Issuu

Inspirasjon og ideer til SFO/AKS

NR 01 2022 – Årgang 2

Rammeplan for SFO – Hvordan jobber vi med planen?

SFO sitt samfunnsmandat TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

ANNONSE

KVALITET i SFO

Kvalitet i SFO 2022 • Torsdag 17. + fredag 18. november • Bergen

SFO – barns beste & fellesskap Velkommen til årets samling ved for SFO-folket over hele landet –KVALITET I SFO 2022. Og du verden – du kan glede deg! Denne 25. utgaven av konferansen for hele SFO-Norge kommer virkelig til å sette spor i tusenvis av SFO- og AKS-baser. Undertittelen på KVALITET I SFO 2022 retter oppmerksomheten mot vårt hemmelige hovedoppdrag. Samfunnet utenfor tror vi driver med innkryssing, fôring, perlebrett og avanserte klossebygg. Men sannheten er at vi bygger barn som får delta i fellesskapet! Det går ikke en dag uten at vi støtter barn når de viser ørsmå tegn på fremgang og utvikling og ikke minst mestring. På den måten blir vi viktige voksne når det positive & trygge selvbildet skal festes til barnas indre lerret.

Vi har gjort avtale med 8 kloke og begeistrende mennesker – som stiller disse to dagene i november for å møte deg. Vi er sikre på at den 25. utgaven av KVALITET I SFO vil bety et løft for deg og dine kolleger, en vel fortjent avstikker fra hverdagen i SFO/AKS -basene. Det blir helt umulig å forlate konferansen upåvirket! Derfor blir oppfordringen; ta turen til KVALITET I SFO 2022 og skaff deg litt ekstra utsikt og innsikt!

Noen av de du møter på årets konferanse er:

INGER BERGKASTET

JAN-MARTIN BERGE

MYRA REGINA TUCKER OG VILDE FOLLESØ

En inkluderende SFO

Mentale muskler på skolen og SFO

Vennskap – barndommens egenverdi

Se hele programmet & påmelding www.sfonett.no

2 : SFONETT 2022

Innhold

«Hva?» tenkte vi. «Kjeder de seg med dette opplegget? Er det mulig?»

6 4

Betraktninger fra redaktøren

Teamet vårt

Planker, glitter, spiker og god dose med smeltelim

Leder i SFO/AKS - Kjært barn har mange navn

ITF; Individuell tilpasset fritid

TEMA: Kjønn og likestilling på SFO

Lek ved bordet!

Rammeplan for SFO – hvordan jobbe med planen

Boktips

Årsplan i SFO – grunnlag for handling

Mars 2022

Forskning på SFO som fagområde

SFO sitt samfunnsmandat

Handlingsrommet i SFO

Elevdemokriti i SFO

Marthes regnbuedrøm

Digital fagdag

Endelig tid til å være med barna

Førstehjelp; Barn og forgiftning

Kjønn - spiller det noen rolle?

SFONETT 2022 : 3

Våren 2022

Betraktninger fra redaktøren

Usikkerheten under pandemien har absolutt spilt en rolle for SFO. Vi har «mistet» flere barn under pandemien. Annerledes SFO har ikke vært like attraktivt eller noe alle foreldre har ønsket eller kunne betale for. Gleden over å oppleve «SFO-omsorg» skal nå kommuniseres og oppleves. Et godt barns liv inkluderer gode følgesvenner, godt fellesskap og små lommer med ro, tid og mulighet til å bare være seg selv. Gode barns liv gjør at det enkelte barn kan trives sosialt og utvikle allsidige personlige ferdigheter. Å forstå seg selv og ens omgivelser, å kunne uttrykke seg, å kunne uttrykke seg sosialt, å være komfortabel med kropp og bevegelse, med natur og friluftsliv. Barn lærer hele tiden og i alle sammenhenger, de lærer alene og kanskje aller mest sammen. Men det kommer ikke av seg selv, det må noen ganger bli hjulpet av et press, et initiativ, en samtale om hva som er vanskelig og hva som går bra. Barn utvikler seg når de noen ganger blir utfordret til å prøve noe annet enn det de vanligvis gjør. Et av de beste rammeverkene for å øve på dette er i SFO. Der fritid sammen gir mening. SFO er garantisten for samfunnet slik at barn ikke havner i et hjørne på egen hånd, men kan være i et levende miljø på en granitt grunn av sterk fritidspedagogikk. Hos oss er det plass til å være, og for barns selvinitierte og selvvalgte lek. Godt hjulpet av kompetente barneveiledere som er dedikert til akkurat denne oppgaven.

KOLOFON SKRIBENTER Judith Annie Kilseth, Christin Clausen, Clara Leck Bachmann, Trude Brendeland og Lena Woll Hansen.

ANSVARLIG UTGIVER Lysglimtjeger AS Storgata 41 6508 Kristiansund

KONTAKT Telefon 41 92 01 30 Epost terje@sfonett.no

OPPLAG: 1300 DISTRIBUSJON Abonnementblad samt løssalg i vår nettbutikk sfonett.no

DESIGN Eggedosis AS

TRYKK Skipnes AS

Barn har bruk for fritid i fellesskap.

Hilsen Terje Wiik

NESTE UTGAVE August 2022

ANNONSEBESTILLING terje@sfonett.no

4 : SFONETT 2022

Teamet vårt Her kan du lese litt om bidragsyterne i SFOnett

Mona Gjøse Skaaren

Christine Mohn

Tanja Arntsen

Benedicte Tuflåt Jelstad

49 ÅR

48 ÅR

51 ÅR

FRA STAVANGER

FRA OSLO

FRA BODØ

FRA FREDRIKSTAD

Tanja er mamma til 2 og har jobbet som SFO leder på Mørkvedmarka siden 2000. Barnevernspedagog med 2 årig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, videreutdanning i barnevern, videreutdanning i ped. veiledning samt master i samfunnsfag fordypning sosialt arbeid.

Benedicte har 4 barn og har jobbet som SFO-leder ved Alstad skole i Bodø. Jeg har vært leder siden 1996.

Oppvokst og bor i byen der vi «sjanglær på vollæne» en sommerkveld eller «tællær i gummipælær» om høsten, nemlig Fredrikstad. Hjemme er vi i perioder 7 stk. med store og små. For å komme meg på jobb må jeg krysse grensa til det blå riket, Sarpsborg Kommune. Jeg jobber som teamleder SFO på Hornnes og Ullerøy Barneskoler. Der har jeg jobbet i 10 år. Våre SFOer er gode på å bruke nærområdene våre og er mye ute på tur. Vi tilrettelegger for god lek, kreativitet og variasjon. Hos oss skal barn få oppleve mestring og tilhørighet i hverdagen.

Mona er gift, har tre barn og har jobbet som avdelingsleder i Stavangerskolen siden 1993, Jåtten skole. Jeg har bachelor i pedagogikk med videreutdanning i arbeid-, organisasjon og ledelse. Går på masterprogrammet i utdanningsledelse (UIO). Jeg er faglig ansvarlig for BUA-lærlinger som har fagopplæring i bedrift. Jåtten SFO ble løftet frem i Stortingsmelding 6: Tett på - inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO. Tidligere landslagsutøver i karate.

Christine jobber som avdelingsleder på AKS på Skøyen Skole. Jeg er utdannet barnepleier, har skolefritidspedagogikk og er ferdig med aktivitetspedagogikk til sommeren. Jeg har jobbet i SFO/ AKS siden 1. august 1992, og jeg har hatt alle roller som finnes. Jeg elsker jobben min. For meg er det viktig at alle de ansatte har en fin dag på jobb, for om de har det, vil det vises ovenfor barna! AKS Skøyen har i år 45 faste ansatte, 10 faste vikarer og 370 barn! Vi har fokus på at barna skal leke, lære og ha det trygt og godt! Christine er diplomutdannet makeup artist og elsker heavy rock.

Jobber som PMTO terapeut (foreldreveileder) i 10 %stillingen. Jeg brenner for SFO som en forebyggende arena for å skape en magisk barndom og styrke fremtidens barn. Spilte keyboard i ungdomsband med guttene.

Jeg har en can.mag. grad, barnevern videreutdanning og ped. veiledning. Skal nyte en fremtidig pensjonisttilværelse sammen med Tanja Arntsen i et strandhus på en varm plass (hun vet det bare ikke ennå).

Geir Oliver Olsen

Har drevet leirskole i Jotunheimen.

SFONETT 2022 : 5

Planker, glitter, sp ker og god dose med smeltelim TEKST OG FOTO: GEIR OLIVER OLSEN

Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om en sebra som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

20 forventningsfulle 2. klassinger sto klare utenfor rommet de knapt har vært innom gjennom sitt korte skoleliv. De skulle inn i det rommet «kun de store pleier å få være i». YES! Dagens mål for den godt planlagte timen var å lage en sebra. Timen startet med å bli kjent i rommet. Sløydsalen inneholder blant annet tre store skap; Verktøyskapet, malingsskapet og ikke minst det «magiske skapet» som inneholder alt mulig stæsj. Barna ble vist hvordan sebraen skulle utformes og lages, og til slutt kunne de få velge farge fra malingsskapet. Timen startet meget bra. Bein og hals ble ivrig limt på og mange fine sebraer dukket opp på de ulike arbeidsbenkene. De voksne gikk rundt, veiledet og hjalp til slik at sebraen ble som den skulle. Men etter en stund snudde stemningen i rommet. Flere av barna ble ukonsentrerte og gav uttrykk for at dette var kjedelig.

«Hva?» tenkte vi. «Kjeder de seg med dette opplegget? Er det mulig?»

6 : SFONETT 2022

Interessen for plankehaugen og magiske skapet var større enn å fullføre prosjektet sebra, selv om det hadde kommet til det punktet der de selv kunne velge farge.

Evaluering

I etterkant av sløydtimen hadde vi i personalgruppa gode refleksjoner rundt hvorfor denne planlagte aktiviteten ikke ble så vellykket som vi først så for oss. Vi syntes selv vi hadde utarbeidet et godt opplegg med tydelige målsetninger fra rammeplanen. Hvorfor klarte vi ikke holde på barnas oppmerksomhet hele veien til ferdig sebra? Vi landet på 3 sentrale perspektiver: • Hvor var barnas rett til medvirkning i vårt opplegg? • La vi til rette for kreativ utfoldelse? • Var vi voksne «koblet» på barnas store univers? Eller var vi altfor opptatt av resultat, at sebraen skulle bli fin? Det vi observerte på sløydsalen var at de fleste barna orienterte seg rundt i rommet og tenkte; «hva er mulighetene her?» En sløydsal full av muligheter, med et større potensiale enn alle innendørs lekeland til sammen.

Mulighetenes rike

Vi ble utfordret til å tenke annerledes. Historien om sebraen ble omgjort til fortellingen om planker, glitter, spiker og en god dose smelte lim. I forkant av neste sløydtime ble restekassene fylt til randen med rester av planker fra den lokale byggvarebutikken. Nye limpistoler og barna fikk adgang til det magiske skapet. Fra å være atter et sted vi «må gjøre», ble sløydsalen gjort om til mulighetenes rike, der barna kunne lage (nesten) hva de ville. Ja, det ble mye lim og glitter, men også en time ingen barn ville hjem fra. En time med frihet til å velge og utfolde seg kreativt. Samtidig en arena for tilførsel av kunnskap. Barna lærte å mestre ulike verktøy, forskjellen på spiker og skruer og hvilken vei går drillen? Barna undret seg, og fikk veiledning av voksne underveis. SFO på sitt aller beste.

I etterkant er det fint å se denne lille sløydtimen opp i mot rammeplanen for SFO. Jeg tør å påstå at vi var innom hele planen i løpet av denne timen. Med enkle grep la vi til rette for skaperglede, engasjement, utforskertrang og en god dose medvirkning.

«Læring i SFO foregår først og fremst gjennom lek, selvvalgte aktiviteter og samhandling med andre barn og voksne»

Lynfangeren

Petter og Even sto på hver sin side av snekkerbenken. Petter var dypt inne i sitt spennende prosjekt om å lage lekeland, og Even lagde antenner som skulle fange opp UFOer. Petter og Even oppdager etter hvert hverandres byggverk og nye eventyr oppsto. Lekeland og UFOfanger ble bygd sammen til en lynfanger! Petter og Even ville fange lyn som kom fra himmelen fordi vi trenger billigere strøm «Ja, for da kan vi endelig dusje så lenge vi vil» sa Petter, og gutta frydet seg sammen over denne fantastiske oppfinnelsen.»

SFONETT 2022 : 7

AV CHRISTINE MOHN

Leder i SFO/AKS - Kjært barn har mange navn Koordinator, avdelingsleder, SFO- leder, AKS- leder, team leder og fagansvarlig er bare noen av titlene som finnes. Kjært barn har mange navn og mange forskjellige arbeidsoppgaver.

Christine er avdelingsleder ved Skøyen Aktivitetsskole i Oslo. Hun har 45 faste ansatte og 370 barn med plass i AKS.

Den nye rammeplanen setter helt klare føringer for hva en skolefritidsordning skal være. Innhold og planarbeid står høyt opp på listen av viktige punkter, samt at personalet vet hva som er deres mandat og hvilke arbeidsoppgaver som hører med. På landsbasis er det store forskjeller på skolefritidsordningene. Størrelse, innhold og hva slags lokaler man har, er noen av rammene som er ulike. Målet med rammeplanen er å jevne ut forskjellene og skape en helhet og et felles rammeverk som alle jobber etter. I og med at arbeidet med å implementere rammeplanen er stort, kreves det god ledelse av skolefritidsordningen. Det vil være en forutsetning for å kunne drive utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling. God ledelse vil bidra til at skolefritidsordningen utvikler den beste versjonen av seg selv. Rammeplanen er helt tydelig i kapitel 6.1: Eier skal legge til rette for at SFO har muligheter til å planlegge og evaluere virksomheten, drive kompetanseheving og reflektere over innhold og arbeidsmåter. Et godt samarbeid mellom SFOs eier og leder er en forut-

8 : SFONETT 2022

setning for forsvarlig innholdsmessig og administrativ ledelse. Lederen har en viktig rolle i å veilede og legge til rette for at personalet utvikler en felles forståelse av oppdraget som er gitt i rammeplanen.

Viktig rolle

Lederen har en sentral og viktig rolle for å få med seg personalet og for å sikre et tett og godt samarbeid med skolen. Det er altså ingen vei utenom. Lederen av SFO må ha kunnskap om, og innsikt i alle gjeldende lover og regler og kunne forvalte og formidle disse videre ut i personalet. Etter å ha kontaktet flere kommuner rundt i landet, ser man tydelig forskjell i hva stillingen heter og hva den inneholder av arbeidsoppgaver. Koordinator, avdelingsleder, SFO- leder, AKSleder, team leder og fagansvarlig er bare noen av titlene som finnes. Ja, kjært barn har mange navn og mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det som går igjen hos alle er at SFO leder har ansvar for den daglige driften og for å gjennomføre de planer som er nødvendige for driften av

Plan for 2022 Våre instrukser Kompetanseheving Rekruttering

Utvikling

Oppgaver

Mål, fase 1

skolefritidsordningen. I dette ligger for eksempel planlegging, informasjon, oppfølging/ansvar for personalet, veiledning/opplæring, økonomi og budsjettoppfølging og ikke minst samarbeid med foresatte, ansatte på skolen generelt og også oppfølging av barn som behøver ekstra tilrettelegging på SFO. At SFO-leder skal være en del av skolens ledergruppe er også tydelig de fleste steder. I noen kommuner er det opp til hver skole hvordan man tenker at lederen skal jobbe, og mange ledere rundt i SFO Norge har vært med på å utvikle sin egen stillingsinstruks. Rammeplanen gir utrykk for at hver enkelt kommune skal lage lokale instrukser. Det er bemerkelsesverdig hvor mange som ikke har en instruks i det hele tatt. Med den nye rammeplanen burde det også komme føringer og retningslinjer til kommunene for hvilke type oppgaver som skal ligge på en SFO leder, for med en så stor og ambisiøs rammeplan, et stort personalet og stor foreldre- og elevgruppe

er det mange oppgaver knyttet til denne rollen.

Veilede personalet

SFO ledere rundt i landet har altså ansvaret for innholdet i ordningen, de må kunne veilede personalet slik at de føler seg kompetente nok til å kunne gjennomføre målene i rammeplanen. SFO lederen skal drive med kompetanseheving og utviklingsarbeid. De skal ha god kjennskap til lover og regler, samt ha økonomisk kunnskap for å drive lønnsomt og innenfor gitte rammer. De skal rekruttere, ansette, veilede og hjelpe. De skal kommunisere godt, samarbeide og ikke minst sørge for at hvert eneste barn i skolen har det trygt og godt og opplever sosial tilhørighet hele dagen. Forventingene til lederen i SFO er tydelig den nye rammeplanen. Det er ingen tvil om at fremtidens ledere må tas på alvor. Det blir ikke like lett i fremtiden å behandle leder i SFO som et B-lag i den kommunale serien.

SFONETT 2022 : 9

ITF; Individuell tilpasset fritid Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF). AV JUDITH ANNIE KILSET , SFO-LEDER NORLIGHTS MONTESSORISKOLES SFO

Ideen kom da jeg skulle skrive en eksamensoppgave der problemstillingen var «Hvordan tilrettelegge for en sunn identitetsutvikling på SFO for barn med ekstra behov.». ITF er en tosidig plan der del en består av en didaktisk plan, som er fellesnevneren. Del to tilpasses barnet og de utfordringene barnet har. Eksempelbarnet i besvarelsen har ulike diagnoser som gir utfordringer med å organisere skoledagen, eiendeler samt lesevansker. Derfor ble løsningen å bruke bilder av utstyr som skulle pakkes i bagen. Samt bilde av den voksne som skulle gjennomføre aktiviteten og bilde av eleven i ballettdrakt, siden aktiviteten var ballett. I dette eksempelet var bakgrunnen

10 : S F O N E T T 2 0 2 2

for valg at barnet går på dans og trenger repetisjon av koreografien til forestående show hun skal delta på med danseskolen. «Når vi vet barnas styrker og interesse og lager planer basert på dette, kan vi friste barn som ikke har lyst å komme på skolen, til å komme likevel.» Samme case: Motivasjon for skolen har dalt nå som fagene blir vanskeligere å mestre. For å holde motivasjonen oppe de ekstra tunge dagene har vi avtale med hjemmet at vi kan sende Super-Toro på kjøkkenet så det står en pannekakerøre klar på SFO når hun kommer.

SFO har ulike roller, vi kan også påta oss rollen som en gulrot etter endt skoledag.

Styrkefokus som metode

Anerkjennende kommunikasjon, enten det er når barnet er sårbart eller det viser ønsket atferd, er min måte å bygge relasjoner på i vår SFO. Styrkefokus, slik jeg ser det, er ikke bare det vi tradisjonelt ønsker at barna skal mestre. Slik som å rydde, kle på seg, gjøre oppgavene sine eller beherske det å leke og motta beskjeder. Det er også en styrke å kunne vise følelser, slik som tristhet, sinne, glede eller å komme til oss voksne når de er i konflikt, for å få veiledning til å løse den.

Barnets navn

: Siri

Ansvarlig vo ksen: Når: Hva:

Hvorfor

Øve på å ha publikum. Øve på ferdig heter i forbindelse med dansestudioe ts avslutning. Gjøre noe gø y der kompeta nsen er god! Opp leve mestring.

Hvordan

Husk dette

Evaluering

Ha i minnet ind

ytre tolkning

Pakke bagen med bildene. Skifte til dans eklær i gymsalgarderoben . Danse på sc enen i gymsalen. De andre ba rna er publikum . De tar hver sin stol når de komm er og plasserer foran scenen.

Ha musikken

klar

Ha med

introduksjon

svideo

Nøkkel til gy msal og garderobe.

re og

Del gjerne aktiviteten i fle re bolker. Pakke bag. Forflytning til og fra gymsal. Klesskifte. Dansingen. Etter dansen .

Evaluering:

Nyttige nota

Fra den nye rammeplanen

ter:

Min glød for styrkefokus ble tent etter kurs i regi av smartoppvekst. Jeg har øvd meg på å bruke de ulike begrepene for ferdighetene, styrkene og egenskapene jeg ser når jeg veileder barna. I starten var det uvant å jobbe slik. Men nå bruker jeg samme metode mot mine kolleger. Når vi har ryddetid synliggjør jeg ved å si at nå trenger jeg at de er ansvarsbevisste og tar vare på lekene våre. Ved å være nøyaktig i ryddinga blir det lettere å

Styrkefokus

finne tingene neste gang. Så kan jeg være lysglimtjeger og si til barna når jeg ser dem være nøyaktig, eller at jeg ser at de samarbeider. Hvis de møter hindringer og finner løsninger bemerker jeg at de er løsningsorienterte. De gangene jeg er alene voksen, sier jeg at jeg trenger deres samarbeid og at de lytter til meg og respekterer mine beskjeder. En selvfølge er da at jeg gir konkrete tilbakemeldinger når jeg ser ønsket atferd.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Individuell tilpasset fritid og styrkefokus er verktøy som hjelper oss til å jobbe etter de målene.

- En av førsteklassingene gråter og er redd pga sin løse tann og kryper opp i fanget mitt. Jeg får kjenne på tanna og napper den ut. Tårene spruter. Flere kommer til for å se hva som skjer. Her ble jeg vitne til mye anerkjennelse. De sier hun er tøff og modig som trakk tanna. Med disse styrkebemerkningen går jenta smilende og legger tanna i sekken.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 11

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Kjønn og likestilling

på SFO

Å jobbe med likestilling handler om mye mer enn at gutter og jenter skal utfordres på nye områder. Det handler om å ta tak i de holdningene som veldig mange av oss videreformidler hver dag, gjerne ubevisst. Hva forventer vi av jenter og gutter i SFO? AV TERJE WIIK

12 : S F O N E T T 2 0 2 2

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Personalet i SFO/AKS må reflektere over sine egne holdninger og til våre forventninger til gutter og jenter

S F O N E T T 2 0 2 2 : 13

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Intervju med

Ida Emilie Røsnes Bjørnvag 8 år 2. klasse

Spiller d k j ø n n e t n o e n r ol le hvil man e ket r? Jeg tro r egen tlig ikk e det . Hva er f og j e n o r s k j e l l e n p ter? å gutt er Vi har ulike t in Jenter er litt g vi tisser m ro l i g e r e enn g ed. utter. Behan dl g u t t e r e r d e vo k s n e og j e n t e r l i k p å S FO Jeg tro t? rd f o rs k j e e t , h a r i k k e ll. merket noen Gj ø r g ut s a m m t e r og j e n t e r e på S det FO ? Noen g a A n d re n g e r l e k e r d e ganger det sa m s j e nt e r l e k e r f å f o rs k j e l l i g m e . amilel e ting. mor, k eker Vi at og far. t, hund, mar , baby, s U v Gu t t e n t e s å a k e r v i i n . e d e by gger hytte o g de h erjer u te.

14 : S F O N E T T 2 0 2 12

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Intervju med

Johanna Pettersen 8 år 2 klasse

Spiller det noen rolle hvilket kjønn man er? Det spiller ingen rolle hvordan man ser ut. Jenter kan leke at de er gutter o g gutter ka n jo leke at de er jente r. Hva er for skjellen på gutter og jenter? Jenter har ikke det om rådet der nede som g uttene har, vi ulik tiss. D et er ikke n har oen andre forskjeller jeg kan hu sk e . Behandler de gutter og je voksne på SFO nter likt? Ja, det er ik ke noen fors kjell. Det er ikke sån n at jenter o g ikke kan le gutter ke ilag sån n at vi må være på eg ne rom bare gutter og bare jen ter. Da had de jeg blitt veldig lei meg, ford i jeg har like mange gutter venn er som jentevenne r. Gjør gutte r og jenter det samme på S FO ? Ikke alltid. Mesteparte n av jentene på skolen leke r med jentene. Jeg leker mest med guttene, vi leker sånne leker som handler om spill. Jente n e leker familie me d e n hu n d , også leker de bursdag . Vi er jo en ute SFO så vi leker me st sånne le ker.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 15

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Intervju med

Roger Ediset Steffensen 8 ½ år 3 klasse

Spiller det noe n rolle hvilket kjønn man er? Nei, det har ing enting å si. Hva er forskje llen på gutter og jenter? Ja, jeg tror det. Det at de liker forskjellige gre ier for eksempel at gutteleker og je nteleker. Gutter li ker å spille på Ipad , jentene liker b are å være mest ute . Behandler de v oksne på SFO gutter og jente r likt? Jeg tror det, ve t ikke helt. Ald ri tenkt på det, h ar egentlig ikke merket det. Gjør gutter og jenter det samme på SFO ? Nei. Gutter de tegner mens je ntene de bare leker m ed andre ting, vanlige leker. Je g liker mest å te gne, og litt å være u te på SFO.

16 : S F O N E T T 2 0 2 2

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Intervju med

Markus Gill Pedersen 9 år

Spiller det noen rolle hvilket kjønn man er? Nei Hva er for skjellen på gutter og jenter? Vet ikke, li tt forskjellig kanskje Gjør gutte r og jenter det samme p å S FO ? Nei, gutten e sitter i so fae mens jente ne spiller m n og leker ye spill. Behandler de gutter og je voksne på SFO nter likt? Likt, det er slikt at ing en kan tull enten du e e r gutt eller jente.

Spiller det noe n rolle hvilket kjønn man er? Nei, gutter og je nter er like my e verdt

Intervju med

Villa Martinsen 9 år

Hva er forskje llen på gutter og jenter? Gutter er litt kr aftigere enn jen ter. Så tjener gutten e mer penger n år de blir voksne, for da synes noen de er mer verdt. Gjør gutter og jenter det sam me p å S FO ? Ja, de samme re glene gjelder for både gutter og jenter. Når vi leker sammen gutter og jente r spiller vi ofte fo tball. Hvis vi le ker sammen bare je ntene er det ofte tegning, perling, brettspill og le k i glassgangen. Når guttene er sammen har de mye fangelek. Behandler de v oksne på SFO gutter og jente r likt? Ja, har ikke mer ket noen forskj ell på det

S F O N E T T 2 0 2 2 : 17

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

snakke

La oss med guttene og jentene Som pedagog og mange år som SFO-leder må jeg innrømme at jeg har vært lite bevisst på hvilke valg og muligheter jeg har gitt barna.

18 : S F O N E T T 2 0 2 2

TEKST: TERJE WIIK

Jeg har ikke tenkt over hvilke aktiviteter vi tilbydde eller om språket vi brukte bidro til å formilde roller og «etablerte sannheter». I løpet av mine 20 år som SFO-leder eller barneveileder sjekket jeg ikke en gang om jeg møtte de som individer, og ikke som jenter og gutter. I studentoppgaven Barns fortellinger om lek (Boland, Brænd, Carlsen, Horne og Stoltenberg) har studentene intervjuet de eldste jentene og guttene i barnehagen om hva de lekte med og hvem de lekte med. Det alle barna formidlet i sine fortellinger, var at personalet ville at de skulle leke rolige leker. Studentene prøvde videre ut kjønnsrelaterte og ikke kjønnsrelaterte spørsmål til barna. Noen av spørsmålene som ble stilt, var: Er det noe dere ikke får lov til inne? «Skrike, slå og sparke», svarte guttene. Studentene spurte videre: Er det noe jentene får lov til som ikke guttene får lov til? Jentene svarte: «Ja, når vi løper inne og må sitte på benken, må guttene sitte lenger enn jentene enda de maser om å få lov til å gå fra.» Ut fra det jentene formidler språklig, har de observert, og kanskje kroppsliggjort, en praksis på at det lønner seg ikke å mase. Guttene svarte: «Jentene får leke med masse ting, forsiktige ting, rolige ting. De er flinkere i samlings-stund til å sitte i ro.» Guttene

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

har også observert og språkliggjort den kroppslige praksisen at jentene er mer i ro i samlingsstundene. Dette er kunnskap som er viktig å synliggjøre også i SFO. For å løfte opp hvordan fortellinger om kjønn blir erfart og verbalisert hos oss.

som forbindes med noe feminint – for eksempel fløytespill eller dans, eller kunst og kulturfag generelt. Gutter som prøver, forteller om sterkt gruppepress og endatil mobbing (Bamford, 2012).

Sirkelaktiviteter i SFO

Snakk med barna om hvem som får mest kjeft på SFO, eller om de syns de voksne gjør forskjell på gutter og jenter. Diskuter det som kommer fram i samtalen Valgmuligheter

Å bidra til at barn opplever å ha gode valgmuligheter er en viktig pedagogisk oppgave. Studier har vist at kulturskolene i Norge har lav deltakelse av gutter. Tolkningen er at det er vanskelig for gutter å delta aktivt i aktiviteter

Hva om vi organiserte aktivitetene i en måned inspirert av sirkeltrening. Alle barna skal innom 5-10 aktiviteter. Kanskje barna kan evaluere aktivitetene i etterkant. Slik kan dere på SFO tilby mange ulike aktiviteter som både jenter og gutter til vanlig ikke velger. Samtalene dere kan ha med barna etterpå vil gi dere en status på om valgene i SFO er knyttet til hvilket biologisk kjønn de har. Å møte et barn likestilt er å tilby dem 100 måter å gjøre, tenke, mene, ville og ønske på i stedet for to. En for gutter og en for jenter. Anbefaler boken «Gi barna 100 muligheter i stedet for to» av Kristina Henkel og Marie Tomicic som gir masse inspirasjon til dette tema. Boken kan kjøpes på sfobutikken.no

Språket

Språket vi bruker i hverdagen i SFO er viktig. Språkbruk betraktes som det absolutt mest avgjørende verktøyet i arbeidet for likestilling (Eidevald & Lenz Taguchi, 2011). Etter en bråkete episode sier barneveilederen kanskje «Dere gutter er så bråkete». Men kanskje er det faktisk bare Per og Ole som er bråkete? På den annen side: Gjør vi handlingen individuell, risikerer vi å bli kjønnsblinde. For tendensen til å være bråkete handler også om kjønn. De voksnes språk er viktig både fordi det gjør noe med barnas opplevelse og forståelse av seg selv («en bråkete person») og fordi det gjør noe med deres oppfatning av kjønn generelt (gutter/ menn er sånn, jenter/kvinner er slik). Observer, snakk sammen og med barna. Slik kan din SFO bli mer bevisst på å være et godt sted å være for gutter og jenter. • At begge kjønns ønsker og muligheter får like stor vekt som den andres. • Begge gruppers evner og interesser tas vare på og stimuleres og ikke begrenses av smale stereotypier for hva som passer kjønnet. • Jenter og gutter, kvinner og menn, skal være gode betingelser for hverandre.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 19

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Hvem du er i relasjon til barnet og hvordan du viser interesse og omsorg i møte med barnet

Det viktige samspillet Barna speiler seg i deres nære relasjoner hele dagen. Vi som voksne går rundt som barnas superhelter og de kopierer vår atferd i alt vi sier og gjør mens de observerer oss. Betyr antall menn og kvinner i en SFO noe for hva barna møter og opplever i hverdagen? Hvor bevisst er vi på å behandle gutter og jenter likt? TEKST: TANJA ARNTSEN

Jeg tok en samtale med Sondre Østerpart som akkurat nå er en av tre menn ved Mørkvedmarka SFO i Bodø. Samtalen er bakgrunn for denne artikkelen og representerer slik vi ser på hvordan Noen barn har ikke en nær relasjon til enten en mannsfigur eller kvinnefigur i deres dagligliv. Noen barn lever i familier med utrygge og eller sårbare relasjoner, hvor de voksne strever med ulike utfordringer. Enhver SFO representerer et lite stykke Norge, med hele spektret av gleder, sorger og utfordringer.

20 : S F O N E T T 2 0 2 2

Barn trenger da å oppleve kvinner og menn som har gode relasjoner til hverandre. Dette innebærer at man snakker fint til hverandre, behandler hverandre med respekt og omsorg. Dynamikken mellom de voksne på SFO spiller en svært viktig rolle i SFO livet til alle barna, her henter barn ut viktig informasjon de bruker på sin livsvei. Når de ser at voksne gir god omsorg så speiler de seg i dette. Det er lettere å rekruttere menn hvis det allerede er et fagmiljø hvor menn er representert.

Kjønnsblanding i personalet viktig?

Vår erfaring er at når det er relativt jevnt fordelt mellom kjønnene i personalgruppen så skjer det noe viktig i dynamikken mellom de voksne. Man snakker for eksempel om ulike ting i lunsjen, man bringer ulike perspektiver inn i diskusjoner og humoren ved Mørkvedmarka er ulik hos menn og kvinner. Vi ser at interessefeltet blant kvinner og menn kan være noe ulikt. Dette gjør at alle barn lett finner en voksen som de kan snakke med om det de har av interesser. For eksempel spilling, idrett, sjakk og turn.

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Barneveileder og litt popstjerne

Hos oss blir de unge mennene ofte veldig populære i samtaler rund spillverden fordi barna er veldig opptatte av dette nå. Vår erfaring er at barna ofte søker kvinner når de skal ha hjelp til formingsaktiviteter og matlaging. Vi tenker at det er fordi de voksne selv er opptatte av disse aktivitetene hos oss, ikke på bakgrunn av hvilket kjønn de er. Vi tenker at viktigere enn kjønn er hvilken voksen du er, med dine verdier og holdninger. Hvem du er i relasjon til barnet og hvordan du viser interesse og omsorg i møte med

barnet. Hvordan kommuniserer du ut til barnet at du ser det enkelte barn. I søken etter omsorg er det relasjonen som har betydning for barnet og ikke kjønnet. «Hvem du er i relasjon til barnet og hvordan du viser interesse og omsorg i møte med barnet» Vår erfaring er at kjønn ikke har stor betydning for valg av aktiviteter og opplevelser, omsorg, samtaler, skaperglede og engasjement som vi tilbyr barna. I SFO er det på lik linje med barnehage en stor overvekt av kvinner som

arbeider. Vi har ulike kjønn og vi ser forskjellige ut, men der stopper vel ulikhetene opp når det gjelder kjønn. Voksne som er sensitive, modige og autorative er nøkkelen til å jobbe med å forme barns liv. Det er en tøff jobb å gå rundt som en superhelt og hele tiden bli speilet som rollemodell. Uavhengig av kjønn på hos de ansatte søker vi barneveiledere som er varme, rause og omsorgsfulle voksne. Som er lekne og genuint interessert i hvert enkelt barn og trygge på hverandre og støtter opp.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 21

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

22 : S F O N E T T 2 0 2 2

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Flott å se SFO-jentenes naturglede vokse To pedagoger fra Rynkevangskolens SFO i Kalundborg Danmark er i gang med å undersøke hvordan man kan vekke SFO-jenters interesse for naturen. Kan det være interessant for oss her i Norge også? 20 jenter har hugget ved, tent bål og laget insekthotell med så stor entusiasme at de kaller det jentefest. TEKST: CLARA LECK BACHMANN

– Det er en morsom utvikling å følge. Nå har jentene fått selvtillit, så når vi går tilbake til SFO og gjør opp bål, kan de vise guttene hvordan det skal gjøres.

Etter en lang pause skjærer en av jentestemmen gjennom stillheten. «Beina mine er helt knust», utbryter hun. De 20 skolejentene sitter tett ved trebenkene rundt det knitrende bålet. Den halvtimes gange fra skolen til speiderhytta har lagt en demper på de ellers spreke barna. Men når tre store gryter bæres til bålet, våkner de. — Hva synes du de store grytene skal brukes til? spør pedagog Lisbeth Nyrup Jensen. Jentene løfter hendene så høyt at det gir en god strekk til siden. «Å lage mat i», sier jenta som får svare. Og med rette er det to store fryseposer fylt til randen med hakkede tomater. Sammen med buljong, fløte og pastaskruer skal det bli til tomatsuppe over bålet på ekte speiderskikk – tilberedt av jentene selv. Speidersuppen er en del av et pro-

sjekt som de grønne jentespeiderne har utviklet sammen med pedagoger, SFOer og Senter for barn og natur. Hensikten er å få SFO-jenter mer ut i naturen. Prosjektets mulighetsstudie blant SFO-pedagoger i Danmark har vist at gutter ofte spiller ball, klatrer i trær og driver med fysiske aktiviteter, mens jenter ofte bygger huler, driver med rollelek og har mer stillesittende aktiviteter når de er ute. Samtidig tilbringer jenter generelt mindre tid utendørs enn gutter. Bruk og effekt av uteundervisning i skolen samt friluftslivet i barnehager er godt dokumentert, men på SFO-området ser det annerledes ut. Det er ikke den samme oppmerksomheten rundt friluftsliv, verken når det gjelder forskning eller etterutdanning av pedagoger, har De grønne pikespeiderne fått vite. Men det må nå endres.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 23

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Jeg har vært pedagog på samme sted i mer enn 20 år, og noen ganger går man inn i de samme rutinene. En av SFOene som er med i prosjektet er Rynkevangskolens SFO i Kalundborg, hvor pedagogene Lisbeth Nyrup Jensen og Jonas Lange jobber. I fem tirsdager har de tatt med 20 SFO-jenter fra 0. til 4. klasse ut i naturen for å lage bål og insekthotell. Og det har vært en stor suksess, sier de. «Jentene har selv kommet med forslag til hva vi bør gjøre. De var veldig interessert i bål og insekter. Så vi har valgt å fokusere på det, sier Lisbeth Nyrup Jensen. Etter noen dager ute i naturen kunne Lisbeth Nyrup Jensen se at jentene tør noe mer. Først var de litt usikre på det, men nå vil de nesten ikke hjem igjen, sier hun. Det er ikke bare barna som får noe å ta med seg hjem fra prosjektet. «Jeg har vært pedagog på samme sted i mer enn 20 år, og noen ganger går man inn i de samme rutinene. Her får barna noen andre innspill, og jeg synes det er kult å utveksle meninger med speiderne, som kommer fra et annet sted og med en annen profesjonalitet. Jeg er selv en gammel FDF-speider, så jeg har blitt rystet opp i noe av min gamle kunnskap, som man glemmer med årene, sier hun.

Han «jobber» ikke for dem

Tilbake ved bålet er SFO-jentene i gang med å blande suppeingrediensene i tre store gryter. Med konsentrerte miner bytter de på å smuldre buljongterninger, helle fløte og blande det med de hakkede tomatene.

24 : S F O N E T T 2 0 2 2

«Å, snart blir det rosa», sier en av jentene med hodet ned i gryta. De følger godt med, ettersom rødfargen blir lysere, jo mer krem de heller i. «Får jeg også røre», spør en jente som bare har sett på den til nå. — Ja, alle må være med, sier Jonas Lange, og jenta får gryteskjeen i hånden. «Det er veldig behagelig å ta på», sier jenta som har kontrollert skjeen mens hun gir den til partneren. Jentene bærer så de ferdige suppene til bålet, hvor de kan stå og putre over åpen ild. Pedagog Jonas Lange holder seg tett på jentene mens de jobber. Hvis de blir usikre, veileder han dem gjennom oppgaven, men han ’jobber’ ikke for dem. «Min rolle er å observere jentenes mot, og skulle man være litt usikker, går jeg og støtter henne. Men jeg trenger ikke ta oppgaven fra dem. Om de ikke tør, er den også fin å se på. Det er helt greit å kjenne grensene. Men hvis jeg gjør det for dem, vil de ikke lære hvor grensen deres går, sier han. De første gangene øvde jentene på å tenne fyrstikker slik at de etter hvert kunne lære å tenne bål selv. «Vi jobber i grupper, så ingen er alene. Hvis noen trekker seg litt tilbake, kan de se hvordan de andre har det, og kanskje finne motet til å fortsette. Og vi har det ikke travelt. Jeg tror vi har brukt noen hundre fyrstikker, og vi forteller dem at de bare kan bruke 50 til hvis de trenger det, sier Jonas Lange.

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Faktaboks:

Om prosjektet Prosjektet har disse formålene: 1. Flere jenter skal ha blitt nysgjerrig på naturen og være motivert for å være aktive i naturen. 2. Det må skapes kunnskap om hva som skal til for å få flere SFO-jenter til å være aktive i naturen, og hvilken nytte jentene opplever av økt friluftsliv. 3. Kunnskapsdeling og formidling av resultater og metoder som kan skape flere samarbeid mellom speidere og SFOer. Målgruppen er også kommuner og fagnettverk om barn og natur.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 25

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Ja-hatten

Alle de 20 jentene har hatt på seg «ja-hatten» gjennom hele prosessen, opplever Jonas Lange. Selv noen av de litt mer forsiktige jentene som han trodde ville holde seg mer i bakgrunnen har tatt utfordringene på strak arm. «Det var en jente her om dagen som sa at det var som en jentefest. Og det er en jentefest. Det er ikke bare i det kreative feltet at jentene kan være med. Jenter har samme ferdigheter som gutter, og her får de muligheten til å prøve det ut, sier han. Jonas Lange opplever at jentemiljøet gir dem større ro til å utforske naturen enn om guttene hadde vært med. Selv om de to kjønnene har like forutsetninger for å være aktive i naturen, kan guttene ta over mens jentene holder litt igjen fordi de tror guttene har mer kontroll på det. Når det bare er jenter gir det ro og rom for noen av de mer forsiktige jente-

26 : S F O N E T T 2 0 2 2

ne å komme på banen. «Det er flott å se at det i større grad er de som får lov. I samme grad er det ingen som tar kontroll fra dem når det bare er jenter, sier han. – Det er en morsom utvikling å følge. Nå har jentene fått selvtillit, så når vi går tilbake til SFO og gjør opp bål, kan de vise guttene hvordan det skal gjøres.»

Alle ting

Suppen er ferdig og må skjenkes opp til de sultne naturjentene. De sitter rundt det store bordet i speiderhytta. Suppen forsvinner raskt fra de små plastbollene. «Det smaker veldig godt», utbryter en av jentene. «Hva har vært det morsomste i dag?» spør Lisbeth Nyrup Jensen, mens bollene er tomme. Et hav av hender peker mot taket. «Alle ting», svarer en. «Alle ting», svarer en annen.

«Alle ting», svarer en tredje. De reiser seg og går ut i gangen for å vaske opp på speidervis: Alle vasker hver sin skål. Hånd i hånd forlater de speiderhytta og går raskt tilbake til skolen. De grønne jentespeiderne har gått sammen med en rekke pedagoger, SFOer og Senter for barn og natur for å utvikle og teste ut aktiviteter og metoder som kan motivere SFO-jenter til å komme mer ut i naturen. Prosjektet er støttet av midler til friluftsliv fra Friluftsrådet. Det er tre prosjektgrupper i henholdsvis Kalundborg, Haderslev og Ribe, og de består av SFO-pedagoger, SFO-jenter og frivillige speiderledere. Kursene varer i tre måneder, deretter evalueres de av en faglig oppfølgingsgruppe, som består av tre fagskoler. Resultatene av prosjektet vil bli publisert sommeren 2022.

TEMA: Kjønn – spiller det noen rolle

Slik skaper du naturentusiasme hos SFO-jenter Som en del av prosjektet har pedagog Jonas Lange samlet erfaringer om hvordan man best kan engasjere naturuvante SFO-jenter i aktiviteter i naturen. Her er hans fem beste tips. 1. Hold det enkelt

Ikke ha for mange aktiviteter på programmet, og ikke la aktivitetene bli for kompliserte. Hold aktivitetene enkle og sørg for at det er god tid til å øve. En aktivitet kan for eksempel være å lære å tenne en fyrstikk slik at jentene kan føle seg trygge når svovelet blusser opp. Det kan ta mange forsøk, og det må være god tid til det.

2. Involver barna

Gi jentene en følelse av eierskap til aktivitetene ved å spørre dem hva de har lyst til å gjøre og la det være fokuspunktet. Jonas Lange fant ut at det spesielt var

bål og insekter som var spennende for jentene, og derfor satset de på matlaging på bål og å lage insekthotell.

3. La barna selv

La jentene prøve ut aktivitetene selv i stedet for å gå inn for å hjelpe til. Hvis noen av jentene er usikre, så støtt og veiledning. Du bør ikke overta oppgaven, da det er viktig at jentene selv lærer hva de kan og ikke kan, samtidig som de kjenner sine grenser.

4. Stopp mens leken er god

Repetisjoner og enkle øvelser er bra, men det må ikke bli

kjedelig. Når jentene begynner å mestre hvordan de skal tenne en fyrstikk, er det på tide å gå videre til noe annet. Det skal være gøy til det siste. En time passer for de fleste aktiviteter i naturen.

5. Kast deg ut i det

Du trenger ikke å ha planlagt kurset til punkt og prikke før du prøver det ut. Kast deg ut i det. Du kan regulere aktivitetene i etterkant hvis de viser seg å være for enkle. Man kan alltid bygge på mer, det er bare med på å styrke selvtilliten til jentene.

Til refleksjon i personalgruppa

1 2

Tilbringer jentene i din SFO mindre tid ute enn guttene? Hva tenker du om ha egne jentegrupper for å inspirere flere jenter til å være aktive i naturen? S F O N E T T 2 0 2 2 : 27

for lek

Bordene på SFO fungerer som viktige møteplasser for tegning, forming, spill og måltider. Utvider dere bordkulturen med ideer som inviterer til å skape kan det bli et inspirerende tilskudd til et rikt lekemiljø.

Lek

ved bordet! AV TRUDE BRENDALAND

Lysten til å leke er noe alle mennesker er født med. Den er en drivkraft som hjelper barna å delta i verden med hele seg. Barna får ekstra motivasjon i møte med alt man kan ta i, bygge med, eksperimentere og tre inn fiksjon med. Det å være midt i leken, oppslukt av prosessen gjør godt og er derfor et mål i seg selv. Leken medfører en enorm skaperkraft hos barna. Når barn leker er det derfor ekstra spennende å møte materiell som ikke har en fasit, eller oppskrift på hva det skal bli. Materiell som Lego og andre klossetyper, papir og lim, leire og naturmateriell innbyr til prosess og fungerer godt. Her er noen ideer til ulike måter å tilby åpent materiell på ved bordet:

Lekedeiger og leire

Med en eller annen variant en formbar masse kan barna fritt bruke

28 : S F O N E T T 2 0 2 2

fantasien, skape, utforske og tre inn i verden av late-som. Hvis man kombinerer leirer og deiger med løst tilleggsmateriell som korte pinner, perler, knapper, kongler og fine småstein kan barna leke i lange prosesser. Den mest bærekraftige varianten er blåleire, eller rødleire. Den er god å ta i og skolen har det ofte allerede på lager. Tilby den gjerne sammen med annet naturmateriell på store brett med kant. Andre lekedeiger kan en lage selv med vanlige bakervarer. Du kan lage en myk lekedeig med en blanding av fem kopper mel, en kopp salt, 5 ss matolje, 2ts sitronsyre, litt konditorfarge og ca. 5 kopper kokende vann. Den kan oppbevares en ukes tid i kjøleskap, men den blir som regel så populær at den brukes opp på noen dager. Søk opp flere oppskrifter på nettet under søkerord «lekedeiger», «play dough diy», eller «paper clay diy». (NB: Alle

lekedeiger og leirer bør brukes under oppsyn – skal ikke i munnen)

Lekelaken

Man kan trylle om mulighetene ved bordet ved hjelp av tekstiler. Man kan for eksempel kjøpe et strekk-laken og tegne, eller sy på ulik dekorasjon som setter en stemning. Du kan lage en trafikkinspirert variant ved å tegne noen få veier på et sort laken. La barna hente biler og klosser, så bygger man en by til bilene med parker, parkeringshus, kjøpesenter og det barna kommer på. En annen ide er å lage et mer naturinspirert miljø ved å sy, eller lime flekker av ulike grønne stoffer på toppen av et laken. Hent jukseplanter, naturklosser og annet materiell til å utvide denne verdenen med. Da kan det oppstå en hel verden til dyrene på og under bordet.

Rom for

S F O N E T T 2 0 2 2 : 29

for lek

Mønster og mandalaverksted

En ide som barn med estetisk sans vil like er å lage mønster ut over bordet ved hjelp av vakkert, løst, åpent materiell. La barna velge en ensfarget duk og sett fram skjell, silkeblomster, vakre steiner, korte pinner og lignende sortert i boller. Barna kan da lage et mønster fritt fra egen fantasi utover hele bordet. Det føles som å legge et puslespill som blir unikt for hver gang. Fotografer gjerne kunstverkene som blir til og heng opp til dokumentasjon og videre inspirasjon. For ytterligere inspirasjon kan dere søke opp bilder på nettet under søkerord «Landart kids», eller «Mandala art loose parts».

Bygg stort!

Hyttebygging er en del av barndommen. Kanskje har dere noen bord som kan dedikeres til hyttebygging? Sett store kurver med lange stoffer og klesklyper i nærheten. Grønne fruktkasser, madrasser og puter kan gjøre byggingen ekstra spennende. For at leken skal fortsette kan det være stas å få hente seg kofferter med ekstra ressursmateriell. Det for eksempel være en koffert full av sykehus-inspirerte rekvisitter og kostymer, eller med ekte kjøkkenmateriell som kan trylle hytten om til en åpen restaurant. En siste ide er en koffert med gode bøker, tegneserier og lommelykter til å gjøre hytta om til en magisk lesehule. På den måten kan bordene også bli en ressurs for fantasi og rollelek.

30 : S F O N E T T 2 0 2 2

Rom for

S F O N E T T 2 0 2 2 : 31

Rammeplan for SFO – hvordan jobbe med planen

AV TERJE WIIK

SFO er ikke-profesjonen som fra nå av er nødt til å fungere som et profesjonsfellesskap. Ansvaret for at alle oppgavene blir ivaretatt er plassert hos kommunalsjefen, mens det praktiske ansvaret for profesjonsfellesskapets felles forståelse av det mandatet som rammeplanen er, ligger hos SFOlederen. Dette peker på et umiddelbart behov for at kommunen sikrer et godt samarbeid med SFO-lederen og at det skapes gode arenaer for at kvalitetsutviklingen blir i henhold til rammeplanen.

32 : S F O N E T T 2 0 2 2

Med rammeplanen 2021 endres selve lovgrunnlaget og formålet med organisasjonen. Det utfordrer SFOenes interne kompetanse og kommunens eksterne kvalitetssystem. Begge disse nivåene peker på et behov for å utvikle og dokumentere kvaliteten på det daglige innholdet i SFO. En utviklingsplan som beskriver nåværende praksis og holder den opp mot ønsket praksis er da et nødvendig arbeidsredskap. Utviklingsplanen har kun ett mål for øye, og det er «beste praksis» – og det er synonymt med barnets beste.

Hvem?

Hva inneholder en lokal utviklingsplan?

Når?

Godt tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon og samarbeid med hjemmet og nærmiljøet er forutsetninger for kvalitet i SFO-enes daglige drift. En lokal utviklingsplan for SFO definerer områdene som skal være gjenstand for utvikling. En naturlig tilnærming er å sitere relevante deler av rammeplanen og konkretisere hvordan et gitt ideal eller krav planlegges realisert. Konkretiseringen kan bestå av en tydelig skissert framtidig praksis. Ved å hjemle i rammeplanen og utlede praktiske konsekvenser av planen binder man teori og praksis sammen til en helhet. Kompetanseheving hører også hjemme i utviklingsplanen.

Hvorfor ligger i verdigrunnlaget

Det finnes ingenting i rammeplanen som ikke er knyttet til et verdigrunnlag. Verdigrunnlaget er selve fundamentet for rammeplanen, og derfor er det også her vi finner argumentene for hva som bør prege den daglige driften. Å knytte sitater fra rammeplanen til praksiseksempler og utviklingsprosjekter er å knytte teori og praksis sammen, mens å knytte denne helheten til verdigrunnlaget er å legitimere utviklingsarbeidet på et dypere nivå. Det bidrar til kollektiv forankring og eierskap i profesjonsfellesskapet. Samtidig er det en legitimering overfor foreldrene og det nærmiljøet SFO-en er en del av.

I de fleste tilfeller er det flere ansatte som er med på å realisere endringer, men det er alltid viktig at noen har ansvaret for å holde i det som skal utvikles. Å navngi hvem som er ansvarlig for hva er en nødvendig del av en utviklingsplan. Hvem kan her være kommunalsjef, SFO-leder, rektor, bestemte ansatte eller tilknyttede samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Alle ansatte må være kjent med dokumentene som gjelder for SFO og med utviklingsplanen. Dette er et ledelsesansvar.

Ting tar den tiden de får. Å unnlate å definere når noe skal gjennomføres er sjelden en god tilnærming. I utviklingsplaner er det hensiktsmessig å fastsette milepæler i utviklingsprosessene, for eksempel i form av evaluerbare mål og delmål. Til dette trengs kjennetegn.

Kjennetegn

Kjennetegn på måloppnåelse er et kriterium for å ta stilling til i hvilken grad et mål er oppfylt. Kjennetegn på måloppnåelse bør inngå i planleggingsfasen av utviklingsplanen for å skape mest mulig forutsigbarhet i evalueringsfasene. Evalueringer med utgangspunkt i kjennetegn kan gjøres i form av spørreskjema, intervju, fortellinger og beskrivelser eller på bakgrunn av nasjonale undersøkelser. Informantene kan være barn, foreldre og ansatte. Objektive kriterier som dekningsgrad, antall barn, ressurser og andre kvantitative størrelser kan også knyttes til kjennetegn.

Kjennetegnene kan grupperes i fire kvalitetskategorier: • Strukturkvalitet: Ytre rammer, organisering og ressurser på kommunenivå. • Innholdskvalitet: Tilbudet til barna og nærmiljøet deres. • Prosesskvalitet: Skolens/SFOs arbeid og prosesser for god fritid i SFO. Faglig kompetanse og samarbeid skaper sammenheng i barnas liv. • Resultatkvalitet: Parametere som gjør det mulig å evaluere gjennom undersøkelser som henvender seg til barn, foreldre og ansatte.

Utviklingsplan og årsplan spiller ball med hverandre

Den obligatoriske årsplanen er informasjon om struktur, innhold, tilbud, åpningsdager og lukketider og andre praktiske ting. Utviklingsplanen utfordrer og kritiserer årsplanen. Det gjør at årsplanen blir dynamisk og endrer seg i takt med summen av realisert utviklingsarbeid. Utviklingsplanen er brillene profesjonsfellesskapet betrakter praksis gjennom. Brillene er også evaluerings- planleggings- og analyseverktøy, som for eksempel sorteringsmodellen.

Fagartikler som støtter arbeidet

I dette nummeret av magasinet har vi valgt å plassere flere fagartikler for å støtte dere i jobben med å forankre den nye rammeplanen på din SFO.

På de neste sidene kan du les mer om: • Årsplanen – kartet som viser vei til rammeplanen • SFO sitt samfunnsmandat • Handlingsrommet i SFO • Elevdemokratiet i SFO

S F O N E T T 2 0 2 2 : 33

Rammeplan for SFO Hjelper deg igjennom rammeplanen for SFO

Ta en skoleekspert og en SFO-ekspert – begge fra Kristiansund. Gi dem hvert sitt tastatur og en rykende fersk rammeplan for SFO. Hva får man da? Jo – en stykk bok som gjennomanalyserer rammeplanen, krydret med et oppkomme av praksiseksempler. Legg til en rekke utviklingsprosesser på kommunenivå, så nærmer vi oss en beskrivelse av boken Frantz T. Gregersen og Terje Wiik har begått.

For hvem?

Boka henvender seg til alle SFO-ansatte, SFO-ledere, skoleledere og skoleeiere. Ambisjonen er å realisere den nye rammeplanen i norske kommuner.

Leier deg gjennom fra a til å

Boka tar deg i hånda fra første setning og slipper ikke taket før du kommer til litteraturlista. Da har du vært på en trygg reise gjennom rammeplanen fra a til å, med kvalifiserte forfattere. Når det er sagt, er boka også et diskusjonsgrunnlag og en idebank med praksiseksempler.

Inspirerer gjennom praksiseksempler

Teksten er konsekvent analytisk og skrevet for å inspirere gjennom eksempler. Det er praktikerne som vet hvor skoen trykker, så instruksjoner finner du ikke her, men oppskrifter i form av gode ideer er det masse av.

Skape et best mulig SFO-tilbud

Forfatterne er løsningsorienterte fremfor problematiserende, og diskuterende uten å være bombastiske. Det åpner et kreativt rom som bevares gjennom hele teksten, og som er poenget med hele boka: å bidra til et best mulig SFO-tilbud.

Uten fremmedgjørende stammespråk

Teori og praksis smis sammen til en helhet som preges av god akademisk standard, men uten et fremmedgjørende stammespråk. Det gir boka en høy bruksverdi, samtidig som den peker på forpliktelsene den nye rammeplanen bringer med seg.

Digitale ressurser

Boka lenker til digitale utviklingsressurser fra LearnLab og SFO-nettverket. Flere moduler i en kompetansepakke for SFO ligger gratis tilgjengelig.

FRANTZ T. GREGERSEN OG TERJE WIIK

Rammeplan for SFO Forlag: Fagbokforlaget Språk: Norsk Utgivelseår: 2021 Pris: 179,Kan bestilles på sfobutikken.no, fagbokforlaget.no eller i alle nettbokhandlere.

34 : S F O N E T T 2 0 2 2

S F O N E T T 2 0 2 2 : 35

Rammeplanen for SFO beskriver at den enkelte SFO skal utarbeide en årsplan eller en tilsvarende plan. En plan er en nøyaktig beskrivelse av framgangsmåten for å nå et fastsatt mål eller oppnå et ønsket resultat. En plan er dermed et grunnlag for handling.

Årsplan i SFO – grunnlag for handling AV TANJA ARNTSEN OG BENEDICTE TUFLÅT JELSTAD

Årsplan for din SFO skal vise hvordan dere skal omsetter rammeplanens verdigrunnlag og innhold til praksis. Planen skal være et arbeidsredskap for personalet, og bidra til å gi informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Dette er føringene som årsplanen skal utarbeides fra. Alle barna skal ha et godt SFO-tilbud uavhengig av funksjonsnivå og grad av fungering. Det krever en felles forståelse for barnet, det er det samme barnet hele dagen på skole og SFO. Samarbeid med undervisningsdel vil bidra til en god helhet. Å se på hvilke planer de legger for skoleåret når årsplanen for SFO skal lages. Her er det ulike arbeidsmåter og ressurser tilgjengelig når en god årsplan skal etableres for både små og store. Planen må ta utgangspunkt i de rammene en har på sin SFO. Kartet må passe med terrenget. En god plan har et godt eierskap hos personalet og inkluderer barns medvirkning.

36 : S F O N E T T 2 0 2 1

Ytre rammer

Planleggingsprosessen starter ikke med å velge mål, innhold og metoder, den starter med å skape forutsetninger for å kunne gjøre slike valg. Slike forutsetninger skapes gjennom klargjøring av rammer og analysering av eget ståsted, som utgangspunkt for arbeidet. Personalet må ha kunnskaper om de ytre rammene som styrer SFO, som loven, rammeplanen, vedtekter, instrukser, budsjett o.s.v. Her finner SFO de forventningene samfunnet har til SFO sine mål og innhold, samt retningslinjer for driften. Disse rammene er dermed et av utgangspunktene for SFO sine valg. Personalet må drøfte innholdet i dem og konsekvensene det får for arbeidet. Rammene gir både muligheter og begrensninger. Ofte kan det være lett å henge seg opp i begrensningene som virker hemmende på det en gjerne vil gjøre. Det blir viktig å være konstruktiv og finne fram til mulighetene også.

Verdigrunnlag og visjon

Kanskje kan det å definere en felles visjon for din SFO eller et slagord som holder fokuset, skape entusiasme og bidra til en rød tråd i årsplanen. Årstider er et fint utgangspunkt å planlegge ut fra. Ulike årstider skaper ulike aktiviteter hos små og store på SFO. Aktivitetene skal finne balansen mellom de organiserte og de som inspirerer til egeninitiert lek. Det som bidrar til skaperglede, utforskertrang og engasjement.

De voksnes kompetanse

Hvordan kan vi involvere og dra nytte av våre ulike styrker som medarbeidere i SFO. En god årsplan speiler personalet sine ressurser og interesser. Dette kan gjøres ved å ha en plandag i august hvor man jobber i grupper med de ulike temaene som skal være med i årsplanen og aktivitetene i årshjulet. Hvordan kan de voksnes interesser og kompetanse prege det vi satser på i årsplanen?

Desember: Juleverksted + Julebord + Nissefest November: Mørketidsdisko + Juleforberedelser

Oktober: Foreldrekaffe med salg av produkter

September: Vennskap, fellesskap og relasjonsbygging

August: Oppstart + Bli kjent med hverandre og området

For å få fram den kunnskapen som finnes i personalgruppen, kan man lage spørsmål og problemstillinger som alle i personalet får tid til å besvare.

Spørsmål som: • Hva synes du at du lykkes med? • Hva liker du å gjøre?

Januar: Solfest med gul saft og hjemmebakte boller

Februar: SFO-VM på ski i en uke + Karnevall

Mars: Utedag med pølsegrilling

Årsplan for Alstad 2022

April: Påskeforming + påskelunsj

Mai: Aktivitetsdag + 17. maiforberedelser Juli: Sommer-SFO + krittkunst

Juni: Sommer-SFO fra skoleslutt + Barnekunstutstilling

• Hva synes du er vanskelig? • Hva synes du at du må lære mer om? • Hva vil du forandre? • I forhold til aktiviteter, praktiske arbeidsmetoder, samarbeid, o.l., vil kunne få fram det erfaringsgrunnlaget som er i personalet.

Lag et årshjul som viser når hvilke temaer bli berørt og dato/uke dette skal skje. I det ligger det en forpliktelse hos SFO samt en forventning hos barna som går på SFO samt hos foreldre og samarbeidspartnere.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 37

Barns medvirkning

Å ta barna med på prosessen med å lage en god årsplan er viktig. Nettopp fordi det er barna som skal glede seg til å komme til en trygg og god SFO som bidrar til å skape vennskap på kryss og tvers av barnegruppen. Så hvordan kan vi involvere barna og sikre medvirkning i arbeidet med årsplanen? En måte er å dele barna inn i mindre grupper. Forklare hva en årsplan er, og at dere ønsker innspill og ønsker fra barna.. En idedugnad hvor forslag samles inn. Barnas interesser og behov er sentrale, og de voksne må forholde seg åpne og lydhøre i forhold til dem. Barna kan lage seg en ønskeliste over hvilke leker de ønsker på SFO,

hvor de ønsker å gå på tur, hvilke aktiviteter de ønsker og mat de ønsker spise/lage. En idedugnad med barna gir de eierskap og bidrar helt sikkert til ideer som vi voksne ikke hadde tenkt på. En liten gruppe med barn kan videre være med å presenter forslagene og se hvor ideene kan passe i rammeplanens satsningsområder Hvordan kan du som leder dra laget rundt barnet i samme retning. Da er det ved å forankre implementeringen i personalgruppen i tillegg til rektor, danner man et godt grunnlag for samarbeid og felles ansvar for å oppnå målsettingen for rammeplan og årsplan for SFO. Det å lage årsplan, selve kartet for hva vi ønsker å gjøre, er spennende

Visjon Innholdet i SFO dagen Barnekulturen Presentasjon av personalet Lekens betydning Barns medvirkning Foreldresamarbeid Samarbeidsrutiner Fysiske miljøet Aktiviteter Foreldrekaffe Måltider Skolefrie dager Sommer SFO Her er eksempel på hva en årsplan kan inneholde.

38 : S F O N E T T 2 0 2 1

for medarbeidere og barna. Det gir kunnskap om vår egen SFO på en fin måte. En god årsplan som er godt forankret i personalet og hos barna gjør hverdagen mere oversiktlig og strukturert.

Ha mål om å få oversikt

Erfaring er at dette arbeidet er spennende for medarbeidere og barna. Det gir kunnskap om vår egen SFO på en fin måte. Med en årsplan å styre etter gjør det SFO hverdagen mere oversiktlig og strukturert, det er viktig at årsplanen er et levende dokument. Lykke til med gjennomføringen.

Her er eksempel på barns medvirkningsskjema.

NAVN: BARNAS ØNSKELISTE FOR SFO

MATØNSKE (Hva ønsker du til varmmat på fredager)

TUR ØNSKE (Forslag på hvor vi kan gå på tur)

FORSLAG TIL AKTIVITET (Hvilke aktiviteter liker du å holde på med inne og ute)

LEKEØNSKE (Hva ønsker jeg at SFO skal kjøpe til SFO)

fig_illustration 10.eps

S F O N E T T 2 0 2 1 : 39

Forskning på SFO som fagområde SFO er et området det har vært forsket lite på, spesielt sammenlignet med skole og barnehage.

AV MONA SKAAREN

Det foreligger en del forskning på extended education og afterschool men det er lite sammenlignbart med den nordiske tradisjonen og har dermed liten overføringsverdi. I Sverige fremla Falkner & Ludvigsson (2016) en forskningsoversikt om fritidshjem og fritidspedagogikk med relevant forskning fra de nordiske landene. Kvello og Wendelborg gjennomførte i 2002 en nasjonal evaluering av SFO (Kvello & Wendelborg, 2002), men til tross for 6 åringenes inntog i skolen har det vært overlatt til den enkelte kommune om hvilket SFO-tilbud som tilbys. Først i 2018 kom den store nasjonale evalueringen av SFO hvor hovedfunnene viste veldig stor forskjell på innhold og kvalitet, pris og kompetanse hos de ansatte (Wendel-

40 : S F O N E T T 2 0 2 2

borg m.fl., 2018). I etterkant av dette kom stortingsmelding 6: Tett på, tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage skole og SFO (St.meld.nr.6, 2020). Intensjonene var å få en mer likeverdig SFO ved å innføre nasjonal rammeplan for SFO.

Økt nysgjerrighet for SFO

Vi merker at flere fagmiljøer nå er nysgjerrige og ønsker forske på det som skjer når barn er i SFO/AKS. En nasjonal rammeplan har bidratt til den økte interessen. Professor Knut Løndal på Oslo MET tok sin doktorgrad på barns lek i SFO, og på UDIR ligger det foredrag fra SFO-konferansen i august 2021 hvor han deler sine funn fra sin forskning.

Professor Hilde D. Hogsnes fra Høgskolen Sørøst Norge forsvarte i 2016 sin doktorgrad om overgangen fra barnehage til skole og SFO. Hun presenterte også sine funn fra sin forskning på UDIR sin SFO-konferanse i august 2021. Professor Maria Øksnes på NTNU har også forsket mye på SFO og i 2008 leverte hun sin doktorgrad om barns lek og fritid. I 2021 kom forskermiljøet på Læringsmiljøsenteret (UIS) ut med en bokserie om inkluderende leke- og læringsmiljø som bygger på forskningsbasert kunnskap og rettledning.

Samfunnsmandatet SFO er gitt fra samfunnet gjennom ny nasjonal rammeplan har fått for lite oppmerksomhet, og det er avgjørende at ledere og ansatte har en felles forståelse av mandatet vårt for å imøtekomme de omfattende krav og forventninger som ligger i forskriften. Hva betyr dette samfunnsmandatet for deg?

SFO sitt samfunnsmandat

Som en introduksjon er det nødvendig å ta et historisk blikk på SFO som institusjon. De første fritidshjemmene i Norge ble etablert i storbyene på 50-60 tallet for å ivareta barn utenom skoletid da samfunnsendringene medførte av flere kvinner var i arbeid. Behovet økte på 80 tallet, og SFO ordningen slik vi kjenner den i dag kom for fullt med reform 97 og 6 åringenes inntog i skolen. Behovet for tilsynsordning for 6 åringene økte når 6 åringene forsvant ut av barnehagen og kravet om at kommunene skulle ha ansvar for SFO ble lovfestet. Utover det har vært lite styring og regulering av SFO. SFO har de siste årene fått økt oppmerksomhet i media kanskje først og fremst pga pris, men og pga fravær av kvalitet, kompetanse og diskusjonen om heldagsskole.

Likeverdig oppvekstarena

SFO fikk 01.08.21 ny nasjonal rammeplan som har status som forskrift med hjemmel i Opplæringsloven §137. Innføring av nasjonal Rammeplan

er en historisk milepæl og betyr at myndighetene og samfunnet anerkjenner SFO sin plass i barns liv. SFO har gjennom rammeplan fått et selvstendig samfunnsmandat slik som skolen og barnehagen har. Bestillingen fra myndighetene innebærer å øke kvaliteten på SFO for å få et mer likeverdig tilbud for alle uavhengig hvor man bor i landet. Planen rammer inn prinsippene for verdier og innhold, og planen skal styrke kvaliteten på SFO for de 150 000 barna som deltar der. Til tross for at en nasjonal plan er på plass, mangler det fremdeles nasjonale krav til ledelse av SFO, krav til kompetanse, krav til bemanningsnorm og arealer for å nevne noe. På samme måte som at SFO er et frivillig tilbud, er det heller ikke barnehageplikt i Norge. Likevel har barnehagene adskillig bedre rammebetingelser enn hva som er tilfelle for skolefritidsordningen. Med utgangspunkt i minimumskravene i loven er det opp til den enkelte kommune å utforme SFO-tilbudet og vedta egne vedtekter. UDIR utarbei-

der støtte- og veiledningsmateriell til implementering av den nye planen, og utover det er det ikke tilført noen ressurser for dette arbeidet.

Planens oppbygging

Mens en læreplan har klare kompetansemål og et læringsutbytte, har en rammeplan en innramming for hvordan arbeidet i institusjonen blir belyst, også utfra lokale forhold som skal vektlegges. Det er statsforvalteren som har veiledning og tilsyn med de kommunale skolefritidsordningene. Det er heller ingen kvalitetsvurderingssystemer i SFO utover foreldreundersøkelsen UDIR har utarbeidet for SFO. Det er opp til den enkelte kommune om de vil gjennomføre den. Rammeplanen er bygd opp gjennom 6 kapitler, og 93 plasser i planen står det: SFO skal… De fleste kommunene har i tillegg egne lokale rammeplaner eller kvalitetsplaner. De lokale planene er politisk vedtatt lokalt, slik at ledere og ansatte er forpliktet til å jobbe etter både nasjonal og lokal plan.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 41

Hvordan jobber dere på deres SFO/AKS med å skape en felles forståelse av oppdraget vårt som ligger i samfunnsmandatet? LS E D E L

E Ledere

Ledere

Ledere Situasjon

Situasjon

Felles forståelse

Ledelsespraksis

Som implikasjon på ledelse er Spillane’s modell for distribuerte ledelse et perspektiv som løfter frem at ledelse er ulike situasjoner der flere aktører er involvert og bidrar på ulike måter over tid. Ledelsespraksis oppstår i

42 : S F O N E T T 2 0 2 2

Følgere

SFO er en institusjon i endring, fra å være et tilsynstilbud til å bli en institusjon med et selvstendig mandat. Rektor og SFO-leder har en viktig rolle i å veilede og legge til rette for at personalet utvikler en felles forståelse av oppdraget som er gitt i rammeplanen. Dette kan gjøres gjennom årsplanarbeid på fellestid, og gjennom å sette fokus på verdier, holdninger, begreper og innhold som skaper felles forståelse av oppdraget.

Følgere

TID Ledelse oppstår i interaksjon mellom formelle ledere, medarbeidere og situasjoner

interaksjonene mellom leder, de som ledes og situasjonene. Det er ikke bare leder, men alle gruppemedlemmene, som gjennom sitt arbeid og sin aktivitet er med på å drive ledelsesaktiviteten fremover, og ledelse blir skapt i interaksjonene mellom de ulike aktørene i personalet i situasjonen. Samhandlingen som skjer mellom individene i deres relasjon og interaksjon er kjernen i distribuert ledelsespraksis, og dette framkommer i de ulike møtepunktene med hvordan ansvaret for arbeidet blir fordelt i avdelingen. Her kan betydningen av ledelse være avgjørende for å skape en felles forståelse og et felles eierskap for oppdraget vårt.

Felles forståelse for oppdraget

SFO kan jobbe med sitt samfunnsmandat gjennom hvordan handlings-

rommet tas i bruk. Friheten, autonomien og motivasjonen personalet opplever i spennet mellom de indre og de ytre grensene kan ha et stort handlingsrom for kvalitetsutvikling og felles forståelse for oppdraget. Innføring av rammeplan for SFO er et tegn på at SFO er blitt mer likeverdig med skolen og barnehagen. SFO har fått et selvstendig mandat og skal bidra i arbeidet med å skape trygge og gode oppvekstmiljø for barn. SFO har fått en egen nasjonal rammeplan som tydeliggjør krav og forventninger, men en bør vær oppmerksom på hvordan arbeidet med SFO sitt samfunnsmandat kan realiseres da rammene til rammeplanen ennå ikke er på plass.

UTVIKLINGSARBEID HANDLER OM Å JOBBE SYSTEMATISK FOR Å FORANDRE OG UTVIKLE PRAKSIS I SFO

S F O N E T T 2 0 2 2 : 43

Ytre grense; det vil si styring av skolen. Studeres i et legalitetsperspektiv, dvs rektors formelle styringsrett.

Handlingsrommet i SFO SFO sitt samfunnsmandat må ses i lys av skolen og SFO sitt handlingsrom og hvordan det utnyttes. AV MONA SKAAREN

Den svenske skoleforskeren Gunnar Berg har utarbeidet en teori som kalles friromsmodellen. Den handler om styring av skolen og styring I skolen gjennom de ytre og indre grenser. De ytre grensene beskriver hvordan lovverket og rammeverket, gjennom fortolkning av de ulike aktørene, ses i et legalitetsperspektivet som viser hvilke lover og planer som styrer oss. Dette er det vi kjenner som rektor sin formelle styringsrett. De indre grensene tar utgangspunkt i skolekulturen, og et legitimitetsperspektiv slik som i holdninger, verdier, de ansattes kompetanse, relasjoner, tiltro, tillit, støtte osv. Dette forstår vi som rektor sin uformelle styringsrett. Det Berg beskriver som frirommet, er rommet mellom den ytre og indre grensen, og det er det som beskrives som handlingsrommet. Det er her potensialet for vekst og utvikling av SFO ligger. Når det gjelder styring i skolen så viser Berg sin friromsmodell de indre grensene, og de tar utgangspunkt i legitimitetsperspektivet i skolekulturen

44 : S F O N E T T 2 0 2 2

ved den enkelte skole. Skolekulturen kommer til uttrykk blant annet gjennom verdier og holdninger i den enkelte virksomhet. Gjennom styring i SFO kan det handle om hvor mye tid er satt av til møtevirksomhet hver uke, hvilken kompetanse rekrutteres, og hvilken prioritering settes for innhold i SFO osv.

Handlingsrommet = frihet til å velge?

Handlingsrommet er det frirommet som Berg beskriver at ligger mellom de ytre og indre grensene når det gjelder styring av og i skolen/SFO. De indre grensene må utforskes for at skolen/SFO skal få kunnskap om hvordan handlingsrommet skal tas i bruk.De indre grensene påvirkes av skolens kultur for utvikling, tradisjoner, psykososiale forhold og normer for yrkesgruppen som arbeider der. Muligens kan handlingsrommet forstås som den friheten personalet har til å velge metoder og organisering, hyppighet på aktiviteter, innhold og valg av mål innenfor de ulike områdene som f.eks. mat og måltidsglede, fysisk aktivitet og bevegelsesglede mm.

Noen eksempler på bruk av handlingsrommet i SFO • Man kan ta i bruk et indre handlingsrom gjennom å satse på heltidskultur gjennom fulltidsstillinger i skole og SFO. • Møtestruktur i skole og SFO er en måte å bruke handlingsrommet på. Ved å prioritere tid til samarbeid, basemøter og fellestid innenfor egne rammer. • Gjennom en bevisst satsing på kompetanseheving og kvalitetsutvikling kan man ta i bruk vårt eget indre handlingsrom. Det kan være fagbrev på jobb, å være lærebedrift (BUA) eller et valg om å bli en Matjungel SFO.

Indre grense; det vil si styring i skolen. Studeres i et legalitetsperspektiv, dvs rektors uformelle styringsrett.

- Kan det jobbes med helhet og sammenheng mellom undervisningsdel og SFO via felles arbeid med inkludering, trygge og gode oppvekstmiljø, bærekraft eller medborgerkompetanse? - Hvordan kan de ansatte ta i bruk handlingsrommet gjennom sine valg og prioriteringer innenfor rammene som er og kompetansen som er i gruppa?

Ikke-utnyttet handlingsrom; dhandlingsrommet kan utnyttes ved utvikling av organisasjonen (UO)

Ved å bruke handlingsrommet kan det drives god utvikling av SFO hvor handlingsrommet utvides.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 45

Ved å åpne opp for muligheten til å velge fritt mellom ulike aktiviteter ser vi at barn tilegner seg ny kunnskap ved å velge noe de ikke har prøvd før, nettopp fordi vi gir dem rom for det.

Elevdemokrati i SFO SFO er en arena hvor elevmedvirkning skal stå sentralt og hvor demokratiske prosesser kan gjennomføres i praksis. Som læringsarena er SFO ofte sterkt undervurdert. Her har vi et potensiale med svært mange muligheter dersom vi bare legger til rette for det. TEKST: CHRISTIN CLAUSEN

I august 2021 fikk vi ny nasjonal rammeplan for SFO. I denne forskriften er det et eget kapittel om «Demokrati og fellesskap». Her kommer elevenes rett til medvirkning tydelig fram. SFO skal bidra til at barn møter og ser verdien av et likestilt samfunn der alle har mulighet til å bli sett og hørt. Barna skal og oppmuntres til deltakelse i fellesskapet. For å kunne snakke om demokrati og demokratisk forståelse, og hvordan dette kan gjennomføres og bevisstgjøres med elevene i skole og SFO, er det behov for et felles «språk» i skolen. Hvis lederne og de ansatte ved en skole ikke har et felles fagspråk, blir det vanskelig å skape gode utviklingsprosesser og det blir også en utfordring å inkludere elevene i gode demokratiske læringsprosesser.

Barns egne valg

Ved Kampen SFO i Stavanger ivaretas elevenes demokratiske hverdag på flere ulike måter gjennom organisering av den daglige driften. Aktivitetstilbudet ved Kampen SFO legger til rette for at barna kan ta valg. De voksne er fordelt på ulike rom og ulike aktiviteter som barna kan velge fritt mellom. Det er alltid åpent ute, både med styrte aktiviteter og frilek. Barnas egne valg står

46 : S F O N E T T 2 0 2 12

sentralt. Rommene er ulikt utstyrt for å favne alle. SFO har egen 4 klasse klubb. I oppstarten hvert år blir det organisert et barnemøte hvor elevene får komme med forslag til aktiviteter gjennom hele året. Ulike forslag diskuteres i plenum. De voksne er med å stille spørsmål, har dialog med barna rundt ulike forslag. På den måten hjelper de barna til å komme på aktiviteter som det er mulig å gjennomføre.

Vennegrupper i SFO

Kampen SFO har innført vennegrupper på ulike trinn. Dette er sosiale treningsgrupper som skal være forebyggende i forhold til mobbing og utestenging, fremme inkludering og være med på å bygge vennskap. Aktivitetene skal styrke samhandlingen mellom barna. Her skal barna sammen med de voksne komme fram til gode løsninger på ulike utfordrende situasjoner. Barna kommer selv med ideene og de voksne veileder. Demokratiske verdier tas opp her og jobbes med på ulike måter. De kan f. eks jobbe med respekt for ulikheter, snakke om ulike holdninger, diskutere hvordan en kan løse konflikter og uenighet på en god måte osv. Ellers kan det være en ide at alle barna i SFO får komme med ønsker og ideer ved å legge forslag i

S F O N E T T 2 0 2 1 : 47

en krukke/postkasse. Forslag blir så tatt med i vurdering når aktivitetene planlegges i personalet. Noen ganger kan det avholdes barnemøter enten på trinn eller grupper når ulike avgjørelser skal tas. SFO bør også ivaretas i elevråd. Miljøterapeuten som leder elevrådet ved Kampen skole er tilknyttet SFO. Det gjør at SFO lett huskes og blir inkludert når saker tas opp. Barna kan da få mulighet til å komme med innspill i saker som omhandler SFO. Elevrådsrepresentantene fra 1-4 trinn kan ha ansvaret for å følge opp saker som omhandler SFO og jobber med disse sammen med Baseleder eller en annen ansatt. Ved behov kan det bli avholdt barnemøter på trinn hvor elevrådsrepresentanten er med på å lede møtene sammen med en voksen.

Nivå/Dimensjon

Felles profesjonsspråk for demokratisk arbeid

Kampen SFO har innført SMART kompetanse som en del av sin satsing. Her jobbes det med at alle voksne skal veilede barna likt under samhandling på hvordan de kan ta gode valg. De skal bruke de samme begrepene og den samme positive vinklingen i samtaler med barn. 20 begrep inngår. Bl.a. mot, hjelpsomhet, humanisme, integritet, tålmodighet osv. Det er satt av to planleggingsdager til kurs om dette tema. Personalet skal så jobbe videre med å innlemme denne kompetansen i den daglige praksis.

Eksempel på innhold

Ved innføring av SMART kompetanse legges det til rette for utvikling av et felles profesjonsspråk i personalet, som igjen kan føre til flere demokratiske prosesser for elevene. Gode felles utviklingsprosesser fører til at elevene blir inkludert i lærende demokratiske prosesser.

Demokratisk danning - 3 dimensjoner

Janicke Heldal Stray har gjennom følgende modell beskrevet hva demokratisk undervisning betyr i praksis og hvordan demokratiske ferdigheter tilegnes: Her går vi fra innlæring av begreper og utvikling av demokratiske holdninger og verdier, til hvordan elevene kan delta i demokratiske prosesser, som igjen er med på å øke deres kompetanse i forhold til demokratiske prinsipp.

Mål for opplæringen

Undervisning om demokratisk deltagelse. Intellektuell kompetanse/ grunnleggende ferdigheter

Elevene lærer om det politiske systemet i Norge og verden.

Kunnskap som gjør at elevene blir informerte borgere.

Undervisning for demokratisk deltagelse. Verdi- og holdningskompetanse

Elevene utvikler holdninger og verdier som aktiverer demokratisk beredskap og forståelse for demokratiske prosesser gjennom praksis i klasserom og skole

Elevene lærer kritisk tenkning og er i stand til å se en sak fra flere sider. Elevene lærer å kommunisere sine standpunkter og lytte til andre

Undervisning gjennom demokratisk deltagelse. Handlingskompetanse.

Elevene lærer gjennom aktiviteter og praksis.

Elevene skal utvikle deltakelses kompetanse som gjør dem i stand til å delta i demokratiske prosesser på måter som er i overensstemmelse med demokratiske prinsipper. (Stray & Sætra, 2016)

48 : S F O N E T T 2 0 2 2

OM: Handler om Innlæring av

hva et demokrati er, mer som en informasjon.

FOR: Handler om verdier og holdninger som utvikles innenfor skolens ulike fellesskap. Her kan det hende at elevene kommer med holdninger og verdier hjemmefra som enten kan bli forsterket, eller de kan bli korrigert på, noe som igjen er med på å utvide forståelsen av det å leve sammen i et samfunn.

Alle skal bruke de samme begrepene og den samme positive vinklingen i samtaler med barn. 20 begrep inngår. Bl.a. hjelpsomhet, humanisme, integritet, tålmodighet, mot, osv.

GJENNOM: Er knyttet til med-

virkning og aktiv deltakelse i demokratiske prosesser.

«Hvordan kan vi så se eleven gjennom hele dagen i lys av denne modellen, og hvordan kan SFO kobles på som den naturlige læringsarenaen den har mulighet for å være?» Dersom man ser SFOs hverdag i lys av modellen for demokratisk danning og de 3 dimensjonene kan det se ut som at SFO her kan være en forlenget arm for undervisningsdelen.

S F O N E T T 2 0 2 1 : 49

Demokratisk danning i SFO

For dimensjonen vil kunne sees i den frie leken i SFO. Hvordan voksne møter barn og hvordan holdninger kommer til uttrykk vil være avgjørende. Hvordan støttes barn og veiledes dersom det oppstår konflikter eller uenigheter. Her kan også felles språk være viktig. Det å møte barna med de samme begrepene kan øke forståelsen hos dem og dermed skape gode utviklingsprosesser som igjen kan føre til demokratisk læring. Det at barn også lærer å bruke disse begrepene aktivt i sin samhandling kan gjøre at de utvikler demokratiske egenskaper som de benytter seg imellom i det daglige. Dimensjonen for demokratisk deltakelse kommer også fram i SFOs vennegrupper. Dette er holdningsskapende samlinger hvor verdibegreper blir aktivt jobbet med. Dimensjonen gjennom demokratisk deltakelse blir ivaretatt på flere områder i SFO. Barnemøter i ulike grupper gir rom for gode diskusjoner. Barna får undre seg sammen og kjenne på utfordringer som kan oppstå ved uenighet. De får mulighet til å lære at en sak kan ha ulike sider og flere løsninger som kanskje gjør at det må inngås kompromiss. De kan gjennom den aktive deltakelsen kjenne på det å skille mellom sak og person. At det går an å være uenig men likevel opprettholde et vennskap osv. Denne dimensjonen er jo også knyttet til medvirkning. Dette kommer fram når SFO også ivaretas av elevråd og ved at dette arbeidet aktivt jobbes med i barnegruppen på SFO. Medvirkning handler ikke bare om å være med å ta avgjørelser. Det er like mye at ansatte verdsetter elevene ved å ta hensyn til og respektere deres interesser og behov.

4 klasse klubb

Videre er også 4 klasse klubb en arena hvor de eldste elevene i SFO får mulighet til å lære gjennom demokratisk deltakelse. Dette er og en arena hvor ideene kommer på bordet og barna får mulighet til å komme fram til valg av aktiviteter i fellesskap. De voksne veileder i diskusjonen og stiller

50 : S F O N E T T 2 0 2 2

Elevene får mulighet til å lære gjennom demokratisk deltakelse

spørsmål ved de ulike argumentene. Dette i tråd med Vygotskijs sosiokulturelle perspektiv hvor det sies at Barn formes i samspill med sine omgivelser. og utvikler seg til tenkende skapninger ved å delta i kommunikasjon og gjøre seg kjent med språk, tenkning, ideer og praksiser. I vår SFO er aktiviteter varierte og organiseringen innbyr til at barna kan velge fritt. Dette gir høy grad av medbestemmelse i det daglige. Barnemøter bidrar til at elevene ved å delta aktivt og medvirkende får erfaring med demokratisk praksis. I rammeplanen for SFO skal barna få støtte til å inkludere og ta andres perspektiv, håndtere ulike meninger og respektere at andre kan være uenig. De skal og øve på å finne felles løsninger. Gjennom å delta i fellesskap får barna trening i å tilpasse seg andre, men også sette egne grenser og uttrykke egne behov. Dette er i også i samsvar med det som påpekes i Stavanger kommunes kvalitetsplan mot 2025. Der påpekes det at i SFO skal elevenes stemme bli hørt blant annet gjennom barnesamtaler og barnemøter. Kampen SFO har flere arenaer hvor demokratisk læring og medvirkning kan finne sted. Det legges til rette for høy grad av medbestemmelse i de frie aktivitetene. Ulike grupper inviterer til demokratiske prosesser og medvirkning.

Samhandling undervisningsdel og SFO

Tid kan være en utfordring. Lite tid til samhandling blant de ansatte kan føre til at de ikke jobber samkjørt. Det er og ulik kompetanse i personalet noe som kan føre til at viktigheten av demokratiske prosesser og medvirkning tolkes ulikt. Kampen SFO har 205 barn. Det kan bli utfordrende å fange opp alle. La alle føle at de har like stor grad av medvirkning. At ikke det bare er de som er mest frampå som blir hørt. Likevel tenker jeg at et samarbeid mellom undervisning og SFO her

kunne vært spennende, et samarbeid hvor fokus var å se hele dagen under ett. At den demokratiske opplæringen som finner sted i klasserommet blir tatt med videre inn i SFO slik at de demokratiske begrepene som innlæres umiddelbart kan bli satt ut i praksis i ulike demokratiske prosesser. På den måten kan SFO som læringsarena bli sett i et helt annet lys og samarbeid mellom lærerne og de SFO ansatte kan få et helt annet fokus.

2.6. Demokrati og fellesskap SFO skal fremme demokrati, motarbeide alle former for diskriminering og bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og likeverd. SFO skal bidra til at barn møter og ser verdien av et likestilt samfunn der alle har mulighet til å bli sett og hørt. Barna skal oppmuntres til deltakelse i fellesskapet. Barna skal få støtte til å inkludere andres perspektiv, håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet og finne felles løsninger. Gjennom å delta i fellesskap får barna øve på å tilpasse seg andre, men også sette egne grenser og uttrykke egne behov. Barn har rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger, inkludert i arbeidet for et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 51

MARTHES REGNBUEDRØM

Ingen veit kvar påskeharen hoppar AV JANNE KRISTIN EGSETH

Kaaaanskje kjem påskeharen. Etter uttalige leiteaksjonar under det som fins av små busker på heimegarden og ellers i nærmiljøet er no nesten alt håp ute for å få sjå ein slik ekte påskehare nokon gong. Kven er denne omstreifaren som lurer om husnovene kring påsketider, truleg mens alle søv? Det einaste spor han etterlet seg er underlege egg i assorterte storleikar, gjerne fullstappa med påskesnop i alle verdens glorete fargar og valørar. Han,- eller ho har nok eit hjarteleg forhold til den tradisjonsrike kvikklunch`en for kvart einaste år er egget, som forøvrig er merka med «Til Jannemora, frå sjefsharen på Nytun» berika med denne kjeks-sjokoladen frå Freia, samt eit par meir eller mindre eksklusive solbriller frå Coop Barstadvik. Hmm, men eg bestemte meg ein gong for alle for å lage min eigen påskehare. Eit prakteksemplar som glitrar i vinduskarmen gjennom heile påskehøgtida, og som eg ikkje treng å organisere leiteaksjonar under buskene for å sjå spor etter. Det einaste kjedlige med «min» harepus, er at den enda ikkje har lagt eit einaste egg. Men spenninga er til å ta og føle på! Kven kom først? Høna, påskeharen eller egget?

52 : S F O N E T T 2 0 2 2

«Kven kom først? Høna, påskeharen eller egget?» Uansett er mitt påsketips heilt fritt ribba for hønsefjør og kyllingar, bortsett frå ein ting. Harekroppen er snurra på tradisjonsvis i same forma som dei noko spektakulære påskekyllingane som antagelegvis finst i dei fleste gode heimar som har ein rimeleg porsjon respekt for seg sjølve. Slike som har sans for skikkelege påsketradisjonar med «svong» i. Ein levande tradisjon som sirklar omtrent i same bane som den staute og omdiskuterte dorullnissen kan ein vel seie, -om ein er ute etter å drage parallellar.

DU TRENG: • Papp til å lage to stk. Like store papprundingar (Pappen kring Grændis`en er perfekt til slik bruk. Litt snikreklame for pizzaprodusenten i Strandabygda Wolrd-wide frå Sykkylvsbygda her altså). • Saks • Blyant • Tusjar til å teikne harepusansikt • Limpistol • Vanleg tomt mjølkeglas til mal for å teikne papprundingane • Kvit vattkule til hovud • Litt kvit papp til øyrer • Litt kulørt papir til å friske opp øyrene med, og om du vel å rette deg etter underteikna sitt skjema så anbefalar eg her rosa. • Kvitt garn • Rosa garn (eller ein annan farge for dei meir kreative, og for dei som greier å kome seg ut av det tradisjonelle skjemaet om at harepusane har rosa i øyrene og på haledusken). • Underteikna slit framleis med å kvitte seg med akkurat dette skjemaet. I min noko feminine verden vil altså alle påskeharar for alltid vere kvite og rosa. Men, stiller med åpent om enn noko krampeaktig sinn dersom nokon vel til dømes grøne øyrer. • «Levande auge», gjerne m/ fargar som samsvarar med øyrene/haledusken.

MARTHES REGNBUEDRØM

GJER SLIK, STEG FOR STEG: • Bruk mjølkeglaset som mal, teikn to like sirklar på grændispappen og klipp ut. • Lag to små hol i midten på kvar sirkel på størrelse med ein femkroning. • Legg pappsirklane mot kvarandre og start med å snurre på den kvite tråden. (Kan vere eit tips å lage eit bittelie hakk i pappen for å feste den første tråden).

• Snurr tråd heilt til «femkroneholet» er fyllt. • Så kjem vi til operasjon «klipp opp».(Denne operasjonen kan vere på høgde med ekstremsport, så her trengs det ofte ei hjelpande trygg vaksenhand i rimleg nærleik). • Smyg saksa ned mellom tråden og pappdelane. • Klipp forsiktig langs kanten. Unngå at trådane forskyver seg. • Knyt ein stram tråd kring dei oppklipte delane, og vips så har du laga ein dusk. • Du har no laga det som dannar kroppen til haren. Klipp den litt forsiktig med saksa så pelsen blir fin og jamn. • Teikn hare-ansikt på vattkula, lim på auger, og lim haudet til kroppen ved hjelp av limpistol. • Hugs harepusen har ofte store, ruvande fortenner til å knaske gulrot med. I allefall i min verden. • Teikn øyrer på den kvite pappen, samt eit lite smalt stykke kulørt papir til å fylle øyrene med, klipp ut og lim på toppen av hovudet med limpistol (lag ein liten knekk nederst på øyret før du limer. På den måten vil du lettare få øyrene til å stå). • Snurr bittelitt kulørt tråd mellom fingrane og knyt ihop. Dette dannar haledusken. Fest den midt bak med limpistol! • Påskeharen vert ekstra flott å sjå på om du monterer den f.eks på eit stykke drivved frå fjøra, eller ei flat steinhelle.

S F O N E T T 2 0 2 2 : 53

SFO er viktig for alle barn, og kan være særlig viktig for sårbare barn. Den nasjonale evalueringen viser at foreldrene til barn med behov for særskilt tilrettelegging er mer misfornøyde med SFO-tilbudet enn andre foreldre. Foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging opplever ofte at barna ikke blir inkludert. Godt samarbeid mellom undervisningsdel og SFO er viktig. Samtaler, aktiviteter og lek med andre barn i SFO kan bidra til tilhørighet. TEMA:

Å inkludere alle i SFO Nettverket! for SFO har på denne fagdagen invitert flere med nærhet og kunnskap til fagfeltet. Fra praksisfeltet møter du fire ulike SFO som lykkes med å inkludere alle barn i SFO. Tre fra Norge og en dra Danmark. Pål Roland fra læringsmiljøsenteret gir gode rår om hvordan vi som profesjonsfellesskap kan skape en inkluderende SFO. Vi avslutter dagen med en som selv vet har kjent på kroppen å bli sett på som et problembarn. Alexander Skadberg er en prisbelønnet foredragsholder. Han ble tidlig diagnostisert med AD/HD, har vært innom institusjoner og ungdomshjem, rus- og kriminelle miljøer. - For å kunne hjelpe barn må vi tørre å snakke om ting. Du kan gjøre en forskjell ved å være den «ene» som ser et barn som sliter og hjelper dem ut av mørket. Pål Roland

Alexander Skadberg

Program 0900 Åpning av konferansen Vernepleier Lill Gressgård

0915 Pål Roland Barn i SFO som utfordrer 1005 Pause 1015

Jessheim ressurssenter SFO Læring, mangfold og fellesskap hele dagen

1100 Potteskåret SFO Valby skole Bli med inn på hjerterommet 1130 LUNSJ 1200 Dalgård ressurssenter SFO Derfor lykkes vi! 1245 Fem minutter med god praksis 1250 Pause 1300 Miljøteraputer og vernepleiere styrker laget Den viktige «brua» mellom undervisningsdel og SFO. 1330 Alexander Skadberg Fra problembarn til problemløser 1415

Slutt

Konferansen strømmes digitalt, det vil si at du kan følge konferansen der du er. Vi legger også opp til at du/dere kan delta aktivt med spørsmål og innspill til foredragsholderne underveis.

54 : S F O N E T T 2 0 2 2

Helge og Anita, Dalgård SFO

Sted: Sendingen styres fra vårt studio og strømmes via din nettleser. I god tid før konferansen får du mer informasjon per epost om hvordan dette fungerer praktisk. Det er mulighet for å kommunisere med foredragsholderne via felles chat underveis i kurset. Priser: Veil pris kr. 1550,Deretter kr. 750,- for hver ekstra deltager. Medlemmer av Nettverket! for SFO kr. 1250,Deretter kr. 500,- for hver ekstra deltager Pris inkluderer tilgang til alle foredrag under konferansen.

DIGITAL FAGDAG I SF0 20. mai 0900-1415

Påmelding & mer info på www.sfonett.no S F O N E T T 2 0 2 2 : 55

Endelig

tid til å være med barna AV TERJE WIIK

Å fortsatt kunne jobbe i SFO er en glede, forsikrer han. - Jeg er for leken og nysgjerrig til å bare sitte hjemme med avisa og kaffekoppen. Jeg er ikke pensjonist, men livsglad og opptatt av det som fyller hjertet mitt.

56 : S F O N E T T 2 0 2 1

I 1992 startet Per Heine Moe å jobbe i SFO. Etter 30 år er SFO blitt en viktig del av livet hans. Per Heine Mo har i en årrekke vært SFO-leder ved Tjodalyng SFO i Larvik. Han som var utdannet kokk og senere murer skiftet beite, rett og slett fordi han oppdaget hvilke muligheter SFO gav han til utvikling, motivasjon og møte med mennesker. Små og store. I fjor skulle han starte en ny tilværelse, tre inn i pensjonistenes rekker. Han kjente tidlig at det var for tidlig. Han ønsket i stedet gjøre mer av det som gav han energi og mening. Være mer sammen med barna. I rollen som SFO-leder var det selvsagt mye administrasjon, men jevnlig ryddet han tid for å være sammen med barna. Nå var muligheten der. SFO-lederen tilbydde seg som barneveileder. Ny fungerende SFO-leder Birgitte Holt som selv hadde «rykket opp» fra rollen som barneveileder applauderte og sa ja takk. - Jeg hadde blitt for glad i både liten og stor og den ordningen jeg hadde vært med å bygge opp. Det var vanskelig å gi slipp på kollegaer, et arbeidsmiljø som betyr mye. Jeg ønsket å være en støtte for Birgitte som tok over som leder. Ikke noe «syvende far i huset» men har et genuint ønske om at hun skal trives og lykkes i jobben. Hun han min fulle tillit og vi samarbeider fint. Men jeg blir nysgjerrig. Er det ikke litt rart at du «bare» er ansatt? Hva sier kollegaer og barna? - Jo det var litt rart i starten, men det handlet om at jeg ikke klarte å «slippe» taket. Litt av grunnen var jo at de andre «glemte seg» og henvendte seg til meg. Ungene håper jeg gleder seg over at de får mer av Per Heine. For nå har jeg tid og

nyter hvert sekund. Ja, jeg koser meg med å være sammen med barna, lage mat, gå på turer og være med på alle aktiviteter. Å la barn få være barn den tiden de er hos oss er viktig for meg. Hvordan vil du beskrive deg selv som barneveileder? - Jeg er god på å se helheten og være til stede både fysisk og mentalt. Legge vekt på de små tingene som kan bety mye i en hektisk hverdag. Når det begynner å krible litt i urolige kropper som beveger seg opp på bordene og under sofaen så slår jeg til. Hvem vil være med ut å spille fotball? Hvem har lyst til å leke gjemsel i gymsalen? Det å lese situasjoner og ta ansvar for å finne løsninger som ikke

bort på SFO. For ungene er Per Heine SFO og SFO er Per Heine. «Du må ha mye penger som har eget hus for oss på SFO Per Heine» sa et av barna en gang. - En x-faktor ved Tjodalyng er nærhet til naturen. «Trollskogen» kaller barna uterommet vårt. I tillegg til alt vi gjør sammen i skogen er det bare 15 minutter rolig gange før vi er vi på stranda eller idrettsplassen. Gjennom mange år har vi bygd et tett og gjensidig samarbeid med Tjølling IFO. Vårt nærmiljø er viktig for kvaliteten på SFO men vi er også et viktig nærmiljøsenter i oss selv. Du bor i samme område som du jobber. Fordel eller ulempe? - Jeg elsker det! Uansett hvor

«Du må ha mye penger som har eget hus for oss på SFO Per Heine» handler om kjeft og korreksjon er en av mins styrker. Jeg ønsker å kunne være en rollemodell for de andre barneveilederne. Dele gleden over å mestre og lykkes i denne jobben skaper stolthet og motivasjon. Du snakker om Tjodalyng SFO som en lidenskap du er stolt over. Hva handler det om? - Det handler mest om menneskene. Om et stabilt personale hvor VI er viktigere en Jeg. Det handler om fornøyde besteforeldre som før hentet barna sine og nå henter gode barnebarn som ikke vil hjem. At vi har hatt egne lokaler, ikke bare det. Vi har jo hatt et eget hus ved siden av skolen som er fritids. «Huset vårt» har skapt tilhørighet. Barna endrer seg når de legger fra seg skolesekken, senker skuldrene og rusler

jeg går er det noen som hilser og heier på meg. På morgenåpning kan jeg møte barn som forteller at de møtte meg på butikken i går. «Der er Per Heine» kan jeg høre overalt hvor jeg ferdes. Det gir meg energi og eierskap. En naturlig konsekvens av å ha jobbet i SFO så lenge er at de som en gang var barn nå er blitt voksen og kanskje foreldre til barn på SFO. «Du er ikke blitt en dag eldre enn da jeg gikk på SFO» sier noen av disse. Mange forteller om opplevelser de husker fra tiden på SFO. Da kjenner jeg på stolthet og en takknemlighet over hvilken jobb jeg har og har hatt disse årene. Vi i Nettverket! for SFO tørker en tåre og kjenner på stoltheten på vegne av Per Heine og Tjodalyng SFO.

S F O N E T T 2 0 2 21 : 57

FØRSTEHJELP

AV LENA WOLL HANSEN, DITT BARNS FØRSTEHJELP

Barn og forgiftninger

Barn er nysgjerrige og smaker gjerne på ting de finner. De forstår ikke konsekvensene av hva det de gjør. Derfor er det svært viktig å forhindre at barn kan få tak i noe de kan bli forgiftet av. Det vanligste barn får i seg er kjemiske produkter og medisiner. Det er heller ikke uvanlig at de kan få i seg snus og batteri, som også kan være svært farlig. Barn kan også spise bær, sopp og planter ute i norsk natur som er giftige. I disse pandemitider så er det også antibac, håndsprit og overflatesprit lett tilgjengelig i våre barnehager, skoler etc.

Hovedregel ved forgiftninger er 1. Har barnet fått i seg etsende produkter skal man ikke fremkalle brekning. Det er bedre at giftstoffene blir fordøyd enn at de blir kastet opp. Produkter som salmiakk, klorin, bensin, whitesprit er etsende. Gi barnet drikke, gjerne melkeholdige produkter. Dette lindrer smerte og fortynner giften. 2. Har barnet fått i seg medisiner, giftige planter eller andre giftige stoffer som ikke inneholder etsende stoffer, så skal man fremkalle brekninger.

58 : S F O N E T T 2 0 2 2

Om uhellet skulle skje må man finne ut hva og hvor mye barnet har fått i seg. Ta vare på emballasjen og innholdsfortegnelsen. Jo mindre barnet er, dess mindre gift skal til for å skade det.

FØRSTEHJELP

Hva er symptomene for at barnet har blitt forgiftet? -Barnet blir medtatt -Barnet får vansker med å puste eller svelge -Huden blir blek og klam -Barnet får hevelser eller rødt utslett Om barnet får disse symptomene, er det behov for øyeblikkelig hjelp. Ring 113. De er veldig flinke på å gi deg råd og veiledning. Fjern evnt rester fra barnets munn, slik at det ikke svelger mer. Hvis du ikke vet om det barnet har fått i seg er giftig, og du ikke merker noen alvorlige symptomer på en forgiftning, kan du ringe:

Giftinformasjonen (hele døgnet) på tlf 22 59 1300

Saker til ettertanke i din ansattgruppe: 1. Hvilke tiltak gjøres på din arbeidsplass for å beskytte barnet fra etsende produkter 2. Hvilke medisiner går du med i vesken din eller i lommene dine? 3. Medisinskap; står nøkkelen i døra? 4. Hvilke tiltak kan du gjøre for å beskytte barnet fra medikamentforgiftning? 5. Er det fare for nikotinforgiftning rundt barnet? Er det mange ungdommer på skolen på kveldstid/helg i forhold til snus og andre rusmidler? 6. Hvor oppbevarer dere håndsprit og overflatesprit?

S F O N E T T 2 0 2 2 : 59

TEMA:

Å inkludere alle i SFO

Returadresse Nettverket! for SFO Storgata 41 6508 KRISTIANSUND

DIGITAL FAGDAG I SF0 20. mai 0900-1415

Påmelding & mer info på www.sfonett.no