Forskning på SFO som fagområde

SFO er et området det har vært forsket lite på, spesielt sammenlignet med skole og barnehage.

AV MONA SKAAREN

Det foreligger en del forskning på extended education og afterschool men det er lite sammenlignbart med den nordiske tradisjonen og har dermed liten overføringsverdi. I Sverige fremla Falkner & Ludvigsson (2016) en forskningsoversikt om fritidshjem og fritidspedagogikk med relevant forskning fra de nordiske landene.

Kvello og Wendelborg gjennomførte i 2002 en nasjonal evaluering av SFO (Kvello & Wendelborg, 2002), men til tross for 6 åringenes inntog i skolen har det vært overlatt til den enkelte kommune om hvilket SFO-tilbud som tilbys. Først i 2018 kom den store nasjonale evalueringen av SFO hvor hovedfunnene viste veldig stor forskjell på innhold og kvalitet, pris og kompetanse hos de ansatte (Wendelborg m.fl., 2018). I etterkant av dette kom stortingsmelding 6: Tett på, tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage skole og SFO (St.meld.nr.6, 2020). Intensjonene var å få en mer likeverdig SFO ved å innføre nasjonal rammeplan for SFO.

Økt nysgjerrighet for SFO

Vi merker at flere fagmiljøer nå er nysgjerrige og ønsker forske på det som skjer når barn er i SFO/AKS. En nasjonal rammeplan har bidratt til den økte interessen.

Professor Knut Løndal på Oslo MET tok sin doktorgrad på barns lek i SFO, og på UDIR ligger det foredrag fra SFO-konferansen i august 2021 hvor han deler sine funn fra sin forskning.

Professor Hilde D. Hogsnes fra Høgskolen Sørøst Norge forsvarte i 2016 sin doktorgrad om overgangen fra barnehage til skole og SFO. Hun presenterte også sine funn fra sin forskning på UDIR sin SFO-konferanse i august 2021.

Professor Maria Øksnes på NTNU har også forsket mye på SFO og i 2008 leverte hun sin doktorgrad om barns lek og fritid.

I 2021 kom forskermiljøet på Læringsmiljøsenteret (UIS) ut med en bokserie om inkluderende leke- og læringsmiljø som bygger på forskningsbasert kunnskap og rettledning.