Norske natursteinsbedrifter

Larvikittbruddene i Vestfold er de største blokksteinprodusentene i Norge. De står i dag for hele 87 % av all omsetning av naturstein. Så godt som all stein herfra eksporteres som råblokk til videreforedling, i første rekke til Kina og India. Lundhs og Larvik Granite er her de største aktørene.

Oppdal er et senter for skiferproduksjon, med Minera Skifer som den største bedriften. Minera tar også ut fyllittskifer ved Otta og sandstein fra Offerdal i Sverige. I skiferindustrien foregår det meste av bearbeidingen til ferdig produkt lokalt i tilknytning til bruddene.

Av mindre bedrifter kan nevnes Oppdal Sten og Palmer Gotheim Skiferbrudd. Oppdal Sten har bl.a. levert skiferen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo.

I Alta har det vært produsert kvartsittskifer i nærmere to hundre år, og det produseres og eksporteres fortsatt skifer herfra.

Ellers finnes det mange mindre bedrifter og brudd spredd ut over det meste av landet, der antall ansatte og omsetning er langt mer beskjedent enn for de store sammenslåtte enhetene. Mange har færre enn ti ansatte. En god del mindre uttak drives i kombinasjon med annen næring som jordbruk og entreprenørvirksomhet.

Vurdering av skiferblokk som skal bearbeides. Her er hammer og meisel fortsatt viktige verktøy. Foto: Stig Harald Lien

Legging av skifertak. Med vinkelsliper kutter man hakk i kantene på flisa, som så festes på lektene i taket. Foto: Stig Harald Lien.

Gulv av Snåsaskifer. Foto: Stig Harald Lien.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til bærekraftig forvaltning av landets mineralressurser og miljø. NGU driver med geologisk kartlegging, oppbygging av nasjonale databaser og kartverk, forskning og rådgivning.

Direktoratet for mineralforvaltning godkjenner søknader om drift av mineralforekomster. De påser at driften utføres i samsvar med lovverk og godkjente planer, og at sikrings- og oppryddingsplikten blir oppfylt.

Bryting av naturstein møter strengere krav enn de andre bransjene i bergindustrien. Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon (tillatelse) fra direktoratet, mens de øvrige bransjene har krav til driftskonsesjon først når samlet uttak overstiger 10 000 m3 .

1 Nevn noen bruksområder for naturstein.

2 Hvilke andre fagfolk må en steinfagarbeider kunne samarbeide og kommunisere med i arbeidet?

3 Hva slags verneutstyr er viktig i steinbrudd?

4 Hva slags fordeler har naturstein når det gjelder bærekraft?

Nevn også forhold man må passe på slik at driften ikke skader miljøet.

5 Vi grupperer gjerne naturstein i tre typer, ut fra egenskaper og bruksområder for steinen. Hvilke tre typer?

6 Hva kjennetegner kleberstein, og hva brukes den til?

7 Hvordan brytes blokkstein, og hvordan deles steinen opp?

Forklar i grove trekk.

8 Hva kjennetegner skifer, og hvordan brytes den?

9 Murestein kan lages på forskjellige måter, hvilke? Hva brukes steinen til?

10 Hva slags verktøy brukes i bearbeiding av skifer?

11 Nevn noen steder i Norge hvor vi finner viktige natursteinsbedrifter.

A

absorpsjonskjerne 72 Advanced Driver Assistance System (ADAS) 50 aluminium 40, 57 aluminiumsprofil 57 aluminiumsramme 40 anodisering 57 anortositt 89, 92 argongass 48 asbest 26

B

basseng og badeanlegg 21 beksot 29, 30 bergindustri 91, 96 bergindustrien i Norge 86 biogass 27 bioolje 27, 28 blokkstein 91 blyglassmesterfaget 42 boligbrann 29 borerigg 88 boring 93 boring og sprengning 87 brann 26, 33 brannalarm 16 brannalarmanlegg 14 brannforebyggende tiltak 25 brannforebyggerfaget 36 brannforebyggingsarbeid 29 brannklasse (BKL) 16 brannmur 32 brannsikkerhet 26, 28, 34 brannsikkerhet i hjemmet 25 brannsikring 9, 15, 16 brannsikringssystemer 11 branntekniske tegninger 16 brannvern 36 brannvernglass 55 brannvernkampanje 35 brannvesenet 26, 33 bryting 87, 88, 91, 94 byggeråstoff 91 Byggteknisk forskrift (TEK17) 9, 13, 19 bøyd glass 48

C

CNCmaskin 47, 50

D

desinfisering 65, 68 diagnostisering 51 diamantvaier 94 digitale verktøy 8, 34, 61 Direktoratet for mineralforvaltning 90 DLE (eltilsyn) 25 driftsplan 90 driftstekniker 6, 11 dumper 94

E

elanlegg 9 elektrisk anlegg 11, 14 elektriske anlegg og installasjoner 18 elektrisk oppvarming 33 elektrokromatisk glass 56 elementfasade 44 eloksering 57 elsikkerhet 26 energispareglass 48, 55 ergonomi 63 ergonomisk arbeidsstilling 26 estetikk 74 evakuering 16, 34

F

fargekoder 75 FDVsystem 13, 14 feierfaget 36 feiing 29 feiing og tilsyn av fyringsanlegg 25 feiing – vanlig prosedyre 30 fjernvarmeanlegg 27 floatglass 54, 55 forbrenning 27 forbrenning, ren 27, 28 forbrenning, ufullstendig 28 forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 18 Forskrift om utførelse av arbeid 88 fossilt brensel 27, 28 freseutstyr 31 frontrute 50 fuge 57 fugemasse 57 fugepistol 51 fugesprøyte 50 fyringsanlegg 27, 28, 29, 32 fyringsteknikk 28 fyringsutgifter 29, 30

G

gjenbruk 41, 91 gjenvinning 40 glassdør 44 glassfasade 44 glasshåndverk 42 glass i bærende konstruksjoner 56 glass i kjøretøy 50 glasskjærer 43 glassmasse 54 glass med antibakterielt belegg 56 glass med dekor 56 glass med LEDlys 56 glasstak 45 glassull 41 glassvegg 42 gneis 89, 92 granitt 89, 92 gravemaskin 88, 94 gressbane 22 gulvbelegg 66 gulvvaskemaskin 80

H

hard steintype 92 helglassfasade 45 herding 48, 55 hjullaster 88, 94 HMS 26, 39 HMSarbeid 9, 39 HMSplan 39, 88 hygiene 68 håndhygiene 69

I

idrettsanlegg 22 ildsted 27, 30, 32, 33 industrimineral 91 informasjonskampanje 33 inneklima 9, 71 innemiljø 71 inngangsparti 73, 74 innramming 51 internkontrollforskriften 9 isolerglass 48

K

kalibrering 51 kalkstein 92 kildesortering 10 kitt 44 kittekniv 44 kittfals 44 kitting 44 kleberstein 89, 90, 92 klorparafiner 41 kommunalt brannvesen 25 kontroll/drift 11 kreis 30 kvalitet på fyringsanlegg 33 kvalitetsprofil 65 kvartsittskifer 95

L

lakkering 57 laminert glass 48, 55 larvikitt 89, 92 larvikittbrudd 95 LEDlys 53 legging 87 lekeapparat 11 lekeplass 20 lim 57, 58 lime 57 listekutter 53 lov om tilsyn med elektriske anlegg 18 luftmengde 20 lufttrykk 20 løfterobot 46 løfteutstyr 51

M

marmor 89, 90, 92 materialegenskap 84 metallisk malm 91 mikrofiber 76 miljøavtrykk 41, 72 mopp 75, 79 moppeteknikk 63 mopping 78 murestein 91, 92, 93 myk steintype 92

N

naturstein 86, 89, 91, 95 natursteinsbransjen 86, 90

O

oksideringsprosess 57

P

pakning 9, 17 passepartout 52 passepartoutskjæremaskin 53 PCB 41 pellets 27, 28 personsikkerhetsglass 55 pHskalaen 83 plan og bygningsloven 9, 13 plenklipper 21 plenklipping 11 poleringsmaskin 80 polyesterpulver 57 primærluft 28 produksjon av glass 54 psykososialt arbeidsmiljø 26 pukk og grus 91 pukkproduksjon 90 pulverlakkering 57 påhengsfasade 44

R

rammemaker 51 rammeverksted 51 ren forbrenning 28 rengjøring 65 rengjøringsegenskap 84 rengjøringskvalitet 65 rengjøringsmidler 82 rengjøringsrobot 80 rengjøringsvogn 77 renhold 65 renholdsoperatør 61 renseanlegg for badevann 21 reparasjon 11 resirkulering 40 risikoklasse (RKL) 15 risikoutsatte grupper 34 risikovurdering 39 rutinemessig kontroll 17, 20 rømningsvei 16, 33 røykrør 27, 30 røykvarsler 33, 34 S

sammensettingsmaskin 53 sandstein 90, 93, 95 SDanlegg 8, 20 sekundærluft 28 sensorer for brannvarsling 16 sensor for brannvarsling 16 sentralfyr 27 servicefunksjon 12 «sikker jobb»analyse 39 Sinners sirkel 75 skifer 88, 89, 90, 91, 92 skiferproduksjon 95 skorstein 27, 30, 32 skrotstein 90 skuremaskin 81 slipemaskin 50 slukkeanlegg 14 slukkemateriell 34 slukkemiddel 33 smittekjede 68 snømåking 11 snørydding 21 solbeskyttelsesglass 55 solceller 56 solskjerming 44, 45 sot 26, 29 sotbelegg 30 sotbrann 29, 30 sotluke 30, 31 sotmengde 33 spesialglass 48 sprengning 93, 94 sprengningsarbeid 87 sprengstoff 88 sprinkleranlegg 15, 16 steinbrudd 87, 88 steinstøv 88 sterilisering 68 strøing 20 støttemur 93 støvlungesykdom 88 støvsuger 81 støydempende glass 55 sugeåk 46

T

taushetsplikt 35 teglskorstein 33 temperatur 20 tensider 83 termisk herdet glass 48 tette 57 tilskjæring maskinelt 49 tilskjæring og sliping 49 tilsyn 32 tinn 54 tjærestoffer 29 trinse 43, 49 trondhjemitt 89 trygghetsglass 55

tverrfaglig systemforståelse 13 tørrmur 93 tørt fjerner tørt, vått fjerner vått 75

U

ufullstendig forbrenning 28, 29 uteområde 20 utskifting av glass 42 utskjæring av frontrute 50 utskjæringsverktøy 51 UVlim 58 V

vaktmester 6, 11 vannkvalitet 21 vannlekkasje 17 vann og avløp 9, 11, 14, 16 varme 18 varmesystemer 8, 13 vedlikehold 9, 11, 13, 79, 91 vedovn 27 ventilasjon 9, 13, 19 ventilasjonsanlegg 8, 11 verneutstyr 9, 26, 44 vindusramme 57

Å

å gjøre rent 65 å rengjøre 65

Målet med lærebøkene i praktisk yrkesutøvelse er at alle som har valgt Vg1 bygg- og anleggsteknikk, skal kunne gjøre seg kjent med de yrkene som rekrutteres fra dette utdanningsprogrammet. Det gjelder både de som på forhånd har valgt yrke, og de som trenger litt mer tid til å bestemme seg. Kjerneelementene og kompetansemålene i læreplanen er utgangspunkt for lærebøkenes innhold. Bøkene er bygget opp på en fleksibel måte slik at stoffet kan deles opp og differensieres etter elevenes nivå og interesser. Denne boka presenterer særløpsfagene som følger modellen: 1 år i skole + 3 år i læra. Tekstene har gjennomgående visuell støtte i figurer, bilder og illustrasjoner. Vi anbefaler at alle lærebøkene og nettressursene i serien kombineres i skolearbeidet. Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk: · Praktisk yrkesutøvelse · Praktisk yrkesutøvelse – særløpsfagene · Arbeidsmiljø og dokumentasjon · Tegningforståelse og 3D-modellering · Nettressurs bygg- og anleggsteknikk

ISBN 978-82-11-04363-4