Materialer

Dagens rammemakere bruker moderne hjelpemidler til både mottak av arbeider, beregning av pris, ordrebehandling og produksjon. Det finnes også systemer som kan visualisere resultatet, slik at kunden kan se hvordan innrammingen vil se ut. Mål og spesifikasjoner kan overføres elektronisk fra mottaks- og ordresystemet til produksjonsutstyret. I tillegg har man datastyrte passepartoutskjæremaskiner, elektriske og hydrauliske listekuttere og sammensettingsmaskiner som er drevet av trykkluft.

De materialene som glassfagarbeideren bruker mest, er

Æ glass Æ aluminium og Æ lim- og fugemasser

Vi skal her se på hva som kjennetegner disse materialene, hvordan de lages, og hvordan de behandles.

Glass er et unikt byggemateriale, og det brukes mer og mer i bygninger og kjøretøy.

Tidligere skulle glasset kun oppfylle sine hovedfunksjoner, som er å slippe inn lys, gjøre det mulig å se ut og beskytte

Fasade med glass og LEDlys. LEDlysene ligger langs kanten av glassplatene og avgir et farget lys. Foto: Jo Brenden / Glass & Fasade

Glass består hovedsakelig av sand, men også av soda (natriumkarbonat) og forskjellige mineraler. Kilde: Pilkington

Sand Soda Dolomitt Kalkstein Nefelin Sulfat

mot vær og vind. I dag er forventningene til glasset og dets egenskaper og funksjoner betydelig høyere. Det er blitt et høyteknologisk produkt som er blant de aller viktigste byggematerialene vi har.

Produksjon av glass er en komplisert prosess hvor forskjellige råvarer smeltes for deretter å kjøles langsomt ned. Prosessen kan deles inn i fem hoveddeler:

1. Råvarene blandes (59 % sand, 18 % soda (natriumkarbonat), 15 % dolomitt, 4 % kalkstein, 3 % nefelin, 1 % sulfat samt knust glass).

2. Råvareblandingen smeltes til flytende glassmasse (temperatur ca. 1550 °C). 3. Glassmassen flyter ut på et basseng med flytende tinn (temperatur ca. 1100 °C) og strekkes til en lang glassplate.

Siden glasset flyter på tinn, får det helt plane overflater. 4. Glasset kjøles ned til romtemperatur i kjølesonen. 5. Glasset skjæres opp til ønskede formater og går til utkjøring.

Glass som produseres på denne måten, kalles floatglass, etter den delen av prosessen hvor det flyter over tinnbassenget.

Den vanligste størrelsen på glass som leveres fra et floatglassverk, er 3210 × 6000 mm, men det er mulig å levere både mindre og større formater. Tykkelsen går fra 0,1 mm til 25 mm, men de vanligste glasstykkelsene til bygningsformål er 3, 4, 5, 6, 8, 10 og 12 mm.

Kjølesone

Tinnbad

Smelteovn Kontinuerlig glassbånd

Tilskjæring Utkjøring

Kontrollrom

Vanlig floatglass må bearbeides for å kunne oppfylle de krav vi stiller til moderne bygningsglass. De vanligste typene er:

Æ Energispareglass har et tynt belegg som reflekterer varmen tilbake inn i rommet. Dermed reduseres varmetapet ut gjennom ruta. Æ Solbeskyttelsesglass reduserer solvarmen som stråler gjennom glasset, slik at vi ikke får uønsket oppvarming innendørs. Æ Brannvernglass har et sjikt mellom flere glassplater som gjør at ruta har motstand mot brann. Æ Støydempende glass består av flere lag som er satt sammen på en spesiell måte slik at det demper støy. Æ Personsikkerhetsglass er herdet eller laminert slik at det får et ufarlig bruddmønster når det knuses. Dermed unngår man alvorlige kuttskader og gjennomfall ved sammenstøt. Æ Trygghetsglass er laminert slik at det er vanskelig å knuse og trenge gjennom. Det brukes for å hindre innbrudd, skudd, hærverk osv.

Pakking

Floatverk for produksjon av glass. Kilde: Pilkington

Trygghetsglass forhindrer at prosjektilet går gjennom glasset. Her er en magnum revolver avfyrt på 3 meters hold. Foto: Glass og Fasadeforeningen

Over: Fasade med solceller. Solcellene (de svarte kvadratene) ligger mellom to glassplater og er koblet sammen med ledninger. Foto: Adam Stirling / Glass & Fasade

Til høyre: Glass med print. Foto: Adam Stirling / Glass & Fasade

Bærende glass i restaurantbygg i Bergen. Foto: Otto von Münchow / Glass & Fasade

I tillegg får moderne glass stadig flere spennende funksjoner og bruksområder. Vi snakker bl.a. om:

Æ Glass som produserer energi i fasadene via solceller. Æ Elektrokromatiske glass – strøm med lav spenning justerer lysgjennomgangen og gjennomsiktigheten i glasset. Æ Glass med LED-lys – brukes til dekorasjon og lysskilt. Æ Glass med antibakterielt belegg – brukes i miljøer hvor det stilles spesielt høye krav til hygienen. Æ Glass med dekor – printes ut på store printere. Æ Glass i bærende konstruksjoner – hele konstruksjonen består av glass, uten andre bærende elementer.

Aluminium har en viktig funksjon i vindusrammer og rammer for fasadeglass. Det er flere grunner til det, blant annet at aluminium er et ikke-korroderende materiale, det vil si at det ikke brytes ned av forurensninger i atmosfæren og ikke ruster, slik for eksempel stål gjør. Derimot danner aluminium et selvbeskyttende, grått oksidlag når det kommer i kontakt med luft.

Den lave egenvekten til aluminium gjør at produktene blir lettere, håndteringen enklere og transportomkostningene lavere enn det som gjelder andre metaller.

Aluminium er lett og formbart og tåler klimatiske påkjenninger godt. Likevel er det vanlig å overflatebehandle aluminium. Overflatebehandling forsterker den naturlige beskyttelsen som oksideringsprosessen gir. Den gjør det også mulig å levere byggesystemer i flere farger.

Anodisering, eller eloksering, er den sterkeste overflatebehandlingen. Det er en elektrolytisk prosess hvor det blir bygget opp et kunstig lag med oksid, et såkalt eloksal. Anodiseringen gir også farge, glans og lang holdbarhet.

Pulverlakkering er den klart dominerende lakkeringsmetoden i dag. Etter at aluminiumet er forbehandlet med anodisering, dekkes det med polyesterpulver. Pulveret påføres gjennom elektrostatisk ladning eller friksjonsladning, og deretter herdes det i ovn ved 1180 °C.

I glassfaget snakker vi om å fuge, lime og tette. Det finnes ingen universal lim- eller fugemasse som passer til alle formål. Glassfagarbeideren må ha fagkunnskap for å avgjøre hva som er det rette.

Når det gjelder lim, må glassfagarbeideren følge gitte anvisninger om hva som skal brukes til for eksempel liming av bilruter eller liming av glass i fasader.

For å velge riktig fugemasse må vi vite hva den skal benyttes til, og hvilke belastninger den kan bli utsatt for. Den viktigste egenskapen til en fugemasse er evnen til å tette selv om den er utsatt for sterke bevegelser.

Aluminiumsprofiler lakkert i forskjellige farger. Foto: Shutterstock / Av 71

Glass limt med UVherdende lim.

Bruk av fugemasse må planlegges, og fugetettingen må dimensjoneres ut fra bruksområder og materialer den skal legges på. Bruk av flere fuge- og limmasser sammen krever god innsikt for at disse ikke skal reagere med hverandre. Det kan nemlig føre til at fugemassen blir løst opp, og evnen til å tette og lime kan avta.

I glassfaget brukes også UV-lim. Det er lim som herder ved hjelp av UV-stråler, og kan brukes til å lime glass mot glass, tre, stål og stein. Det er også godt egnet til å lime sammen glass til montere og skap, der man gjerne ønsker minst mulig synlige sammenføyninger. I tillegg er UV-lim godt egnet til liming av hengsler og låser på glass.

1 Hvilke fem hovedretninger kan glassfaget deles inn i?

2 Hva er hovedbestanddelene i glass?

3 Hva er personsikkerhetsglass?

4 Hvordan kan aluminium overflatebehandles?

5 Hva slags lim kan brukes for å lime glass?

6 Hvor mange grader er det inne i smelteovnen for glasset?

7 Gammelt glass kan være en god råvare – men til hva?

8 I forbindelse med skifte av frontruter møter vi en forkortelse –

ADAS. Hva betyr det?

9 Hva er laminert glass?

10 Nevn noen sentrale arbeidsoppgaver for en glasshåndverker.

11 Hva handler industriell bearbeiding av glass om?

12 Kan man bøye glass, og i så fall hvor brukes det?

Foto: Lilleborg

Som renholdsoperatør har du en samfunnskritisk jobb. Støvet i luften vi puster inn og mikroorganismer på overflater vi berører, kan gi oss plager eller være sykdomsfremkallende. De må derfor fjernes. Fjerning av synlig støv og urenheter gjør også at materialoverflatene fremstår med den opprinnelige fargen og glansen. Tiltalende overflater i rom bidrar til å skape trivsel hos oss mennesker med tilhold i offentlig miljø som i barnehager, skoler, kontorbygg, kjøpesentre og helseinstitusjoner.