Praktisk yrkesutøvelse, særløpsfagene BM (9788211043634)

Page 1

Praktisk yrkesutøvelse | Særløpsfagene

Praktisk yrkesutøvelse Særløpsfagene Målet med lærebøkene i praktisk yrkesutøvelse er at alle som har valgt Vg1 bygg- og anleggsteknikk, skal kunne gjøre seg kjent med de yrkene som rekrutteres fra dette utdanningsprogrammet. Det gjelder både de som på forhånd har valgt yrke, og de som trenger litt mer tid til å bestemme seg.

Særløpsfagene

| Bygg- og anleggsteknikk

Kjerneelementene og kompetansemålene i læreplanen er ut­ gangspunkt for lærebøkenes innhold. Bøkene er bygget opp på en fleksibel måte slik at stoffet kan deles opp og differen­sie­ res ­etter elevenes nivå og interesser. Denne boka presenterer særløpsfagene som følger modellen: 1 år i skole + 3 år i læra. ­Tekstene har gjennomgående visuell støtte i figurer, bilder og illustrasjoner.

Praktisk yrkesutøvelse

Vi anbefaler at alle lærebøkene og nettressursene i serien ­kombineres i skolearbeidet. Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk: · Praktisk yrkesutøvelse · Praktisk yrkesutøvelse – særløpsfagene · Arbeidsmiljø og dokumentasjon · Tegningforståelse og 3D-modellering · Nettressurs bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

Per Henning Graff, Eirik Karlsen, Stig Harald Lien, Wiggo Lindseth og Ellen Nygard BOKMÅL

Vg1 BM FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-11-04363-4

Vg1



Per Henning Graff, Eirik Karlsen, Stig Harald Lien, Wiggo Lindseth, Ellen Nygard

Praktisk yrkesutøvelse, særløpsfagene Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bokmål


Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04363-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: yuttana Contributor Studio/Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Oversikt over forfattere: Byggdrifterfaget Wiggo Lindseth Brannforebyggerfaget Eirik Karlsen Glassfaget Per Henning Graff Renholdsoperatørfaget Ellen Nygard Steinfaget Stig Harald Lien


Innhold Innledning............................................................. 4 Bøker og nettressurser ........................................ 4 Hvordan jobbe med faget og vise hva du har lært? ........................................... 4 1. Byggdrifterfaget ............................................. 6 Samarbeid og kommunikasjon ............................ 7 Teknologi og IKT .................................................. 8 Forebygging av helseskader og ulykker ............... 9 Bærekraft og miljø ............................................... 9 Arbeidsdagen: Vedlikehold og kontroll/drift ........ 11 Viktige installasjoner og ansvarsområder ........... 15 2. Brannforebyggerfaget .................................. 24 Samarbeid og kommunikasjon .......................... 25 Forebygging av helseskader og ulykker ............. 26 Bærekraft og miljø ............................................. 28 Feiing ................................................................ 29 Tilsyn................................................................. 32 Informasjon og motivasjon ................................. 33 Historikk og fremtid ........................................... 36 3. Glassfaget ..................................................... 38 Samarbeid og kommunikasjon .......................... 39 Forebygging av helseskader og ulykker ............. 39 Bærekraft og miljø ............................................. 40 Glasshåndverk .................................................. 42 Fasader og solskjerming .................................... 44 Industriell bearbeiding og produksjon av glass ... 48 Glass i kjøretøy .................................................. 50 Innramming ....................................................... 51 Materialer .......................................................... 53

4. Renholdsoperatørfaget ................................ 60 Samarbeid, kommunikasjon og digitale ressurser .......................................... 61 Forebygging av helseskader og ulykker ............. 62 Bærekraft og miljø ............................................. 64 Hva skal gjøres rent, og til hvilken kvalitet? ........ 65 Hvilke materialer gjør vi rene? ............................ 66 Hvorfor gjør vi rent? ........................................... 68 Hvordan gjør vi rent? ......................................... 74 5. Steinfaget ...................................................... 86 Samarbeid og kommunikasjon .......................... 87 Forebygging av helseskader og ulykker ............. 88 Bærekraft og miljø ............................................. 89 Materialer og verktøy ......................................... 93 Norske natursteinsbedrifter................................ 95 Stikkordregister ................................................. 98


Innledning Byggdrifter

Denne læreboka er en del av serien vg1 bygg- og anleggsteknikk. Boka presenterer 5 av de 28 yrkene som du kan velge etter vg1 bygg- og anleggsteknikk. De fem særløpsfagene gjennomføres etter en egen modell, som er 1 år i skole og 3 år som lærling eller 4 år som lærling. Det betyr at du allerede etter første året på skolen kan skaffe deg lærlingkontrakt med en godkjent lærebedrift. Serien består ellers av bøkene Praktisk yrkesutøvelse, Arbeidsmiljø og dokumentasjon og Tegningsforståelse og 3D-modellering.

Bøker og nettressurser Brann­ forebygger

Glassfaget

De to hovedbøkene i serien beskriver alle yrkene innenfor byggog anleggsteknikk. Bøkene kan brukes i undervisningen både innenfor programfag og yrkesfaglig fordypning. Mer om bruk av bøkene og læreplanen finner du i Praktisk yrkesutøvelse. Bøkene er bygd opp som i tabellen neste side. Verket har også en nettressurs. Her finner du en begrepsdatabase, videoer og praktiske arbeidsoppgaver. Vi anbefaler at dere kombinerer alle komponentene i arbeidet med fagene.

Hvordan jobbe med faget og vise hva du har lært? Renholds­ operatør

Steinfaget

4

Som elev eller som lærling skal du utvikle kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning for å løse arbeidsoppgaver innen ditt fagområde. Grunnlaget for standpunktkarakteren er hvor godt du når kompetansemålene i begge programfagene, Praktisk yrkesutøvelse og Arbeidsmiljø og dokumentasjon. Lærerne setter karakterer basert på kompetansen du viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid. Det er derfor viktig at du virkelig viser hva du kan, slik at du får de standpunktkarakterene du fortjener. For å nå høy kompetanse og måloppnåelse i programfagene, må du satse på å utvikle forståelse, evne til refleksjon og


Praktisk yrkesutøvelse

Innledning

Bok 1: Praktisk yrkesutøvelse

Bok 2: Praktisk yrkesutøvelse – særløpsfagene

Del

Kapitler

Kapitler

Anleggsteknikk

Anleggsmaskinførerfaget Anleggsrørleggerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget Brønn­ og boreoperatørfaget Fjell­ og bergverksfaget Vei­ og anleggsfaget Veidrift­ og veivedlikeholdsfaget

Byggdrifterfaget Brannforebyggerfaget Glassfaget Renholdsoperatørfaget Steinfaget

Anleggsgartner

Anleggsgartnerfaget

Betong og mur

Betongfaget Mur­ og flisleggerfaget

Byggmontasje og stillasbygg

Byggmontasjefaget Stillasbyggerfaget

Klima, energi og miljø

Isolatørfaget Tak­ og membrantekkerfaget Ventilasjons­ og blikkenslagerfaget

Overflateteknikk

Industrimalerfaget Maler­ og overflateteknikkfaget

Rørlegger

Rørleggerfaget

Treteknikk

Limtreproduksjonsfaget Trelastfaget Trevare­ og bygginnredningsfaget

Tømrer

Tømrerfaget

kritisk tenkning. Det viktige er dine tanker om hva du gjør, og hvorfor du gjør det. Hvorfor gjør jeg jobben nettopp slik? Og hvordan kan jeg tenke meg å gjøre den samme jobben neste gang? Eller hvordan kan jeg bruke det jeg har lært, i nye oppgaver? Modellen til høyre viser stegene vi jobber etter. Vi kan bruke en oppgave om HMS-tiltak som eksempel:

5. Kritisk tenkning Hva lærte jeg? Og hvordan vil jeg gjøre det neste gang?

1. Hva må vi tenke på når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhetstiltak før vi gjør denne arbeidsoppgaven? 2. Hvordan gjennomfører vi HMS-tiltakene i praksis? 3. Hvordan vurderer vi HMS-tiltakene som vi planla og gjennomførte? 4. Hvordan kan vi dokumentere planleggingen, gjennomføringen og vurderingen i tekst og/eller bilder? 5. Hva lærte vi av de fire trinnene?

1. Planlegge

Læringsoppgaver som gir læring i flere kompetansemål i samme oppgave

4. Dokumentere

2. Gjennomføre

3. Vurdere

Modellen viser hvordan kritisk tenk­ ning kan være til hjelp på alle de fem trinnene. Modellen gjelder både når du skal avlegge fag­ eller svenneprøve, og når du forbereder deg til neste arbeidsoppgave den dagen du er blitt fagarbeider. Kilde: John David Holt

5


Byggdrifterfaget

Byggdrifterfaget handler om drift og vedlikehold av bygninger og anlegg. Faget er svært allsidig, og krever generell kunnskap om flere av de håndverkerfagene som er knyttet til bygg- og anleggsfagene. Byggdrifteren er fagpersonen som fører tilsyn og har oversikt. Andre benevnelser på yrket er vaktmester og driftstekniker.

6


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Sentrale arbeidsoppgaver Æ Foreta daglig ettersyn av bygninger og uteanlegg. Æ Drifte og etterse vann og avløp, elkraftanlegg og varme- og ventilasjonsanlegg. Æ Hjelpe ved heisstans og utføre driftskontroll på heiser. Æ Kontrollere sprinkleranlegg, brannsikringstiltak og rømningsveier. Æ Hjelpe brukere/leietakere med oppgaver som krever spesiell kompetanse.

Samarbeid og kommunikasjon Som byggdrifter må du kunne kommunisere med fagfolk fra mange andre fagområder. Det kan være snekkeren, rørleggeren, elektrikeren, maleren, mureren eller datateknikeren. Du har grunnleggende kjennskap til alle disse fagene, slik at du kan diskutere løsninger med dem ut fra byggets behov. Du må også kunne kommunisere med eierne, leverandører av bygningsteknisk utstyr og brukerne av de bygningene han har ansvar for. Eksempel på det kan være møter der behov for vedlikehold, reparasjoner og tekniske oppgraderinger av bygningen skal diskuteres og prioriteres. Som byggdrifter vil du også kunne bli involvert når byggeieren planlegger å utvide eller rehabilitere bygget. Her kan du bidra med din allsidige kompetanse og erfaring når det gjelder praktiske problemstillinger. Alt dette forutsetter god kunnskap om flere av fagområdene som inngår i bygg- og anleggsfaget.

Byggdrifteren er fortsatt en person som går rundt med verktøy og ved­ likeholder. Men mange av oppgavene utføres nå digitalt, slik at kontoret er blitt en sentral arbeidsplass. Foto: Per Olav Berg (t.v.), Wiggo Lindseth (t.h.)

7


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Teknologi og IKT

Skjermbilde fra SD­system. Her ser vi et ventilasjonsanlegg i et kjøpesenter, med verdier for trykk og temperaturer. Foto: Wiggo Lindseth

8

I dag er digitale verktøy en viktig del av byggdrifterens hverdag. Mye av overvåkingen av moderne bygg skjer med digitale systemer. Et eksempel på dette er SD-anlegg (sentral drift-anlegg). Med SD-anlegg kan byggdrifteren få oversikt over alle tekniske installasjoner fra arbeidsplassen på kontoret. Man kan også logge seg på fra andre enheter når man har behov for det. SD-systemet viser for eksempel temperaturer og status til kjøleanlegg. I større kjøpesentre vil dette være relativt store installasjoner som krever kontinuerlig oppfølging. Det samme gjelder varmesystemer og ventilasjonsanlegg. Man kan sjekke om ventilasjonssystemet fungerer som det skal, stille inn ulike temperaturer i ulike deler av bygningen, stille inn dag- og natt-temperatur osv.


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Forebygging av helseskader og ulykker Alle bedrifter er pålagt å ha dokumentert HMS-arbeid, det vil si helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å forebygge helseskader og ulykker. Som byggdrifter skal du for det første sørge for egen helse og sikkerhet, ved å bruke verneutstyr under arbeidet. Hjelm, hørselsvern og støvmaske skal brukes når det er påkrevd. Du skal også medvirke til å ivareta brukernes behov for trygghet og sikkerhet. Det betyr at bygninger og uteområder må driftes og vedlikeholdes slik at de fungerer tilfredsstillende. Ikke minst gjelder det bygningens inneklima: ventilasjon, temperatur, luftfuktighet og støy. I tillegg kommer brannsikring og kunnskap om trygge rømningsveier. HMS-arbeidet er en del av internkontrollforskriften, som står i arbeidsmiljøloven. Finner man avvik, skal det registreres i internkontrollsystemet. Det kan for eksempel være feil ved stikkontakter, støy i ventilasjonsanlegget eller istapper på taket. Når avvik er registrert, skal de nødvendige tiltak for utbedring iverksettes. Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK17) I tillegg til internkontrollforskriften er det viktig å kjenne til planog bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK 17). Dette er et lovverk som fastsetter tekniske krav til bygninger. Her finner man blant annet krav til inneklima, ventilasjonsanlegg, elanlegg og vann og avløp og krav til brannsikring og rømningsveier. Lovene fastsetter også bestemte krav til godkjent utdanning og sertifisering for utførelse av arbeider på tekniske installasjoner. Vi viser derfor til dette lovverket i omtalen av installasjoner og arbeidsområder under «Praktisk yrkesutøvelse».

Bærekraft og miljø Siden byggdrifteren tar vare på materielle verdier, er bærekraft en viktig side ved yrket. Sikker drift og godt vedlikehold fører til at ting varer lenger og ikke må skiftes ut. Dermed sparer man miljøet. Et eksempel på vedlikehold kan være skifte av pakninger og tetningslister. Selv små drypp fra kraner og toalettsisterner 9


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Vannlås er et typisk lekkasjested der rengjøring og bytte av pakninger kan være nødvendig. Godt vedlikehold er viktig også i et miljøperspektiv.

som lekker, vil kunne føre til slitasje over tid. Å skifte pakninger på kraner og sisterner som lekker, er derfor viktig for å forlenge levetiden til sanitæranlegg. Vinduer, dører og ventiler må også holdes tette for å unngå sløsing med energien som går til oppvarming. Utbedring her forhindrer at man «fyrer for kråka». Slike små og raske utbedringer vil gjøre driften mer miljøvennlig for samfunnet. I tillegg sparer det selvsagt eieren for store utgifter til strøm og vann. Renovasjon og kildesortering Som byggdrifter har du også en viktig rolle i renovasjon og kildesortering på anlegget der du jobber. Her er oppgaven å informere og passe på at brukerne følger reglene for kildesortering. En oppgave kan være å utarbeide instruks for avfallshåndtering i bygningen. Denne instruksen må formidles til brukerne og inneholde informasjon om de lokale kravene for kildesortering. Du må derfor kjenne til håndtering av de ulike kategoriene: glass, metall, plast, papir, komposterbart avfall, bygningsavfall, hageavfall og restavfall. Noe avfall er betegnet som spesialavfall og skal behandles etter nasjonale og regionale retningslinjer. Dette kan være elektrisk avfall som batterier, radioer, elektriske maskiner og utstyr. Maling, brennbare væsker, spraybokser og lignende er definert som farlig avfall og skal plasseres i egnede kontainere.

10


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Praktisk yrkesutøvelse Som byggdrifter kan du jobbe ved mange forskjellige anlegg, både offentlige og private. Det kan være skoler, kommunale bygninger, sykehus, idrettsanlegg, kontorbygninger eller boligblokker. Tidligere hadde disse anleggene og institusjonene gjerne sin egen vaktmester. I dag blir disse tjenestene ofte satt ut på anbud til bedrifter som har spesialisert seg på vaktmestertjenester. Det henger også sammen med den teknologiske utviklingen. Yrket krever stadig mer teknisk innsikt, særlig når det gjelder digitale systemer. Større arbeidsgivere, som Forsvarsbygg, har gjerne egne avdelinger der byggdriftere og driftsteknikere er ansatt ved ulike avdelinger i landet, og med ulike spesialområder eller arbeidsoppgaver.

Arbeidsdagen: Vedlikehold og kontroll/drift Anlegget en byggdrifter jobber ved, kan variere veldig når det gjelder størrelse og kompleksitet. På den ene siden har vi små barnehager med relativt enkle installasjoner, på den andre store kjøpesentre eller idrettsanlegg med omfattende tekniske systemer. Grovt sett kan likevel arbeidet deles i to: vedlikehold og kontroll/drift. Æ Vedlikehold omfatter enkle reparasjoner, både innvendig og utvendig på bygningene. Det kan være bytte av lyspærer, reparasjon og smøring av låser, lekeapparater, snømåking og plenklipping. Æ Kontroll/drift vil si oppsyn med de tekniske systemene: ventilasjonsanlegg, elektrisk anlegg, vann og avløp og brannsikringssystemer. Målere skal leses av og sjekkes, og eventuelle avvik rapporteres. En typisk arbeidsdag starter gjerne med å sjekke pc-en for innkomne mail om status på løpende oppgaver, sjekke driftsstatus og om alt i bygget fungerer som det skal. Deretter går man en runde i bygget og kontrollerer tekniske anlegg. Særlig 11


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Smøring av hengsler og smårepara­ sjoner hører med til vedlikeholds­ oppgavene. Foto: Per Olav Berg

kritiske installasjoner, der driftsstans kan få store økonomiske konsekvenser, sjekkes nøye. På kjøpesentre og butikker vil det særlig gjelde kjøle- og fryserom samt disker der varene skal oppbevares ved stabil temperatur. Et serviceyrke Selv om jobben dreier seg om bygninger og tekniske systemer, er servicefunksjonen viktig. Som byggdrifter må du hele tiden forholde seg til brukerne av bygget: leietakere, lærere og elever, badevakter, trenere og andre. Det betyr at du må være en omgjengelig og serviceinnstilt person. Du må forstå hva slags behov brukerne og eieren har,

Byggdrifteren i ferd med å hjelpe ved heisstans. Ved feil som ikke kan utbedres umiddelbart, tilkalles heis­ montør. Foto: Per Olav Berg

12


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

og du må være rask til å løse problemer og flink til å formidle løsningene. Brukerne forventer at bygget skal fungere godt til enhver tid. Snøen må være måkt i tide, glatte inngangspartier må strøs, heisen må gå og lufteanlegget fungere som det skal. Når det oppstår problemer, er det naturlig å kontakte byggdrifteren. Tverrfaglig systemforståelse – oversikt og innsikt De mange oppgavene du har ansvar som byggdrifter, gjør at du har en svært allsidig kompetanse. Vi kaller det en tverrfaglig systemforståelse. Det betyr at du må ha innsikt i alle installasjonene i et bygg, fra rulletrapper til sprinkleranlegg. Du må også vite litt om samspillet mellom de ulike fagene som er involvert, for eksempel mekanikk og elektronikk, bygningskonstruksjoner, ventilasjon og varmesystemer. Som byggdrifter er du ikke spesialist på de ulike systemene og fagene. Men det er bare du som har oversikt over alle systemene og hvordan de fungerer i bygget. Du kjenner kontrollrutinene, og du vet hva som har vært gjort før. Denne oversikten gjør også at du kan prioritere hva som må ordnes umiddelbart, og hva som kanskje kan vente. Kritiske punkter: elektrisitet og vann Å ha tverrfaglig systemforståelse innebærer også at du vet hva du selv ikke kan gjøre. Du må vite hva som er innenfor din kompetanse, og når du må tilkalle fagfolk. Det gjelder særlig alt som har med elektrisitet og vann å gjøre. Dette er områder der feil kan få alvorlige følger. Her er det viktig å kjenne til plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK 17). Disse lovene gir strenge regler for hva slags arbeider som må utføres av fagfolk. Brudd på bestemmelsene kan medføre store kostnader og bøter – i tillegg til at materiell og menneskeliv kan settes i fare. FDV-systemer (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) FDV-systemer eller FDV-dokumentasjon er et viktig hjelpemiddel når du skal administrere oppgavene dine. Det er også et krav fastsatt i Byggeteknisk forskrift (TEK 17). Eksempel på slik FDV-dokumentasjon er Æ beskrivelse av bygningsmessige produkter og materialer Æ tegninger og beskrivelser av sanitæranlegg 13


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Æ tegninger og beskrivelser av varme- og ventilasjonsanlegg Æ tegninger og beskrivelser av elektriske anlegg Æ tegninger og beskrivelser av brannalarm- og slukkeanlegg Dette kan vi kalle byggdrifterens håndbok eller «bruksanvisning» til bygget. Det er derfor viktig at alle dokumenter blir tatt vare på og systematisert slik at de enkelt kan gjenfinnes. Ved periodisk kontroll av eltilsynet vil det for eksempel bli forlangt at man viser fram dokumenter som bekrefter at alt arbeid på elektriske anlegg og installasjoner er utført av godkjente installatører. I store bygg vil dette kunne utgjøre mengder med dokumentasjon. Det samme vil også gjelde for rørleggerarbeider. Utbedringer og reparasjoner som gjelder vann og avløp, skal dokumenteres og gjenfinnes. Ved eventuelle mangler og vannskader vil forsikringsselskapet forlange dokumentasjon på alt arbeid som er utført på anlegget, og hvem som har utført arbeidet. Men også i det daglige arbeidet med vedlikehold vil du ha behov for et system der du kan «spore» tilbake i systemet for å finne nødvendige opplysninger. Det kan for eksempel være lås til en dør som må skiftes. I FDV-systemet skal du kunne finne leverandøren av utstyret og bestille nye deler.

Sjekk av ventilasjonsanlegg på kjøpesenter. Til venstre avleses temperatur og trykk på varmepumpe, til høyre kontrolleres kjølevannspumpe. Foto: Wiggo Lindseth

14


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Viktige installasjoner og ansvarsområder Hva slags installasjoner og vedlikeholdsoppgaver jobben omfatter, kan være svært forskjellig avhengig av de bygningene og anleggene man jobber på. Likevel vil det være noen installasjoner og områder som går igjen. Her tar vi for oss de viktigste: Æ Æ Æ Æ Æ

brannsikring og -kontroll vann og avløp elektriske anlegg og installasjoner ventilasjon uteområder

Vi skal også se på basseng- og badeanlegg og idrettsanlegg, som har egne, særskilte installasjoner og oppgaver. Brannsikring og -kontroll

Kontroll av sprinkleranlegg. Dette gjøres daglig, som del av den faste rutinen. Målerne viser vanntrykket på anlegget. Foto: Wiggo Lindseth

Som byggdrifter er du en sentral person i forebygging av brann og brannsikring i bygninger. Du må derfor være kjent med de brannsikringstiltak som er nedfelt i lover og forskrifter. Myndighetenes krav til brannsikring i bygninger, samt oppfølging og kontroller, varierer etter hvilken risikoklasse (RKL) og

15


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Eksempler på branntekniske tegninger som er hengt opp i sprinklerrom. Byggdrifteren må lese disse for å forstå hvordan sprinkleranleget fungerer. Til venstre oversikt over pumpesystemet, over skisse som viser hvordan bygget er delt inn i ulike sprinklersoner.

brannklasse (BKL) bygningen er definert som. Enkelt forklart kan vi si at jo større risiko for tap av menneskeliv ved brann, jo strengere krav stilles det til brannsikring. For eksempel vil konsekvensene ved brann i et hotell med flere etasjer være langt mer alvorlige enn ved brann i et varelager med få ansatte og med liten fare for spredning. Branntekniske tegninger for bygningen viser rømningsveier for evakuering, plassering av sensorer for brannvarsling, plassering av sprinkleranlegg, brannslanger og brannslukkingsapparat. Byggdrifteren skal ha oversikt over disse tegningene og påse at de til enhver tid er plassert på godt synlig sted for brukerne. Rømningsveier skal være merket og holdes åpne og fri for ting som kan forhindre at de kan benyttes. Rømningsveiene skal også være skiltet og merket med ledelys og nødlys. Brukerne av bygget er forpliktet til å sette seg inn i de rømningsveiene som vil være aktuelle å bruke i en nødssituasjon. Det avholdes jevnlige brannøvelser for å gjøre brukerne kjent med hvordan de skal forholde seg når brannalarmen går. Vann og avløp Som byggdrifter har du oppsyn med alt av vann inn og ut av bygningen. Det innebærer kontroll i alle rom der det er montert vannkraner og avløp. I tillegg kommer utvendige installasjoner, helt fram til de kommunale tilknytningspunktene. 16


Praktisk yrkesutøvelse

vann inn vann ut (avløp)

Byggdrifterfaget

takrenne flaskevannlås

sluk med vannlås

utvendig stoppekran

innvendig stoppekran stakeluke

Skisse over vanntilførsel og avløp i et bygg. Byggdrifteren har tilsyn med hele anlegget fra tilkoblingen til de kommu­ nale ledningene. Det er viktig å merke seg hvor utvendig og innvendig stoppkran i bygningen er, slik at man kan stoppe vannet ved lekkasjer eller arbeid på rørsystemet. Lekkasjer kan blant annet oppstå ved utette paknin­ ger i vannlåser eller ved at avløp har tettet seg. Tette toaletter og avløp må stakes, eventuelt gjennom stakeluka i kjelleren. Takrenner må kontrolleres og renses for løv og rusk for å forhin­ dre at nedløpet tettes.

varmtvannsbereder kommunale ledninger

stakekum

I større bygninger over flere etasjer vil man finne relativt store pumpeanlegg og trykktanker. Her må du daglig kontrollere for vannlekkasjer i rør, flenser og pumper. Ved behov tilkalles autorisert rørlegger, som utbedrer eventuelle feil og mangler. Andre typiske sjekkpunkter kan være på offentlige toaletter for kunder og ansatte. I store bygninger, som kjøpesentre og kontorbygninger, vil det være mange toaletter. Både toaletter og vaskeservanter bør sjekkes regelmessig for eventuelle lekkasjer. I noen bygninger kan det være hensiktsmessig å foreta daglige inspeksjoner. Vannlekkasjer – store konsekvenser Vannlekkasjer i bygninger kan medføre store kostnader for eieren. Det er derfor svært viktig at byggdrifteren også foretar rutinemessige kontroller av både hovedinnløp og avløp. Vannlekkasjer utgjør en betydelig kostnad i samfunnet i dag. Selv små lekkasjer i vannkraner og toalett kan utgjøre mange tusen kroner i ekstra kostnader til årlig vannavgift. Lekkasjer i varmtvannsrør og -kraner bidrar i tillegg til økt strømforbruk til oppvarming. Her kan du med relativt små kostnader til utskifting av pakninger i kraner og sisterner, sørge for at lekkasjene minimeres og kostnadene reduseres betydelig. Ved større arbeider og reparasjoner på vann- og avløpsanlegg tilkalles autoriserte rørleggere. 17


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Skifting av lysstoffrør hører med til vedlikeholdsoppgavene. Foto: Per Olav Berg

Elektriske anlegg og installasjoner Det elektriske anlegget i et bygg omfatter alt av lys, varme og teknisk utstyr som drives av elektrisk strøm. Det er byggdrifteren som er ansvarlig for at alle elektriske installasjoner er i forskriftsmessig stand, og at dører til sikringsskap og tavlerom er forsvarlig låst, slik at uvedkommende ikke kan komme til. Som byggdrifter vil du nesten daglig komme i kontakt med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. Det innebærer at du må ha god kunnskap om de faremomentene som kan oppstå ved feil behandling og bruk av elektrisk utstyr og elektriske anlegg. Skadde stikkontakter, skader på isolasjon på ledninger, feilkoblinger i elektriske apparat etc. kan medføre at du selv eller andre brukere av bygningen kommer i kontakt med strømførende ledninger og utstyr. Elektriske støt dreper! Strenge krav til eldrift og -arbeid I lov om tilsyn med elektriske anlegg er det utarbeidet en forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL). I denne forskriften finner du all informasjon om hvordan du skal forholde seg til de krav som stilles til drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Du må være særlig godt kjent med hvilke arbeider du har lov til å utføre på elanlegg og -installasjoner, og hvilke arbeider som må overlates til autoriserte installatører og faglærte 18


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

montører. Uautorisert arbeid som er utført på elektriske installasjoner, kan medføre livstruende skader på personer som kommer i kontakt med utstyret. Feil og mangler eller dårlig utført arbeid kan også føre til varmeutvikling og brann – med katastrofale følger. Ventilasjon En av byggdrifterens viktigste oppgaver er å drifte og vedlikeholde ventilasjonsanlegget. Systematisk vedlikehold og rengjøring av anlegget er en forutsetning for at anlegget fungerer i henhold til de krav som stilles i Byggteknisk forskrift.

Trykkfall over filter i ventilasjons­ anlegget kontrolleres. Trykkfallet forteller om filterne begynner å gå tett og må skiftes. Foto: Wiggo Lindseth

19


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Dette innebærer rutinemessige kontroller. Daglige kontroller i anlegget innebærer blant annet avlesing av viktige verdier som temperatur, lufttrykk og luftmengde. Større bygninger har som regel SD-anlegg, der denne kontrollen kan utføres kontinuerlig. Avvik fra normalen vil da utløse alarmer, slik at du kan iverksette de nødvendige tiltak. Loggføring av verdier, notering av hvilke arbeider og justeringer som er blitt utført på anlegget, er viktig informasjon som dokumenterer anleggets driftsstatus over tid og hvilke tiltak som er utført. Større vedlikehold og utskiftinger av filter og mekaniske komponenter bør normalt utføres av fagfolk. Det er i dag vanlig at større bedrifter har vedlikeholdsavtaler med leverandører og spesialister på ventilasjonsanlegg. Det fritar deg likevel ikke fra å foreta daglige og rutinemessige kontroller på anlegget. Uteområder Byggdrifterens hverdag kan også omfatte utendørs områder med beplantning, rydding på oppholdsplasser, lekeplasser og lignende. Selv om dette arbeidet i mange tilfeller er satt bort til eksterne tilbydere, er det ofte byggdrifteren som foretar slikt arbeid. Vinteren kan være en stor utfordring, med is og snø. Her er det viktig å sørge for trygge adkomstveier til bygningen. Det innebærer fjerning av snø og strøing av sand for å forhindre fall

Klipping av hekk for boligbyggelag. Foto: Shutterstock / JP Wallet

20


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

på isete trapper og fortau. Videre må tak og takrenner være fri for snø og is slik at det ikke oppstår livsfarlige situasjoner ved takras. Byggdrifteren må også ha kompetanse til å vurdere når det er behov for å tilkalle nødvendig ekspertise for å ivareta sikkerheten til brukerne av uteområdene. Et eksempel på det kan være problemer med fjerning av is på tak, der det kan være nødvendig å tilkalle spesialister med utstyr som kan utføre arbeidet uten fare for liv og helse. Byggdrifteren bør også kunne bruke tilgjengelige hjelpemidler for å ivareta vedlikehold av uteområdene. Det kan være maskinelt utstyr som plenklippere, snøryddingsutstyr og lignende. Basseng- og badeanlegg Byggdrifteren som har ansvar på badeanlegg, har normalt de samme utfordringene og oppgavene som i andre bygninger. I tillegg vil byggdrifteren her få ansvar for drift og ettersyn med store pumpeanlegg, varmesystem og renseanlegg for badevann. Vannkvaliteten må sjekkes daglig. Renseanlegg tilknyttet store mengder vann skal også kontrolleres for bakterier. Legionella har perfekte forhold for utvikling i de temperaturer og fuktighet vi finner i slike miljøer. Vannet skal tilsettes klor etter bestemte regler. Byggdrifterens ansvar er å sørge for at automatiske kloranlegg fungerer som de skal. Arbeid på store badeanlegg vil normalt kreve kurs og opplæring tilpasset det aktuelle anlegget.

Renseanlegg i svømmeanlegg, kontroll av pumpene. Foto: Shutterstock / BigPixel Photo

Istapper må fjernes. Foto: Shutter­ stock / Denis Klimov 3000

Rensing av basseng. Foto: Shutterstock / Larina Marina

21


Praktisk yrkesutøvelse

Byggdrifterfaget

Idrettsanlegg Byggdrifteren som skal drifte ulike idrettsanlegg, må i tillegg til alle de andre oppgavene tilegne seg de spesielle kunnskapene som kreves for å drifte ulike anlegg, både for sommer- og vinteridrett. Stell av gressbaner, både for fotball og golf, kan være eksempel på det. Kunstgressbaner brukes både sommer og vinter, og krever vedlikehold og stell etter årstid. Vedlikehold av tekniske anlegg må få samme fokus her som i andre bygninger. Idrettsutstyr og arealene der publikum befinner seg skal også vedlikeholdes og rengjøres, både med tanke på sanitære forhold og på sikkerhet for brukerne og publikum. Også her forventes det at byggdrifteren har kunnskap og kompetanse til å bruke maskiner og utstyr utviklet for de ulike anlegg og idrettsgrener.

Polering av is på skøytebane. Foto: Shutterstock / ilmarinfoto

Gjødsling og klipping av gressbane. Foto: Shutterstock / Dziurek

22


Repetisjonsspørsmål 1 Hvorfor er byggdrifteryrket viktig i forbindelse med bærekraft og miljø? Nevn noen eksempler. 2 Hva er et SD- anlegg? Nevn noen funksjoner du kan kontrollere med et SD-anlegg. 3 På hvilke måte kan byggdrifteren bidra til bedre helse, miljø og sikkerhet for brukerne eller beboerne i bygningene han har ansvar for? 4 Hva mener vi med at byggdrifteren har tverrfaglig systemforståelse? 5 Nevn noen eksempler på viktige installasjoner i et bygg. Hvorden driftes og vedlikeholdes de? 6 Hva slags oppgaver knytter seg til utearealer? 7 Hvilke områder er særlig kritiske ved bygninger og anlegg, slik at byggdrifteren må tilkalle autorisert hjelp? 8 Hvor finner du skriftlig informasjon og krav til hvilke arbeider du kan, eller ikke kan, utføre på tekniske anlegg? 9 Hva er et FDV- system, og hvorfor er dette et viktig hjelpemiddel for deg som byggdrifter? 10 Hvilken rolle har byggdrifteren når det gjelder brann og brannforebyggende tiltak i en bygning? 11 På hvilke måte kan byggdrifteren bidra til å redusere kostnadene til vannavgift og strømkostnader på en enkel og rimelig måte?

23


Praktisk yrkesutøvelse | Særløpsfagene

Praktisk yrkesutøvelse Særløpsfagene Målet med lærebøkene i praktisk yrkesutøvelse er at alle som har valgt Vg1 bygg- og anleggsteknikk, skal kunne gjøre seg kjent med de yrkene som rekrutteres fra dette utdanningsprogrammet. Det gjelder både de som på forhånd har valgt yrke, og de som trenger litt mer tid til å bestemme seg.

Særløpsfagene

| Bygg- og anleggsteknikk

Kjerneelementene og kompetansemålene i læreplanen er ut­ gangspunkt for lærebøkenes innhold. Bøkene er bygget opp på en fleksibel måte slik at stoffet kan deles opp og differen­sie­ res ­etter elevenes nivå og interesser. Denne boka presenterer særløpsfagene som følger modellen: 1 år i skole + 3 år i læra. ­Tekstene har gjennomgående visuell støtte i figurer, bilder og illustrasjoner.

Praktisk yrkesutøvelse

Vi anbefaler at alle lærebøkene og nettressursene i serien ­kombineres i skolearbeidet. Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk: · Praktisk yrkesutøvelse · Praktisk yrkesutøvelse – særløpsfagene · Arbeidsmiljø og dokumentasjon · Tegningforståelse og 3D-modellering · Nettressurs bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

Per Henning Graff, Eirik Karlsen, Stig Harald Lien, Wiggo Lindseth og Ellen Nygard BOKMÅL

Vg1 BM FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-11-04363-4

Vg1


Articles inside

Norske natursteinsbedrifter

7min
pages 97-104

Bærekraft og miljø

4min
pages 91-94

Forebygging av helseskader og ulykker

1min
page 90

Samarbeid og kommunikasjon

1min
page 89

Materialer og verktøy

2min
pages 95-96

Hvorfor gjør vi rent?

7min
pages 70-75

Hvordan gjør vi rent?

14min
pages 76-88

Hva skal gjøres rent, og til hvilken kvalitet?

1min
page 67

Hvilke materialer gjør vi rene?

2min
pages 68-69

Forebygging av helseskader og ulykker

2min
pages 64-65

Bærekraft og miljø

1min
page 66

Samarbeid, kommunikasjon og digitale ressurser

1min
page 63

Materialer

6min
pages 55-62

Glass i kjøretøy

1min
page 52

Fasader og solskjerming

3min
pages 46-49

Industriell bearbeiding og produksjon av glass

2min
pages 50-51

Informasjon og motivasjon

3min
pages 35-37

Bærekraft og miljø

2min
pages 42-43

Innramming

2min
pages 53-54

Tilsyn

1min
page 34

Glasshåndverk

2min
pages 44-45

Bærekraft og miljø

1min
page 30

Samarbeid og kommunikasjon

1min
page 27

Forebygging av helseskader og ulykker

2min
pages 28-29

Praktisk yrkesutøvelse, særløpsfagene BM (9788211043634)

1min
pages 1, 104

Arbeidsdagen: Vedlikehold og kontroll/drift

4min
pages 13-16

Teknologi og IKT

1min
page 10

Feiing

3min
pages 31-33

Viktige installasjoner og ansvarsområder

9min
pages 17-26
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.