Høstsådde vekster på halve arealet

NY BONDE: Jørgen Kraggerud (32) har alltid vært med i gårdsdrifta, men fra nyttår overtok han familiegården og ble heltidsbonde.

SPYDEBERG: Tidlig innhøsting kombinert med gode værforhold for såing, har skapt stor interesse for høstkorn i år. Jørgen Kraggerud (32) har sådd både høstraps, høstbygg og høsthvete.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

På tross av at store høstkornarealer utvintret i vinter, har mange ønsket å så høstkorn i høst.

Utfordringen har vært å dekke etterspørselen etter såkorn, fordi mye av såkornarelet også utvintret. Vi dekker opp med import fra Finland og Sverige.

Vi har importert høsthvetesortene Julius,

Etana og Hacksta fra Sverige, samt

Magnifik fra Finland, sier produktsjef for såkorn, Finn Bjørnå.

Variert vekstskifte

En av dem som har fått mye høstsådde vekster i bakken i høst, er Jørgen Kraggerud. Etter en karriere som maskiningeniør overtok han familiegården og ble bonde på heltid ved årsskiftet. Gården har slaktekyllingfjøs og 440 dekar korn. I tillegg leier han to andre gårder, slik at den totale planteproduksjonen blir på 1200 dekar. Kraggerud er glad for at han fikk overta tidlig og er motivert til å prøve både nye vekster og nye dyrkingsmetoder. I vekstskiftet inngår både hvete, bygg, havre, rødkløverfrø, raps og åkerbønner. Jeg har vært med i drifta i alle år, men dette er første året vi har hatt åkerbønner. Jeg synes det er interessant å teste nye ting og prøvde meg på den seine sorten Birgit. Jeg tror det kan være god økonomi i åkerbønner og dessuten er det en ypperlig forgrøde for vårhvete, oppsummerer bonden.

Ikke vanskelig å få tak i såkorn

Selv om mange slet med utvintring av høstkorn vinteren 2021, kom Kraggerud ganske godt ut av vinteren. Han måtte direkteså noe vårhvete i noe av høstkornarealet, men det meste klarte seg fint. Siden høstsådde vekster nesten alltid er en del av vekstskiftet, var han tidlig ute med å kjøpe såkorn og hadde ingen problemer med å få det han ønsket seg. Jeg sådde Explicit høstraps, Galileo høstbygg og Kuban høsthvete. Høstrapsen bør være i bakken første uka i august, mens høsthveten bør være i bakken i løpet av første uka i september. Poenget med å ha høstbygg, er å ha en vekst som er tidlig nok til at jeg får sådd høstraps neste år, sier bonden.

Variert jordarbeiding

Kraggerud sår høsthvete etter både høstraps og havre. Hva slags jordarbeiding han utfører, avhenger av forgrøden. Etter at rapsen er treska, flekksprøyter Kraggerud med Roundup der det er behov. I år sprøyta han

omtrent halvparten av det aktuelle arealet, før han lot ugraset visne ned. Deretter direktesådde han 20 kilo høsthvete per dekar med sin Väderstad Rapid. Vi tresker og kutter halmen til rapsen og da går såmaskinen lett i stubben. Vi får gode avlinger på denne måten, så når vi kan spare både maskintimer, arbeidstimer og diesel på å droppe jordbearbeiding, så gjør vi det. At vi får tilskudd for direktesåing er også en del av kalkylen, sier Kraggerud. Der han har hatt havre, harver han to ganger før såing, fordi havrehalmen krever mer jordarbeiding. Med to harvinger tar jeg knekken på spillkorn og ugras, slik at jeg ikke trenger å sprøyte. Vanligvis går jeg ned på såkornmengden sammenliknet med der jeg direktesår, men i år var det så tørt etter harvinga at jeg ikke turte å gå ned på såkornmengden.

Gjødsler med kombisåmaskin

Gjødsel, 25 kilo per dekar, gikk i bakken sammen med såkornet. Gjødseltypen Kraggerud brukte var Yara Mila Høst (810,520). Han har to gjødselkasser på såmaskinen sånn at noe kan gis som vanlig radgjødsling, mens noe kan legges sammen med såfrøet på fire centimeters dybde. I utgangspunktet ville Kraggerud ha MAP 1223 uten kalium som startgjødsel, men denne fikk han ikke tak i, så det ble Yara Mila Høst både som radgjødsel og som startgjødsel.

Ikke for tidlig, ikke for seint

Hvilket tidspunkt høsthveten skal sås, er en avveining. Tidlig såing er bra for rotutviklingen, men for mye plantemateriale før vinteren kommer, kan føre til overvintringssopp og angrep av frittflue. Den unge bonden har god tilgang til plantevernfaglige råd, siden moren hans i mange år var produktsjef for plantevernmidler i Felleskjøpet og nå jobber med plantevern i Norsk Landbruksrådgiving. Det er mulig å sprøyte med Delaro mot overvintringssopp, men det er vanskelig å finne et sprøytevindu så seint på høsten. Er det mye plantemasse og mulighetene byr seg, sprøyter jeg, sier gårdbrukeren. Han har planer om å sprøyte med Boxer og Atlantis for å ta knekken på markrapp, tunrapp og balderbrå allerede i høst. Sprøytinga må foregå mellom spiring og trebladsstadiet. Man kan utsette denne sprøytinga til våren, men det er lettere å få tatt ugraset på rett tidspunkt nå på høsten. I tillegg er det fint å slippe å sprøyte midt i den travleste våronna når man har mer enn nok av andre ting å gjøre, sier bonden.

N-tester

Hvis høsthveten har klart seg gjennom vinteren, er gjødsling med NSgjødsel det første som skjer på våren. Hveten gjødsles tre ganger i løpet av sesongen. Den siste gjødslinga har som mål å sikre riktig proteinprosent i kornet. I år brukte Kraggerud en håndholdt ntester, som estimerer nitrogenbehovet ved å måle direkte på bladene. Bonden synes det er fascinerende å kunne ta i bruk teknologi for å få best mulig kvalitet på avlingene. Vi lagrer all høsthveten på gårdstørka, så vi har ikke fått avregning enda, men prøvene viser at vi lyktes med matkvalitet på høsthveten i år, sier bonden.

Plantevern er viktig

Kraggerud mener det er viktig å være på hugget når det gjelder ugrassprøyting. Hvilke preparater han velger avhenger selvsagt av ugrasfloraen, men det blir ofte en blanding av Express og Zypar. Også soppsprøyting og vekstregulering vurderes fra år til år. I år ble det stråforkorting med Trimax tidlig i sesongen og Zerone seint. Mot sopp sprøyta han med Delaro Plus Pack tidlig i sesongen og Siltra XPro seinere. Kraggerud synes det er motiverende at små og store valg han tar gjennom sesongen påvirker så konkret det endelige resultatet på høsten. Det er spennende å prøve ut nye ting og se hvordan det man gjør påvirker både avlingene og inntektene, sier kornprodusenten: Han har alltid visst at han skulle bli bonde og er ikke blitt mindre motivert av sin første sesong med det hele og fulle ansvaret.

FLEKSIBEL SÅMASKIN: Jørgen Kraggerud bruker Väderstad Rapid både til direktesåing og til såing etter harv eller plog. Her direktesår han høsthvete i rapsstubben.

Ny vårkornkatalog

Lurer du på hva du skal dyrke til våren? Da kan du ta en titt i den ferske Vårkornkatalogen 2022. I katalogen presenteres all tilgjengelig såvare av havre, bygg, hvete, erter, åkerbønner og oljevekster som vil være tilgjengelig fra Felleskjøpet for sesongen 2022. Katalogen finner du i fagdisken på din lokale avdeling og på Felleskjøpets nettsider:

https://bit.ly/fka-varkorn-22