Samvirke 1 2025

120. ÅRGANG

Samvirke

#01 Mars 2025

Betre avling med variabel tildeling – Gjer deg klar før våronna er her.

Side 42

SLEKT FØLGER SLEKTERS GANG I VINGELEN

TESTER NY HYVEGA HYBRID HØSTHVETE

Les om vinnerne av Landbrukets bærekraftpris.

– Skal tåle utfordrende dyrkings­ forhold og forsommertørke.

Side 23

Side 32

ENKEL INNGANG TIL ­PRESISJONSJORDBRUK MED SOILMATE LEVELER

– «Gjør gammelt jern digitalt».

Side 44

Foto: Petter Nyeng

Samvirke

#01 Mars 2025

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Klar til (ny) sesong!

Nyhet!

Nytt og bedre sortiment til sau og lam • Blandinger bedre tilpasset søyas behov • Høgt innhold av E-vitamin • Sortiment som passer et bredere spekter av ulike grovfôrkvaliteter

Formel Sau Høg Besetninger med høgt lammetall hos søyene. Høgt energi- og protein (AAT) innhold. Tilpasset middels til sein slått grovfòr.

Formel Sau Normal Allround kraftfôr.

Tilpasses søyas behov gjennom året.

Passer til middels seint slått grovfôr.

Formel Sau Låg Bestninger med lite NDF i grovfôret. Kraftfôr med høgt innhold av NDF. Speiselt tilpasset tidlig slått grovfôr med høgt energi- og protein (AAT) innhold.

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Målet vårt er å vere klare til sesongen før bonden slik at vi kan vere ein pådrivar for god planlegging samt levere produkt, yte tenester og løyse utfordringar på ein enno betre måte. På denne måten kan vi hjelpe bonden med å skape verdi og gjere dei mest hektiske tidene på året litt enklare og mindre fylte av stress for oss alle.

I samband med dette oppfordrar vi alle som har bestilt gjødsel og såkorn til å ­rydde lagra sine og sørge for trygg og sikker tilgang slik at ein er klare til å

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

I vinter har vi hatt den mest alvorlege kvalitetshendinga i mi tid som konsern­sjef, ei kraftig overdosering av D-vitamin i kraftfôret til eit utval svineog eggprodusentar. Dette er ei hending som har gått kraftig inn på oss, både som enkeltpersonar og som selskap.

Grunna konsekvensane dette hadde på dyra, produsentane, varemottakarane og mattryggleiken, er dette sak som blir granska med hjelp av ein ekstern part.

Målet er å forstå rotårsakane godt og dermed kunne setje inn tiltak som gjer at dette ikkje skjer på nytt, samt sørge for at vi oppdagar det raskare dersom det skulle skje igjen. I mellomtida er det sett i gong tiltak, både for å ta vare på produsentane og for å hindre liknande hendingar på kort sikt.

Sist, men ikkje minst – i FN sitt år for samvirker feirar vårt eige magasin «Samvirke» 120 år. Framover ser vi for oss utvikling av formatet, men innhaldet vil fortsetje å vere fokusert på korleis Felleskjøpet Agri skapar verdi for eigarane og medlemmane.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Styret har i etterkant av hendinga vedteke oppgradering av styrings­ systema på Skansen, fabrikken der dette hende. Dette er ei oppgradering som har blitt planlagd ei stund og som no skjer etter fleire andre oppgraderingar av utstyr og infrastruktur på anlegget dei seinaste åra.

I dette nummeret kan du lese meir om vinnaren av landbrukets bærekraftpris i 2024, Årets unge bonde 2024, om kraftfôr til sau, lam, ammekyr og meir, om presi­sjonsjordbruk, eller «smart»

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET:

Redaktør:

Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Journalister:

Karstein Brøndbo Håvard Simonsen Erlend Moberget

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Erlend Moberget

Styremedlemmer: Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Borgny Kjølstad Grande, 7870 Grong, tlf. 959 37 094 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Redaksjonen avsluttet: 03.03.2025 Neste nummer utkommer: 15.04.2025

jordbruk som det og kan kallast, om plantevern, imek, mjølk og ei opp­datering på pilotprosjektet for klimakorn og -brød.

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets ­kommunikasjons- og markedsavdeling.

N VA

E MER K

E

T

Gradvis ufasing av eksisterende sortiment til sau for å innføre et nytt Formel sortiment til sau og lam.

Nytt sortiment til sau

I den samanheng er vi no på tredje året med «Klar til sesong». No er tida inne for å sjå over utstyret, bestille det som manglar og leggje grunnlaget for ein vellukka sesong. Våronna stiller store krav til både reiskap, innsatsmidlar og planlegging, og tidlege førebuingar kan vere forskjellen mellom ein ­effektiv sesong og uventa utfordringar. Sam­ stundes nærmar beitesleppet seg, og med det kjem behovet for solide gjerde og godt reinhald i fjøset.

ta levering. Det gjer at vi kan redusere kostnadane og levere raskare til dykk alle.

S

V

åren nærmar seg, og med det sesongen for livets under i mange delar av jordbruket.

Jorda blir klargjort, dyr blir fødd og framtida skal på nytt skapast. Sjeldan er Felleskjøpet sin slogan, «ta vare på jorda, dyra og framtida» meir tidsmessig riktig enn no når årssyklusen startar for mange.

Trykkeri 2041 0652

Les ­Samvirke digitalt:

Felleskjøpet på Facebook:

Felleskjøpet på Instagram:

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049 John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646 Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel SAMVIRKE

#01 2025

3

INNHOLD

26

Årets unge bonde 2024

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

28

En god avling starter med riktig såvare

36

34

Mindre plantevern og større avling med DAT

38

INNHOLD Formel Kalv Vekst løser problemer.............................................................................................6 Fôring av ­ammeku – for bedre helse og produksjon..................................................... 8 Nytt og bedre ­Formelsortiment til sau og lam.................................................................10 Økt l­ønnsomhet med Formel ­Premium..................................................................................12 Tre fjøs, tre eiere og en rådgiver..................................................................................................14 Det var tre ting Matias ville ha......................................................................................................18 Å dekke en plansilo..............................................................................................................................22 Landbrukets bærekraftpris: Slekt følger slekters gang i Vingelen..................23 Årets unge bonde 2024: – Det finnes ikke en bedre jobb!....................................26 Du høster det du sår............................................................................................................................28 Ti ­Kornprodusenter skal ­produsere ­«Klimakorn» i 2025.........................................30 Tester ny Hyvega hybrid høsthvete.........................................................................................32 Mindre plantevern og større avling med DAT..................................................................34 Nå blir det enklere å gjødsle riktig............................................................................................36 Nyheter og ­aktuelt på ­plantevern 2025...............................................................................38 Klar til sesong: God tilgang på reservedeler......................................................................41 Betre avling med variabel tildeling...........................................................................................42 Rimelig inngang til presisjonsjordbruk: Erfaringer med SoilMate Leveler.......... 44 Mer kontroll på j­ordbearbeidinga med SoilMate Leveler.................................................. 46 Første 5M til historisk ­vestlandsgard..................................................................................................47 Slik blir endringene i eierorganiseringen..........................................................................................50

4

SAMVIRKE

#01 2025

Charlotte Forsberg – Engasjert tillitsvalgt og kornprodusent Nå blir det enklere å gjødsle riktig

Nyheter og aktuelt om plantevern

Felleskjøpet ­kutter utslipp med ny transportløsning

F

elleskjøpet har startet en ny løsning for å frakte kraftfôr og kjæledyrfôr fra fabrikken i Vaksdal til sentrallageret på Gardermoen.

Første last ble sendt fra Vaksdal 3. februar. Transporten, som tidligere ble sendt med diesel lastebil, går nå med elektrisk tog fra Bergen til Alnabru og videre til Felleskjøpets logistikksenter på Gardermoen med biogassdrevet transport.

Fra mai har Felleskjøpet som mål at strekningen skal være helelektrisk fra fabrikk til lager, med en forventet årlig CO₂-reduksjon på 155 tonn.

– Transport utgjør en vesentlig del av våre klimagassutslipp og dette er et viktig skritt for å nå våre mål om reduserte utslipp. Vi er glade for å få til dette med våre samarbeidspartnere, sier Tore Bækkelund, transportleder i Felleskjøpet Agri.

På Kjølberg gård i Onsøy utenfor Fredrik­ stad driver Charlotte Forsberg og familien med kornproduksjon på 650 dekar og har i tillegg 800 dekar skog. For Charlotte er det framtida for norsk landbruk og korn­produksjon som virkelig opptar henne.

Tekst og foto: Eva Olssøn

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT Navn: Charlotte Forsberg Bosted: Østfold Produksjon: Korn

CHARLOTTE FORSBERG FORAN LÅVEN PÅ KJØLBERG GÅRD: Tillitsvalgt i Felleskjøpet og kornbonde Charlotte Forsberg brenner for norsk kornproduksjon og verdien av å ta vare på både jord og eldre bygninger. – Vi må sikre framtida for både matproduksjon og kulturarv, sier hun.

mye spennende, og jeg ser det som en mulighet til å påvirke beslutninger og jobbe for oss i området, sier hun.

Engasjement for mer fleksible kornkrav En av hennes store hjertesaker er kornproduksjon og hvordan kvalitets­ kravene på mathvete påvirker utnytting av ressursene.

orsberg har vært engasjert i Onsøy Bondelag i flere år og var leder i tre av dem. I fjor tok hun steget inn som tillitsvalgt i Felleskjøpet etter å ha blitt oppfordret av en bekjent i region 1.

– Det er problematisk at mat som kunne blitt brukt til humant konsum, i stedet går til dyrefôr på grunn av strenge kvalitetskrav. I år var det for eksempel bra proteininnhold, men kornet var smått, så det falt gjennom på ett av tre krav. Vi må se på mer fleksible løsninger, sier Forsberg, som blant annet med interesse har fulgt en mindre østfold­ bedrift, Holli mølle, som nå klarer bedre utsortering pr. hengerlass. Dette gavner både matforsyning og bondens økonomi, forklarer Forsberg.

– Samvirkemodellen er en framtidsrettet forretningsmodell. Det å være en stemme for bøndene er både interessant og viktig. Felleskjøpet jobber med

Redusert utslipp Hennes bakgrunn som prosjektleder i Klimasmart landbruksprosjektet i Østfold har også gitt henne et solid

Verv: Tillitsvalgt

F

fundament for å jobbe med bærekraftige løsninger for norsk landbruk.

– Vi må tenke mer på hvordan vi kan redusere utslipp, binde mer karbon i jorda og samtidig sikre matberedskap.

Et av tiltakene jeg har jobba med er nitrogenbruk og hvordan vi kan redusere avrenning til Oslofjorden. Ved å justere kvalitetskravene for mathvete noe, kunne vi gjødslet mindre og oppnådd lavere nitrogenavrenning, forteller hun.

Samvirke – en kanal for dem som har støvlene på Forsberg mener samvirket spiller en avgjørende rolle i å sikre at bønder har en stemme i utviklingen av landbruket.

– Samvirke handler om å få fram de som har støvlene på og kjenner utfordringene på kroppen. Vi får en stemme gjennom samvirket, vi samles og det skaper samhold. Og at styret og administra­ sjonen får tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke fungerer, og lytter til det, er avgjørende for en bærekraftig utvikling, sier hun.

SAMVIRKE

#01 2025

5

KRAFTFÔR

FINERE KALVER: – Det nye kalvefôret har hjulpet oss mye, sier Ståle Granmo.

RÅDGIVERBESØK: Ståle Granmo er fornøyd med å få hjelp til fôrplanlegginga av Kristine Steinslett, salgs- og fagkonsulent på drøv i Felleskjøpet Agri i Mosjøen.

Formel Kalv Vekst løser problemer

men Solbakken i Vefsn kommune på Helgeland med en konsesjonsbesetning med smågrisproduksjon og 300 okser, som de fôrer opp i to fjøs. Et gammelt kufjøs fungerer som mottak for de minste kalvene, hvor de blir fôra opp til 300 kg levende vekt på Formel Kalv Vekst, og et stort oksefjøs for de store oksene ble bygget i 2008. Der står det Formel Biff på menyen.

VEFSN: – Kalver som blir flytta rett etter avvenning er sårbare og utsatt for diare.

Men det har det blitt slutt på, etter at vi skifta til det nye kalvefôret, sier Ståle ­Granmo, som kjøper 300 oksekalver i året.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

6

SAMVIRKE

#01 2025

-M

ye kan gå galt for unge kalver som blir flytta fra mange ulike besetninger og frakta sammen med mange andre. Vi følte mange ganger at vi balanserte på en knivsegg, og sykebingen ble ofte brukt for å få kalver med mageproblemer på rett kurs, forteller Ståle Granmo (54).

Sammen med kona Laila, sønnen Andrè (36) og en ansatt driver han eiendom­

Oksekalver fra ulike miljøer – NRF-kalver fra ulike mjølkeprodu­ senter er mest utsatt, for de er ofte så vidt avvent mjølka, yngre enn 4 måneder og enda ikke helt etablert som drøv­ tyggere, så de trenger ofte indi­viduell behandling. Ammekalvene tåler mer. De er ofte født i april, kommer i oktober/ november og kan flytte rett inn i okse­ fjøset, forteller Ståle. Han betaler rundt 8000,- for en avvent NRF-kalv på 200 kg og 13 000–16 000,- for en k ­ jøttfekalv alt etter vekt og pris­noteringene fra Nortura.

Tilpasset kalvekraftfôr – Formel Kalv Vekst er en protein- og fiberrik blanding tilpasset kalven opp til 8 måneders alder. Høyt innhold av fiber sikrer godt vom-miljø, selv med et høyt kraftfôropptak. Fôret anbefales spesielt etter avvenning når kraftfôropptaket øker. Man kan gi fra cirka 2 kg kraftfôr i starten, og opp mot 4 kg mot slutten av perioden, sier salgs- og fagkonsulent Kristine Steinslett på Felleskjøpet Agri i Mosjøen.

– Hvor mye gir du dem?

– Jeg prøver å få i dem et kilo ganske raskt etter de kommer, og de får ikke noe annet enn kraftfôr og silo, sier Ståle. Han øker kraftfôrmengden raskt opp til 3 kg pr. dag når de er på 250 kg levende vekt, og snart er klare for å flyttes til det store fjøset.

Viktig med nok grovfôr og aldri frosset fôr til kalven – Gi aldri frosset fôr til kalven, da blir det

problemer, sier Ståle. Han bygde ut mens mange av naboene i Drevjadalen sula opp (slutta), så han høster 1600-1700 dekar eget og leid areal i nabolaget. Det er viktigst for han å ha nok grovfôr, for dårlig grovfôr kan kompenseres med bedre kraftfôr. Men han har ikke fått oksene til å ta opp mer enn 7-8 kg kraftfôr pr. dag, så i det vanskelige året i 2013, da alt var svart etter isbrann, gikk grovfôrmangelen ut over tilveksten.

Etter tørkesommeren i 2023 fikk han en del kalver som hadde gått på tørre beiter. Årets kalver er bedre, sier han.

Kristine Steinslett tar grovfôrprøver og bidrar med fôrplanlegging, der det viktigste spørsmålet blir om det skal brukes Formel Biff 2+, 4+ eller 6+. Biff 2+ er aktuell når det er mye grovfôr av god kvalitet og mindre bruk for kraftfôr, mens Biff 6+ er mer aktuell i dårlige grovfôrår. Årets grovfôr er for grovt pga. uker med regn da det burde vært høsta, så Kristine anbefaler Formel Biff 4+ til de store oksene.

SAMVIRKE

#01 2025

7

KRAFTFÔR

Ammekyr utnytter grovfôr effektivt og spiller en viktig rolle i både kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie. Riktig fôring er avgjørende for god dyrehelse, fruktbarhet og økonomi i drifta. Denne saken gir deg oversikt over ­viktige aspekter ved fôring av ammeku, ­inkludert behovet for vitaminer og mineraler, tilpasset fôring før og etter kalving, samt hvordan du sikrer en god start for kalven.

«Vitaminer og mineraler er helt essensi­elt for pro­ blemfrie kalvinger, friske kyr og god råmjølks­kvalitet.»

Tekst og foto: Ida Gran, fagsjef drøv

E

n vanlig ammekubesetning produserer 0,8-0,9 kalver per årsku, og ammekua produserer ca. 1500 liter mjølk pr. lakta­ sjon. Avgjørende for økonomien er å få gode resultater i reproduksjonen.

Fôring av ­ammeku – for bedre helse og produksjon

Mineraler og vitaminer Det viktigste å huske på ved fôring av ammekua er vitaminer og mineraler.

Vitaminer og mineraler er helt essensielt for problemfrie kalvinger, friske kyr og god råmjølkskvalitet. De ulike vitaminene og mineralene har ulike funksjoner i dyret. Noen påvirker immunforsvaret, noen sørger for sterke bein og klauver, mens andre er viktige for glatt muskulatur og forebygger børframfall.

Grovfôret dekker ikke ammekuas behov for vitaminer og mineraler. Velg et tilskuddsfôr som dekker det totale behovet og det som er den best praktiske løsningen.

Her er fire alternativer: • Pluss Ammeku: Pulver som strøs på grovfôret eller gis i en microfeeder.

Pluss Ammeku inneholder en del organisk selen som lagres bedre i muskelvev enn uorganisk selen.

• Pluss Storfe Mineralbøtte: Bøtte som kan flyttes mellom binger eller beiter.

8

SAMVIRKE

#01 2025

• Pluss Mineralstein Storfe, kan brukes på beite, men bør da stå under tak eller i en microfeeder for å unngå at den løser seg opp i regnvær • Formel Ammeku Konsentrat: en god måte for å sikre tilstrekkelig dekning av protein og å samtidig dekke behovet for mineraler og vitaminer Boluser har ikke «total-stempel», og er først og fremst en kilde til mikromine­ raler på beite og der annen tildeling ikke lar seg gjøre. Pluss Bolus Storfe er et eksempel på dette.

Fôring før og etter kalving Målet er lette kalvinger og god råmelkskvalitet. For å oppnå et kalvings­ intervall på 365 dager må kua bli drektig ca. 80 dager etter kalving.

Hvis mulig, bør kyrne grupperes etter hold og fôres deretter. Se hold­ vurderings­skjema for ammekyr og fôringsråd i Ammekubrosjyren på felleskjopet.no. Tren på holdvurdering sammen med en kollega eller ektefelle for å sikre riktige vurderinger.

God vitamin- og mineraldekning er avgjørende for lette kalvinger og friske kalver. Råmelkskvaliteten påvirkes også av proteinforsyning og genetikk.

Formel Ammeku Konsentrat inneholder mye protein, noe som er spesielt viktig

for ammekyr, da deres grovfôr ofte har lavere proteinnivå enn det som gis til melkekyr.

Ta gjerne grovfôrprøver og bruk det beste grovfôret i kalvingsperioden. Et refraktometer er et nyttig verktøy for å vurdere råmelkskvaliteten og få innsikt i om fôringen har vært tilstrekkelig før kalving.

Ha også Pluss Kalvepasta på lager før kalvingssesongen – dette kan være en god hjelp dersom kua har svak råmelk eller om kalven er svakfødt.

God start for kalven – kalvegjømme og fôring Godt stell og riktig fôring de første ukene sikrer god tilvekst og helse. Tidlig opptak av kalvekraftfôr bidrar til utvikling av drøvtyggerfunksjonen og gir kalven en solid start.

I kalvegjømmet må kalven alltid ha tilgang til: • Kalvekraftfôr – for eksempel Formel Kalv Vekst, som kan gis i fri tilgang frem til avvenning.

• Rent vann • Tørr og god liggeplass

SAMVIRKE

#01 2025

9

KRAFTFÔR

Nytt og bedre ­Formelsortiment til sau og lam

«I det nye Formelsortimentet har vi ­valgt å øke differans­ en i proteininnhold mellom blandingene for bedre å fange opp ulikhetene vi ser i proteininnholdet i grovfôret.»

Fra 17. februar vil vi gradvis fase ut det ­eksisterende Formelsortimentet til sau og innføre et nytt. Det nye sortimentet gir mulighet for bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter. Sam­ tidig endrer vi navn på kraftfôrtypene til lam.

M

Hovedsortiment til sau • Formel Sau Låg Høyt fiberinnhold (NDF), passer godt til tidlig slått grovfôr med høgt energi- og proteininnhold (over 16 % protein) • Formel Sau Normal Allround kraftfôr til søyer under drektighet og lamming, også egnet til dyr i vekst og ved vinterfôring.

Passer til middels høsta grovfôr med proteininnhold mellom 13-16 %

10

SAMVIRKE

#01 2025

Formel Sau Normal

Tidlig høsta grovfôr

Begynnende skyting

Formel Sau Høg

Middels seint høsta grovfôr Skyting

Seint høsta grovfôr Full skyting

NÆRINGSINNHOLD: Figuren over viser grovfôrets næringsinnhold basert på høstetidspunkt, s­ ammenlignet med innholdet i de ulike blandingene. Høg i kraftfôrnavnet betyr høgt proteininnhold i kraftfôret. Låg betyr at kraftfôret har et lågere proteininnhold som passer til grovfôr med høgt proteininnhold. Normal ligger mellom disse i proteinnivåene.

Tekst: Ida Gran, fagsjef drøv Foto: Petter Nyeng

ed endret gjødsling og dyrkingspraksis de siste årene, ser vi at dagens oppbygging av sortiment­ et ikke fanger opp hele variasjonen i protein og fiberinnhold i grovfôret som benyttes til sau. Med nytt sortiment får vi inn en ny blanding som skal fange opp tidlig høstet grovfôr med høgt proteininnhold og som ofte har høg fordøyelighet og lite/moderat med fiber.

Formel Sau Låg

• Formel Sau Høg Passer til besetninger med høyt lammetall og middels til seint slått grovfôr med behov for ekstra protein og energi. Passer til grovfôr med lågt proteininnhold (under 13 % protein) Forbedret næringssammensetning for sunnere søyer Det nye sortimentet for søyer har høgt innhold av E-vitamin og metionin.

Standard nivå av E-vitamin er 400 mg, mens Formel Sau Høg (tidligere Formel Sau Ekstra) beholder 800 mg. Vitamin E og metionin er viktig for immunforsvar, Kraftfôr

Tidlig slått

utvikling og helse hos søye og foster.

I tillegg er det tilsatt biotin og organisk selen i de konvensjonelle blandingene. Bio­ tin inngår i mange prosesser i krop­pen og er viktig for immunforsvar, klauvhelse og ullproduksjon, mens organisk selen øker overføringen av selen fra søye til foster.

Viktigheten av fiber Grovfôret kan ha ulikt innhold av fiber, som er viktig for god vom­ funksjon og drøvtygging. Nok struktur og jevn til­deling av kraftfôr er viktig for å oppnå en jevn pH i vomma, god utnyttelse av grovfôret og et godt vommiljø. For opti­malt grovfôr­opptak trenger dyra fri tilgang på grovfôr. Vi må tillate litt fôr­rester som må fjernes før nytt grovfôr tildeles. Lite fiber og lågt grovfôropptak kan gi utfordringer med vomfunksjonen om kraftfôr­ mengden blir høg. Da er det behov for kraftfôr med høgere fiberinnhold (NDF).

Vi har fôrplanleggingsverktøy til sau og lam – kontakt våre selgere for å få satt opp en god fôrplan tilpasset ditt grovfôr og dine mål.

For god helse og produksjon hos søya er det viktig med god vomfunksjon.

Spesielt når kraftfôrmengdene økes, er det viktig at vomma fungerer godt.

Algekalk og autolysert gjær er tilsatt i de konvensjonelle blandingene til søye for å stimulere til en mer stabil vom.

Middels slått

Seint slått

Formel Sau Låg Formel Sau Normal Formel Sau Høg

FÔRPLAN: Ved lave kraftfôrmengder, under 0,5 kg er det nødvendig med tilskuddsfôr.

Gammelt sortiment

Nytt sortiment

Formel Sau Ekstra

Bruksområder

Periode

Formel Sau Høg

Mjølkedrivende kraftfôr.

Passer sammen med fiber­rikt middels/seint slått grovfôr

Drektighet og etter lamming. Passer spesielt i besetninger med høgt lammetall

Formel Sau

Formel Sau Normal

Allround kraftfôr til sau.

Passer sammen med middels slått grovfôr med middels protein og fiberinnhold

Allroundblanding for bruk til søyer gjennom hele året

Ny blanding

Formel Sau Låg

Kraftfôr til søye. Passer til tidlig slått grovfôr

Drektighet til beiteslipp

Formel Sau Intensiv

Formel Sau Fiber

Aktuell ved lite grovfôr og til appetittfôring etter lamming

Etter lamming, lite grovfôr

Formel Grov

Formel Stor Pellets

Støttefôring beite Småfe OG Storfe

Vår, høst og vinter

Formel Lam Vår

Formel Lam Start

Startfôr

Kopplam – støttefôring små lam

Formel Lam Høst

Formel Lam Vekst

Sluttfôring

Vekstfôr

Natura Drøv Start/ Natura Sau/Natura Fiber

Natura Drøv Start/ Natura Sau/Natura Fiber

Økologisk

Hele året

Formel Linnea Sau

Formel Linnea Sau

Palme- og soyafritt

Hele året

ENDRET SORTIMENT: I tabellen over kan man se nytt og gammelt sortiment. Tabellen viser en kort beskrivelse av bruksområde, viktige faktorer ved kraftfôret og anbefalt bruksperiode.

SAMVIRKE

#01 2025

11

KRAFTFÔR

Økt ­lønnsomhet med Formel ­Premium

Et rekordhøgt forhåndstall gir mulighet for å produsere mye mjølk og øke inntektsgrunn­ laget. Formel Premium er som skapt for denne markedssituasjonen.

Vommiljø

Formel Elite*

+ + +

+ + + +

+ + +

Formel Premium*

+ + + +

+ +

Formel Favør

Formel Optima

+ + + +

+

+ + + +

+

Formel ProFet

+ +

+ + + +

+ + + +

+

Formel Linnea Mjølk

Regneeksempel på lønnsomhet med to kraftfôrslag i mjølkeproduksjon • Besetning på 45 årskyr • Bruker 9 kg kraftfôr i snitt ku/dag • Bruker i dag kun Formel Premium Normal (5,45 kr/kg*) • Ønsker å bruke Formel Solid Normal (5,01 kr/kg*) som grunnkraftfôr *Pris januar 2025 Kunden ønsker å ta i bruk to kraftfôrslag til mjølkekyrne og samtidig opprettholde avdråtten.

Gjennomgang med fôrrådgiver i Felleskjøpet viser at hen kan bytte ut 6 kg Formel Premium Normal med 6 kg Formel Solid Normal. Dette gir følgende regnestykke:

Norskandel

+ +

3643 kr/ku

Fettprosent

+ + +

Formel Solid*

Mjølkeytelse

+ + + +

Formel Premium, 9500 liter

Formel kraftfôr

+ + + +

1618 kr/ku

+ + + +

Formel Premium, 9000 liter

+ + + +

1000 kr/ku

Velg riktig kraftfôr Vår kraftfôrvelger hjelper deg med å

+

Formel Premium, 8870 liter

+ +

Økt inntjening ved økt ytelse i kr per ku

+ +

• Øker antall kg kraftfôr i for­hold til økt energibehov

Hvordan vil et bytte til Formel Premium slå ut for meg?

Dette kommer an på hvilken kraftfôr­ blanding du bruker i dag. Vi har laget et regneeksempel hvor en mjølkeprodu­ sent går fra Formel Elite til Formel Premium. Ved å redusere fettinnholdet vil vi fri­gjøre mer energi til produksjon av laktose, som igjen gir mer mjølk på t­ anken. Hvor mye mjølk vi får ut avhenger av grovfôret, dyrematerialet, oppstalling og management.

+ +

• Øker fôrkostnaden med 21 øre per kg kraftfôr

Reduser fôrkostnaden med to-kraftfôr-strategi For å øke produksjonen og bedre lønnsomheta er det viktig å kunne tilby mjølkekyrne flere kraftfôrslag samtidig. Dette gjelder også om du i dag bruker Formel Premium som eneste kraftfôrslag. Ei ku som har mjølka i 150 dager og melker 30 liter kan fôres på en rimeligere fôrrasjon enn ei ku som har mjølka i 45 dager og som yter 45 liter.

Ved å ha to kraftfôrsiloer tilgjengelig for mjølkekyrne vil en kunne fôre riktigere, redusere kraftfôrprisen og samtidig øke norskandelen i fôrrasjonen. Bruk av flere kraftfôrslag er en vinn-vinn-vinnløsning. I tekstboksen til høyre kan du se et eksempel som viser hvor lønnsomt en to-kraftfôr-strategi kan være.

+ +

• Forutsetter en reduksjon i ­fettinnhold fra 4,5 til 4,3 prosent

+ + +

Endrer til Formel Premium og øker ytelsen X-antall liter/ku/laktasjon

finne riktig kraftfôr. I år er forhånds­ tallet satt til rekordhøge 1,20. Formel Premium og Formel Optima er våre toppblandinger for mjølkeytelse til kyr i høglaktasjon. Sammen med Formel Solid som grunnkraftfôr vil dette legge grunnlaget for en god kraftfôrrasjon gjennom hele laktasjonen. Det er viktig å påpeke at det er ikke ett kraftfôrslag som egner seg for hele laktasjonen, og at det er viktig å ta i bruk flere kraftfôrslag om en skal utnytte fôret hundre prosent.

Bytt til Formel Premium og øk mjølkeytelsen Mjølkedrivende kraftfôr, som Formel Premium, inneholder et høgt nivå med høgverdig protein, vombestandig stivelse og har en rik aminosyreprofil.

Dette gjør at prisen er høgere enn for andre blandinger, men å bytte til Premium vil fortsatt være lønnsomt da det vil kunne gi økt melkeproduksjon.

+

Bruker Formel Elite i dag med ytelse på 8500 liter/ku/laktasjon

V

ed å endre til et mjølke­ drivende kraftfôr vil en kunne forvente økt ytelse i besetningen. Dette gjelder særlig om grovfôrkvaliteten er lavere enn ønsket og ikke bidrar med nok AAT og energi i fôrrasjonen.

+ +

Regneeksempel på ­lønnsomhet ved ­over­gang til Formel Premium

Foto: Felleskjøpet

+ + +

Tekst: Øysten Haga Kaldahl

«For å øke produk­ sjonen og bedre lønnsomheta er det viktig å kunne ­tilby mjølkekyrne flere kraftfôrslag sam­ tidig.»

45 årskyr x kr 0,44 x 6 kg x 365 dager = kr 43 362,-

To kraftfôrslag gir en ­besparelse på kr 964,- per årsku!

* Hovedblanding med høyt, normalt og lavt proteinnivå.

12

SAMVIRKE

#01 2025

SAMVIRKE

#01 2025

13

MJØLK

HEMNES: - Kyrne mjølker 3 liter mer om dagen i år enn i fjor. Hva kommer det av? Svaret på det betyr mye, når grunnkvoten er 476 000 liter, og det kom et nytt forholdstall.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Tre fjøs, tre eiere og en rådgiver

I FJØSET: Merethe og døtrene Hege Kathrin og Hildegunn Hjerpbakk sammen med Kristine Steinslett

Kort oppsummert: •

•

•

Ny fôrblander til 1,4 millioner i 2024 og Kristines ­rådgivning har økt melkeproduksjonen med 3 liter per dag eller ca. 15 prosent.

I tillegg til de tre eierne bidrar de to robotene «ho Erna» og «han Støre» aktivt i drifta, men «han Støre» gjør en dårlig jobb og trenger en skrape.

Eierne ber leserne om forslag til navn på det nye blå fôringsanlegget, som ikke skal hete «Sylvi».

M

jølk, storfekjøtt og slaktegris er livet for familien Hjerpbakk. Vi møter dem i fjøskontoret i løsdriftsfjøset hvor det er nyvaska vinduer, nystekte vafler og hjemmelaget pølse av elg, storfe og sau til å ha til kaffen. Der er det også utsikt til kviga i sykebingen, som skal kalve og er mer urolig enn mora, som har hatt 8 kalver og melker 40 liter om dagen på tre spener. Kristine Steinslett har med ferske grovfôranalyser til kaffen.

Merethe (56) har tatt imot sølvtina for feilfri mjølk i 15 år, og driver videre med to av sine tre døtre, etter at ektemannen Per Martin døde i romjula 2020. Hun peker på at mye av kunnskapen på en gård er personavhengig, noe som har vist seg i dropp i produksjonen av både grovfôr og mjølk. Men familien fyller på med ny kunnskap, og er på vei oppover igjen.

Spesialisering og oversikt I januar 2023 opprettet de tre kvinnene Hjerpbakken Gård DA, som driver gården Hjerpbakken i Leirskarddalen i Hemnes kommune i Nordland. – Vi hadde investert for framtida med SPF slaktegrisfjøs i 2013 og løsdriftfjøs i 2017 mens gamlefjøset og plansiloen ble bygget om til oksefjøs, siden alle våre tre døtre var interessert i landbruk. Vi var sjelden negative om landbruk. Og vi var alltid klare på at jenter klarer alt, forteller Merethe. – Det bør eldre maskinselgere merke seg, sier hun, og legger til at en av disse mista et traktor­ salg på grunn av manglende interesse for noen år siden. Eierne dyrker gras på 685 dekar, deler på ansvar og oppgaver, men noe spesialisering blir det likevel.

14

SAMVIRKE

#01 2025

– Grisen er tøffest – Vi kaller dalen «Vakkerdalen», sier Hege Kathrin (32), og ble bonde over natta da faren døde. Agronomen med et årsstudium i storfehold og driftsledelse fra Tomb fagskole har hovedansvaret for SPF-grisen, som hun synes er det tøffeste dyret. – Vi har redusert fra 2100 til 1900 slaktegris i året for dyrevelferd, oppnår 1200 gram tilvekst pr. dag, som over snittet i Ingris, men vi taper litt på kjøttprosenten når de vokser så fort, sier Hege. Hun skryter av fin smågris fra Iryna og Kostiantyn Alianykh i Leirfjord. Det hjelper også at mellomste søster Hanne Marit er rådgiver på gris i Nortura og gift med en bonde i Korgen.

Selv er Hege konstituert leder av Norsvin i Nordland, og siste faglige påfyll var Kjøttkongressen i Harstad i slutten av november. Hege Kathrin er ellers den som direktesår raigras i gammel eng som egentlig skulle vært fornya. Det gir godt resultat, og i år tok de tre slåtter for første gang på Hjerpbakken gård.

Avlsplan for mjølk og kjøtt Hildegunn (27) hoppa av veterinær­ studiet etter tre år da hun satt heime i koronatida. Det var bonde hun hadde mest lyst til å bli, og hun fikk tilbud om å drive sammen med Merethe og Hege Kathrin. Hildegunn har hovedansvar for ungdyr, okser og ei kjøttfeku, og Hjerpbakken Gård DA har siste 12 måneder levert 28 okseslakt med O+ snitt. Kurs i eierinseminering, nitrogen­ tank i fjøsgangen og inseminering til alle døgnets tider, aktivitetsmåleren SenseHub fra Geno og satsing på kjønnsseparert sæd skal rette opp problemene med at de i en periode fikk for lite kalv i dyra og uflaks med for mange oksekalver.

SAMVIRKE

#01 2025

15

MJØLK

FÔRINGSANLEGG: DeLaval 16m² vertikalmixer med optisteel i botn, 6-meters transportør og 43 meter bandfôring og styreskap inkl. montering er levert av Felleskjøpet Agri for kr 1,4 mill i 2024.

HUMØR: Kristine Steinslett og Hege Kathrin Hjerpbakk under fôringsanlegget som eierne ønsker seg et godt navn på.

– Det er ikke gjort på en to tre, men kjønnsseparerte doser lønner seg, selv om de koster 200 kr ekstra, sier Hildegunn, som nettopp har vært på kurs hos Geno, og har klare avlsplaner.

Hun har også et ønske om å bruke kjønnsseparert hannsæd på kviger og kyr som ikke har gode avlsverdier. Da vil hun bruker Angus på kviger og Charolais til kyr, og hun savner okser som gir lav fødselsvekt på disse for lettere kalving.

– Nyttig rådgiver i mjølkeroboten Mamma Merethe har hovedansvaret for papirarbeid og data og for å holde oversikt. Det er ikke alltid like lett, og Merethe innrømmer glatt at det har vært nyttig å ha hatt Kristine Steinslett (31) innlogga i roboten fast hver måned de fire årene hun har virket som salgs- og fagkonsulent på drøv hos Felleskjøpet Agri i Mosjøen. Fôrplaner tilpasset grovfôret, som i år ble både rikelig og ekstra grovt, justering av fôringa til enkeltdyr i feil hold og lister over kyr som bør slaktes er noe av det Kristines friske øyne bidrar med.

16

SAMVIRKE

#01 2025

– Kristines bidrag og den nye fôr­­ blanderen med kutter og bandfôring til 1,4 million som gjør at kyrne spiser mer grovfôr og sorterer mindre, er nok for­ klaringer på at de mjølker 3 liter mer pr. dag i år, sier Merethe, som er overbevist om at hun ikke får bedre service andre steder enn hos Felleskjøpet.

Livdyrmarkedet er støvsugd Å klare kvoten er hun mer i tvil om, siden produsert mjølk pr. 11. desember var 414 000 liter mot 382 000 liter i hele 2023. Å øke med 20 prosent i 2025 er også vanskelig, siden markedet for livdyr er så godt som støvsugd. Men målet er å produsere så mye som mulig, og melkebøndene har en ide om dyr de kan få tak i.

– Det er ingen andre som har tatt så mange grovfôrprøver som de på Hjerpbakken, og det er ingen jeg har så lang logg på når det gjelder oppfølging av roboten. Men jeg må også si at Merethe har et godt system og gjør det meste sjøl, understreker Kristine, som ved

«Kristines bidrag og den nye fôrblanderen med kutter og band­ fôring til 1,4 million som gjør at kyrne spiser mer grovfôr og sorterer mindre, er nok forklaringer på at de mjølker 3 liter mer pr. dag i år.»

Merethe Hjerpbakk Hjerpbakken Gård

siden av å være rådgiver også har rolle som mentor for de to yngste bøndene på Hjerpbakken.

Erna og Støre på laget – Hjelp fra slekt og venner har også vært uvurderlig, sier Merethe, som har en svoger som bidrar noe som avløser og en annen som er TINE-rådgiver. Skryt får også NLR og landbrukskontoret i Hemnes, men latteren sitter løst i fjøskontoret når det blir snakk om «han Støre», en flittig rødfarget gjødselrobot som skraper skitten av det gummibelagte spaltegulvet. «Han Støre» skulle hatt en ny skrape, så han gjør en dårlig jobb. Den blå melkeroboten, som har fått navnet «ho Erna», gjør en bra jobb med celle­ tallsregner og holdvurderingskamera, men «ho Erna» er dessverre akkurat for gammel til å få Repro installert. Damene etterlyser også navn fra leserne på de tre stålgrå kraftfôrautomatene og den nye blå fôrblanderen fra DeLaval, som kutter opp 4-5 rundballer pr. dag og sparer dem for mye Avant-kjøring. De vil helst ikke kalle den «Sylvi».

INDIVIDUELL VURDERING: Listene over de 50-60 mjølkekyrne i melkeroboten blir ofte vurdert og diskutert, når Merethe Hjerpbakk og Kristine Steinslett møtes på fjøskontoret eller via telefon.

SAMVIRKE

#01 2025

17

IMEK

Det var tre ting Matias ville ha LIV I BYGDA: Stine Husby Hansen og Matias Johansen sørger for liv i bygda Gutvik ytterst i Namdalen. Her med sønnen Gustav (8 mnd.) og datteren Otelie (3 1/2).

Først kjøpte han gard og så en DeLaval VMS V310. Og når melkeroboten først var bestilt, var det naturlig for Matias Johansen å bygge om og utvide fjøset. Det ble en rasjonell løsning med gjenbruk av en bygnings­masse som var for god til å skrotes.

M

– Vi bor nå her, og det gjør det enklere at også Stine er fra lokalmiljøet, sier Matias.

Selv er Matias fra Namsos, men har tilbrakt mye tid på besteforeldrenes gård på Leka. Matias traff samboer Stine Husby Hansen når de gikk på Val videregående skole på Kolvereid. Nå bor de på Havran med barna Otelie på 3 1/2 år og Gustav på åtte måneder. Mens Matias bruker all sin tid på gårdsdrifta, er Stine lærer i barneskolen.

Matias trekker fram den økonomiske støtten han har fått av Leka kommune som helt avgjørende for satsingen.

– Gjennom næringsfondet i kommunen fikk jeg et bidrag på én million kroner da jeg kjøpte gården, og vi fikk ytterligere 660 000 kroner til utbyggingen, forteller han. Tilskuddet fra Innovasjon Norge var 3,7 millioner kroner.

Ytelsen skjøt i været Utgangspunktet for satsinga på Havran var slett ikke dårlig. Et betongfjøs fra 2000 og en eldre del med plass til kalver og ungdyr, trengte «bare» et

18

SAMVIRKE

#01 2025

Matias Johansen Melkeprodusent

Tekst og foto: Håvard Simonsen

atias Johansen (26) har stelt ku siden han var stor nok til å være med i fjøset, og han har alltid drømt om et liv som melkeprodusent. Nå er han i full produksjon i sitt nye robotfjøs. At Matias kjøpte gården Havran, var utløsende for at også kameraten Bendik Kjærstad (27) og faren Jens Karsten (56) bestemte seg for å bygge nytt fjøs med melkerobot på nabogården Thingstad. Satsingen på de to gårdene sikrer et fortsatt aktivt landbruk og livsgrunnlaget i den lille grenda Gutvik i Leka kommune ytterst i Namdalen.

«Siden vi flyttet inn og tok i bruk melkeroboten, har det ikke vært én dag med snittytelse under 30 liter.»

påbygg for å få løsdrift, flere kyr og god trafikk rundt melkeroboten, samt en ny fôrsentral. Men grunnforholdene var mer krevende enn forventet, og bygging mens drifta må gå sin gang er uansett lettere kaotisk. Etter et hektisk byggeår, har imidlertid Johansen fått valuta for pengene.

– Det har blitt en lettere hverdag. Nå gjør jeg fjøsstellet skikkelig på halvannen time. Da føler jeg at jeg har hatt kontakt med dyra, og jeg har fôret kalver, vasket roboten og skrapet. Dessuten har ytelsen skutt i været. Siden vi flyttet inn og tok i bruk melkeroboten, har det ikke vært én dag med snittytelse under 30 liter, sier Matias, som forteller at melketanken på 4 000 liter ble for liten etter bare tre måneder.

GOD PLASS: Det har blitt god plass rundt melkeroboten, der dyra kan styres ved hjelp av ei heve- og senkegrind.

På gulvet er det gummimatter.

– Jeg fikk varsel klokka fire om natta at tanken var full, så da ble det stopp i melkinga. Men det var jo moro også, smiler den entusiastiske 26-åringen. Han tror det at kyrne melker seg oftere, har bedre tilgang på fôr, har bedre plass og at det er roligere og bedre trivsel i fjøset er viktige årsaker til at ytelsen har økt. Så hører det også med at det ble en dropp i produksjonen i den mest hektiske byggeperioden.

I 2024 har Matias 362 tonn melkekvote før «frislippet. Fra 2025 vil han ha 312 tonn eid og 100 tonn leid kvote. Hvis det ikke inntreffer noe spesielt, regner han med å produsere en del mer enn kvoten i 2024.

– Det er artig å komme til slike unge fremadstormende bønder. De ser bare løsninger. Matias har hatt en god plan på utbygginga, og når det har oppstått problemer, har holdningen vært at

RASJONELT: Da Jørgen Sæther i Felleskjøpet kom inn i prosessen, fant de fram til en enkel, rasjonell og rimelig utbygging.

SAMVIRKE

#01 2025

19

IMEK

MASKIN

NY HVERDAG: Matias Johansen på fôrbrettet i det gamle fjøset. Utbygging og melkerobot har gitt en helt ny arbeidsdag.

DRØMMEN: Matias Johansen har realisert drømmen om å være melkeprodusent.

de kan løses, sier salgskonsulent og i-mek-spesialist Jørgen Sæther i Felleskjøpet.

Tre klare ønsker Å kjøpe gård på det åpne markedet er ikke gratis, og Matias var derfor opptatt av å ikke bygge for dyrt.

– Vi regnet på det og hadde egentlig ikke råd til å bygge et nytt frittstående fjøs. Jeg vil ha økonomisk frihet til også å gjøre andre investeringer som trengs på gården, og vi la inn slike utgifter i driftsplanen. Jeg var dessuten opptatt av å bruke det vi hadde. Betongfjøset fra 2000 med 21 båser var i god stand og resten av fjøset var for bra til å skrotes, sier Johansen.

FINE KALVER: Matias og gårdsarbeider Melissa Zanowick ved kalvefôringsautomaten som bidrar til fine kalver.

«Kalvene har chip i ørene som leses i auto­ maten, slik at de følger individuelle fôrplaner som vi legger inn.»

Matias drev gård på øya Leka i et par år før han kjøpte Haran i Gutvik, som ligger på fastlandet i Leka kommune.

– Da jeg kom til Havran, hadde jeg fortsatt en drøm om å få til noe. Selv om bygningene var ganske bra, var inn­redningen nedslitt. Og et båsfjøs ville kreve 4-5 timer på hvert stell og bli for mye for én mann. Da ville jeg blitt avhengig av å ha med meg folk.

Matias Johansen Melkeprodusent

Med utgangspunktet på Havran og erfaringene fra båsfjøset på Leka, hadde Matias tre klare ønsker: – Jeg skulle ha ny melkerobot, kalvfôringsautomat og heve- og senkegrind inn mot roboten, sier han.

Enkelt og rasjonelt – Egentlig var det da jeg tegnet kontrakt på ny melkerobot som førte til at vi bestemte oss for nytt fjøs. Jeg ville ikke bruke mye penger på det eksisterende fjøset, men likevel ikke få en god løsning.

– Og så ble du vel påvirket av utbygginga hos Jens Karsten og Bendik, skyter Sæther inn.

– Ja, det trigget. Det jeg så der ga mersmak – uten tvil, sier Matias.

Han fikk flere innspill til nybygg. Noen var så omfattende og kostbare at Matias så på dem som luftslott.

– Da ble alt lagt på is en stund. Men så kom Jørgen med forslag. Vi la opp til å ha fôrbrett i det gamle betongfjøset, lage et påbygg med fire liggebås-rekker, forteller Matias. I tillegg planla de en ny fôrsentral i tilknytning til det eldste fjøset. Opprinnelig var planen å ha kjeller og flyterenner, men på grunn av vanskelige grunnforhold gikk ikke det.

20

SAMVIRKE

#01 2025

– Det var en kamel å svelge. Nå har vi skraperobot og det fungerer ganske bra, sier Matias.

Det nye tilbygget har plass til 44 kyr og det er 30 eteplasser i den gamle betongdelen. I den eldste delen av fjøset er det laget plass til kalver, sinkuer og velferdsavdeling. Oksene fôres opp i et annet, eldre fjøs noen hundre meter fra gården.

– Matias var heldig fordi det gamle betongfjøset var et par meter bredere enn normalt. Utvidelsen har blitt en enkel og rasjonell løsning som vi kanskje må tenke mer på, for at folk i det hele tatt skal ha råd til å bygge, sier Jørgen Sæther.

Byggingen hos Johansen er utført av lokale entreprenører.

Spot on med RePro I tillegg til å ville ha en ny robot, valgte Matias en DeLaval VMS V310 for å få med RePro – DeLavals system for brunst- og drektighetskontroll. Roboten som ble installert hos Johansen var DeLavals nummer 500 i Norge.

Kalvene blir mye finere Kalvefôringsautomaten er installert slik at kalvene har tilgang fra binger på to sider. Slik kan kalvene deles i grupper ut fra fôrbehov og alder.

– RePro er kjempesnedig. Teknologien oppdager brunst som jeg ikke oppdager selv. Jeg følger fortsatt med på dyra, og det skal sies at det er vanskeligere å fange opp brunsttegn i et løsdriftsfjøs med melkerobot enn i et båsfjøs, men RePro har vist seg å være spot on. Det er en genial teknologi, sier Matias.

Heve- og senkegrind Det er god plass rundt melkeroboten i fjøset på Havran, og Matias er godt fornøyd med at han installerte heve- og senkegrind inn mot roboten. Når han kan stenge av arealet inn mot roboten, har han mye bedre kontroll på og muligheter til å ta seg av dyr som trenger ekstra opp­ merksomhet. Det kan være kviger som må læres opp i roboten, kyr som plages av andre, kyr som er sjuke, kyr som skal insemineres eller andre situasjoner. Han er også glad for å ha satt inn fanghekker i behandlings- og fødebingene.

DRIFTSSIKKER: En kraftfôrautomat fra 1993 gjør fortsatt jobben i gamlefjøset.

Automaten er en hygieneboks med systematisk vasking og spyling av smokken.

Matias har også koplet en hundre liters kjøletank til automaten.

– Grinda og fanghekkene letter arbeidet, konstaterer han.

Matias sier generelt at flyten i ku­ trafikken rundt automaten og i fjøset fungerer svært godt.

– Kalvene har chip i ørene som leses i automaten, slik at de følger individuelle fôrplaner som vi legger inn. De har fri tilgang på melk og vi legger inn en gradvis avvenning til de er fullt avvendt etter 70 dager. Da er de helt rolige når de ikke får melk lenger. Kalvene har blitt mye finere etter at vi tok i bruk automaten, sier Matias.

FOR LITEN: Etter tre måneder med nytt fjøs og melkerobot ble melketanken for liten.

Beiting uten problemer Matias disponerer rundt 700 mål jord, og har gjerdet inn et forholdsvis stort beite inntil fjøset. Han deler opp beitet for å få dyra til å ete mest mulig ute, men fôrer også inne hele sommeren.

– Vi har hatt dørene åpne siden 16. mai, og det har gått helt fantastisk. Dyra tilpasset seg raskt og melkefrekvensen i roboten har ikke gått ned. Det er mye mer styr å ha 40 kyr ut og inn i et båsfjøs, og nye krav om mer utetid ville blitt vanskeligere å innfri uten løsdrift og melkerobot, sier han.

To kraftfôrslag Matias fôrer med to kraftfôrslag både i melkeroboten og kraftfôrautomaten i fjøset. Foreløpig får han hjelp av TINErådgiveren til å styre kraftfôrtildelingen, men har et ønske om å gjøre mer av dette arbeidet selv når etterdønningene etter den travle byggeperioden har lagt seg.

– Med to slag kan man lettere tilpasse kraftfôret til grovfôrkvaliteten. En tommelfingerregel er at man kan spare tusen kroner pr. ku pr. år ved å bruke to blandinger, påpeker Sæther.

SAMVIRKE

#01 2025

21

GROVFÔR

LANDBRUKETS BÆREKRAFTPRIS

Å dekke en plansilo Med følgende illustrasjon er det enkelt å følge de ulike stegene for å få en godt dekt silo som er så tett som mulig og beholder mest mulig av næringsstoffene i grovfôret.

Tekst: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef fagstab plantekultur Illustrasjon: Trioworld Foto: Konsil Scandinavia

D

ekk veggene med Triosun/ Triocare. Regn også med 1 meter bredde på siloens gulv på hver side, for bedre avrenning av vann/silosaft.

Fyll siloen og pakk godt med traktor eller hjullaster. Å tilsette ensilerings­ middel, for eks. Ensil Pluss vil man få et mer lagringsstabilt fôr med redusert fare for varmgang og mugg ved åpning på grunn av høyt innhold av propionsyre.

Legg Triotech underlagsfilm over grønnmassene for å redusere luftlom­ mer. Den tynne filmen vil dra seg ned mot fôret under ensileringsprosessen grunnet økt mengde CO₂. CO₂ er tyngre enn oksygen og vil dra seg ned gjennom fôret. Legg deretter Triosun/Triocare som overlagsplast.

Et nett og sandsekker rundt kanten på siloen er viktig til slutt for å redusere faren for eksterne skader og som oksygenbarriere. Å legge sandsekker på tvers hver 2. eller 3. meter er lurt for å avgrense luftgjennomtrengning ved eventuelle skader.

FKA lagerfører Triosun og Triotech i de korteste lengdene (50 – 100 meter) og bredde fra 6 – 18 meter. De største rullene på 300 meter er bestillingsvare.

Triosun fås som hvit/hvit og har en tykkelse på 115 my, med UV-beskyttelse

22

SAMVIRKE

#01 2025

på minst 24 måneder og er like sterk som en tradisjonell plast på 150 my.

Sporer Risiko for sporer i mjølka via fôr fra plansilo er større enn ved for eks. rund­ ball, grunnet større maskinell kontakt og fare for å dra med seg jord og andre urenheter fra utsiden og inn i siloen. De saltbaserte midlene Xtrasil N-Ultra og N-LP inneholder Natriumformiat som erstatning for hexamin og har i forsøk vist å være vel så effektiv mot sporer som de foregående Xtrasil LP/Ultra.

Hadde det eksistert et verdensmesterskap i bærekraftig landbruk, skal du ikke se bort fra at far og sønn Rønning hadde vært i finale­ heatet.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Slekt følger slekters gang i Vingelen

I

november ble bøndene fra Vingelen i Innlandet utropt til vinnere av Landbrukets bærekraftpris 2024.

Det hele startet med at pappa Embret Rønning (63) nominerte Halvor (24) for arbeidet han og sam­ boeren hadde gjennomført i løpet av det første året som drivere av garden.

Da juryen leste nominasjonen, forstod de derimot at her lå det en årrekke med arbeid og gode tiltak til grunn, det aller meste gjennomført av far sjøl.

Garden til familien Rønning ligger på 740 meter over havet. Her har familien drevet matproduksjon siden 1500-tallet.

Vingelen er ei levende bygd i Tolga kommune, hvor landbruket står sterkt.

På 900 dekar dyrker familien grovfôr til slått og beite. I tillegg dyrkes bygg til krossing og eget bruk på 40 dekar.

Hver sommer flytter de 48 mjølkekuene til ­setra. Resten av dyra går på utmarksbeite.

Yngstemann tok over Embret begynte overtakelse av garden da han drev i kompaniskap med faren fra 1985. Etter en femårsperiode tok han over alene. Faren trappa ned, men forble kårkall livet ut.

FAR OG SØNN: Embret og Halvor Rønning ved innkjørselen til gården som har vært i familiens eie siden 1600-tallet. I november ble duoen tildelt Landbrukets bærekraftpris.

– Det var en relativt normal måte å ta over på den gangen. Først overtok jeg buskap og maskiner, og etter hvert den faste eiendommen, forteller Embret.

Den gangen var Rønningen en gard med 20 mjølkekyr, båsfjøs og seterdrift om sommeren. Embret var odelsgutt, og det lå i kortene at det var han som skulle ta over.

Slik var det derimot ikke for Halvor, som tok over garden i fjor. Han er yngst av fire brødre. I oppveksten uttalte alle brødrene at de kunne tenke seg å bli bonde. Etter hvert som årene gikk, endret eldstemann syn på saken.

Embret valgte på et tidspunkt å enga­sjere en konsulent på genera­sjons­overdragelse.

– Slik fikk vi stilt de rette spørsmålene til alle fire. Det ble en god prosess, og til slutt endte det med at Halvor skulle ta over.

Pioner-fjøs Fokuset på bærekraft har ligget sentralt for Embret helt siden han gikk på Storsteigen landbruksskole tidlig på 80-tallet.

– Akkurat uttrykket bærekraft har ­kanskje kommet senere, men jeg har ­tenkt i de baner hele veien. På Storsteigen hadde vi undervisning i den legendariske

meierisalen til Kjell Aukrust. Her fikk jeg overbevisningen om at jeg skulle bygge om til løsdrift så fort jeg fikk muligheten.

Jeg ville utnytte mulighetene som lå i både bedre dyrevelferd og jobben til røkteren, forteller Embret.

I 1994 lå alt til rette, og planen om løsdrift ble gjennomført. Embret var for pioner å regne, og det tok 15 år før neste bruk i bygda fikk løsdriftsfjøs. Tidlig på 2000-tallet gikk Embret over til øko­ logisk drift etter at han gikk i samdrift med en nabo, som også drev økologisk.

I 2016 bygde han ny driftsbygningsdel i

SAMVIRKE

#01 2025

23

LANDBRUKETS BÆREKRAFTPRIS Noen av bærekraft­ tiltakene Rønningen gård har gjennomført: • Byttet ut rundballer med plan­ silo – sparer plast og kjøring.

GOD HJELPER: En elektrisk Avant er et svært godt hjelpemiddel i fôringa.

TIL VEGGEN: Far og sønn skal få det synlige diplomet fra Landbrukets bærekraftpris opp på veggen på fjøskontoret.

• Etablert faste kjørespor – bidrag til økt avling og mer kløver.

Faste kjørespor reduserer jordpakking.

Gi kopplamma en god start Pluss Ulla og Lambert mjølkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov og gir god tilvekst.

• Gjødsler med slangespreder.

• Fokus på dyrevelferd. Etablert vaksineprogram som forebyg­ ger diare og andre plager hos småkalvene.

• Ny driftsbygningsdel bygd i heltre slipplaft, av lokalt tømmer fra bygdas sagbruk.

• Etablert flisfyringsanlegg og solkraftverk – forsyner hele garden med varmt vann og oppvarming.

• Alle dyr på beite hele sommer­ en. Mjølkeproduksjon på setra.

• Klimakalkulatoren har vært i bruk siden den ble etablert.

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/pluss Ta vare på jorda, dyra og framtida

NESTE GENERASJON: Snøa og Halvor ble foreldre til tvillingene Embret og Dagny bare noen dager før Halvor dro til Agroteknikk og ble tildelt Landbrukets bærekraftpris.

heltre slipplaft av lokalt tømmer, produ­ sert ved bygdas sagbruk. Denne våren flytter Embret og kona Aud inn i splitter ny kårbolig med håndlafta furutømmer, og ellers alt virke fra egen skog.

– For meg handler bærekraftig landbruk om det helt enkle: Å drive på en slik måte at du ikke overbelaster naturen. At du ikke forringer jorda, men tvert imot beholder verdien og forsterker kvaliteten til å skape gode avlinger på lang sikt. Økologisk er god butikk Embret mener det er mange ting som kan puttes i bærekraft-begrepet, og har gjennom årene også lagt til rette for å produsere så mye egen energi som han kan på garden. Både solceller og eget flisfyringsanlegg gjør at garden produ­ serer nærmere 43 tusen kilowattimer strøm. Cirka halvparten bruker de selv.

Resten selges ut på nettet.

Flisfyringen gjennomføres med ­fyringsvirke fra egen fjellbjørk som ellers ville råtnet ned. Den ferske kårkallen

24

SAMVIRKE

#01 2025

Embret er aktiv i skogen, og kan trygt slå fast at fyringsvirket varmer mer enn én gang.

– Det viktige har alltid vært det å drifte jorda på en måte som gjør at den ikke utpines. Da føler jeg at det å drive økologisk ivaretar dette bedre enn konvensjonelt landbruk. Samtidig ser jeg at slik tilskudd og mjølkeprisen er nå, så er det god butikk å drive økologisk. En forutsetning er å ha nok grovfôr med god kvalitet, sier Embret.

en ny giv. Mer kløver reduserer behovet for tilført nitrogen, forteller Halvor.

Gjødsling på Rønningen gjennomføres så langt det er mulig med slangespreder.

Det er etablert tre satelittlager ved dyrkingsfelt og leiejord. Bøndene sper på gjødslingen med å kjøpe inn noe hønsegjødsel.

FYTTER INN: Embret og kona Aud flytter inn i ny kårbolig i løpet av våren. Materialene kommer fra egen skog.

Mer kløver Halvor var 23 år gammel da han overtok drifta av garden sommeren 2023. Han byttet raskt ut rundballene med plansilo, noe som sparer store mengder plast.

I tillegg blir det noe mindre kjøring, og dermed mindre dieselforbruk.

– Plansilo medførte også at vi bytta grashøsterutstyr, og vi tilpassa dette til faste kjørespor. Vi ser at dette allerede har gitt mer avling. Faste spor reduserer jordpakking, og har i tillegg gitt kløveren

GODT HÅNDLAG: Embret er aktiv i gardens eget snekkerverksted. Disse materialene skal bli trappetrinn i den nye kårboligen.

Vaksinerte bort magesjuka Halvor er samboer med Snøa Fredlund, som er veterinær. Sammen har de satt enda sterkere søkelys på dyrevelferden.

Gjennom en bevisst strategi med vaksinering av både sinkyr og kalv, har de redusert tilfellene av diaré og andre plager markant hos småkalvene. I dag er diaré fraværende hos småkalvene i fjøset.

– Vi er opptatt av at kalvene får råmjølk så raskt som mulig etter fødsel. Har ikke mora nok, supplerer vi med råmjølk fra fryseren. I tillegg gjør vi forsøk på at ku og kalv går lengre sammen enn de pålagte dagene etter fødsel, forteller Halvor.

Sikret neste generasjon Da far og sønn ble tildelt Landbrukets bærekraftpris uttalte juryen blant annet følgende: «En bærebjelke for et bærekraftig land­bruk har alltid handlet om å etterlate gården i enda bedre stand til neste genera­sjon. Det handler om å drifte lønnsomt og langsiktig. Det gjør årets vinnere, og det har de gjort i en årrekke.»

Folka på garden er også en avgjørende del av bærekraften. Rett før jul sikret Snøa og Halvor forhåpentlig framtidig drift av gården da tvillingene Embret og Dagny kom til verden.

– Jeg ser fram til å fortsette det gode arbeidet som far min har lagt ned. Vi skal utvikle og skape innovasjon, hånd i hånd med gode tradisjoner. Vi mener seterdrift er en viktig bestand­del av fjellandbruket. En gang i nær framtid skal vi bygge nytt seterfjøs, noe som vil gi mer effektiv og rasjonell drift der i sommerhalvåret, sier Halvor Rønning.

Fakta om ­Landbrukets bærekraftpris: • En pris som deles ut av Felles­kjøpet Agri og Landkreditt.

• Prisen skal fremme bønder som har gjort konkrete grep for mer bære­ kraftig og lønnsom matproduksjon.

• Prisen skal løfte fram produsenter som kan være til inspirasjon for andre.

• Prisen er på 100.000 kroner.

• Landbrukets bærekraftpris bygger på selskapenes bærekraftstrategier, som igjen er tuftet på Landbrukets klimaavtale.

• Landbrukets bærekraftpris ble utdelt for første gang i 2023.

SAMVIRKE

#01 2025

25

ÅRETS UNGE BONDE

Thea og Jørgen vant Årets unge bonde 2024:

– Det finnes ikke en bedre jobb! ÅRETS UNGE BONDE 2024: Thea Sandsengen (27) og Jørgen Andrisson Kvam (26) fra Vang i Valdres vant tittelen under Dyrsku’n i Seljord. – Det finnes ikke en bedre jobb! sier de om livet som bønder.

Under Dyrsku'n i Seljord ble Thea Sandsengen (27) og Jørgen Andrisson Kvam (26) fra Vang i Valdres kåret til Årets unge bonde. Juryen berømmer deres sterke engasjement for dyre­ velferd, bærekraft og det å utnytte ressursene på en enda bedre måte.

Tekst: Eva Olssøn

V

En overraskende seier – Vi trodde ikke vi skulle vinne når vi møtte de to veldig dyktige karene i finalen, og vi ble rett og slett overrasket da vi vant, forteller Thea. – Seremonien på Dyrsku’n var høytidelig og hyggelig, og vi ble kjent med mange engasjerte folk i landbruket.

Bærekraft og tradisjon Thea og Jørgen har sammen tatt over Kvam-gården, som har vært i familien i flere generasjoner. De driver med melk- og storfekjøttproduksjon, og en av de viktigste satsingene deres er aktiv bruk av utmark gjennom tradisjonell stølsdrift. – For oss handler bærekraft om å bruke de ressursene vi allerede har på en smartere måte, sier Thea.

Paret har investert i nytt utstyr for å forbedre grovfôrkvaliteten og redusere plastbruken på gården.

– Vi har bygget ny melkestall på stølen for å kunne fortsette å benytte de ressursene vi har der og har startet mjølkeproduksjon på stølen for å benytte de ressursene vi har der, sier Jørgen.

– I tillegg har vi prøvd oss på Nofence, men enn så lenge har vi ikke mulighet til å bruke det overalt.

De har også investert i direktesåing og GPS-teknologi for å forlenge levetiden på enga og bygget plansilo i sommer.

– Vi har troa på at plansilo gir en høyere norskandel i foret, sier Jørgen.

26

SAMVIRKE

#01 2025

Jørgen Andrisson Kvam Årets unge bonde

Foto: Thor Haraldseth

eien til tittelen som Årets unge bonde startet med en overraskende telefon. – Vi visste ikke engang at vi var nominert før vi fikk beskjed om at vi var semifinalister, sier Jørgen.

– Da ballet det på seg, og plutselig var vi i finalen. Det hele har bare rullet på og blitt større hele veien.

«Unge bønder må løfte frem arbeidet sitt for å vise folk hva vi faktisk ­driver med og hvor ren norsk mat er.»

– Tidligere har vi brukt tårnsilo og stakk, og dette gir oss mer fleksibilitet, høyere norskandel og bedre kvalitet på grovfôret.

En stemme for landbruket Som vinnere av Årets unge bonde er Thea og Jørgen opptatt av å være en stemme for unge bønder i hele Norge. De har allerede deltatt på flere arrangementer, inkludert Agroteknikk og en studietur til Berlin sammen med landbruksministeren.

– Det er ikke hverdagskost for oss å snakke med landbruksministeren, konsernledelsen i Norgesgruppen og fagfolk som har mye å si innen norsk matproduksjon, sier Thea.

Folkeopplysning om landbruk Blant annet har de hatt fjøsbesøk fra besøk fra den lokale barneskolen.

Paret er spesielt opptatt av å formidle hvor viktig norsk matproduksjon er. De bruker sosiale medier aktivt for å spre kunnskap og informasjon om norsk landbruk.

– Unge bønder må løfte frem arbeidet sitt for å vise folk hva vi faktisk driver med og hvor ren norsk mat er, sier Jørgen.

– Derfor har vi blant annet opprettet en Instagram-konto for gården, så folk kan følge med på hva som skjer. Forskjellen mellom by og land blir stadig større og det burde være en nasjonal oppgave å

drive folkeopplysning om landbruk, sier Jørgen. – Vi mener det burde inn i skolen, så elever får se hvordan maten produseres.

Norsk mat er trygg og rein, og vi må passe på at den ikke forsvinner.

Fremtiden for norsk landbruk Thea og Jørgen er optimistiske for fremtiden, til tross for utfordringer som uforutsigbare rammevilkår. – Vi vet aldri hva som skjer fremover, men uansett er dette en veldig givende og artig jobb, sier Jørgen.

Med prisen som Årets unge bonde ser de frem til å delta på flere arrangementer og hente inspirasjon fra andre bønder, både nasjonalt og internasjonalt. – Og vi skal kombinere reisestipendet med bryllupsreisen, sier Thea.

Gjennom sitt engasjement og sitt fokus på innovasjon og samarbeid med andre lokale bønder viser Thea og Jørgen at norsk landbruk har en lovende fremtid. – Vi har veldig tro på å investere i landbruket og gjøre det til en karriere.

Alle trenger mat, og vi kan ikke havne i en situasjon hvor vi ikke produserer mat i vårt eget land. – Å jobbe som bonde er variert og det skaper masse glede, avslutter det driftige paret.

Følg @kvamgard på Instagram for å se mer om hverdagen deres som unge bønder!

Om Årets unge bonde Årets unge bonde er en kåring i regi av Norges Bygde­ungdoms­lag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri. Hensikten er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.

SAMVIRKE

#01 2025

27

KORN

En god avling starter med riktig såvare. Ved å velge sertifiserte såvarer fra Felleskjøpet får du et trygt og kvali­ tetssikret grunnlag for produksjonen din.

Norge har et strengt regelverk for såvarer som håndheves av Mattilsynet og Felles­ kjøpet sikrer såkornet ditt – fordi det du sår, legger grunnlag for det du høster.

Du høster det du sår

«Når såkornet ThermoSeed-­ behandles blir det varmet opp til en temperatur som dreper sjukdoms­organismene uten å ­redusere spire­evnene.»

KONTROLLØR: Vekstkontroll ute i åker.

Å kjøpe sertifiserte såvarer fra Felles­kjøpet Agri, betyr at såvaren har kvalitet og full sporbarhet.

Vi gjør vårt ytterste for at Felleskjøpet alltid har de best egna sortene for din produksjon, med kvalitet og sporbarhet du kan stole på.

I

Norge foregår kornproduksjonen under marginale forhold, men til tross for de klimatiske betingelsene har norske kornavlinger økt be­tyde­lig fra 1960-tallet og frem til nå, fordi vi har fått nytt sortsmarteriale, bedre kvalitet på såvarene og forbedret dyrkingsteknikken.

Begrep: VEKSTKONTROLL: Felleskjøpet foretar vekstkontroll av alle kontraktarealene. Kontrollørene undersøker åkerne for innblanding av andre arter, ugras og sjukdom.

Lokal tilpasning og sortsutvikling Felleskjøpet samarbeider med Graminor for å finne sorter som gir høy avling, er resistente mot sykdommer og tåler skiftende klima. I prisen for sertifisert såkorn ligger også en avgift som går til utviklingen av nye sorter til det beste for norsk landbruk. Alle sorter som skal oppformeres må være registrert på norsk offisiell sortsliste hos Mattilsynet, eller på EU sin sortsliste.

• Utsæd: såvarer til oppformering.

• Graminor: Bedrift som utvikler ­plantesorter til jord- og hagebruks­ næringen i Norge.

generasjoner før de til slutt selges.

Såvare­­partiet som skal brukes til videre oppformering skal være kjent og god­ kjent. Mattilsynet kontroll­dyrker en liten mengde av hvert utsæds­parti for å sikre at det er riktig sort og at partiet er ensartet.

Sporbarhet er avgjørende for å sikre ­kvaliteten. Felleskjøpet kan spore såvarene fra Graminor gjennom flere

Strenge krav til produksjon Kontraktavleren må følge dyrkings­ reglene i såvareforskriften. Felleskjøpet

#01 2025

• Art og sort: En art er for eksempel havre, som har ulike sorter som for eksempel Vinger.

• Klasse: i såvaresammenheng ­kategoriseres korn og frø i ulike klasser basert på kvalitet og renhet.

Sertifisering og kvalitetskontroll Såkornet blir produsert hos dyktige såkorndyrkere på kontrakt med Felles­ kjøpet og sertifisert av Mattilsynet. Når såvaren pakkes ut fra våre renserier har den vært gjennom flere kontroller for å sikre sortsekthet, spireevne og renhet.

SAMVIRKE

ThermoSeed – behandling for friskere såkorn Såkorn kan ha lav spireevne på grunn av sjukdom­ mer som følger kornet. Tradisjonelt har sykdom­ mene blitt fjernet med kjemiske beisemidler, men i mer enn 10 år har Felleskjøpet benyttet den miljøvennlige Thermo­Seed-metoden for å produ­ sere så­korn på våre såkornfabrikker i Stein­kjer og på Holstad. Alle partier vurderes før behandling om de skal produseres ubeisa, beisa, eller ThermoSeed-behandlet. Når såkornet ThermoSeedbehandles blir det varmet opp til en temperatur som dreper sjukdomsorganismene uten å redusere spireevnene. Før behand­lingen starter gjennom­ føres en grundig undersøkelse av kornpartiet og hvert parti får en unik behandlingsresept.

Ved pakking av såvarene tas en ny parti­prøve til analyse. Først etter denne analysen vil partiet bli sertifi­sert av Mattilsynet hvis alle krav er oppfylt

Tekst: Mari Myhrene, fagsjef plantekultur Foto: Siri Grønnerød

28

av frø- og såkornpartiene for å sikre at renhet og spireprosent er i henhold til kravene i Såvareforskriften. Rensing av frø og såkorn er et håndverk som krever erfaring, ingen sesonger er like og alle partier må behandles individuelt for å utnytte råvaren best mulig.

foretar vekstkontroll av alle kontrakts­ arealene for innblanding, ugras og sjukdom. Hønsehirse og floghavre har spesielt fokus. Vekstkontrollørene er autorisert av Mattilsynet. Mat­til­synet foretar også stikkprøve­kontroller av den vekstkontrollen som blir utført.

Fra mottak gjennom rensing og til ­pakking blir det tatt ulike analyser

• Såvareforskrift: En norsk forskrift som regulerer produksjon og salg av såvarer i Norge.

KLASSEINNDELING: Skissen viser de ulike klassene av såkorn. Oppformeringen av såkornet tar tid. Fra Felleskjøpet kjøper prebasis fra Graminor tar det fire vekstsesonger før det er klart for salg av sertifisert såkorn av klasse C2.

• Resept: En oppskrift på hvordan noe skal gjøres, brukes ofte som begrep i stedet for oppskrift når det gjelder jord, frø, korn mm.

SAMVIRKE

#01 2025

29

KORN

Leverandør av

Klorf

ri!

Næringsrik og langtidsvirkende gjødsel Kan brukes i såmaskin og gjødselspreder Den organiske gjødselen kan brukes ved økologisk dyrking Gjødselen gir tilleggsbonus: Fremmer god jordhelse, god jordstruktur og gir en sunn og mer produktiv jord på sikt.

Felleskjøpet Agri SA er forhandler av vår gjødsel

DIN AVSNITTSTEKST DIN AVSNITTSTEKST

Ti ­kornprodusenter skal ­produsere ­«Klimakorn» i 2025 I 2025 skal Felleskjøpet og deres partnere begynne å levere korn og brød med lavere klima­avtrykk etter erfaringer fra utprøving av dyrkings­tiltak forrige sesong. Målet er å produ­sere og levere «klima­korn» som ­redu­serer klimaavtrykket per kilo vare ­gjennom hele ­verdikjeden.

30

SAMVIRKE

#01 2025

Tekst: Kjetil Randem, forretningsområdesjef korn og Ragnar Dæhli, forretningsområdesjef plantekultur Foto: Felleskjøpet

V

erdikjeden for matkorn inklu­ derer Yara, Felleskjøpet Agri, Norgesmøllene, Mester­bakeren og Reitan Retail. I 2024 signerte disse sel­skap­ene en intensjonsavtale for å redu­sere ut­slip­pene fra gjødselproduk­sjon, dyrking, kornbehandling, mølle- og bakeri­ virksomhet, samt markedsføring og salg.

EU har vedtatt et bærekraftdirektiv som krever at alle selskaper i verdikjeden rapporterer sitt klimaavtrykk, inkludert effektene av innkjøp og salg. Det er derfor viktig at alle aktører bidrar til en mer bærekraftig produksjon.

Kartleggingen av matkornverdikjeden viser at den største klimapåvirkningen skjer i kornproduksjonen, spesielt på grunn av lystgass (N₂O) utslipp.

Kornprodusentene må derfor identifisere og implementere tiltak i driften. De utfordres også på vannkvalitet i innsjøer

og Oslofjorden. Yara og Felleskjøpet tester agronomiske tiltak som har klimaeffekt, forbedrer vannkvalitet og/ eller gir andre bærekrafteffekter.

Ti bønder har signert kontrakt med Felleskjøpet om å produsere mathvete og mathavre for 2025. De har forpliktet seg til tiltak som reduserer klimaavtrykket og gir positive miljøeffekter. Yara vil levere gjødsel med 70-80 prosent redusert CO₂-avtrykk til produksjonen av «klimakorn».

Felleskjøpet skal være bondens samarbeidspartner og tilrettelegger for at jordbruket leverer på Landbrukets klimaplan. Gjennom felles forståelse og god samhandling i hele verdikjeden, finner vi løsninger for dokumentasjon, rapportering og kostnadsdekning med prisuttak i forbrukermarkedet.

SAMVIRKE

#01 2025

31

KORN

Tester ny Hyvega hybrid høsthvete HAMAR: – Jeg har litt trua på Hyvega, som har et bra rotsystem, og forhåpentlig tåler tørke bedre enn linje­ sortene, sier Mads Skraastad.

Topp resultater med Formel Kalv Premium

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

P

å gården Narmo Østre på Ingeberg ved E6 rett nord for Hamar har Mads Kristoffer Tiset Skraastad tatt oss med ut på en grønn åker i starten av november.

– Vi står i en høsthveteåker av sorten Hyvega, som er en hybrid sort. Den her sådde jeg 8. september. Skulle gjerne sådd den litt før, ser jeg nå. Jeg synes den har kommet litt kort, men det blir spennende å se åssen den utvikler seg til våren. Jeg sådde sju og en halv kilo på målet, noe som tilsvarer cirka 180 planter per kvadratmeter.

– Så man er nok avhengig av en god busking for at det skal bli en tett åker.

Jeg har kun skålharva to ganger før såing. Jeg sådde uten gjødsel, og har heller ikke sprøyta noe i høst. Jeg valgte Hyvega. Jeg hadde lest om den og sett litt resultater av den i blader.

– Tidligere har jeg prøvd litt forskjellige hybridsorter, både av rug og høstbygg og raps, og jeg synes at de har ytt bra på ­lettere jordarter. Sånn som her, er det mye grus i grunnen og ganske tørkeutsatt jord. Så jeg har litt tru på Hyvega, som har et bra rotsystem, og forhåpentlig tåler tørke bedre enn linjesortene.

ROBUSTE PLANTER: – Hybridsorter har gitt bra resultater tidligere, så jeg har trua også på hybrid høsthvete, sier Mads Skraastad.

Ny tysk sort med god avling Felleskjøpet har tatt inn Hyvega hybridhøsthvete fra Saaten Union, en salgsorganisasjon for tyske plante­ foredlere. Hybriden, som er en tidlig krysning av to renavlede linjesorter, klassifiseres som brødhvete i Europa, men den er foreløpig ikke godkjent til mat i Norge. Mads dyrker fôrhvete fra før, og satser også på det med Hyvega.

med at Hyvega skal takle utfordrende dyrkingsforhold som forsommertørke, ha bedre rotsystem, bedre busking og større aks enn linjesortene, men være litt mindre vinterherdig enn de beste markedssortene, sier Bræck Larsen.

Formel Kalv Premium: 1 Spesielt utviklet for god utvikling av vom og tarm for spedkalven

En god start er en viktig forutsetning for å bli ei god og holdbar mjølkeku.

2 Høy smakelighet som sikrer tidlig fôropptak

Hans ene sekk med Hyvega holdt til en test på 65 dekar. Mads har ellers sådd 200 dekar raps og 250 dekar Rotax hvete i høst, og så bruker han resten av de totalt 2050 målene han dyrker på til vårkorn og litt gras til høy.

– Hyvega har gode avlingsresultater fra forsøk i Tyskland, Polen og Baltikum, forteller Gunnar Bræck Larsen, fagsjef på såvare i Felleskjøpet Agri.

Han anbefaler å teste dyrking i mindre skala til dyrkingsegenskapene er bedre kjent under norske forhold. – Vi regner

Hvorfor eget kalvekraftfôr?

3 Mineralinnhold tilpasset kalv 4 God fiberkvalitet

TRENGER BUSKING: Hybridsortene har dyrere frø og såes normalt med litt færre planter enn linjesortene. Man må også kjøpe nytt såkorn hvert år for å beholde kryssningsfrodigheten. Men dette tar hybridsortene stort sett igjen med høyere avling.

Les mer her

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

32

SAMVIRKE

#01 2025

PRESISJON

I to sesonger har ­Sigbjørn Aurland kjørt med sensorer på sprøyta med et stor­ skalaforsøk med DAT på 4000 dekar. I 2024 sparte han 40 prosent av ugrasmidlene, og det usprøyta arealet hadde vesentlig høyere avling.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Karstein Brøndbo og DAT

HARD ROCK: – Dette er god musikk i mine ører, sier Sigbjørn Aurland, og det liker maskinselger Rolf Cato Bjørvik å høre. Foto: Karstein Brøndbo

Mindre plantevern og større avling med DAT

F

orskere ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, har målt 7 og 8,2 prosent økt avling i forsøk der høsthvetearealer flekksprøytet med DAT etter behov er sammenlignet med usprøytede arealer. Therese W. Berge, forsker på ugras og presisjonsjordbruk i Nibio, vil presentere resultatene på «Korn 2025» i mars. I praktisk dyrking hos Sigbjørn Aurland er resultatene også svært gode, men her er det ikke målt like nøyaktig som hos Nibio.

God musikk i mine ører – Å kutte plantevern og øke avlinga er god musikk i mine ører, og norsk teknologi gjør det ekstra interessant, sier korn- og potetbonden, som ellers gjerne hører hardrock i de mange timene i traktoren.

Første året var litt vanskelig på grunn av lang forsommertørke og forsinka

34

SAMVIRKE

#01 2025

A-B-TESTING: Avlingskartet til venstre, sprøytekartet på midten og et kombinert kart som viser avling og sprøyting viser at DAT-en setter spor etter seg i kornøkonomien hos Sigbjørn Aurland i Åsnes. Foto: DAT

Field trial: Yield pr. ha Winter wheat 2022, 15 % moisture

Field trial: Yield pr. ha Winter wheat 2023, 15 % moisture

10

10

7,0 %

9

9

8

8

7

7

6

6

5

5

4

4

3

7,81 t.

8,36 t.

3

2

2

1

1

0

0

Full spraying

DAT spraying

8,2 %

6,72 t.

Full spraying

GOD GRUPPE Presisjons-spesialist Marius Elsetrønningen og selger Rolf Cato Bjørvik, begge Felleskjøpet Agri med Sigbjørn Aurland og brødrene Kristian og Erlend Kaurstad Morthen i DAT, Dimensions Agri Technologies AS. Foto: DAT

7,27 t.

DAT spraying

NIBIO: Tonn avling /hektar i høsthvete i 2022 og 2023 viser at DAT-sprøyting (grønt) har avling med 15 % fuktighet som er 7-8,2 prosent høyere enn med full sprøyting (rødt). Resultatene kommer i årets bok fra NIBIO. Source: Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO)

ugrasspiring etter at regnet kom, men det siste året var effekten meget god.

Rimelig lån + tilskudd = bra for miljøet – Jeg sparer ca. kr 40 000,- i plantevern og tar 80 tonn i meravling, så da er anlegget nedbetalt på to normale år, sier Sigbjørn. Han regner DAT som en av hans mer lønnsomme investeringer, siden DAT både kvalifiserer til grønne og litt rimeligere lån i bankene, og han i tillegg kan søke om 40 prosent tilskudd i etterkant hos Innovasjon Norge, siden redusert bruk av sprøytemidler regnes som en klar miljøfordel.

Lønnsomt fra 1500 dekar – DAT øker kapasiteten på sprøyta på grunn av færre fyllinger, og mindre sprøyting bremser utviklingen av resistent ugras. Det kan monteres på alle sprøyter med seksjonskontroll, og det er

SER UGRASET: Kunstig intelligens brukes for å skille ugras og nytteplanter ut fra form og størrelse. Her er grasugras markert med blått, mens bladugraset er markert med rødt av DAT. Foto: DAT

SEKSJONSKONTROLL: DAT har skrudd av seksjonen på høyre side nærmest sprøyta på Sigbjørns John Deere R952i, som sprøyter 30 meter i draget. Foto: DAT

lønnsomt i korn om du sprøyter minst 1500 dekar i året, sier maskinselger Rolf Cato Bjørvik hos Felleskjøpet på Kongsvinger. Sigbjørn har en John Deere R952i sprøyte med 9 seksjoner med fast sprøyting av sprøytespora i midt­ seksjonen og 8 DAT-sensorer på resten.

ISOBUS: Skjermen i traktoren viser flekkvis sprøyting etter behov. Foto: DAT

Plantene sturer etter sprøyting – Ugrasmidler påvirker avling negativt fordi de er giftige også for nytteplantene, men det er ulike effekter av ulike midler, sier Kristian Kaurstad Morten.

Han er daglig leder i Dimensions Agri Technologies, og viser til forsøk som plantevernselskapet Syngenta har gjort med flekksprøyting i sukkerbeter i Tyskland og grasmark i Irland. Begge forsøkene viser bedre økonomi knyttet til sterkt reduserte kostnader til plante­ vern og betydelig økt avling på grunn av mindre sturing etter sprøyting.

USPRØYTA OG SPRØYTA: Seksjonen til høyre er redusert av ugrassprøytinga. Den usprøyta seksjonen til venstre produserer bedre. Foto: DAT

SAMVIRKE

#01 2025

35

GRAS OG KORN

Nå blir det enklere å gjødsle riktig TRÅDLØST: - Nå kan du overføre kart og tildelingsfiler trådløst, sier Jan-Eivind og Even.

Felleskjøpet inn­går ­samarbeid med Norges ­Blindeforbund

F

elleskjøpet har inngått et sam­arbeid med Norges Blinde­forbund. Gjennom dette samarbeidet vil vi levere Appetitt-fôr til Norges Blindeforbund sin førerhundskole, og

Hundeskolene Veiviser’n, som utdanner både fører- og servicehunder.

– Variabel gjødsling gir bedre lønnsomhet, og en ny kobling gjør det mye enklere, sier to blide eksperter på smart landbruk.

«Mange er usikre på det å lage tildelingsfiler, og vi anbefaler å leie inn hjelp fra NLR for å bli trygg de første gangene.»

Sammen med Norges Blinde­forbund tar vi vare på fører­hunden, og gir den beste starten og omsorgen de trenger.

For mer om førerhund­ skolen, sjekk ut: SKANN MEG

Even Kristian Mangerud Produktsjef, Felleskjøpet Agri

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

S

atellittbilder av åkeren kan være et godt grunnlag for å lage tildelingsfiler for variabel nitrogengjødsling. Det kan du gjøre gratis i programmet Atfarm fra Yara. Nå har Yara og John Deere laget en kobling mellom Atfarm og Operations Center. Dermed kan du overføre kart over skiftene dine fra ­traktoren til Atfarm, planlegge ­gjøds­linga i Atfarm og sende tildelings­ filene tilbake til traktoren.

I Operations Center kan du på forhånd og på PC-en gjøre alle innstillinger ferdig for hver enkelt arbeidsoperasjon på det enkelte skiftet. Traktoren vil da finne fram innstillingene når du kommer til skiftet, og du får da opp et varsel på skjermen som du kan godkjenne med 1-Click-Go-AutoSetup. Det er praktisk når du har mange skifter og flere ­personer som skal dele på jobbene.

Mye å hente på gras og korn – Et eller to kilo nitrogen opp eller ned per dekar har stor økonomisk betyd­ning,

36

SAMVIRKE

#01 2025

enten du sparer gjødsel det ikke er bruk for den, eller du får utnytta hele avlingspotensialet med mer gjødsel, sier agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara Norge. Han mener at det er like aktuelt å bruke Atfarm i gras som i korn.

Mindre stress for mange - Dette er en kjempeverktøy i en hektisk hverdag, sier Even Kristian Mangerud.

Produktsjef teknisk for smart landbruk i Felleskjøpet Agri er også kornbonde på si, og han er glad for å slippe å holde styr på minnepinner og filnavn de dagene været skal stemme og alt skal skje på en gang. Even forteller at det er over 3 000 traktorer med JDlink som kan bruke den nye koblingen, og over en million dekar med skifter i Operations Center som kan overføres til Atfarm. – Yara har gode bruksanvisninger på nettsidene (no.at.farm) og YouTube, og vi plan­ legger et webinar om dette før våronna, sier han.

N-Testere, og det er fortsatt noen på lager som du kan bestille ved å logge inn på Atfarm. N-Testeren gir beskjed om delgjødslingsbehovet i åkeren. Den er kalibrert for korn og timotei frøeng, men ikke for vanlig grasdyrking til fôr. Ved å måle mange steder på åkeren, får man et gjennomsnittlig delgjødslingsbehov som legges inn som grunnlag for å lage en variabel tildeling.

- Mange er usikre på det å lage til­ delings­filer, og vi anbefaler å leie inn hjelp fra NLR for å bli trygg de første gangene. Det er også viktig å huske å lage seg en nullrute og en maksrute for å se hvor mye jorda har å gi, sier Even Kristian Mangerud, som selv har presenningen klar for at det ikke skal bli glemt i de hektiske dagene når alt skal skje samtidig.

Lån en gratis N-Tester BT og bruk NLR Yara har lånt ut flere hundre gratis

SAMVIRKE

#01 2025

37

KORN

Nyheter og ­aktuelt på ­plantevern 2025

Også i år er det kommet noen nye plantevern­ midler på markedet. De fleste endringene er tatt inn i vår plantevernkatalog for 2025. Her er derfor en kort presentasjon av de viktigste endringene for 2025.

Tekst og foto: Eva Pauline Hedegart, fagsjef plantekultur

RAPS: Carnadine er godkjent mot insekt i oljevekster

G

odkjennes det produkter for salg også utover i sesongen, vil disse bli omtalt senere.

I tillegg vil våre selgere være godt oppdatert på siste nytt.

Snakk med dem om det er spørsmål om situasjonen for ulike produkter/ problemstillinger.

Glyfosat Mens vi vinka farvel til Roundup og Roundup Flex sist i januar, så en ny Roundup-formulering dagens lys: Roundup Flex 500. Dette er en ny og forbedret glyfosatformulering, og den kommer som den gamle også i 15 L kanne. Denne er like hurtigvirkende, og har litt høyere konsentrasjon av glyfosat; 500 g/l istedenfor 480 g/l. Dekardosen er derfor litt lavere. Roundup Flex 500 er tillatt brukt i modent bygg mot kveke.

Det aktive stoffet Glyfosat er godkjent i EU – og alle produkter som inneholder glyfosat må regodkjennes i hvert enkelt land.

Korn Carnadine, nytt insektmiddel i mange kulturer I år kommer det et nytt insektmiddel på markedet. Carnadine er godkjent mot insekter i vår- og høstkorn, vår- og høst­oljevekster, fôrbete, sukker­bete, rødbete, erter til modning og konservering, bønner, åkerbønner, gulrot, hodekål, brokkoli, blomkål, rosenkål, spisskål og savoykål, karse, ruccola, sennepskål, vårsalat og baby leaf. Carnadine virker både mot bladlus, nebbmunner (teger og sikader), sommer­fugler, trips og biller. Produktet er også godkjent i potet – men her er den bare godkjent mot koloradobille som vi fram til nå ikke har hatt problemer med i Norge. I tillegg har Carnadine fått en

38

SAMVIRKE

#01 2025

minor-use- godkjenning mot gulrotflue og karvemøll i karve.

Carnadine er tillatt brukt bare en gang i sesongen. For optimal effekt, bruk dosen og sprøytetidspunktet som er anbefalt mot skadedyrene i den kulturen som skal behandles og følg bruksrettledningen på etiketten. Sørg for godt sprøyteutstyr og god sprøyteteknikk, og sprøyt under gunstige vær- og jordforhold. Kontroller virkning av Carnadine-behandlingen.

Dersom virkingen er dårligere enn normalt på tross av optimal sprøyte­ praksis bør det undersøke om resistens kan være årsaken.

Vekstregulering i korn og frø Medax Max: Dette er ikke et nytt produkt i markedet, men vi har valgt å ta denne inn fordi den har gitt gode resultater i forsøk i frøeng, og har minor use-godkjenning til bruk i grasfrøeng.

Produktet er også godkjent i alle kornartene, som alternativ til Moddevo, Trimmax og Cerone.

Ny biostimulant Status er en NY kjemisk biostimulant til bruk i korn, raps, mais og gras. Det er kun FKA som har denne for det norske markedet. Produktet inneholder veksthormonet MTU som stimulerer fotosyntesen, og pidolsyre som øker plantenes nitrogenassimilasjon. Dette øker motstanden mot abiotisk stress i plantene og holder dem grønne lengre slik at avlingspotensialet øker.

Ugrasmidler Det er ikke godkjent noen nye ugras­ midler i år. Hva kan man tenke er aktuelt i 2025?

Axial: Hønsehirsa brer seg til stadig nye arealer, og er snart å finne i de fleste

SAMVIRKE

#01 2025

39

KORN

RESERVEDELER

Klar til sesong:

God tilgang på reservedeler TIMOTEI: Medax max har minor-use godkjenning i frøeng.

KARVE: Carnadine har minor-use ­godkjenning mot karvemøll i karve.

«Den nye tørråte strategien med «De ti bud» mot tørråte i 2024 var suksessfull. Strategien med å veksle, blande og bruke alle tilgjengelige verktøy i sesongen vil fortsette i 2025.» kornområder. Her må det tas et krafttak for å redusere omfanget, og unngå at den sprer seg videre! Axial er et verktøy når hønsehirse har blitt et problem, men det er ingen varig løsning. Hønsehirse er for øvrig en vekst som raskt kan utvikle resistens – så det er ekstra viktig å være obs på dette ugraset. Attribut Twin i vårhvete har god effekt på tidlig spirt hønsehirse. Puma Extra kan være et alternativ, men Puma og Axial bør ikke brukes samme år, da de begge er ACC-hemmere og dermed fare for resistensutvikling.

Alliance er aktuelt å bruke på områder med linbendel-problemer. Det gjelder Innlandet med Hadeland og Solør, Trøndelag og flere lokale steder. Siden Ally Class ble borte, vil en løsning med Alliance + Duplosan D + Biowet være et bra alternativ. Da tar man stemor i samme slengen. Alliance kan erstattes av Saracen Delta i blandingen om det samtidig er SU-resistent vassarve, eller man ønsker fangvekster.

Potet Den nye tørråte strategien med «De ti bud» mot tørråte i 2024 var suksessfull.

Strategien med å veksle, blande og bruke

40

SAMVIRKE

#01 2025

alle tilgjengelige verktøy i sesongen vil fortsette i 2025. Her har det blitt godkjent ett nytt tørråtemiddel.

Zorvec Entecta; Nytt tørråtemiddel Produktet inneholder 2 aktive stoffer; et nytt aktivt stoff amisulbrom og aktiv­ stoffet oxathiapiprolin som var i den gamle Zorvec Endavia. Aktivstoffene har forskjellig virkningsmekanisme. Zorvec Entecta vil være en meget god erstatter for den gamle og et meget godt og nyttig verktøy i tørråtebekjempelsen. Entecta har både translaminær og systemisk bevegelse i planta.

Dosering er 25 ml per daa, og skal maksimalt brukes inntil 20 % av behandlingene, maks 3 ganger per sesong. På grunn av systemisk virkning bør den benyttes i den mest intensive vekstperioden. Zorvec Entecta skal som andre tørråtemidler ikke brukes flere ganger på rad, og ikke på etablert angrep!

Mizuki, nedsviingsmiddel Mizuki er nå endelig godkjent til vekst­ avslutning i potet, etter tidligere å ha vært på dispensasjon. Mizuki kan brukes i kombinasjon med risknusing. Dosering

100-200 ml/daa. Også godkjent som ugrasmiddel etter at ugraset har spirt og inntil potetgroene bryter jordoverflaten.

Dosering 100 ml/daa.

Veksthus Botanigard WP, Nytt biologisk insektmiddel er godkjent mot mellus i hagebruks­ kulturer i veksthus: jordbær, squash, agurk, melon, aubergine, tomat, paprika, blomsterdyrking, roser, løvtrær og stauder. BotaniGard er godkjent både konvensjonelt og i økologisk veksthusdyrking.

Taegro: Nytt biologisk soppmiddel Taegro virker mot soppsykdommer i agurk, squash, melon, salat, tomat, aubergine, paprika og jordbær i veksthus i konvensjonell og økologisk produksjon.

Taegro er et biologisk middel basert på bakterien Bacillus amyliliquefaciens.

Produktet virker forebyggende ved at bakterien kolonialiserer overflaten på planten og danner en fysisk barriere.

I tillegg skiller den ut metabolitter med effekt mot skadegjørere og forbedrer plantens forsvarsevne. Taegro er god­ kjent i både konvensjonell og økologisk produksjon.

Våren er høysesong, og det er viktig å ha ­maskiner og utstyr i topp stand før ­arbeidet be­gynner for fullt. Enten du ønsker å bestille reserve­deler selv, få veiledning fra eksperter eller la verk­stedet ta jobben, finnes det flere gode løs­ninger for å sikre en problem­fri oppstart.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Erlend Moberget

P

å Agrideler.no kan du enkelt finne og bestille reservedeler til traktorer og landbruks­ maskiner døgnet rundt. Med et stort utvalg av deler til ulike merker og modeller, samt rask levering, er dette et smart alternativ for deg som liker å være forberedt. I tillegg er det fri frakt på ordre over 1500 kroner ekskl. mva., noe som kan bidra til å holde kostnadene nede.

Felleskjøpets reservedelstelefon – hjelp når du trenger det Er du usikker på hvilke deler du trenger? Da kan du ringe Felleskjøpets reservedelstelefon på 72 50 50 50 (tast 3, deretter 2) for å få veiledning fra erfarne reservedelsselgere. De hjelper deg med å finne riktige deler og gir råd om hva som passer best for din maskin. Tjenesten er tilgjengelig på hverdager fra 08:00 til 17:00, med vaktordning frem til 20:00, samt lørdager fra 09:00 til 14:00, med vakt frem til 18:00.

ENKLERE TILGANG PÅ RESERVEDELER: Bestill deler selv på nett, få veiledning fra reservedels­ telefonen, eller la verkstedet gjøre jobben.

Verkstedene står klare Hvis du foretrekker å få jobben gjort av fagfolk, står verkstedene våre klare til å hjelpe deg med service og reparasjoner.

De har tilgang til originale deler og kan sikre at maskinene dine er i topp stand før sesongen starter.

Uansett hvilken løsning du velger, er det viktig å være forberedt slik at du unngår unødvendige stopp i arbeidet. Bestill deler på nett, ta en telefon til ekspertene, eller la verkstedet håndtere det – valget er ditt!

Reservedelstelefonen:

72 50 50 50

Finn og bestill reservedeler på Agrideler.no: SKANN MEG

Kontakt ditt lokale verksted

SAMVIRKE

#01 2025

41

PRESISJON

Betre avling med variabel tildeling FOR BETRE AVLING: Lag tildelingsfilar til våronna før det er for seint.

«For automatisk ­variabel tildeling treng du GPS-utrustning på traktoren som ­støttar funksjonen, samt ­reiskap som kan variere tildelinga medan du køyrer.»

Når våronna kjem stormande over jordet, er det for seint å kome på at du endeleg hadde tenkt å ta i bruk variabel tildeling i år! Difor er det lurt å gjere klar tildelingsfilane allereie no, før våronna sparkar i gong.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk Foto: Erlend Moberget

V

ariabel tildeling inneber å justere innsatsmiddel som gjødsel, kalk, såvarer og plantevern innanfor eit skifte etter ei tildelingsfil basert på kjelder som viser variasjon i jorda.

Det er mogleg å bruke variabel tildeling med ulike maskiner, inkludert harvar som justerer arbeidsdjupna automatisk etter jordart. Mange gjer dette manuelt ved å auke eller minke såkorn- og gjødselmengde, men med tildelingsfiler skjer justeringa automatisk.

Fordelen er betre utnytting av innsats­ midla og jamnare avling. Kjelde­grunn­ laget kan vere koordinatfesta jordprøvar, avlingskart, satellitt- og dronebilete.

Dette treng du for å kome i gong For automatisk variabel tildeling treng du GPS-utrustning på traktoren som støttar funksjonen, samt reiskap som kan variere tildelinga medan du køyrer. Dette er tilgjengeleg på såmaskinar, gjødselspreiarar, sprøyter og kalk­spreiarar. Det finst òg løysingar som nyttar mobiltelefon, som Yara Atfarm-appen. For gjødselspreiarar kan du justere anten hastigheit eller tildelt mengde, medan såmaskinar krev mengdejustering frå traktorhytta.

Variabel tildeling for kornprodusenten Jordprøvar viser variasjon i jordart og leirinnhald, og kan nyttast til å justere mengda såkorn. Tyngre jord kan få meir såkorn, medan lettare jord kan få mindre. Mengda startgjødsel kan og variere etter fosfor- og kaliuminnhald i jorda.

For variabel tildeling av gjødsel finst fleire digitale løysingar. Program som Yara Atfarm og CropSAT lagar

42

SAMVIRKE

#01 2025

tildelingsfiler basert på satellittbilete, som analyserer biomassekart og justerer nitrogentildelinga. Om du vil variere gjødselmengda etter fosfor eller kalium, kan du nytte CropMAP. Dronebilete kan òg brukast, men krev meir data­behandling.

Slik nyttar du variabel tildeling i grovfôrproduksjon Grovfôrproduksjon skil seg frå korn­ produksjon, då ein haustar fleire gongar i året. Satellitt- og dronebilete fungerer best etter at veksten har kome eit stykke, ofte etter at gjødslinga burde vore utført.

Ei løysing kan vere å dele gjødslinga i to, men dette aukar risikoen for køyre­ skadar. Alternativt kan bilete frå førre sesong nyttast.

Avlingskart frå HarvestLab-påmonterte finsnittarar kan vise variasjon i mengde, tørrstoff og næringsinnhald. Desse karta kan visast i John Deere Operations Center og brukast til å lage tildelingsfilar, som kan sendast direkte til traktoren via JDLink.

Kom i gong – slik får du mest mogleg ut av utstyret ditt Start med eit par tildelingsfiler på skifter der du veit det er variasjon, og bruk drone eller satellitt til å følgje utviklinga gjennom sesongen. Hugs at du som bonde sit med verdifull kunn­ skap om skifta dine – programma kan ikkje tolke faktorar som skugge- og dreneringsproblem. Difor er det viktig å gjere eigne vurderingar og redigere tildelingsfilene ved behov.

Ikkje ver redd for å prøve – lag ei tildelingsfil før våren kjem, og sjå korleis variabel tildeling kan gi deg betre avling!

SAMVIRKE

#01 2025

43

PRESISJON

For Lars Skjennum, bonde på Skjennum Gård i Nannestad, har SoilMate Leveler blitt et viktig verktøy for å sikre god presisjon i gjødslinga. Systemet hjelper Lars med å oppnå bedre avlinger, redusere avrenning og utnytte gjødsla mer effektivt.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Eva Olssøn og SoilMate

RIKTIG VINKEL: Lars Skjennum gjødsler på jordet ved hjelp av SoilMate Leveler. Systemet sikrer riktig vinkel på sprederen, som gir jevn fordeling av gjødsla og bedre utnyttelse av næringsstoffene.

Foto: SoilMate

– Meitemarken er helt avgjørende for jorda. Med riktig lufttrykk unngår jeg å komprimere jorda unødvendig, og det merker jeg på jordhelsa over tid.

ENKEL Å BRUKE: Even Mangerud fra Felleskjøpet og bonde Lars Skjennum med appen til SoilMate Leveler. Systemet gir bedre presisjon og bidrar til jevnere avlinger. Foto: Eva Olssøn

Rimelig inngang til presisjonsjordbruk:

Erfaringer med SoilMate Leveler

-J

eg så en video om SoilMate på sosiale medier og tenkte at dette måtte jeg prøve. Den lille boksen gjør avlinga jevnere fordi jeg får utnyttet gjødsla bedre, sier Lars.

Liten boks med store resultater SoilMate Leveler er et presisjons­verktøy utviklet av det norske firmaet SoilMate.

Systemet består av to digitale sensorer – en montert på traktoren og en på redskapet bak. Sensorene måler vinkelen mellom traktor og redskap, og ­informasjonen vises på en app på smarttelefon eller nettbrett som er enkel å bruke. Systemet krever ingen ekstra utstyr eller avanserte tilpasninger og kan monteres på alle typer traktorer og redskaper.

Even Mangerud, produktsjef i Felleskjøpet, forklarer:

44

SAMVIRKE

#01 2025

– SoilMate Leveler er en inngang til presisjonsjordbruk for mange. Det gir bonden mulighet til å sikre at vinkelen på redskapene er korrekt, noe som igjen gir jevnere fordelt gjødsel og bedre agronomiske resultater. Dette er en enkel og rimelig løsning som kan brukes med eksisterende utstyr.

Løste utfordring med ujevn gjødsling Lars begynte å bruke SoilMate Leveler våren 2023, etter å ha investert i en ny sentrifugalspreder med arbeidsbredde på 24 meter. Han oppdaget raskt at spredebredden ikke ble nøyaktig som han ønsket seg.

– Sprederbildet ble ikke helt riktig, og det gir jo mening. Etter hvert som mineralgjødsla blir spredt ut, blir traktoren lettere og lettere i bakenden, noe som gjør at vinkelen på sprederen

endrer seg, og det kunne jeg se med det blotte øyet gikk ut over avlinga. Nå kan jeg justere vinkelen når det trengs, og jeg er tryggere på at gjødsla blir jevnt fordelt på jordet, forklarer Lars.

Even utdyper: – Feil vinkel på gjødselsprederen kan bety at mye av gjødsla havner på feil sted.

Spesielt ser vi at ved brede spredebredder som 24 meter, har vinkel stor betydning for hvor gjødsla havner. Det gir ikke bare dårligere avlinger, men øker også risikoen for avrenning til bekker og vassdrag. Med SoilMate Leveler kan bonden følge med på at vinkelen endrer seg fra full til tom spreder og gjøre små justeringer for å sikre at gjødsla blir liggende der plantene faktisk trenger den.

Lars trekker også frem betydningen av riktig lufttrykk i hjula på traktoren:

Enkel å bruke og montere SoilMate Leveler er designet med brukervennlighet i fokus. Sensorene festes enkelt med dobbeltsidig tape eller ved hjelp av en brakett, og systemet kan kalibreres i vater på få minutter. Lars forteller at han i starten hadde sensoren montert på førerhytta på traktoren, men flyttet den senere til toppstag­ festet for å få mer nøyaktige målinger siden hytta er avfjæret.

– Jeg sjekker vinkelen 3-4 ganger i løpet av en fylling. Det er lett å bruke appen, som gir tydelige signaler hvis noe må justeres, sier han.

Even bekrefter at enkel montering og bruker­ vennlighet har vært en prioritert faktor: – Vi ville lage en løsning som alle kan bruke uten store tekniske forkunnskaper. Tilbakemeldingene viser at vi har truffet.

Liten investering – store fordeler Med en pris på 14 000 kroner er SoilMate Leveler en kostnadseffektiv inngang til presisjonsjordbruk.

Lars mener investeringen raskt har betalt seg.

– Vi har også mange krav til å redusere avrenning, og systemet hjelper meg med det, understreker han.

Even legger til at SoilMate også er en viktig del av framtida for presisjonsjordbruk: – For å komme videre med variabel tildeling og andre avanserte løsninger er det helt grunn­ leggende at redskapene er riktig justert. SoilMate Leveler legger til rette for det.

Anbefaler SoilMate til andre Lars er ikke i tvil om at flere bør ta i bruk SoilMate Leveler: – Dette er et system som passer for alle, enten man driver med grovfôr eller korn. Det er enkelt å installere, lett å bruke og gir resultater. Jeg anbe­ faler det på det varmeste.

Med SoilMate Leveler kan Lars Skjennum og andre bønder utnytte ressursene sine bedre, få jevnere avlinger og ta vare på jorda.

SAMVIRKE

#01 2025

45

PRESISJON

MASKIN

Mer kontroll på ­jordbearbeidinga med SoilMate Leveler Å få riktig vinkel mellom redskap og terrenget kan være tidkrevende. Med SoilMate Leveler har Kristian Sandaker på Rygge i Østfold fått et verktøy som både sparer tid og gir et godt grunnlag for en bedre avling.

Tekst og foto: Eva Olssøn

S

andaker brukte tidligere mye tid på å få harva til å følge terrenget riktig – ofte med varierende hell.

– Før måtte jeg stadig stoppe traktoren og justere harva manuelt. Jeg måtte også bytte tenner på harva foran før jeg skiftet bak fordi harva gikk på nesa. Nå gjør SoilMate Leveler jobben for meg mens jeg kjører. Det sparer meg både tid og frustrasjon, forteller Sandaker.

Jevnere arbeid gir bedre vekst Med SoilMate Leveler får Sandaker hjelp til å sikre riktig vinkel på redskapene i sanntid og bruker det både til gjødsling med Geospread og på Väderstadharva.

- Det handler om mer enn bare å spare tid – det gir også bedre agronomi, forklarer Sandaker. - Når harva jobber riktig, får jeg et bedre såbedd, kornet spirer jevnt, og hele vekstprosessen blir mer effektiv.

Enkel i bruk En annen stor fordel med SoilMate Leveler er brukervennligheten. Sandaker fikk erfare dette da han skadet begge armene rett før våronna og broren hans måtte gjøre arbeidet for han.

– Han hadde aldri brukt systemet før, men etter en telefon til SoilMate var han i gang på fem minutter! Det sier mye om hvor intuitivt dette er, sier Sandaker fornøyd.

Digitaliserer gamle maskiner SoilMate Leveler kan installeres på alle typer maskiner og redskaper.

- Det digitaliserer rett og slett gammelt jern, sier Sandaker. Denne løsningen har hjulpet meg mye og endret måten jeg jobber med jordbearbeiding på.

FORNØYD: Kristian Sandaker på Rygge framhever hvor lett systemet er å ta i bruk.

SoilMate • Gir presis kontroll over maskinens innstillinger i sanntid • Bidrar til jevn sådybde og optimal gjødsling

46

SAMVIRKE

#01 2025

BEDRE SÅBEDD: Kristian Sandaker på jordet i Rygge med SoilMate i bruk. Systemet hjelper ham med å sikre riktig vinkel på harva, noe som gir jevnere jordbearbeiding og et bedre såbed.

• Kan installeres på eksisterende maskiner • Brukervennlig og intuitivt system • Brukes i Norge, Sverige og Canada

Les mer om SoilMate på Facebook: SKANN MEG

FØRST: Ole Magnus Mo er den første i Norge med John Deeres nye M-serie. Kombinasjonen lett og sterk har vært viktig for traktorvalget.

Første 5M til historisk ­vestlandsgard – Jeg ønsket en så liten og lett traktor som mulig, men med stor motor, sier Ole Magnus Mo. I midten av februar fikk han landets første traktor i John Deeres nye 5M-serie levert fra Felleskjøpet.

Tekst: Håvard Simonsen

Foto: Oddmund Haugen

M

o, som driver med melk og kjøtt på historiske Osen gard i Bygstad i Sunnfjord, har valgt toppmodellen i M-serien – en 5130M med makseffekt på 135 hk. Traktoren er fullspekket med laster, fronthydraulikk, front-PTO og AutoTrac – John Deeres GPS-baserte autostyring. Mo har dessuten valgt den nye Powr8-transmisjonen.

SAMVIRKE

#01 2025

47

MASKIN

frontslåmaskin kommende sesong, og vil da slå med både front- og slepeslåmaskin.

– Det tror jeg vil gå fint med 5130M, sier han. Han kjører ei eldre John Deere 578 singelpresse, som traktor­ en heller ikke vil ha problemer med å takle.

– Jeg ser også fram til å kjøre med AutoTrac uten å styre selv, sier Mo, som så langt bare har hatt GPSguiding med manuell styring på en av traktorene.

Han har for øvrig fått montert hydraulisk avvatring på den ene løftearmen så han kan skråstille redskap på 3-punktopphenget.

Dessuten er fronthydraulikken montert til lasterspaken.

– Jeg kan betjene både fronthydrau­ likk og avvatringa bak med brytere på lasterspaken, inkludert avvatringa bak. Koblet slik at jeg kan kople av slangene bak, da har jeg fire uttak bak. Dette er noe jeg har vært vant med fra tidligere. Det koster litt, men er utrolig kjekt, sier han.

KOMFORT: 5M byr på velkjent John Deere-komfort og svært god oversikt.

– Dette er en traktor med alle rettig­ heter, sier maskinselger Arild Klakegg ved Felleskjøpets avdeling på Skei. Han legger til at 5M-serien er en flott traktor for Vestlandet, som de har ventet på som en erstatter etter den tidligere 5R-serien.

– 5M er en traktor som er både stor og liten og passer godt til mellomstore melkebruk og mindre entreprenører.

Den tetter et hull i sortimentet, sier Klakegg.

5M ble lansert i 2024 med fem modeller fra 75 til 135 hk.

Lett og smidig – Jeg har hatt to John Deere 5100R som jeg har vært veldig godt fornøyd med. Nå bytter jeg inn den eldste i den nye 5130M. 5100R er veldig populære og forsvinner med en gang en brukt legges ut for salg. Tidligere hadde vi også en John Deere 5820, som faren min kjøpte, som er litt i samme klasse.

Den passerte 10 000 timer før vi byttet den inn. Den nye traktoren blir en ren jordbrukstraktor og vil bli brukt til alt, som jordarbeiding, gjødsling, såing, sprøyting og slåing og pressing av gras, forteller Mo.

48

SAMVIRKE

#01 2025

Han er krystallklar på hva som er viktig når han velger traktor: – Vekt! Derfor ønsker jeg en så liten og lett traktor som mulig, men som samtidig har stor motor. Her lover nye 5130M bra. Den har noenlunde samme mål og vekt som 5100R, men med mer motor, poengterer Mo. Valg av lette traktorer er for å unngå kjøreskader på enga. Han har 600-hjul bak og kjører i tillegg med tvilling på traktorene.

– Jeg tror vi har masse igjen for å være forsiktige med enga og unngå skader og pakking. Du merker det fort på avlinga hvis det blir skader, sier han.

På nesten tre fjerdedeler av arealet kan han spre husdyrgjødsla med slange og stripespreder.

Litt spesialsøm Mo har en melkekvote på 400 tonn og full framfôring av okser. Arealet er økt fra 300 dekar da han overtok gården i 2016 til 430 dekar i dag. Det er gras på alt og han tar tre slåtter på det meste. For å øke kapasiteten tar han i bruk en ny

«Den nye ­traktoren blir en ren jord­ bruks­­traktor og vil bli brukt til alt, som ­jord­arbeiding, gjøds­ ling, såing, sprøyting og slåing og pressing av gras.»

Ole Magnus Mo

Mo har inngått service- og garanti­ avtale. – Med ny traktor og ny modell er det greit å ha serviceavtale i orden.

For øvrig bruker jeg Felleskjøpet til en hovedservice på traktorene en gang i året, mens jeg selv bytter olje og smører imellom dette. Det må gå når du skal bruke utstyret. Det har vært veldig bra. Og om noe skjer, er Felleskjøpet utrolig flinke til å komme, sier han.

KLØTSJFRI: Mo har valgt Powr8-transmisjonen med 32 hastigheter framover og 16 bakover. Opp- og nedgiring skjer med trykknappene og skift av gruppegir gjøres uten fotkløtsj.

«5M er en traktor som er både stor og ­liten og passer godt til mellomstore melke­bruk og mindre ­entreprenører.»

Arild Klakegg

Historisk grunn Osen gard ligger innerst i fjorden der elva Gaula renner ut og utgjør et elvedelta med flat sandholdig jord.

Her har det vært jordbruk minst siden 400-tallet. Det er blant annet funnet et 45 meter langt langhus fra ca. 600-tallet og hustufter som er ytterligere et par hundre år eldre. På 1700-tallet ble det gjort utgraving av mange gravhauger. I 1999 ble Osen gard utpekt som tusenårssted i daværende Gaular kommune.

– Vi gjør hele tiden funn fra tidligere tider når vi arbeider med jorda. Da vi var små fant søsteren min ei samling med 27 flintskiver. De var trolig lagt der som ei gave til gudene ca. 2500 år f.Kr., forteller Mo. – Jeg er heldig som kunne overta en veldrevet gård fra mor og far. Det er en utrolig fin plass, avslutter han.

FIN PLASS: – Det er en utrolig fin plass, sier Ole Magnus Mo, der han står ved alleen inn til Osen gard.

SAMVIRKE

#01 2025

49

MEDLEM

Slik blir endringene i eierorganiseringen Fordelingen av k ­ retser og utsendinger til års­ møtet i den nye organi­ seringen av Felleskjøpet Agri SA fra eiermøtene i 2026 er nå klar.

KRETSER: Fra 2026 får Felleskjøpet Agri 98 kretser, en reduksjon fra dagens 113.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

S

tyret i Felleskjøpet Agri vedtok i oktober 2024 å redusere antallet kretser fra 113 til 98 og antallet utsendinger til årsmøtet fra 152 til 125. Eierorganiseringen har vært diskutert siden høsten 2023, etter å ha vært uendret siden fusjonene i 2007 og 2015.

– Vi må tilpasse oss endringer i sam­ funnet. Antallet bønder og medlemmer blir færre, kommunikasjonen mellom oss endres, og vi er nødt til å spare penger også i organisasjonen, sier Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Innlandet og leder av prosjektet som har forberedt saken for styret.

Felleskjøpet Agri skal fortsatt ha en gjennomgående organisering der alle tillitsvalgte deltar på årsmøtet, slik at det blir kort vei fra den enkelte eier til styret. Vi vil også beholde et system der total omsetning og antall medlemmer påvirker 60/40 hvor mange utsendinger det blir fra hver krets og region. Vest­ landet og Nord-Norge får dermed fire færre kretser hver, Trøndelag får to færre kretser, mens de øvrige fem regionene reduserer antallet kretser med én hver.

Slik blir fordelingen av kretser og utsendinger Region 1 med Østfold og Akershus har den høyeste omsetningen i Felleskjøpet og tredje flest antall medlemmer.

Regionen får derfor 16 utsendinger fordelt på 7 kretser. En ny stor krets

50

SAMVIRKE

#01 2025

Samvirke­quiz!

S

can QR-koden, svar på spørs­ målene og bli med i trekningen av gavekort i butikkene våre! Vi trekker tre vinnere.

Hovedpremie er gavekort på kr 600. Og to får gavekort på kr 200.

Svarene ligger i sakene i denne utgaven av Samvirke.

Ta quizen her:

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Svarfrist: 31. mars SKANN MEG

Region

Total omsetning

Antall medlemmer

Antall årsmøte­utsendinger

Antall kretser

1

2,085 mrd

4615

16 (-4)

7 (-1)

4

1,589 mrd

6650

19 (-3)

15 (-2)

2

1,437 mrd

3505

13 (-1)

8 (-1)

3

1,037 mrd

4445

13 (-1)

9 (-1)

5

1,302 mrd

7078

25 (-10)*

25 (-4)

6

1,127 mrd

3521

12 (-1)

11 (-1)

7

1,759 mrd

3078

12 (-2)

8 (-1)

8

0,831 mrd

3001

15 (-4)

15 (-4)

GRUNNLAG: Antallet utsendinger til årsmøtet i Felleskjøpet Agri SA er regnet ut på grunnlag av omsetning og antall medlemmer vektet 60/40. * Region 5 hadde 4 utsendinger for mange etter fusjon mellom Felleskjøpet Agri SA og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal SA.

med 856 medlemmer blir for eksempel nr 105, som nå vil bestå av kommunene Vestby, Hobøl, Ås, Spydeberg, Skiptvet, Enebakk, Nesodden og Nordre Follo.

Kretsen får tre utsendinger, mens de to tidligere kretsene til sammen hadde fem utsendinger til årsmøtet. I kretsen Aremark og Halden blir det en færre utsendinger og det samme gjelder Rakkestad.

I Region 4 får den sammenslåtte kretsen med Færder, Tønsberg, Horten og Holmestrand tre utsendinger mot tidligere fire. Kretsen Kongsberg og Flesberg splittes, hvor Kongsberg går inn sammen med Øvre og Nedre Eiker, og Flesberg går inn i Nore, Uvdal, Rollag og Veggli. Begge kretser ender med en utsending hver, og kretsen Bø, Sauherad og Nome får en utsending i stedet for to.

I tidligere Hedmark fylke, som er region 2, blir to kretser slått sammen til kretsen Hedmarken bestående av kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. De to tidligere kretsene med til sammen 1103 medlemmer, som nå danner kretsen i Felleskjøpet med flest medlemmer, får totalt en utsending mindre på grunn av regelen med maksimalt fire utsendinger pr. krets.

I Region 5 på Vestlandet får Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin og Ulvik en utsending mot tidligere to. Det gjør også kretsen Sunnfjord. I kretsen med Vågsøy, Selje, Bremanger utenom Svelgen, Eid og Vanylven er det sammenslåing og reduksjon fra to til en utsending.

Haram, Ålesund og Giske slås sammen og fortsetter med en utsending, og delvis sammenslåinger med reduksjon er det også i Sunndal, Molde og Aukra.

I region 3 på andre sida av Mjøsa går Gjøvik fra to til en utsendinger, mens Sør-Gudbrandsdal slås sammen med Biri og Brøttum, og den nye kretsen beholder de to utsendingene.

I region 6 er det reduksjon med en utsending i sammenslåtte Orkanger, Meldal, Skaun utenom Buvika, Hitra og Frøya. Lenger nord i Trøndelag, som

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

er Region 7, går Verdal ned fra to til en utsending. Det gjør også de sammen­ slåtte kretsene Namsos og Flatanger.

I Region 8 er det tre sammenslåinger hvor to kretser får en felles utsending fra 2026. Det gjelder

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

810. Harstad, Narvik, Evenes, Tjelsund, Kvæfjord og Løddingen 811. Sørreisa, Senja, Målselv, Salangen, Dyrøy, Lavangen, Bardu og Andørja i Ibestad 812. Balsfjord, Storfjord, Tromsøy og Karlsøy I tillegg reduseres antallet utsendinger fra to til en i krets 814 Alta, Kautokeino, Karasjok, Hasvik, Sørøysund, Loppa og Hammerfest.

Les mer om bakgrunnen for endringene i artikkelen «- Har vi riktig eierorgani­ sering» fra 2023, og møt gjerne på et av eiermøtene om du vil ha mer informa­ sjon om endringene i Felleskjøpets organisering.

FELLESKJØPET AGRI

PROSJEKTLEDER: – Landbruket har endra seg mye på 20 år, og det kommer det til å fortsette å gjøre de neste 20 åra. Derfor må vi endre organisa­ sjonen for å gjøre en god jobb for medlemmene, sier Gustav Grøholt, organisasjonssjef for region 2 og 3 og leder i prosjektet for eierorganisering.

Neste Samvirke kommer 15.04. 2025

SAMVIRKE

#01 2025

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Ta vare på drifta

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse!

Kromat kraftfôr til kylling gjør det mulig å velge fôr som tar vare på dyra, lommeboka og miljøet.

Kromat er basert på norske råvarer som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi til alle hybrider.

Riktig fôr til riktig tid •

Reduserer amoniakkbelastning i husdyrrommet

•

Bedrer strøkvalitet

•

Bedrer dyrehelsa

•

Bedrer fôringsøkonomien

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/kromat

Samvirke nr 1 2025 Kromat bakside.indd 1

17.02.2025 17:20