det har vært artig å være med på å greie
å løfte oss og grisen med bedre fôring, sier Ole Kristian Thesen. Hans fjøs har i større grad vært et forskningsfjøs for Felleskjøpet Fôrutvikling.
– Hos Ole Kristian Thesen har vi i mange år hatt forsøk med smågris. Men nå bygger Johan Fredrik nytt fjøs til slaktegrisen. Det skal være klart utpå nyåret med ProGrow kameraveiing i alle binger, så nå får vi full vektkontroll på grisen fra fødsel til slakt, sier Margareth.
Fra granskudd til SPF – Det blir spennende, sier Johan Fredrik. Fôringsforsøk hos Thesen har vært viktige i større forskningsprosjekter, bl.a. Foods of Norway, da grisene på gården ble fôra med protein fra gjær som hadde vokst på sukker fra gran. Tilveksten ble litt dårligere, og det ble også økonomien, så det er ikke videreført.
– Vi testa om SPFgrisen hadde andre behov enn vanlig gris. Det fant vi i fase 1, der forsøk viste at vi nå kunne bruke litt rimeligere råvarer i Format Vekst 130, sier Margareth, som er opptatt av at feltforsøkene er en rask vei fra testing hos en til bedre dekningsbidrag hos mange andre produsenter.
• Tilskuddsfôr for ekstra energi
• Propylenglykol og glyserol
• Motvirker negativ energibalanse etter kalving
Mjølkekyr har høgt energibehov i perioden rundt kalving og i tidlig laktasjon. Pluss Mjølkekraft er et energirikt, flytende tilskuddsfôr utviklet for å støtte kua gjennom overgangsfasen og for å redusere perioden kua er i negativ energibalanse.
Pluss Mjølkekraft er tilgjengelig i 1000, 200 og 25 liters forpakninger.
Ta vare på jorda, dyra og framtida
Med en tydelig visjon for framtida, stort engasjement for norsk matproduksjon og evnen til å kombinere
tradisjon med nyskaping, er Jens Ludvig Sørli fra Sørli gård i Skjeberg kåret til Årets unge bonde 2025.
Tekst: Felleskjøpet
Foto: Eryk Swiergon/Norges Bygdeungdomslag
VINNEREN: Jens Ludvig Sørli er Årets Unge Bonde 2025. Han ble gratulert av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen under utdelingen på Dyrsku'n.
Jeg er stolt over å kunne føre arven videre og bidra med norsk mat av høy kvalitet, sier Sørli.
Bærekraft og dyrevelferd i sentrum
På Sørli gård driver Jens Ludvig økologisk eggproduksjon med 7 500 høner og total drift av 1100 dekar korn. Hønene har tilgang til både inne og utearealer, og god dyrevelferd er en viktig del av drifta. Kornarealene blir ikke høstpløyd, jorda bearbeides skånsomt, og moderne maskiner med lave utslipp brukes aktivt for å redusere klimaavtrykket.
Engasjert og målbevisst
Juryen trekker fram at årets vinner har solid fagkunnskap, pågangsmot og en brennende tro på bærekraftig matproduksjon. Sørli har bygd nettverk, deltatt i forskningsprosjekter, og er en tydelig stemme for norsk landbruk.
– Jeg prøver alltid å framsnakke det å være bonde. Norge trenger oss, og jeg vil vise at det er mulig å satse, også som ung, sier han.
Aktiv i bygda og klare planer videre Ved siden av gårdsdriften har Jens Ludvig vært aktiv i bygdeungdomslaget, samarbeidet med Sarpsborg Bondelag og deltatt på kurs og fagsamlinger. Han har planer om nytt korntørkeanlegg og bedre lagerløsninger for å videreutvikle gården.
Juryens begrunnelse
– Årets unge bonde 2025 utmerker seg med en tydelig visjon for framtida og en evne til å kombinere tradisjon med nyskaping. Han viser hvordan unge bønder kan inspirere både kollegaer og forbrukere. Med kunnskap, engasjement
og kjærlighet til yrket viser Jens Ludvig Sørli vei for framtida, heter det i juryens begrunnelse.
Juryen for Årets unge bonde 2025
• Jens Lippestad, styreleder i Felleskjøpet Agri
• Sigrid Heringstad, leder i Norges Bygdeungdomslag
• Hilde Stenhaug, sjef for bærekraftig landbruk og mat i McDonald’s Norge
• Jørgen Andrisson Kvam og Thea Sandsengen, vinnere av Årets unge bonde 2024
• Nils Kristen Sandtrøen, landbruksog matminister
Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonald’s i Norge. Kåringen skal løfte fram unge, dyktige bønder som satser på bærekraftig matproduksjon og inspirerer andre til å velge landbruket som yrkesvei.
Tre dager med konserter, aktiviteter, fagprat og gode
møter satte rammen for Dyrsku’n 2025. Felleskjøpet stilte med den største standen på messen og vi takker alle som bidro til å gjøre helgen til en opplevelse vi vil huske lenge.
For en helg det var! Vi vil rette en stor takk til alle som tok turen innom standen vår på Dyrsku’n 12.–14. september. Tre dager med konserter, fagprat, aktiviteter og gode møter har gjort årets messe til en minnerik opplevelse.
Med over 2400 kvadratmeter stand fikk vi igjen vist frem hele bredden av Felleskjøpet. Butikk, messeutstilling, kafe og en omfattende maskinpark har samlet små og store. Våre fagfolk innen kraftfôr, plantekultur og IMek har hatt travle dager med å svare på spørsmål, gi råd og dele kunnskap.
– Dyrsku’n er et høydepunkt for oss i Felleskjøpet, og i år har vi nok en gang fått oppleve den unike stemningen som oppstår når bønder, familier og fagfolk samles. Vi er stolte av standen vår og av engasjementet vi møter hos besøkende, sier eventsjef Trond Østby.
Et levende program
Gjennom helgen var det høy aktivitet både på scenen og rundt standen. Publikum fikk oppleve alt fra musikkinnslag med artister som Mikael Johansen, Joakim Hansen Solbakken og Symre T. Bang, til danseoppvisninger med Norges Bygdeungdomslag. Barn og familier koste seg med besøk fra både Klovnen Knerten og Kutoppen, mens lykkehjulet og auksjonene skapte spenning og latter. Lørdag ble også et høydepunkt da finalistene til Årets Unge Bonde ble presentert. Og vi gratulerer den verdige vinneren som viser hva framtidens landbruk kan være.
ET HØYDEPUNKT: Mange tok turen innom for å se John Deere-traktorene og andre redskaper og maskineri.
FOLKEFEST: Felleskjøpets Trond Østby og Thor Haraldseth sammen med Mikael Johansen fra The Voice.
KONSERSJEF OG STYRELEDER: På Dyrsku’n inviterte vi til en prat med Svenn Ivar Fure og Jens Lippestad.
DYRSKU'NS STØRSTE STAND: Mange tok turen innom Felleskjøpet.
Nye møter og gode samtaler
– Det å delta på Dyrsku’n for første gang som styreleder har vært en utrolig fin opplevelse. Jeg har møtt mange engasjerte bønder, kunder og ansatte og fått kjenne på hvor viktig denne arenaen er for både kunnskap, handel og fellesskap, sier Jens Lippestad.
Felleskjøpet vil takke alle som har gjort helgen til en suksess. Vi gleder oss allerede til neste år. På gjensyn i Seljord i 2026!
STJØRDAL: – Vi har kommet inn i rutinene og har en fin arbeidsdag, sier Solbjørg Hoseth Kulseth, som er en av fem nye eggprodusenter i bygda, etter at Nortura oppfordra til økt eggproduksjon og ga avtaletillegg til 30 bruk.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Imange år hadde de snakka om å begynne med kylling eller eggproduksjon. Solbjørg var sjukmeldt etter å ha jobba 30 år som nattevakt i helsesektoren, og Arnstein hadde alltid hatt hobbyhøner ved siden av jobben i Verdal fengsel. Da Nortura ønska seg flere eggprodusenter og lokka med avtaletillegg, slo de til. Åtte måneder etter de hadde bestemt seg, og etter 11 millioner kroner i investeringer i hus, innredninger og unghøner, kunne de flytte inn i nytt egghus, 8. november i fjor. Småbrukets dyrkajord er forpakta bort, og de har avtale med forpakteren om spredning av hønsegjødsla.
Rene egg og gode råd – Hønene har det bra, strøet er tørt og
UTSIKT OG TRIVSEL: Solbjørg Hoseth Kulseth har bytta ut nattevakter med eggpakking og selvvalgt utsikt på heltid. Og ektemann Arnstein Kulseth titulerer seg som dreng på deltid.
vi har fått gode råd fra deg om fôrskifter i forhold til fôrforbruk, eggvekter og vekta på dyra, svarer Solbjørg, når hun får komplimenter for reine og fine egg fra Ole Petter Riis. Salgs og fagkonsulenten fra Felleskjøpet på Steinkjer er også korn og kyllingbonde, og han har fulgt produksjonen siden planlegging og innflytting i fjor. Da stilte han opp som sykevikar for Arnstein, som da hadde nyoperert skulder.
Godt miljø med flere nystartere Solbjørg framhever det gode miljøet hos de fem som har starta samtidig og de fem etablerte eggprodusentene i Stjørdal. I tillegg er det etablert to oppavlsfjøs i bygda. – Det er alltid noen å spørre, og vi har det trivelig og sosialt. Vi har snakket
om felles lunsj en gang i måneden, og det skal vi få til, sier Solbjørg, som nettopp hadde vært på foredrag med utviklingssjef Franciska Steinhoff i Felleskjøpet Fôrutvikling på et møte hos Nortura i Verdal.
Lengre innsett krever endret fôring – Lohmann har byttet hybrid, innsetta blir lengre, fôringa må endres for å tilpasse hønene til den nye strategien og det må vi starte med tidlig, allerede under oppdrett og til unghønene, sier Ole Petter Riis.
Solbjørg er usikker på om de skal gå for 78 eller 88 uker i det første innsettet, men det må de snart avgjøre for å få bestilt nye unghøner i tide.
TRIVSELTILTAK: – Jeg gir dem Kromat Strøkorn. Det er populært. Da blir det som naturlig matsøk, samtidig som det er bra for strøet når de sparker i det, sier Solbjørg, som også bruker Peckstone og tomme Peckstonefat og biter av gamle eggbånd for å skape aktivitet. – Fjørdrakta til hønene er fin til å være 47 uker, og det er en veldig god lyd i fjøset, som tyder på god trivsel, sier Ole Petter.
«Hønene har det bra, strøet er tørt og vi har fått gode råd fra deg om fôrskifter i forhold til fôr forbruk, eggvekter og vekta på dyra.»
Solbjørg Hoseth Kulseth Eggprodusent
– Det er lite tall etter 80 uker å basere seg på, så det er mulig at vi venter til det neste innsettet med å ha hønene lenger, sier Solbjørg. Hun diskuterer eggvekter og overgangen fra Kromat Verp 2S til Kromat Verp 3S med Ole Petter. Skiftet er aktuelt mellom 40 og 45 uker, og fôrvalget avhenger av eggvekt, hønenes levendevekt og fôropptak. Dette er det viktig å følge med på helt fra start, understreker han.
Fra oppdretter Bjarne Martin Lyngstad i Nidaros Egg har Solbjørg fått bekrefta at flokken oppfører seg normalt og at dødeligheten er lav.
Bratt læringskurve
Mye er nytt for de ferske eggprodusentene, som gikk Norturas Fjørfeskole med to todagers samlinger i fjor høst.
– Det har tatt tid å få et forhold til verdiene i PCen som styrer fôring og ventilasjon, sier Solbjørg. Arnstein observerer at mer strø og litt mindre lys i enden av aviaret gir flere gulvegg der, og at nysgjerrige høner er utsatt for å sette seg fast under eggbåndet og aviaret, og etter det havna i sykebingen eller i statistikken. Arnstein måtte på Felleskjøpet for å kjøpe strøapparat i vinter for å sikre at lastebilen fra Nortura klarte bakken opp til det nye egghuset hver mandag, og de ferske eggprodusentene er ellers spente på gjennomføring av full vask og desinfeksjon av egghuset for første gang etter første innsett. Ole Petter svarer på spørsmål og deler kunnskap fra egen drift og fra foredrag han har holdt om temaet på mange produsentmøter. Her viser vi til Felleskjøpets brosjyre om vask og desinfeksjon på felleskjopet.no.
ÆRBESKÆR:
PLANLEGGINGSVERKTØY: DB-kalkulator gir kyllingbønder
Høyt dekningsbidrag (DB) er i tillegg til god helse og dyrevelferd toppmålet til en kyllingbonde.
Felleskjøpet har utviklet en DBkalkulator som kan hjelpe til med å finne fram til optimal fôring i kundens slaktekyllingproduksjon, og som i tillegg gir et grunnlag for en god fagdiskusjon.
Vi i Felleskjøpet ønsker å være bondens sparringspartner rundt fôring, drift og økonomi. Gjennom å samarbeide med hver vår kunnskap kan vi løfte resultatene i produksjonen. Nå har vi utviklet en dekningsbidragkalkulator (DBkalkulator) som våre salgs og fagkonsulenter kan bruke til å estimere det økonomiske resultatet til Felleskjøpets kunder av fjørfefôr.
Et verktøy for fagdiskusjon
Målet vårt har vært å utvikle et planleggingsverktøy som legger grunnlag for gode fagdiskusjoner rundt hva som kan løfte bondens økonomi, forteller Victoria Bøhn Lund, produktsjef kraftfôr fjørfe og svin i Felleskjøpet Agri. DBkalkulatoren
har vært et felles prosjekt med Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Rogaland Agder gjennom fagsamarbeidet vi har med dem.
Tilpasset de mest brukte hybridene
Det er i første omgang utviklet en DBkalkulator for Ross 308 og Hubbard JA787, da de på nåværende tidspunkt er de mest utbredte kyllinghybridene i Norge. Verktøyet brukes av våre salgs og fagkonsulenter til å estimere sluttresultat i pågående flokk eller til å beregne DB på avsluttede innsett. Input på de tallene som legges inn får de fra bonden.
Innsikt i økonomisk potensial DBkalkulatoren kan belyse hvilken effekt fôrprogram og ulikt fôrforbruk, slaktevekt og kassasjonsforekomst har på økonomien, og hvilket potensial som ligger i å forbedre disse parameterene.
Ta kontakt for mer informasjon Er du nysgjerrig på DBkalkulatoren, står våre salgs og fagkonsulenter klare til å se på produksjonstall sammen med deg.
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no
Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00
SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER
72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730
Døgnåpent alle dager.
Returadresse:
Felleskjøpet Agri kundetjenesten
Postboks 469 Sentrum
0105 Oslo
Med verktøyet Format Slaktegrismodell får du veiledning tilpasset din drift, dine dyr og dine mål – for best mulig dekningsbidrag.
Veiledningen gir deg god oversikt over fôringa med:
• Fôr– og tilvekstkurver
• Forslag til fôrvalg og -mengde
• Slaktedato
• Dekningsbidrag
Ta kontakt med din lokale salgs- og fagkonsulent i dag.
Fôrplan tilpasset din drift