SFO sitt samfunnsmandat

Samfunnsmandatet SFO er gitt fra samfunnet gjennom ny nasjonal rammeplan har fått for lite oppmerksomhet, og det er avgjørende at ledere og ansatte har en felles forståelse av mandatet vårt for å imøtekomme de omfattende krav og forventninger som ligger i forskriften. Hva betyr dette samfunnsmandatet for deg?

Som en introduksjon er det nødvendig å ta et historisk blikk på SFO som institusjon. De første fritidshjemmene i Norge ble etablert i storbyene på 50-60 tallet for å ivareta barn utenom skoletid da samfunnsendringene medførte av flere kvinner var i arbeid. Behovet økte på 80 tallet, og SFO ordningen slik vi kjenner den i dag kom for fullt med reform 97 og 6 åringenes inntog i skolen. Behovet for tilsynsordning for 6 åringene økte når 6 åringene forsvant ut av barnehagen og kravet om at kommunene skulle ha ansvar for SFO ble lovfestet. Utover det har vært lite styring og regulering av SFO. SFO har de siste årene fått økt oppmerksomhet i media kanskje først og fremst pga pris, men og pga fravær av kvalitet, kompetanse og diskusjonen om heldagsskole.

Likeverdig oppvekstarena

SFO fikk 01.08.21 ny nasjonal rammeplan som har status som forskrift med hjemmel i Opplæringsloven §137. Innføring av nasjonal Rammeplan er en historisk milepæl og betyr at myndighetene og samfunnet anerkjenner SFO sin plass i barns liv. SFO har gjennom rammeplan fått et selvstendig samfunnsmandat slik som skolen og barnehagen har. Bestillingen fra myndighetene innebærer å øke kvaliteten på SFO for å få et mer likeverdig tilbud for alle uavhengig hvor man bor i landet. Planen rammer inn prinsippene for verdier og innhold, og planen skal styrke kvaliteten på SFO for de 150 000 barna som deltar der. Til tross for at en nasjonal plan er på plass, mangler det fremdeles nasjonale krav til ledelse av SFO, krav til kompetanse, krav til bemanningsnorm og arealer for å nevne noe. På samme måte som at SFO er et frivillig tilbud, er det heller ikke barnehageplikt i Norge. Likevel har barnehagene adskillig bedre rammebetingelser enn hva som er tilfelle for skolefritidsordningen. Med utgangspunkt i minimumskravene i loven er det opp til den enkelte kommune å utforme SFO-tilbudet og vedta egne vedtekter. UDIR utarbeider støtte- og veiledningsmateriell til implementering av den nye planen, og utover det er det ikke tilført noen ressurser for dette arbeidet.

Planens oppbygging

Mens en læreplan har klare kompetansemål og et læringsutbytte, har en rammeplan en innramming for hvordan arbeidet i institusjonen blir belyst, også utfra lokale forhold som skal vektlegges. Det er statsforvalteren som har veiledning og tilsyn med de kommunale skolefritidsordningene. Det er heller ingen kvalitetsvurderingssystemer i SFO utover foreldreundersøkelsen UDIR har utarbeidet for SFO. Det er opp til den enkelte kommune om de vil gjennomføre den.

Rammeplanen er bygd opp gjennom 6 kapitler, og 93 plasser i planen står det: SFO skal… De fleste kommunene har i tillegg egne lokale rammeplaner eller kvalitetsplaner. De lokale planene er politisk vedtatt lokalt, slik at ledere og ansatte er forpliktet til å jobbe etter både nasjonal og lokal plan.

Hvordan jobber dere på deres SFO/AKS med å skape en felles forståelse av oppdraget vårt som ligger i samfunnsmandatet?

Situasjon Ledere

Situasjon

Følgere Ledere

LEDELSE

Ledere Ledere

Situasjon

Følgere Situasjon

Følgere Følgere

TID

Ledelse oppstår i interaksjon mellom formelle ledere, medarbeidere og situasjoner

Felles forståelse

SFO er en institusjon i endring, fra å være et tilsynstilbud til å bli en institusjon med et selvstendig mandat. Rektor og SFO-leder har en viktig rolle i å veilede og legge til rette for at personalet utvikler en felles forståelse av oppdraget som er gitt i rammeplanen.

Dette kan gjøres gjennom årsplanarbeid på fellestid, og gjennom å sette fokus på verdier, holdninger, begreper og innhold som skaper felles forståelse av oppdraget.

Ledelsespraksis

Som implikasjon på ledelse er Spillane’s modell for distribuerte ledelse et perspektiv som løfter frem at ledelse er ulike situasjoner der flere aktører er involvert og bidrar på ulike måter over tid. Ledelsespraksis oppstår i interaksjonene mellom leder, de som ledes og situasjonene. Det er ikke bare leder, men alle gruppemedlemmene, som gjennom sitt arbeid og sin aktivitet er med på å drive ledelsesaktiviteten fremover, og ledelse blir skapt i interaksjonene mellom de ulike aktørene i personalet i situasjonen. Samhandlingen som skjer mellom individene i deres relasjon og interaksjon er kjernen i distribuert ledelsespraksis, og dette framkommer i de ulike møtepunktene med hvordan ansvaret for arbeidet blir fordelt i avdelingen. Her kan betydningen av ledelse være avgjørende for å skape en felles forståelse og et felles eierskap for oppdraget vårt.

Felles forståelse for oppdraget

SFO kan jobbe med sitt samfunnsmandat gjennom hvordan handlingsrommet tas i bruk. Friheten, autonomien og motivasjonen personalet opplever i spennet mellom de indre og de ytre grensene kan ha et stort handlingsrom for kvalitetsutvikling og felles forståelse for oppdraget. Innføring av rammeplan for SFO er et tegn på at SFO er blitt mer likeverdig med skolen og barnehagen. SFO har fått et selvstendig mandat og skal bidra i arbeidet med å skape trygge og gode oppvekstmiljø for barn.

SFO har fått en egen nasjonal rammeplan som tydeliggjør krav og forventninger, men en bør vær oppmerksom på hvordan arbeidet med SFO sitt samfunnsmandat kan realiseres da rammene til rammeplanen ennå ikke er på plass.