Arbeidsdagen: Vedlikehold og kontroll/drift

Som byggdrifter kan du jobbe ved mange forskjellige anlegg, både offentlige og private. Det kan være skoler, kommunale bygninger, sykehus, idrettsanlegg, kontorbygninger eller boligblokker.

Tidligere hadde disse anleggene og institusjonene gjerne sin egen vaktmester. I dag blir disse tjenestene ofte satt ut på anbud til bedrifter som har spesialisert seg på vaktmestertjenester. Det henger også sammen med den teknologiske utviklingen. Yrket krever stadig mer teknisk innsikt, særlig når det gjelder digitale systemer.

Større arbeidsgivere, som Forsvarsbygg, har gjerne egne avdelinger der byggdriftere og driftsteknikere er ansatt ved ulike avdelinger i landet, og med ulike spesialområder eller arbeidsoppgaver.

Anlegget en byggdrifter jobber ved, kan variere veldig når det gjelder størrelse og kompleksitet. På den ene siden har vi små barnehager med relativt enkle installasjoner, på den andre store kjøpesentre eller idrettsanlegg med omfattende tekniske systemer.

Grovt sett kan likevel arbeidet deles i to: vedlikehold og kontroll/drift.

Æ Vedlikehold omfatter enkle reparasjoner, både innvendig og utvendig på bygningene. Det kan være bytte av lyspærer, reparasjon og smøring av låser, lekeapparater, snømåking og plenklipping. Æ Kontroll/drift vil si oppsyn med de tekniske systemene: ventilasjonsanlegg, elektrisk anlegg, vann og avløp og brannsikringssystemer. Målere skal leses av og sjekkes, og eventuelle avvik rapporteres.

En typisk arbeidsdag starter gjerne med å sjekke pc-en for innkomne mail om status på løpende oppgaver, sjekke driftsstatus og om alt i bygget fungerer som det skal. Deretter går man en runde i bygget og kontrollerer tekniske anlegg. Særlig

Smøring av hengsler og småreparasjoner hører med til vedlikeholdsoppgavene. Foto: Per Olav Berg

Byggdrifteren i ferd med å hjelpe ved heisstans. Ved feil som ikke kan utbedres umiddelbart, tilkalles heismontør. Foto: Per Olav Berg kritiske installasjoner, der driftsstans kan få store økonomiske konsekvenser, sjekkes nøye. På kjøpesentre og butikker vil det særlig gjelde kjøle- og fryserom samt disker der varene skal oppbevares ved stabil temperatur.

Selv om jobben dreier seg om bygninger og tekniske systemer, er servicefunksjonen viktig. Som byggdrifter må du hele tiden forholde seg til brukerne av bygget: leietakere, lærere og elever, badevakter, trenere og andre.

Det betyr at du må være en omgjengelig og serviceinnstilt person. Du må forstå hva slags behov brukerne og eieren har,

og du må være rask til å løse problemer og flink til å formidle løsningene.

Brukerne forventer at bygget skal fungere godt til enhver tid. Snøen må være måkt i tide, glatte inngangspartier må strøs, heisen må gå og lufteanlegget fungere som det skal. Når det oppstår problemer, er det naturlig å kontakte byggdrifteren.

De mange oppgavene du har ansvar som byggdrifter, gjør at du har en svært allsidig kompetanse. Vi kaller det en tverrfaglig systemforståelse. Det betyr at du må ha innsikt i alle installasjonene i et bygg, fra rulletrapper til sprinkleranlegg. Du må også vite litt om samspillet mellom de ulike fagene som er involvert, for eksempel mekanikk og elektronikk, bygningskonstruksjoner, ventilasjon og varmesystemer.

Som byggdrifter er du ikke spesialist på de ulike systemene og fagene. Men det er bare du som har oversikt over alle systemene og hvordan de fungerer i bygget. Du kjenner kontrollrutinene, og du vet hva som har vært gjort før. Denne oversikten gjør også at du kan prioritere hva som må ordnes umiddelbart, og hva som kanskje kan vente.

Å ha tverrfaglig systemforståelse innebærer også at du vet hva du selv ikke kan gjøre. Du må vite hva som er innenfor din kompetanse, og når du må tilkalle fagfolk.

Det gjelder særlig alt som har med elektrisitet og vann å gjøre. Dette er områder der feil kan få alvorlige følger.

Her er det viktig å kjenne til plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK 17). Disse lovene gir strenge regler for hva slags arbeider som må utføres av fagfolk. Brudd på bestemmelsene kan medføre store kostnader og bøter – i tillegg til at materiell og menneskeliv kan settes i fare.

FDV-systemer eller FDV-dokumentasjon er et viktig hjelpemiddel når du skal administrere oppgavene dine. Det er også et krav fastsatt i Byggeteknisk forskrift (TEK 17).

Eksempel på slik FDV-dokumentasjon er

Æ beskrivelse av bygningsmessige produkter og materialer Æ tegninger og beskrivelser av sanitæranlegg

Æ tegninger og beskrivelser av varme- og ventilasjonsanlegg Æ tegninger og beskrivelser av elektriske anlegg Æ tegninger og beskrivelser av brannalarm- og slukkeanlegg

Dette kan vi kalle byggdrifterens håndbok eller «bruksanvisning» til bygget. Det er derfor viktig at alle dokumenter blir tatt vare på og systematisert slik at de enkelt kan gjenfinnes.

Ved periodisk kontroll av eltilsynet vil det for eksempel bli forlangt at man viser fram dokumenter som bekrefter at alt arbeid på elektriske anlegg og installasjoner er utført av godkjente installatører. I store bygg vil dette kunne utgjøre mengder med dokumentasjon.

Det samme vil også gjelde for rørleggerarbeider. Utbedringer og reparasjoner som gjelder vann og avløp, skal dokumenteres og gjenfinnes. Ved eventuelle mangler og vannskader vil forsikringsselskapet forlange dokumentasjon på alt arbeid som er utført på anlegget, og hvem som har utført arbeidet.

Men også i det daglige arbeidet med vedlikehold vil du ha behov for et system der du kan «spore» tilbake i systemet for å finne nødvendige opplysninger. Det kan for eksempel være lås til en dør som må skiftes. I FDV-systemet skal du kunne finne leverandøren av utstyret og bestille nye deler.

Sjekk av ventilasjonsanlegg på kjøpesenter. Til venstre avleses temperatur og trykk på varmepumpe, til høyre kontrolleres kjølevannspumpe. Foto: Wiggo Lindseth