Skolen og samfunnet

Boken er forankret i forskning og skrevet for å inspirere til gode forskningsspørsmål og støtte utviklingen av vitenskapelig tenkning og en undersøkende tilnærming til arbeidet som lærer. Et eget emne i faget pedagogikk og elevkunnskap er FoU-oppgaven, der du skal koble utdanningens fag og skolens praksis. I faget pedagogikk og elevkunnskap skal det være god sammenheng mellom innhold, arbeidsmåter og praksisperiodene i skolen. Ettersom ikke alt kan læres i utdanningen, må lærerutdanningen gi et godt grunnlag for videre profesjonslæring. Derfor tar boken opp temaer som det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff og samarbeid med kollegaer, foresatte og andre yrkes- og profesjonsgrupper i og utenfor skolen. Boken gir innsikt i og forståelse av utviklingstrekk ved lærerprofesjonen.

Skolen og samfunnet

Ingen barn kommer til skolen uten kunnskap og kompetanse. Som seksåringer har de både kunnskaper og ferdigheter som de har tilegnet seg gjennom samvær i familien, omgang med lekekamerater, opplæring i barnehage og deltakelse i mange forskjellige fritidsaktiviteter. Barn kommer til skolen med stor lærelyst og som eksperter på sin egen læring. De har gått i barnehager der de har blitt behandlet som kompetente individer. Mange er vant til å medvirke i sin egen læreprosess og er allerede avanserte brukere av digitale medier. Derfor er det viktig at skolen utvikler en lekbasert pedagogikk for de yngste barna (Lillejord mfl., 2018), respekterer deres kunnskap, forsterker, justerer og utvikler den gjennom god kontakt med hjemmene og barnas miljø utenfor skolen. Skolestarten er en overgang som for enkelte barn er berikende og for andre vanskelig. Felles for alle seksåringer er imidlertid at skolestarten markerer et viktig skille i livet deres. Så viktig er dette skillet at mange husker sin første skoledag – kanskje resten av livet. I skolen får barna oppgaver som er forskjellige fra de som de kjenner fra hjem, barnehage og fritid. Som elever blir de introdusert for abstrakt tenkning, begreper og symboler som de senere vil ha bruk for i arbeidet med skolens lærestoff. De skal også lære hvordan de, alene og sammen med andre, kreativt kan løse komplekse oppgaver. Samtidig fortsetter de å lære utenfor skolen – i hjem og fritid og blant venner.

Skal elevene oppleve læreprosessene i skolen som realistiske, fornuftige og produktive, må skolens ansatte ha god kontakt med barnas verden – i og utenfor skolen. I bokens kapittel 7 presenterer vi den amerikanske forskeren John Dewey. Han beskrev skolen som «the child’s habitat» (Dewey, 1907).

Med dette mente han at elevene ikke bare oppholder seg i skolen, men at skolen må betraktes som et livsmiljø der barn lærer og utvikler seg. Senere beskrev Dewey (1916) også skolen som et samfunn i seg selv, der barn og unge både lærer kunnskaper og ferdigheter, etablerer sosiale relasjoner til andre og fungerer sammen med andre som kan være forskjellige fra dem selv (Hopkins, 2018). I skolen utvikler vi verdier og holdninger som blir med oss videre i livet. I dagens samfunn er demokrati, toleranse og likeverd sentrale verdier. Derfor er også demokrati og medborgerskap introdusert som ett av tre tverrgående temaer i LK20. Tanken er at elevene skal lære å praktisere demokratisk deltakelse, ikke bare lære om demokrati. Alle skal erfare hva det innebærer å arbeide undersøkende, kreativt og problemløsende, vise toleranse og respekt for andre og delta i åpne diskusjoner. Livet i skolen viser hvordan dette gjenspeiles i inkluderende praksiser, elevmedvirkning og elevdemokrati.

I læreplanverkets Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2017) utdypes skolens samfunnsmandat og opplæringslovens formålsparagraf. Overordnet del understreker at alle fag skal bidra til å realisere opplæringens brede formål og presenterer tre temaer: 1) opplæringens verdigrunnlag, 2) prinsipper for læring, utvikling og danning og 3) prinsipper for skolens praksis. I dag brukes mange forskjellige ord og uttrykk til å beskrive skolens samfunnsmandat; både betegnelser som opplæringens brede mandat, brede formål, danning og utdanning (Lillejord mfl., 2021). Overordnet del (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 8) fremhever at alle aktører i og rundt skolen må forstå og respektere den gjensidige avhengigheten mellom skolens danningsoppdrag og utdanningsoppdrag, og at prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget. Forskere gir eksempler på problemer som kan oppstå hvis ikke skolens doble oppdrag blir respektert og ivaretatt. En studie (Mausethagen mfl., 2021) viser for eksempel at lærere kan oppleve at viktige dimensjoner ved jobben deres blir utelatt hvis skolelederne og kommunale ledere er for lite opptatt av skolens doble oppdrag, bruker uforholdsmessig mye tid på å snakke om elevenes målbare læringsutbytte og overser yrkets verdidimensjon, som har stor betydning for lærerne. Forskning har også vist at når elevene opplever engasjement i timene, kan det bidra til å beskytte dem mot stress og utbrenthet. Hvis elevene kjeder seg eller synes arbeidspresset blir for stort, kan de miste gleden ved skolearbeidet, distansere seg fra skolen og oppleve tendenser til utbrenthet (Salmela-Aro, 2017). Skoleledere og lærere må sammen sørge for at elevenes læringsmiljø er både sosialt og faglig produktivt, og legge til rette