Leidulf Nordang ved kraftfôrreisens slutt

NESTOR: I 25 år har Leidulf Nordang utviklet kraftfôr til norske drøvtyggere. De siste åra har det vært mye snakk om på bærekraftige kraftfôrråvarer. – Vi må ikke glemme at norskandelen allerede er veldig høy og at norske drøvtyggere først og fremst spiser gras.

Ved kraftfôrreisens slutt

TRONDHEIM: Da Leidulf Nordang startet som fôrutvikler, bestemte staten hvordan kraftfôret skulle settes sammen. Nå er kraftfôr-nestoren spent på om han rekker å ta del i en metan-reduserende revolusjon før han går av med pensjon.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

«Graset er drøvtyggernes viktigste fôrmiddel. Det er bra at Felleskjøpet setter fokus på det.»

Leidulf Nordang

Fôrutvikler

Det finnes trolig få, om noen, som vet mer om kraftfôr til drøvtyggere her i landet enn Leidulf Nordang. I over 25 år har han ledet Felleskjøpets arbeid med å optimalisere kraftfôr til Norges kyr, sauer og geiter. Når han nå snart skal gå av med pensjon, ser både arbeidshverdagen og norsk landbruk ganske annerledes enn for 25 år siden.

Bredt sortiment

Da Nordang startet som fôrutvikler i Felleskjøpet, var det staten som bestemte hvordan kraftfôret skulle settes sammen og som fordelte råvarer mellom fôrprodusentene. Da EØSavtalen ble underskrevet, fikk kommersielle aktører det fulle ansvaret for kraftfôrproduksjonen. I denne perioden bestod sortimentet av omkring ti kraftfôrslag til drøvtyggere basert på et ganske lite antall råvarer. Siden den gang har både sortimentet, råvaretilgangen og bøndenes situasjon forandret seg. Både avdråtten, fett og proteininnholdet i melka har steget kraftig. Kyrne hatt blitt mer kravstore, bøndene har blitt proffere, og marginene er så pressa i fjøset at hvert øre teller på kraftfôrprisen. Det må lages kraftfôr til de som har ytelse på 12 000 liter per ku og til de som har 6 000 liter per ku, til de som har mye og godt grovfôr og til de som har grovfôrmangel. I dag har Felleskjøpet over 40 ulike kraftfôrslag til drøvtyggere. Kraftfôrblandingene er det Leidulf Nordang og kollegene som setter sammen. Ved ta i bruk kompliserte modeller som tar hensyn til både ernæring, dyrehelse og økonomi lager de blandinger, som seinere testes ut i Formelfjøset på Jæren.

Det er viktig for oss å kunne tilby det kundene våre ønsker seg, uansett hva slags driftsform de har. Det er også viktig at vi lager blandinger med et prisnivå som gjør at bonden oppnår sine mål uten å betale unødvendig mye, sier Nordang. Han deltar i å lære opp kraftfôrkonsulentene i Felleskjøpet. Det er han som har utviklet programmene som kraftfôrkonsulentene bruker når de skal gi norske bønder råd om hvilket og hvor mye kraftfôr de bør bruke for å utnytte grovfôret sitt best mulig.

Økonomisk bærekraft

Selv om Leidulf Nordang i karrieren sin har arbeidet mye med å gjøre kraftfôret mer bærekraftig, har han i løpet av de siste åra blitt stadig mer opptatt av økonomisk bærekraft i landbruket. Ikke bare har han sett statistikken over hvor mange gårdsbruk som legges ned hver dag, han har også fulgt to av brødrene sine forberede avvikling av drifta på små vestlandsgårder i Ørsta som ingen ønsker å overta. På sommerens Norgesferie kjørte Nordang gjennom både Nordland og Vestland. Han synes det var skremmende og vemodig å se hvor mange gårdsbruk som har gamle driftsbygninger og stort behov for fornyelse.

Vi diskuterer om norskandelen i kraftfôret bør være så eller så høy, men vi må ikke glemme at norskandelen er allerede svært høy. Kraftfôret til melkekyr inneholder i dag en del importerte proteinråvarer, men det er mest rapskake, og etter hvert temmelig lite soya. Skal norskandelen bli enda høyere, kommer det fort med en kostnad som det er urimelig at bøndene skal ta. For å sette det på spissen, hjelper det ikke med helnorsk kraftfôr hvis vi ikke har igjen bønder igjen som vil kjøpe dette kraftfôret. Skal vi eksempelvis kutte ut soyaen, vil kraftfôret enten bli dyrere eller ytelsen vil gå ned. Hvem skal betale denne merkostnaden? Når WTO og EØSavtalen setter grenser for både tilskudd og toll på importerte melkeprodukter, må vi ha fullt fokus på å holde kostnadene nede for å være konkurransedyktige på hjemmemarkedet. Det er lett for forbrukere og storsamfunnet å si at de ønsker at vi skal droppe soya, men da må forbrukerne være med å betale prisen. Vi kan ikke kreve kostbare endringer av bøndene, samtidig som vi reiser til Sverige og handler. Spør du meg, er det mye mer presserende at vi lager rammebetingelser som gjør at bøndene er fornøyde med sine levekår og at jordbruksbefolkningen fortsetter rekrutteringen inn i yrket enn at kraftfôret skal være helnorsk. Å utnytte de norske grasressursene til å produsere mat er bærekraftig matproduksjon, sier Nordang. Han tror den raskeste veien til økt proteinproduksjon i norsk landbruk, er å dyrke mer og bedre grovfôr. Graset er drøvtyggernes viktigste fôrmiddel. Det er bra at Felleskjøpet setter fokus på det.

Ting tar tid

Da Nordang var grovfôrforsker opplevde han at det kunne være krevende å få oppmerksomhet omkring forskningen. Som fôrutvikler opplever han nesten det motsatte. Det er stor interesse både i storsamfunnet og blant kundene omkring nye produkter og råvarer. Siden kua har fått rollen som klimaversting og soya fra Brasil er kontroversielt, er forhåpningene store hver gang alternative proteinkilder trekkes fram.

Kan alger, tang, tare eller gjærprotein bli fremtidens proteinkilder? Det er viktig arbeid og vi er på vei, men ting tar tid. En ting er å lykkes i forsøk, noe annet er å ta dette i bruk i kommersielle besetninger, sier eksperten. For en tid tilbake ble han invitert til et skogeierlag for å fortelle om skogens potensial som proteinkilde i kraftfôret. Nordang sa, som sant er, at det er mulig å fôre dyr på protein fra skogen, men at dette per i dag ikke er økonomisk lønnsomt. Han som inviterte ble veldig skuffet, han hadde sett for seg at lokale skogeiere i nærmeste framtid kunne produsere kraftfôr til lokale husdyrprodusenter, og så kom Nordang og helte realistisk malurt i begeret. Siden hele samfunnet ønsker at vi skal finne alternative proteinkilder og denne forskningen får så mye oppmerksomhet, kan man lett få inntrykk av at de alternative løsningene er mer nærstående og enklere enn de egentlig er. Visjoner og ambisjoner blir hausa opp og omtalt av folk som vet lite om både kraftfôrproduksjon og dyrs behov, men dette er et veldig komplekst fagfelt.

Det er en lang vei fram til vi kan bruke trevirke og tang som reelt alternativ til importerte proteinkilder, sier Nordang.

En revolusjon i klimakampen

Selv om Nordang noen ganger må skuffe folk som tror at hamburger fra kyr som har spist treflis, tang og tare er rett rundt hjørnet, har han også positive nyheter i ermet. Nyheten heter 3NOP. Over hele verden har vitenskapsfolk arbeidet for å finne et stoff som reduserer metan utslippene fra kua og nå ser det ut til at europeiske DSM har knukket koden. 3NOP, som har fått navnet Bovaer, hemmer metanutslippene fra kua uten at restprodukter går over i melka, kjøttet eller naturen. Et titalls vitenskapelige forsøk er gjennomført i ulike land og forsøkene viser at metanutslippene kan reduseres med rundt 30 prosent hvis kyrne får dette stoffet i fôret. Stoffet blir trolig godkjent av EU i løpet av høsten. For oss i Norge blir det en oppgave å finne hvordan vi skal ta dette stoffet i bruk og hvem som skal dekke kostnaden. Her må myndighetene trå til, på linje med satsingen på andre klimatiltak, som for eksempel elbiler, sier Nordang. Han forteller at andre forskningsmiljøer arbeider med stoffer som kan ha enda bedre effekt, så Nordang håper på at drøvtyggerne kan bli kvitt sitt ufortjente rykte som klimaverstinger i løpet av noen få år.

Flinke etterfølgere

Snart fyller Nordang 67 år. Selv om han tror det blir vanskelig å løsrive seg fra det han har tenkt på i 25 år i strekk, har han bestemt seg for å fylle livet med andre ting enn korn, soya, melasse og betepulp når bursdagskaka er oppspist. Han synes likevel det er et dilemma at han skal gi seg når kunnskapsnivået og erfaringen er på topp, samtidig kjenner han at ting går litt treigere enn før og at lange og hektiske arbeidsuker ikke er noe som hører alderdommen til. Å lage kraftfôr som gjør at bøndene kan øke avdråtten og tilveksten, samtidig som produktkvaliteten og dyrevelferden opprettholdes, har vært veldig meningsfylt. Det har vært en takknemlig oppgave å arbeide med noe som både kundene og storsamfunnet er opptatt av. Jeg føler at mitt arbeid og engasjement har blitt satt pris på av mine mange gode kollegaer i Felleskjøpet. Jeg skulle gjerne fulgt arbeidet med metanhemmende tiltak videre, men det finnes heldigvis mange kompetente fagpersoner i Felleskjøpet Fôrutvikling som kan føre arbeidet videre, avslutter kraftfôrnestoren.

METANREVOLUSJON: I løpet av høsten godkjenner EU trolig et stoff som heter 3NOP til bruk i fôr. Tilsetting av dette stoffet kan redusere metanutslippene fra kyr med hele 30 prosent.