Fra Kunnskapsløftet til fagfornyelsen

2009). Man kommer da i en situasjon der skolens resultat er viktigere enn hva elevene lærer. I verste fall kan det utvikles en praksis der undervisningen rettes mot det man tror prøvene vil inneholde. Dermed kan grunnleggende viktige sider ved læringen – som intuisjon og kreativitet – bli neglisjert.

Fra Kunnskapsløftet til fagfornyelsen

Som i resten av Norden er norsk skole forankret i den tyske danningstradisjonen. Tanken om at skolen, i tillegg til å utdanne kommende generasjoner også skal danne elevene, har sine røtter i antikkens filosofi og opplysningstidens ideal om menneskeverd og humanitet (Herdt, 2019). I denne tradisjonen har skolen en oppgave i å utvide elevenes horisont. En dannet person er et kompetent individ som ikke lar seg underordne paternalistiske autoriteter, kan demonstrere sivilt mot og ta ansvar for både seg selv og fellesskapet. Selv om skolen har ansvar for at elevene lærer mest mulig, handler altså utdanning om noe mer enn det målbare læringsutbyttet. En dannet person er ikke bare utdannet, men også i stand til å gjøre gode vurderinger i komplekse spørsmål. I danningstradisjonen er den sosiale læringen like viktig som den faglige – danning og utdanning må behandles som sammenvevde, ikke separate, prosesser. Ettersom den tyske danningstradisjonen står sterkere i Nord-Europa enn i USA og England, fikk nyliberalistisk utdanningspolitikk mindre påvirkning på norsk skole.

I forkant av reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, var det snakk om at norsk skole trengte et systemskifte. Det handlet om at Norge, og flere andre land, fikk «PISA-sjokk» i 2001 (svake resultater i sentrale skolefag). I den første PISA-undersøkelsen, som ble gjennomført i 2000, deltok 26 land. Mens norske politikere fram til da hadde trodd at norsk skole var blant «verdens beste», viste PISA-resultatene som ble publisert i 2001, at norske elever skåret under gjennomsnitt. Systemskiftet handlet derfor om at norske politikere ønsket mer oppmerksomhet om resultatene i skolen. Etter en lang politisk debatt ble det i 2004 innført et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og våren 2005 kom nasjonale prøver. Selv om bølgene etter «PISA-sjokket» nå har lagt seg litt, har oppmerksomheten på skolens resultater kommet for å bli. Den aller viktigste lærdommen fra det som har skjedd etter 2001, er trolig at elevenes resultater ikke nødvendigvis blir bedre ved at skolene retter all sin oppmerksomhet mot testing og det målbare læringsutbyttet. Det doble oppdraget, danning og utdanning, må ligge til grunn for all praksis.

Som forberedelse til fagfornyelsen, som ble innført høsten 2020, nedsatte regjeringen i 2013 et utvalg som skulle vurdere fagene i grunnopplæringen mot forventninger om kompetanse i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. I 2015 leverte Ludvigsen-utvalget utredningen Fremtidens skole, Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8). Utvalget anbefalte at skolen vektlegger fire kompetanseområder: 1) fagspesifikk kompetanse; 2) å kunne lære; 3) å kunne kommunisere, samhandle og delta og 4) å kunne utforske og skape. Utvalget beskrev dybdelæring som aktiviteter der elevene gradvis øker sin forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Ved å analysere og reflektere over egen læring skal elevene løse problemer og konstruere en varig forståelse av temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Det forventes altså mer elevaktive undervisnings- og læringsformer enn det som har vært vanlig i mange skoler.

LK20 viderefører de fem grunnleggende ferdighetene som ble lansert i Kunnskapsløftet, og introduserte tre nye tverrfaglige temaer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. I læreplanverkets overordnede del (Utdanningsdirektoratet, 2017) heter det at faglig læring er en sentral del av både skolens dannings- og utdanningsoppdrag, og at læreplanene for fagene skal bygge på følgende definisjon av kompetanse (s. 10):

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetanse kan vi altså forstå som evne til å ta i bruk kunnskap. Utdanningsdirektoratet (2017) understreker at fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag. De må også forstås i lys av skolens formålsparagraf og de øvrige delene av læreplanverket. Under presenterer vi først de tverrfaglige temaene og så de grunnleggende ferdighetene.

Tre tverrfaglige temaer – individ og samfunn De tre tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, Tabell 1.1 viser hva elevene skal arbeide med under hvert tema.

Tabell 1.1 Tre tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

Elevene skal lære · å utvikle en trygg identitet og et positivt selvbilde · å håndtere personlige og praktiske utfordringer · å ta gode helsevalg, vite hva som fremmer god psykisk og · fysisk helse om verdivalg, mellommenneskelige relasjoner og · grensesetting å håndtere tanker, følelser, relasjoner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, personlig økonomi og forbruk

Demokrati og medborgerskap

Elevene skal lære · å delta i demokratiske prosesser gjennom å få kunnskap · om demokrati og sivilsamfunn å respektere og håndtere uenighet, øve evnen til kritisk · tenkning å praktisere demokratiske prinsipper, lære om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og stemmerett, samt · om forholdet mellom rettigheter og plikter å forstå balansen mellom flertallets rett og mindretallets rettigheter og at demokrati ikke kan tas for gitt, men hele tiden må utvikles og vedlikeholdes

Bærekraftig utvikling

Elevene skal lære · å verne om livet på jorda, ivareta behovene til de som lever i dag, og samtidig planlegge for nye generasjoner på områder som klima, miljø, fattigdom, ressursforvaltning · og likestilling at vår ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt, og hva som kjennetegner ansvarlig og · · miljøbevisst handling at teknologi både kan løse og skape problemer om dilemmaer som følger av sosiale, økonomiske og miljømessige sider ved bærekraftig utvikling

Livet i skolen er en grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Boken gir en innføring i sentrale teorier om kunnskap og læring, utvikling, mestring og motivasjon. Den presenterer også forskning knyttet til undervisning og lærersamarbeid samt hva det vil si for lærere å arbeide i profesjonelle læringsfellesskap.

Denne tredje utgaven er revidert i tråd med endringer i lærerutdanningene, nyere forskning og reformer i skolen. Det som har skjedd av forandringer i skole, samfunn og utdanningspolitikk har krevd en god del nytt stoff, samtidig som kjente temaer fra tidligere bøker har fått ny relevans. Skolens tilpasning til en tid med raske samfunnsendringer og teknologisk utvikling har krevd nye læringsmål, nye rammeplaner og undervisnings- og vurderingsformer som reflekterer endringene. Reformen LK20, som ble innført høsten 2020, innebar fornyelse av både utdanningens innhold og organisering og nye krav og forventninger til lærere og ledere i skolen.

Boken reflekterer fornyelsen, og forfatterne har samlet det mest tidsaktuelle for nye lærere, og de temaene som best støtter undervisning og læring i faget pedagogikk og elevkunnskap.

Denne utgaven av Livet i skolen består av én bok.

Bokens forfattere er professor emeritus Sølvi Lillejord, Universitetet i Bergen, professor emeritus Terje Manger, Universitetet i Bergen, og professor Sølvi Mausethagen, OsloMet. I tillegg bidrar professor Thomas Nordahl, Høgskolen Innlandet, professor May Britt Drugli, NTNU og professor Øystein Gilje, Universitetet i Oslo.

ISBN 978-82-450-3817-0