Viktige installasjoner og ansvarsområder

Hva slags installasjoner og vedlikeholdsoppgaver jobben omfatter, kan være svært forskjellig avhengig av de bygningene og anleggene man jobber på. Likevel vil det være noen installasjoner og områder som går igjen. Her tar vi for oss de viktigste:

Æ brannsikring og -kontroll Æ vann og avløp Æ elektriske anlegg og installasjoner Æ ventilasjon Æ uteområder

Vi skal også se på basseng- og badeanlegg og idrettsanlegg, som har egne, særskilte installasjoner og oppgaver.

Som byggdrifter er du en sentral person i forebygging av brann og brannsikring i bygninger. Du må derfor være kjent med de brannsikringstiltak som er nedfelt i lover og forskrifter.

Myndighetenes krav til brannsikring i bygninger, samt oppfølging og kontroller, varierer etter hvilken risikoklasse (RKL) og

Kontroll av sprinkleranlegg. Dette gjøres daglig, som del av den faste rutinen. Målerne viser vanntrykket på anlegget. Foto: Wiggo Lindseth

Eksempler på branntekniske tegninger som er hengt opp i sprinklerrom. Byggdrifteren må lese disse for å forstå hvordan sprinkleranleget fungerer. Til venstre oversikt over pumpesystemet, over skisse som viser hvordan bygget er delt inn i ulike sprinklersoner.

brannklasse (BKL) bygningen er definert som. Enkelt forklart kan vi si at jo større risiko for tap av menneskeliv ved brann, jo strengere krav stilles det til brannsikring. For eksempel vil konsekvensene ved brann i et hotell med flere etasjer være langt mer alvorlige enn ved brann i et varelager med få ansatte og med liten fare for spredning.

Branntekniske tegninger for bygningen viser rømningsveier for evakuering, plassering av sensorer for brannvarsling, plassering av sprinkleranlegg, brannslanger og brannslukkingsapparat. Byggdrifteren skal ha oversikt over disse tegningene og påse at de til enhver tid er plassert på godt synlig sted for brukerne.

Rømningsveier skal være merket og holdes åpne og fri for ting som kan forhindre at de kan benyttes. Rømningsveiene skal også være skiltet og merket med ledelys og nødlys. Brukerne av bygget er forpliktet til å sette seg inn i de rømningsveiene som vil være aktuelle å bruke i en nødssituasjon. Det avholdes jevnlige brannøvelser for å gjøre brukerne kjent med hvordan de skal forholde seg når brannalarmen går.

Som byggdrifter har du oppsyn med alt av vann inn og ut av bygningen. Det innebærer kontroll i alle rom der det er montert vannkraner og avløp. I tillegg kommer utvendige installasjoner, helt fram til de kommunale tilknytningspunktene.

vann inn vann ut (avløp)

utvendig stoppekran

kommunale ledninger flaskevannlås

innvendig stoppekran

stakekum sluk med vannlås takrenne

stakeluke varmtvannsbereder Skisse over vanntilførsel og avløp i et bygg. Byggdrifteren har tilsyn med hele anlegget fra tilkoblingen til de kommunale ledningene. Det er viktig å merke seg hvor utvendig og innvendig stoppkran i bygningen er, slik at man kan stoppe vannet ved lekkasjer eller arbeid på rørsystemet. Lekkasjer kan blant annet oppstå ved utette pakninger i vannlåser eller ved at avløp har tettet seg. Tette toaletter og avløp må stakes, eventuelt gjennom stakeluka i kjelleren. Takrenner må kontrolleres og renses for løv og rusk for å forhindre at nedløpet tettes.

I større bygninger over flere etasjer vil man finne relativt store pumpeanlegg og trykktanker. Her må du daglig kontrollere for vannlekkasjer i rør, flenser og pumper. Ved behov tilkalles autorisert rørlegger, som utbedrer eventuelle feil og mangler.

Andre typiske sjekkpunkter kan være på offentlige toaletter for kunder og ansatte. I store bygninger, som kjøpesentre og kontorbygninger, vil det være mange toaletter. Både toaletter og vaskeservanter bør sjekkes regelmessig for eventuelle lekkasjer. I noen bygninger kan det være hensiktsmessig å foreta daglige inspeksjoner.

Vannlekkasjer i bygninger kan medføre store kostnader for eieren. Det er derfor svært viktig at byggdrifteren også foretar rutinemessige kontroller av både hovedinnløp og avløp. Vannlekkasjer utgjør en betydelig kostnad i samfunnet i dag. Selv små lekkasjer i vannkraner og toalett kan utgjøre mange tusen kroner i ekstra kostnader til årlig vannavgift.

Lekkasjer i varmtvannsrør og -kraner bidrar i tillegg til økt strømforbruk til oppvarming. Her kan du med relativt små kostnader til utskifting av pakninger i kraner og sisterner, sørge for at lekkasjene minimeres og kostnadene reduseres betydelig. Ved større arbeider og reparasjoner på vann- og avløpsanlegg tilkalles autoriserte rørleggere.

Skifting av lysstoffrør hører med til vedlikeholdsoppgavene. Foto: Per Olav Berg

Det elektriske anlegget i et bygg omfatter alt av lys, varme og teknisk utstyr som drives av elektrisk strøm.

Det er byggdrifteren som er ansvarlig for at alle elektriske installasjoner er i forskriftsmessig stand, og at dører til sikringsskap og tavlerom er forsvarlig låst, slik at uvedkommende ikke kan komme til.

Som byggdrifter vil du nesten daglig komme i kontakt med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. Det innebærer at du må ha god kunnskap om de faremomentene som kan oppstå ved feil behandling og bruk av elektrisk utstyr og elektriske anlegg.

Skadde stikkontakter, skader på isolasjon på ledninger, feilkoblinger i elektriske apparat etc. kan medføre at du selv eller andre brukere av bygningen kommer i kontakt med strømførende ledninger og utstyr. Elektriske støt dreper!

I lov om tilsyn med elektriske anlegg er det utarbeidet en forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL). I denne forskriften finner du all informasjon om hvordan du skal forholde seg til de krav som stilles til drift og vedlikehold av elektriske anlegg.

Du må være særlig godt kjent med hvilke arbeider du har lov til å utføre på elanlegg og -installasjoner, og hvilke arbeider som må overlates til autoriserte installatører og faglærte

montører. Uautorisert arbeid som er utført på elektriske installasjoner, kan medføre livstruende skader på personer som kommer i kontakt med utstyret. Feil og mangler eller dårlig utført arbeid kan også føre til varmeutvikling og brann – med katastrofale følger.

En av byggdrifterens viktigste oppgaver er å drifte og vedlikeholde ventilasjonsanlegget. Systematisk vedlikehold og rengjøring av anlegget er en forutsetning for at anlegget fungerer i henhold til de krav som stilles i Byggteknisk forskrift.

Trykkfall over filter i ventilasjonsanlegget kontrolleres. Trykkfallet forteller om filterne begynner å gå tett og må skiftes. Foto: Wiggo Lindseth

Klipping av hekk for boligbyggelag. Foto: Shutterstock / JP Wallet Dette innebærer rutinemessige kontroller. Daglige kontroller i anlegget innebærer blant annet avlesing av viktige verdier som temperatur, lufttrykk og luftmengde. Større bygninger har som regel SD-anlegg, der denne kontrollen kan utføres kontinuerlig. Avvik fra normalen vil da utløse alarmer, slik at du kan iverksette de nødvendige tiltak.

Loggføring av verdier, notering av hvilke arbeider og justeringer som er blitt utført på anlegget, er viktig informasjon som dokumenterer anleggets driftsstatus over tid og hvilke tiltak som er utført.

Større vedlikehold og utskiftinger av filter og mekaniske komponenter bør normalt utføres av fagfolk. Det er i dag vanlig at større bedrifter har vedlikeholdsavtaler med leverandører og spesialister på ventilasjonsanlegg. Det fritar deg likevel ikke fra å foreta daglige og rutinemessige kontroller på anlegget.

Byggdrifterens hverdag kan også omfatte utendørs områder med beplantning, rydding på oppholdsplasser, lekeplasser og lignende. Selv om dette arbeidet i mange tilfeller er satt bort til eksterne tilbydere, er det ofte byggdrifteren som foretar slikt arbeid.

Vinteren kan være en stor utfordring, med is og snø. Her er det viktig å sørge for trygge adkomstveier til bygningen. Det innebærer fjerning av snø og strøing av sand for å forhindre fall

på isete trapper og fortau. Videre må tak og takrenner være fri for snø og is slik at det ikke oppstår livsfarlige situasjoner ved takras.

Byggdrifteren må også ha kompetanse til å vurdere når det er behov for å tilkalle nødvendig ekspertise for å ivareta sikkerheten til brukerne av uteområdene. Et eksempel på det kan være problemer med fjerning av is på tak, der det kan være nødvendig å tilkalle spesialister med utstyr som kan utføre arbeidet uten fare for liv og helse.

Byggdrifteren bør også kunne bruke tilgjengelige hjelpemidler for å ivareta vedlikehold av uteområdene. Det kan være maskinelt utstyr som plenklippere, snøryddingsutstyr og lignende.

Byggdrifteren som har ansvar på badeanlegg, har normalt de samme utfordringene og oppgavene som i andre bygninger. I tillegg vil byggdrifteren her få ansvar for drift og ettersyn med store pumpeanlegg, varmesystem og renseanlegg for badevann.

Vannkvaliteten må sjekkes daglig. Renseanlegg tilknyttet store mengder vann skal også kontrolleres for bakterier. Legionella har perfekte forhold for utvikling i de temperaturer og fuktighet vi finner i slike miljøer. Vannet skal tilsettes klor etter bestemte regler. Byggdrifterens ansvar er å sørge for at automatiske kloranlegg fungerer som de skal.

Arbeid på store badeanlegg vil normalt kreve kurs og opplæring tilpasset det aktuelle anlegget.

Istapper må fjernes. Foto: Shutterstock / Denis Klimov 3000

Renseanlegg i svømmeanlegg, kontroll av pumpene. Foto: Shutterstock / BigPixel Photo Rensing av basseng. Foto: Shutterstock / Larina Marina

Polering av is på skøytebane. Foto: Shutterstock / ilmarinfoto

Gjødsling og klipping av gressbane. Foto: Shutterstock / Dziurek

Byggdrifteren som skal drifte ulike idrettsanlegg, må i tillegg til alle de andre oppgavene tilegne seg de spesielle kunnskapene som kreves for å drifte ulike anlegg, både for sommer- og vinteridrett.

Stell av gressbaner, både for fotball og golf, kan være eksempel på det. Kunstgressbaner brukes både sommer og vinter, og krever vedlikehold og stell etter årstid.

Vedlikehold av tekniske anlegg må få samme fokus her som i andre bygninger. Idrettsutstyr og arealene der publikum befinner seg skal også vedlikeholdes og rengjøres, både med tanke på sanitære forhold og på sikkerhet for brukerne og publikum.

Også her forventes det at byggdrifteren har kunnskap og kompetanse til å bruke maskiner og utstyr utviklet for de ulike anlegg og idrettsgrener.

1 Hvorfor er byggdrifteryrket viktig i forbindelse med bærekraft og miljø? Nevn noen eksempler.

2 Hva er et SD- anlegg? Nevn noen funksjoner du kan kontrollere med et SD-anlegg.

3 På hvilke måte kan byggdrifteren bidra til bedre helse, miljø og sikkerhet for brukerne eller beboerne i bygningene han har ansvar for?

4 Hva mener vi med at byggdrifteren har tverrfaglig systemforståelse?

5 Nevn noen eksempler på viktige installasjoner i et bygg.

Hvorden driftes og vedlikeholdes de?

6 Hva slags oppgaver knytter seg til utearealer?

7 Hvilke områder er særlig kritiske ved bygninger og anlegg, slik at byggdrifteren må tilkalle autorisert hjelp?

8 Hvor finner du skriftlig informasjon og krav til hvilke arbeider du kan, eller ikke kan, utføre på tekniske anlegg?

9 Hva er et FDV- system, og hvorfor er dette et viktig hjelpemiddel for deg som byggdrifter?

10 Hvilken rolle har byggdrifteren når det gjelder brann og brannforebyggende tiltak i en bygning?

11 På hvilke måte kan byggdrifteren bidra til å redusere kostnadene til vannavgift og strømkostnader på en enkel og rimelig måte?

Brannforebyggerens oppgave er å forebygge at branner oppstår. Som brannforebygger går du tilsyn med og feier fyringsanlegg. I tillegg utfører du motivasjons- og informasjonstiltak, ofte rettet mot spesielt utsatte grupper. Tidligere het faget feierfaget, men endret navn til brannforebyggerfaget i 2021 for å bedre beskrive bredden i faget.