Rammeplan for SFO – hvordan jobbe med planen

AV TERJE WIIK

SFO er ikke-profesjonen som fra nå av er nødt til å fungere som et profesjonsfellesskap. Ansvaret for at alle oppgavene blir ivaretatt er plassert hos kommunalsjefen, mens det praktiske ansvaret for profesjonsfellesskapets felles forståelse av det mandatet som rammeplanen er, ligger hos SFOlederen. Dette peker på et umiddelbart behov for at kommunen sikrer et godt samarbeid med SFO-lederen og at det skapes gode arenaer for at kvalitetsutviklingen blir i henhold til rammeplanen.

Med rammeplanen 2021 endres selve lovgrunnlaget og formålet med organisasjonen. Det utfordrer SFOenes interne kompetanse og kommunens eksterne kvalitetssystem. Begge disse nivåene peker på et behov for å utvikle og dokumentere kvaliteten på det daglige innholdet i SFO. En utviklingsplan som beskriver nåværende praksis og holder den opp mot ønsket praksis er da et nødvendig arbeidsredskap. Utviklingsplanen har kun ett mål for øye, og det er «beste praksis» – og det er synonymt med barnets beste.

Hva inneholder en lokal utviklingsplan?

Godt tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon og samarbeid med hjemmet og nærmiljøet er forutsetninger for kvalitet i SFO-enes daglige drift. En lokal utviklingsplan for SFO definerer områdene som skal være gjenstand for utvikling. En naturlig tilnærming er å sitere relevante deler av rammeplanen og konkretisere hvordan et gitt ideal eller krav planlegges realisert. Konkretiseringen kan bestå av en tydelig skissert framtidig praksis. Ved å hjemle i rammeplanen og utlede praktiske konsekvenser av planen binder man teori og praksis sammen til en helhet. Kompetanseheving hører også hjemme i utviklingsplanen.

Hvorfor ligger i verdigrunnlaget

Det finnes ingenting i rammeplanen som ikke er knyttet til et verdigrunnlag. Verdigrunnlaget er selve fundamentet for rammeplanen, og derfor er det også her vi finner argumentene for hva som bør prege den daglige driften. Å knytte sitater fra rammeplanen til praksiseksempler og utviklingsprosjekter er å knytte teori og praksis sammen, mens å knytte denne helheten til verdigrunnlaget er å legitimere utviklingsarbeidet på et dypere nivå. Det bidrar til kollektiv forankring og eierskap i profesjonsfellesskapet. Samtidig er det en legitimering overfor foreldrene og det nærmiljøet SFO-en er en del av.

Hvem?

I de fleste tilfeller er det flere ansatte som er med på å realisere endringer, men det er alltid viktig at noen har ansvaret for å holde i det som skal utvikles. Å navngi hvem som er ansvarlig for hva er en nødvendig del av en utviklingsplan. Hvem kan her være kommunalsjef, SFO-leder, rektor, bestemte ansatte eller tilknyttede samarbeidspartnere i lokalmiljøet.

Alle ansatte må være kjent med dokumentene som gjelder for SFO og med utviklingsplanen. Dette er et ledelsesansvar.

Når?

Ting tar den tiden de får. Å unnlate å definere når noe skal gjennomføres er sjelden en god tilnærming. I utviklingsplaner er det hensiktsmessig å fastsette milepæler i utviklingsprosessene, for eksempel i form av evaluerbare mål og delmål. Til dette trengs kjennetegn.

Kjennetegn

Kjennetegn på måloppnåelse er et kriterium for å ta stilling til i hvilken grad et mål er oppfylt. Kjennetegn på måloppnåelse bør inngå i planleggingsfasen av utviklingsplanen for å skape mest mulig forutsigbarhet i evalueringsfasene. Evalueringer med utgangspunkt i kjennetegn kan gjøres i form av spørreskjema, intervju, fortellinger og beskrivelser eller på bakgrunn av nasjonale undersøkelser. Informantene kan være barn, foreldre og ansatte. Objektive kriterier som dekningsgrad, antall barn, ressurser og andre kvantitative størrelser kan også knyttes til kjennetegn. Kjennetegnene kan grupperes i fire kvalitetskategorier: • Strukturkvalitet: Ytre rammer, organisering og ressurser på kommunenivå. • Innholdskvalitet: Tilbudet til barna og nærmiljøet deres. • Prosesskvalitet: Skolens/SFOs arbeid og prosesser for god fritid i SFO. Faglig kompetanse og samarbeid skaper sammenheng i barnas liv. • Resultatkvalitet: Parametere som gjør det mulig å evaluere gjennom undersøkelser som henvender seg til barn, foreldre og ansatte.

Utviklingsplan og årsplan spiller ball med hverandre

Den obligatoriske årsplanen er informasjon om struktur, innhold, tilbud, åpningsdager og lukketider og andre praktiske ting. Utviklingsplanen utfordrer og kritiserer årsplanen. Det gjør at årsplanen blir dynamisk og endrer seg i takt med summen av realisert utviklingsarbeid. Utviklingsplanen er brillene profesjonsfellesskapet betrakter praksis gjennom. Brillene er også evaluerings- planleggings- og analyseverktøy, som for eksempel sorteringsmodellen.

Fagartikler som støtter arbeidet

I dette nummeret av magasinet har vi valgt å plassere flere fagartikler for å støtte dere i jobben med å forankre den nye rammeplanen på din SFO.

På de neste sidene kan du les mer om:

• Årsplanen – kartet som viser vei til rammeplanen • SFO sitt samfunnsmandat • Handlingsrommet i SFO • Elevdemokratiet i SFO