Planker, glitter, sp ker og god dose med smeltelim TEKST OG FOTO: GEIR OLIVER OLSEN
Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om en sebra som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.
20 forventningsfulle 2. klassinger sto klare utenfor rommet de knapt har vært innom gjennom sitt korte skoleliv. De skulle inn i det rommet «kun de store pleier å få være i». YES! Dagens mål for den godt planlagte timen var å lage en sebra. Timen startet med å bli kjent i rommet. Sløydsalen inneholder blant annet tre store skap; Verktøyskapet, malingsskapet og ikke minst det «magiske skapet» som inneholder alt mulig stæsj. Barna ble vist hvordan sebraen skulle utformes og lages, og til slutt kunne de få velge farge fra malingsskapet. Timen startet meget bra. Bein og hals ble ivrig limt på og mange fine sebraer dukket opp på de ulike arbeidsbenkene. De voksne gikk rundt, veiledet og hjalp til slik at sebraen ble som den skulle. Men etter en stund snudde stemningen i rommet. Flere av barna ble ukonsentrerte og gav uttrykk for at dette var kjedelig.
«Hva?» tenkte vi. «Kjeder de seg med dette opplegget? Er det mulig?»
6 : SFONETT 2022
Interessen for plankehaugen og magiske skapet var større enn å fullføre prosjektet sebra, selv om det hadde kommet til det punktet der de selv kunne velge farge.
Evaluering
I etterkant av sløydtimen hadde vi i personalgruppa gode refleksjoner rundt hvorfor denne planlagte aktiviteten ikke ble så vellykket som vi først så for oss. Vi syntes selv vi hadde utarbeidet et godt opplegg med tydelige målsetninger fra rammeplanen. Hvorfor klarte vi ikke holde på barnas oppmerksomhet hele veien til ferdig sebra? Vi landet på 3 sentrale perspektiver: • Hvor var barnas rett til medvirkning i vårt opplegg? • La vi til rette for kreativ utfoldelse? • Var vi voksne «koblet» på barnas store univers? Eller var vi altfor opptatt av resultat, at sebraen skulle bli fin? Det vi observerte på sløydsalen var at de fleste barna orienterte seg rundt i rommet og tenkte; «hva er mulighetene her?» En sløydsal full av muligheter, med et større potensiale enn alle innendørs lekeland til sammen.
