Hvorfor gjør vi rent?

Hygiene kan forstås som summen av alle forsøk på å forebygge sykdommer og bevare og fremme helse og miljø.

Fra naturfag vet vi at disse mikroskopiske organismene, som vi ikke kan se med det blotte øye, også kalles mikroorganismer og mikrober.

Smittekjeden er en seksleddet modell som beskriver smittestoffenes spredning. Felles for all smitteoverføring er at alle de seks leddene er representert.

I renholdsfaget er hygiene knyttet til renslighet, nærmere bestemt hvor rent noe må være så ingen skal bli syke.

Et hygienisk forsvarlig renhold bidrar til å forebygge, begrense eller fjerne risikoen for spredning av smitte i bygg, anlegg, installasjoner og transportmidler.

Kunnskap om smittekjeden er her grunnleggende. Den beskriver rekkefølgen på spredningen av sykdomsfremkallende bakterier, virus, sopp og encellede parasitter (protozoer) fra smittestoffet til smittemottaker.

Smittestoff (mikroorganismer)

Smittemottaker (dyr eller menneske)

Smittekilde (dyr eller menneske)

Desinfisering og sterilisering inngår ikke i det regelmessige renholdet. Bruken av desinfeksjonsmidler medfører risiko for utvikling av resistente mikrober. I tillegg kommer den negative innvirkningen en del av disse kjemikaliene har på det ytre miljøet. Desinfisering og sterilisering brukes først og fremst i kampen mot sykehusinfeksjoner. Desinfisering betyr at de fleste mikrober fjernes og uskadeliggjøres. Ved sterilisering drepes også bakteriesporene. Desinfisering og sterilisering kan utføres med varme eller kjemi. Det vil være kravet til renhet og hva materialet tåler, som avgjør metoden.

Inngangsport (kroppsåpninger, sår)

Utgangsport (kroppsåpninger, sår)

Smittevei (direkte: spytt, blod osv.; indirekte: hender)

Dråper med smittsomme mikrober kan overføres fra luftveiene hos et sykt menneske til overflater som det er naturlig for andre mennesker å ta på, for eksempel dørhåndtak, lysbrytere, knappetablå i heis, gelender i trapp osv.

Et viktig tiltak for å redusere risikoen for smitte er en hygienisk arbeidssystematikk – fra-rent-til-urent-prinsippet. Som renholdsoperatør rengjør du fra de antatt reneste overflatene i rommet til de antatt mer urene overflatene. Samme prinsipp vil også gjelde under rengjøringen av enkeltobjekter som et vannklosett. Klosettet rengjøres først utenpå med klut, fra spyleknappen på toppen og deretter nedover. Rengjøringen av klosettskåla utføres til slutt, med egen toalettkost og rengjøringsmiddel.

I profesjonelt renhold har klutene som benyttes på sanitære rom rød (rosa) farge. Årsaken til det kan du lese på side 75. Foto: Lilleborg

Alt arbeidsutstyr du bruker skal være rent. Bruk ny ren mopp og nye rene kluter når du du starter rengjøringen av et nytt rom. Du skal ha rene hender under rengjøringen av overflatene i rommet. Ved start av arbeidsdagen skal du være ikledd rent arbeidstøy, ha på sko som du kun bruker på arbeidsstedet, og ha god personlig hygiene.

Eksempler på utgangsport og inngangsport for smittestoffer er kroppsåpninger og sår/skadet hud. Det er derfor viktig å beholde huden hel.

Når man vet hvor smitten oppstår, kan man lettere bryte smittekjeden med ulike tiltak. Men ofte vet man ikke det. God håndhygiene er derfor den mest effektive, enkleste og billigste måten å bryte en smittekjede på.

Inngangsporten kan også være slimhinner og innånding (inhalasjon) via munnen.

For renholdsoperatøren medfører rengjøringen risiko for kontakt med smittestoffer. Rifter og sår på hender skal dekkes med vanntett plaster. I likhet med mange andre yrkesgrupper, spesielt ved helseinstitusjoner, vil renholdsoperatøren her måtte bruke hansker i tillegg.

Ved bruk av hansker skal hendene vaskes med såpe og vann eller desinfiseres med hånddesinfeksjonsmiddel før hanskene tas på og umiddelbart etter at hanskene tas av.

Hvordan utføre god håndhygiene (Kilde: Folkehelseinstituttet og TegneHanne)

Hvordan ta på engangshansker: 1 Utfør god håndhygiene. 2 Ta en hanske ut av boksen uten å berøre de andre hanskene. 3 Hold hansken øverst i mansjetten, berør minst mulig av hanskens utside. 4 Ta hansken på første hånd. 5 Ta en ny hanske ut av esken på samme måte som føste. 6 Ta på andre hanske, unngå berøring av bar hud med den behandskede hånden. 7 Unngå unødvendig berøring av gjenstander før du begynner på oppgaven.

Hvordan ta av hansker etter bruk, med minst mulig kontakt mellom huden og hanskens ytterside: 1 Grip fatt i hansken på utsiden og vreng av. 2 Hold den første hansken med den hanskebekledde hånden, stikk pekefingeren under mansjetten på denne og vreng rundt den første. 3 Kast begge hanskene. 4 Utfør håndhygiene.

1Plakat 6 Hanne-teikning_03_Bokmål.indd 1

Plakat 6 Hanne-teikning_03_Bokmål.indd 1 2

3 4

08.06.2020 09:53

08.06.2020 09:53

5

1 6

2 7

3 4

Verdens helseorganisasjon har definert inneklima som et samspill mellom fem fysisk-kjemiske miljøer:

Æ temperaturforhold Æ lufta vi puster i Æ strålingsmiljøet Æ lydmiljøet Æ mekanisk miljø

Innemiljø er i tillegg

Æ estetisk miljø (appellerer til sansene) og Æ psykologisk og sosialt miljø (opplevelse av tilhørighet).

Renholdsoperatøren har her en viktig rolle når det gjelder lufta vi puster i og det estetiske miljøet. Her kan du som renholdsoperatør bidra til at det samlede innemiljøet blir godt.

På grunn av vårt kjølige klima har vi i Norge alltid oppholdt oss mye innendørs. Undersøkelser viser at gjennom et liv er vi inne 60–65 prosent av tiden. Med unntak av pollen, forbrenningsgasser og ozon er forurensningen inne vanligvis langt høyere enn ute.

Døgnbehovet til et voksent menneske er ca. 1 kilo mat, ca. 2 kg væske og 12–15 kilo luft.

Luft

Kvaliteten på innelufta er viktig for din helse.

Du blir ikke syk av en flekk på gulvet, finstøvet i innelufta kan derimot være sykdomsfremkallende.

«Vi bryr oss om maten vi spiser og vannet vi drikker, men sjelden vurderer vi luften vi puster inn» (Sven Erik Dahlén, Karolinska Universitetssjukhuset). Undersøkelser viser at yrkesaktive er inne mer enn 90 % av døgnet. Av dette er 60–65 % hjemme, ca. 20 % på jobb og 5–10 % i transportmidler og ander lokaler.

En mikrometer (1 µm) er det samme som 0,001 millimeter.

Små partikler fotografert med et elektronmikroskop. Foto: Anders Sundvik

Kildene til støv er mange. Vi mennesker er blant dem. Om lag en halv million partikler løsner fra oss per minutt. Årsaken er hudavskallingen vår og fibre fra klærne våre.

De ørsmå støvpartiklene som svever rundt i inneluften, fungerer også som absorpsjonskjerner for gasser, lukter og mikrober som bakterier og virus. Et høyt innhold av partikler i lufta vi puster i, medfører en mulig helsefare for oss mennesker. I faglitteraturen er dette omtalt som inneklimasykdom eller bygningsrelatert sykdom.

Det er særlig de mindre partiklene, mindre enn ca. 1 µm, som representerer den største helserisikoen. Når vi puster, føres disse ultrafine partiklene inn i luftveiene og ned i lungene og derfra via blodbanene ut i hele kroppen.

Hår: 70 µm Sporer: –3–10 µm Pollen: –50 µm 0,05 µm

Inne er støvet en fiende som må elimineres. Fjernes ikke støvet, kan vi blant annet få

Æ hodepine og unormal trøtthet Æ irriterte slimhinner Æ tørr hud

Fjerning av støv må utføres med korrekt bruk av utstyr og metode slik at støvet ikke virvles opp og forårsaker dårlig inneklimakvalitet og smitte. Det betyr at du som renholdsoperatør, også må være påpasselig med å beskytte deg selv mot innånding av støvpartikler under arbeidet.

Renhold er med på å forebygge slitasje og skader på materialoverflater og bygningsdeler. Gjøres renholdet profesjonelt og riktig, vil det bidra til å redusere bygningenes miljøavtrykk og de miljømessige omkostningene.

Sand og grus som følger med under skosålene utenfra, har en slipende effekt på gulvbelegget. Når gulvene rengjøres regelmessig, fjernes dette slipende smusset, og eieren slipper å bytte ut gulvbeleggene før den tekniske levetiden tilsier det.

En dryppende vannlås, et løst dørhengsel eller en sprekk i et vindusglass er eksempler på feil og mangler du som renholdsoperatør vil legge merke til når du går rundt og gjør rent. I dag har mange renholdsoperatører et fastmontert nettbrett på rengjøringsvognen sin. Slike feil og mangler registreres forløpende i en rapporteringsfunksjon på nettbrettet. Dermed får byggdrifter eller andre ansvarlige beskjed, og skaden kan rettes før den forverrer seg.

Søl fra drikke og andre væsker blir til flekker når det tørker inn. Dersom flekken ligger på et porøst materiale og blir liggende der over tid, trekker fargestoffene, luktstoffene og mikroorga nismene fra flekken inn i materialet (migrerer). Det gir misfarging av materialoverflaten. Skjemmende lukt kan også oppstå, avhengig av smussets kjemiske sammensetning.

Sammen med et regelmessig renhold gjør valg av rengjøringsvennlige materialoverflater på de mest smussutsatte overflatene i rommet at eieren slipper å bytte ut gulvbelegg, erstatte inventar eller bytte ut bygningsdeler før den tekniske levetiden tilsier det.

Eksemplene ovenfor viser at du som renholdsoperatør forvalter store økonomiske verdier gjennom ditt daglige arbeid. Arbeidet ditt reduserer også miljøavtrykket til det enkelte bygg. Du lar ikke bygningsmessige feil og mangler forverre seg.

Nettbrettet på rengjøringvognen er nyttig blant annet for å dokumentere bygningsmessige feil og mangler – og gi beskjed til nærmeste leder. Foto: Datec AS

Undersøkelser viser at renhold av gulv utgjør 40–60 % av renholdskostnadene i offentlige miljøer. Om lag 70–80 % av disse kostnadene skyldes løst smuss og fuktighet som trekkes inn i bygget via fottrafikk. De totale kostnadene til renhold kan reduseres med 10–15 % dersom uteområdene ved inngangspartiene har fast dekke, tilkobling og utstyr for spyling, avrenningsmuligheter osv., i tillegg til tiltak som gjør selve inngangspartiene velfungerende.