18
Livet i skolen
i håndverket. Det er slik de kan utfordre det bestående, sprenge rammene og lage noe nytt. Det vil si at lærere aldri må undervurdere betydningen av at elevene lærer å mestre grunnleggende ferdigheter. Bruner (1960) mente at barn kan forstå noen generelle vitenskapelige prinsipper allerede på de første klassetrinnene, samtidig som læreren må være oppmerksom på at det er klare utviklingsmessige forskjeller mellom yngre og eldre elever. Han var opptatt av at når vi skal undervise barn, må emnet fremstilles på en måte som svarer til det synet barnet i denne alderen har på tingene. Oppgaven for læreren blir da et slags oversettelsesarbeid. Som lærer trenger du kunnskap om forskjellene mellom yngre og eldre elevers måte å tenke på og hvordan barn og unge utvikler seg mens de går på skolen.
Utvikling og læring Mange endringer gjennom livet, for eksempel fysisk utvikling, er i stor grad genetisk bestemt og resultat av naturlig eller spontan vekst. Denne utviklingen skjer over tid og er lite påvirket av miljøforhold, bortsett fra for eksempel underernæring og sykdom forårsaket av miljøet. Andre endringer, for eksempel sosial utvikling, er et resultat av samhandling med omgivelsene og handler i stor grad om læring. Mens et godt hjem og god utdanning kan «løfte» utviklingen, kan mindre gode oppvekstvilkår eller utdanning begrense den. Enkelte andre sider ved utviklingen, som de kognitive, er det større diskusjon om. Utviklingsforskere mener at både genetikk og miljø er viktig, men de kan være uenige om graden av påvirkning og om den er direkte eller indirekte. Selv om det er uenighet om hva som inngår i barns utvikling, og når de enkelte ferdigheter er på plass, er forskerne enige om noen generelle prinsipper. For det første utvikler barn og unge seg i ulikt tempo. I ethvert klasserom vil lærere møte variasjon i form av fysisk størrelse, evne til å koordinere bevegelser og modenhet i tenkning. Med unntak av svært sen og særlig rask utvikling er slike forskjeller normale og bør verken føre til bekymring eller spesielle tiltak i hjem eller skole. For det andre skjer utviklingen i en viss rekkefølge. Barnet kravler før det går, og i skolen mestrer elevene addisjon før multiplikasjon og brøk. For det tredje skjer utviklingen gradvis – sjelden over natten. En elev som på de lavere klassetrinnene ikke kan svare på et hypotetisk spørsmål, vil over en viss tid utvikle denne evnen. Også evne til å forstå eller kunne bruke ironi varierer blant elevene. Bruner (1960) var opptatt av at oppgaver og ideer lar seg fremstille slik at de passer til de tankeformene et skolebarn har. Her ligger en annen
