SFOnett nummer 2-2022

NR 02 2022 – Årgang 2 Inspirasjon og ideer til SFO/AKS TEMA: 6-åringen Kunst & kultur i SFO/AKS Har mitt barn noen å leke med?

ANNONSE

Fra scenen får du 13 mennesker med temaer som gir deg ny kompetanse, energi og motivasjon. Vi skal for 6 år på rad kåre Årets barneveileder og det er mulig å besøke en SFO i Bergen torsdag ettermiddag. Vi har plass til 350 stykker på Scandic Bergen City, en ypperlig anledning til å utvide nettverket.

Regina Tucker/MYRA 27 år fra Bergen. Født i Sierra Leone, flyttet til Lindås som 4-åring. Bor nå i Oslo og jobber med musikk. Vilde Follesø 27 år. Oppvokst på Lindås sammen med Regina. Jobber i dag som lærer på Sæbø skole i Alver kommune utenfor Bergen. Myra og Vilde vil fortelle om da de møt tes og betydningen av deres vennskap. Vi får historier fra SFO/skole-tiden. Viktige historier om voksne de møtte som bidro til inklude ring og tilhørighet.

2 : SFONETT 2022 KVALITET i SFO SFO – barns beste & fellesskap Se hele programmet & påmelding www.sfonett.no Kvalitet i SFO 2022 • Torsdag 17. + fredag 18. november • Bergen

arrangeresKonferansenforførstegangiBergen

Inger Bergkastet arbeider som prosjektleder i dekomp, rekom og Kompetanseløftet ved SELL, Høyskolen Innlandet. Hun har lang erfaring fra arbeid i skolen i ulike roller både som lærer, veileder og leder. «SFO skal bidra til trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter, og gi rom for rekreasjon og hvile. Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.»

Jan-Martin Berge er motiverende og inspirerer med sine foredrag om arbeidsglede, psykisk helse, stressmestring og motivasjon. Han er opptatt av at motstandsyktighetresilens/kan læres og «muskelen» kan bygges over tid med målrettet innsats og rett fokus. I dette foredraget presenterer Jan- Martin verktøy SFO kan jobbe med for å bygge mentale muskler.

Noen av de du møter på årets konferanse er: Velkommen til årets samling for SFOfolket over hele landet. Vi arrangerer landskonferanse for de som jobber i SFO/AKS for 25 gang. Det blir en jubileumskonferanse i god SFO-stil. Du kan virkelig glede deg!

SFONETT 2022 : 3 34 Opplevelser som setter spor 36 Kunst & kultur i SFO/AKS 38 Høstaktiviteter på din SFO 40 Førstehjelp: Allergi 42 Har mitt barn noen å leke med? 44 Grunnlærer i fritidshjem i Sverige 48 Utdanning 54 Malvik kommune viser vei 56 Gi oss muligheten 58 Formelle krav til SFO4 Betraktninger fra redaktøren 8 Teamet vårt 6 «Byen» ved Hannestad SFO 9 «Du har brukt opp tida mi, du» 10 Årets barneveileder 12 Kurs: Han b’ynte 14 TEMA: 6-åringen 24 ROM for lek 30 Egne lokaler viktig for kvaliteten Innhold September 2022 02 6-åringenTEMA: 14 Egne lokaliteter til SFO viser seg å være viktig 30

Betraktninger

fra redaktøren

Hilsen Terje Wiik

HØSTEN 2022 KOLOFON SKRIBENTER Unn-Mari Norbeck, Anne Nielsen, Trude Brendeland og Lena Woll Hansen. ANSVARLIG UTGIVER Nettverket! for SFO Storgata 41 6508 Kristiansund KONTAKT Telefon 41 92 01 30 Epost terje@sfonett.no OPPLAG : 1300 DISTRIBUSJON Abonnementblad samt løssalg i vår nettbutikk sfonett.no DESIGN Eggedosis AS TRYKK Skipnes AS NESTE UTGAVE Våren 2023 ANNONSEBESTILLING terje@sfonett.no

Denne høsten har enda flere barn mulighet til å delta på SFO. Gratis kjernetid i SFO (12 timer) nasjonalt gjør at fellesskapet og leken etter undervisningstid blir tilgjengelig for alle i 1.klasse. Flere kommuner satser enda mer enn gratis kjernetid. I Stavanger kommune er SFO gratis for alle førsteklassinger. Har du barn i både barnehage og SFO, får du søskenrabatt. Fra høsten 2022 er også prisene for 100% plass redusert med 500 kroner månedlig for alle elever på 2. til 4. trinn. I dag går 98 prosent av alle første klassinger i SFO mot 79 prosent i 2019 i Stavanger. Dette er en etterlengtet politisk anerkjennelse av hvor viktig den jobben 15 000 ansatte gjør i SFO. Hvor barn kan øve på sosiale ferdigheter, leke, oppleve tilhørig het og utvidet sine mestringsflater. Under trygge rammer og veiledning fra barne veiledere når det behøves. Denne høsten må ingen førsteklassinger gå hjem alene mens resten av barna får fortsette leken og læringa. Det betyr mye for det enkelte barnet og Ambisjoneneforesatte.måikke

stoppe her. SFO er en viktig arena for å se og anerkjen ne barns ulikheter, og alle barn trenger voksne som innehar kompetanse som får ut det beste i den enkelte. Det må avsettes tid og ressurser på å styrke de voksne og det gjør vi for at de skal oppleve at de behersker de utfordringene de står overfor i hverdagen, og for at Jeg forventer at det tas nasjonalt ansvar. At ram meplanen blir fulgt opp med nasjonale vedtekter og at ikke alle ambisjonene er avhengig av trylling i kommunene eller ute på den enkelte SFO. Vi gir tommel opp for Malvik kommune. De har avsatt kr 87 000 til kompetanseheving for sine vel 60 ansatte i SFO denne høsten. Fordi innføring av nye plan- og rammeverk krever at man har en form for inves tering. Da kan kartet stemme bedre med terrenget!

FRA

49

verTidligereskolefelleskapTettStortingsmeldingSFOlæringlingeransvarlig(UIO).utdanningsledelseJegerfagligforBUA-lærsomharfagoppibedrift.Jåttenbleløftetfremi6:på-inkluderendeibarnehage,ogSFO.landslagsutøikarate.

SFONETT 2022 : 5 Teamet vårt

Mona Gjøse Skaaren ÅR STAVANGER Christine Mohn 49 ÅR FRA OSLO Geir Oliver 51 ÅR FRA FREDRIKSTAD

Christine jobber som avdelingsleder på AKS på Skøyen Skole. Jeg er utdannet barne pleier, har elskerdannetChristinetrygtskalharvikarerfasteAKSvisesomenatForJegalle1992,AKSJeggikkmedpedagogikkskolefritidsogerferdigaktivitetspedagotilsommeren.harjobbetiSFO/siden1.augustogjegharhattrollersomfinnes.elskerjobbenmin.megerdetviktigalledeansatteharfindagpåjobb,fordehardet,vildetovenforbarna!Skøyenhariår45ansatte,10fasteog370barn!Vifokuspåatbarnaleke,læreoghadetoggodt!erdiplomutmakeupartistogheavyrock.

Oppvokst og bor i byen der vi «sjanglær på vollæne» en sommer kveld eller «tællær i gummipælær» om høs ten, nemlig Fredrikstad. Hjemme er vi i perioder 7 stk. med store og små. For å komme meg på jobb må jeg krysse grensa til det blå riket, Sarpsborg Kommune. Jeg jobber som team leder SFO på Hornnes og Ullerøy Barneskoler. Der har jeg jobbet i 10 år. Våre SFOer er gode på å bruke nærområde ne våre og er mye ute på tur. Vi tilrettelegger for god lek, kreativitet og variasjon. Hos oss skal barn få oppleve mestring og tilhørighet i Harhverdagen.drevet leirskole i Jotunheimen. Her kan du lese litt om bidragsyterne i SFOnett

Tanja er mamma til 2 og har jobbet som SFO leder på Mørkvedmarka siden 2000. vernspedagogBarnemed 2 årig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, videre utdanning i veiledningvidereutdanningbarnevern,iped.samtmaster i samfunnsfag fordypning sosialt arbeid. Jobber som PMTO (foreldreveileder)terapeut i 10 %stillingen. Jeg brenner for SFO som en forebyggende arena for å skape en magisk barndom og styrke fremtidens barn. Spilte keyboard i ung domsband med guttene. Benedicte har 4 barn og har jobbet som SFO-le der ved Alstad skole i Bodø. Jeg har vært leder siden 1996. Jeg har en can.mag. grad, barnevern vide reutdanning og ped. Skalveiledning.nyteen vetpåArntsensammenpensjonisttilværelsefremtidigmedTanjaietstrandhusenvarmplass(hundetbareikkeennå).

Tanja Arntsen 48 ÅR FRA BODØ Benedicte Tuflåt Jelstad 48 ÅR FRA BODØ

Mona er gift, har tre barn og har jobbet som avdelingsleder i Stavan gerskolen siden 1993, Jåtten skole. Jeg har bachelor i pedagogikk med vide reutdanning i arbeid-, organisasjon og ledelse. Går på masterprogram met i

Olsen

6 : SFONETT 2022

AV OLIVER OLSEN

Parkeringsplassen på Hannestad skole er allerede full av biler i det jeg svinger inn. SFO gjengen på Hannestad SFO har invitert familie til visning av sitt siste prosjekt «Byen» inkludert felles middag ute. Inne i skolegår den myldrer det av store og små, det ryker fra pipa på skolens utekjøkken «Tiurn» og det er aktiviteter for barna i ballbingen.Jegblirmøtt av to hyggelig jen ter med rosa vester som har fått i oppgave å vise meg rundt, og jeg kjenner at jeg blir oppriktig glad i medvirkningshjertet mitt. En visning på barnas premisser er akkurat det jeg vil ha! Jentene inviterer meg på mat på «Tiurn» før utstillingen, og jeg får servert deilig suppe med nybakte rundstykker. Jentene forteller ivrig at alt dette har barna på SFO laget helt selv. Det smakte fantastisk! Byggverk med lokal identitet God og mett blir jeg vist videre inn til selve utstillingen. Vel inne i utstillings lokalet blir jeg møtt av en stor «dor ull-dinosaur», en fargerik småbåthavn med treklosser og melkekartonger, en fotballstadion og en flott modell av skolen. Barna forteller med stor glede om prosjektene og deler historier om byggverkeneFotballinteressensitt. er stor på Han nestad, og det er mange blå og stolte SFO barn som heier på hjemmelaget Sarpsborg 08. Barna viser stolt fram stadion som de har laget en kopi av. Undertegnede som er fra nabobyen stiller noen undrende spørsmål siden store deler av stadion er RØD. «Det har i hvert fall ikke noe med den andre byen å gjøre» kommer det kjapt fra en av gutta. Med den andre byen mener de selvfølgelig erkerivalen Fred rikstad. «Det var tomt for blå papp og derfor ble det en blanding av Anfield og Sarpsborg stadion», understreker en annen.

GEIR

SFONETT 2022 : 7

«Byen» ved Hannestad SFO

På vegne av redaksjonen i SFOnett ble jeg invitert til Hannestad SFO og deres utstilling «Byen». En utstilling basert på mange små prosjekter hvor barns medvirkning og «det kreative barnet» skulle stå i fokus. Her ser dere den fantastiske pappveggen som ble til en dorull-dinosaur.»stor

Hun forteller at under hele prosessen har personellet vært bevisst på å støtte opp om barnas ideer, nysgjerrighet og legge til rette for at dette skulle bli en by med akkurat det innholdet som barna ønsket seg. «I tillegg ønsket vi at prosjektet skulle bidra til skaperglede, engasje ment, utforskertrang og samarbeid. Et viktig element i prosjektet var gjenbruk/redesign, og utover maling, lim og tape hadde vi ingen kostnader til prosjektet» forteller Warberg. Hun forteller videre at midt under prosjektet startet krigen i Ukraina, noe som satte i gang mye tanker og følelser hos bana. De ønsker å bruke overskuddet fra familiedagen på å gjø re noe fint for barn som trenger det. Warberg avslutter med at det har vært en spennende reise for persona let. Det å koble seg på «det kreative barnet» har vært helt fantastisk!

8 : SFONETT 2022 «Kule klubben» på Hannestad SFO Dette er 4. trinns egen klubb. Det er ikke ukjent at det er utfordrende å beholde 4. trinn på SFO. Halv parten av alle barna i 4. trinn på Hannestad går på SFO. Mine verter forteller at det er «umulig å slutte på SFO, det skjer mye kult der» Tanken bak «Byen» Teamleder Ann-Hilde Warberg fortel ler at personalet på Hannestad SFO har jobbet mye med å bli kjent med og iverksette Rammeplanen for SFO i den daglige driften. «Etter 2 år med ulike nivåer med koronatiltak føles det riktig å samle gjengen vår til et fellesprosjekt og invitere foresatte og familie til SFO» forteller hun. Hun forklarer at tanken bak «Byen» var å utforme en by i papp. Barna elsket ideen og kom med mange forslag om hva byen skulle inneholde. Det ønsket seg butikker, fotballbaner, skoler og myeMenmer.»det mest spennende med prosjektet har likevel vært å følge utviklingen i prosjektet og la barna styre prosessen. Den tradisjonelle byen fikk etter hvert en dyrehage, det lille huset endte opp som båthavn og pappveggen ble til en stor dorull-di nosaur.» forteller Warberg engasjert.

Omvisningen er over og mine «ver tinner» fra «kule klubben» insisterer på at jeg må avslutte der jeg startet, nemlig på utekjøkkenet. Der fikk jeg verdens beste sjokoladekake, så klart bakt av dem selv!

SFONETT 2022 : 9

«Men når er vi ferdig da?» spør han. «Nei, det blir vel klokka tre det,» sier jeg. «Da har DU brukt opp hele TIDA MI du,» svarer han og det er tydelig at han er svært så lei seg! Da forstod jeg at han opplevde at jeg hadde frarøvet han den tiden han selv liker å disponere og som han helt klart har en opplevelse av at er SIN. Fantastisk tenkte jeg at han i hvert fall har den opplevelsen når han går på SFO, selv om jeg denne gangen hadde berøvet den fra han. «Beklager» sa jeg, «men i dag ble det sånn.» Samtidig fikk jeg en påminner om at vi skal være ydmyk for andres fritid og at vi må fortsette å jobbe for at alle barna opplever tiden i SFO på samme måte som denne gutten.

Hva gjør dere på deres SFO for at barna skal oppleve at det er deres fritid?

Du har brukt opp tida mi, du! AV UNN-MARI NORBECK

For en tid tilbake skulle vi ha samling i gymsalen med alle barna på SFO. Vi ønsket å markere og gi ros til alle barn som hadde stått på som kjøkkenhjelper, vedhugger eller annet praktisk arbeid i det halvåret. Det var derfor viktig at alle som var i SFO den dagen var med på samlinga og at ingen skulle vite noe om hva som skulle skje på forhånd. Siden barna var ute, tok det ekstra lang tid å få gitt beskjed til alle og få samlet dem i gymsalen. (Å samle 150 barn tar litt tid…) I den forbindelse var det en gutt som motvillig ble med inn og som ville ha svar på hva som skulle skje og hvorfor han MÅTTE inn når han ikke ville. Jeg prøvde å overtale han til å bare sette seg ned og vente, men han maste og maste. Etter en liten stund, spør han: «Hvor mye er klokka nå da?» «Kvart på tre,» svarer jeg. «Ja, men jeg skal hjem klokka tre» sier han lett fortvilt i blikket. «O.K.» svarer jeg, «det skal nok gå bra, det blir bare en kort samling».

Fristen for å nominere din kandidat til tittelen ÅRETS BARNEVEILEDER 2022 er 20.09.2022. Send begrunnelsen til terje@sfonett.no. Har du en kollega som er leken, oppmerksom, nysgjerrig og en ekte lysglimtjeger? Send oss en mail og fortell oss mer! For 6. gang skal vi kåre Årets

Vinneren må være en tøffing. Premien er nemlig en tur til Bergen i november, reise og opphold dekket og deltakelse på konferansen KVALITET I SFO 2022.

10 : SFONETT 2022

Der, på selve SFO-konferansen 17.-18. november, blir nemlig vinneren hyllet. Han eller hun behøver ikke å si et pip men må opp på scenen foran 350 medlemmer av familien vår og ta imot hyllesten.

barneveileder Årets barneveileder 2022

dinNominerkandidatidag!

SFONETT 2022 : 11

På konferansen i 2021 var det Liv Bente Eidseter Tangen fra Nordbyen skole SFO som ble overrasket da hun ble ropt opp som Årets Barneveileder. Hun ble nominert av sin leder Eva Gaski som beskrev en dedikert og varm medarbeider. - Liv Bente er en fantastisk medarbeider, alltid positiv og blid, og står på. Hun er genuint interessert i jobben sin, leser seg opp faglig og bruker mye av sin fritid til å legge best mulig til rette for at alle barna skal ha det bra på SFO. Hun fikk prisen blant annet for måten hun bruker dukker for å formidle egne fortellinger til barna.-Hun er iderik og veldig kreativ, noe som barna får nyte godt av. For eksempel har hun laget seg noen figurer som besøker barna ved ulike anled ninger. Det kan være «Rampe nissen», «Påskepjusken» og den siste i rekka er «Kalle Kra». Det er en herlig liten kråke-figur som hadde så lyst å begynne på Nordbyen SFO og slik spinner hun historien videre. Det er ofte så lite som skal til for å gjøre hverdagen litt bedre for de rundt seg, slik er Liv Bente, hun gjør det lille ekstra.

Liv Bente hadde selvsagt med kråka «Kalle Kra» på konferansen og den ble med opp på scenen da hun skulle ta imot heder og ære. NRK var til stede på konferansen og det ble intervju både der og i lokalavisen. Å bli kåret til Årets Barneveileder er en hyggelig anerkjennelse for vinneren, men skaper også positiv oppmerksomhet og stolthet for det å jobbe i SFO. I 2020 var det Chris Magne Johansen fra Herøy som ble kåret på direkten på vår digitale konferanse. Oddny Espeland fra Kyrkjevollen i Sandnes og Cecilie Lieng fra Søre Ål på Lillehammer fikk tittelen i 2019 og 2018. Den aller første vi hyllet var May Hilde Rendalsvik fra Lundstein SFO på Gjøvik i 2017.

– Jeg ble veldig overrasket. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forventet at jeg skulle få en slik pris, sa Tangen.

Nominasjonene har kommet fra kollegaer, ledere og foreldre.

Tidligere vinnere

Digital kursprosess han b’ynte Sammen med Kjersti Løvik har vi i Nettverket! for SFO laget en digital kursprosess om konflikthåndtering basert på megling. Ved bestilling av kursprosessen får du i 12 måneder tilgang til alt innhold, perfekt tilpasset hverdagen i SFO/AKS. - Om barn, konflikter og oss voksne

• Boken Han b’ynte som denne kursprosessen bygger på.

• Meglerkortet (skriv ut før del 1)

Om å finne ut hva som er rett i stedet for hvem som har rett

Kjersti Løvik

• Kommunikasjon som åpner dørene og bygger broer og den som stenger dørene igjen.

Som leder får du anbefalinger på hvordan prosessen kan gjennomføres. Men alt innhold er fleksibelt og kan tilpasses din SFO. Noen bruker en planleggingsdag til å jobbe med alt innhold og deretter personalmøter for å øve samt diskutere erfaringer. De fleste deler opp og tar en del hvert personalmøte og øver på verktøyene underveis. Etter endt kursprosess får de voksne et felles verktøy for å løse konflikter. Kjersti sin erfaring etter over 10 år med metoden ved Vikham meråsen SFO er at etter hvert blir barn også mer kompetent til selv å løse konflikter. Det preger kulturen for å håndtere konflikter ved deres SFO. Dette er inkludert i kursprosessen

• Du har tilgang til 5 illustrasjonsfil mer som viser konflikthåndtering i Vedpraksis.bestilling av denne digitale kursprosessen får du tilgang til alt i 12 måneder og du får forslag til hvordan prosessen best kan gjennomføres på din SFO/AKS. Du kan bestille veiled ning via teams, slik at din SFO kan øve på konflikthåndtering og få svar på spørsmål dere måtte ha underveis.

TEMAER SOM VIL BLI BERØRT UNDER KURSPROSESSEN

På Vikhammeråsen SFO får alle barn og voksne lære seg megling gjennom metoden «Han b’ynte». Kjersti vil formidle hvordan de har tatt et kvantesprang fra HVEM som har rett til HVA som er rett.

• Hva kan være bra med konflikter?

La barna eie sin egen konfliktløsning. Spør barna om hva de kan gjøre for å avslutte konflikten selv. La dem få tid til å tenke seg om selv, før du eventuelt hjelper til med dine forslag. Hjelp dem å gjennomføre forslaget, eller hjelp dem i gang med å tenke høyt rundt dine forslag.

• Kurset består av fire filmer i litt ulik lengde, tilpasset en hektisk hverdag på SFO. Filmene må ses i rekkefølge.

• Om å tåle konflikter og de følelsene som er knyttet til dem.

• Hvorfor er vi så redde for konflikter?

• Hva er en konflikt- brysom forskjellighet!

Utdannet fritidsleder/fritidspedagog fra Sverige. Har jobbet i SFO som baseleder og leder i 21 år, i kommunal SFO og som leder for en friluftsSFO tilknyttet en privat naturbarnehage. Er nå leder på Vikhammeråsen SFO i Malvik kommune.

SFONETT 2022 : 13

•

Kursprosessen bestillerdu på www.sfonett.noeller ta kontakt terje@sfonett.nomed

Evaluering av seksårsreformen:

14 : SFONETT 2022 TEMA: 6-åringen 2021

Å evaluere seksårsreformen var på høy tid. SFO var ikke inkludert i mandatet da OsloMet fikk oppdraget. Vil det gi politikerne svar på hvordan seksårsreformen har fungert?

TERJE

uten SFO

AV WIIK Reform 97 (Seksårsreformen) Skolereformen Reform 97 trådte i kraft i august 1997. Den innebar en utvidelse av grunnskolen fra ni til ti år, og senket skolestart til seks år. Det vil si at barna startet på skolen ett år tidligere enn før reformen. Med Reform 97 ble også skolefritidsordningen (SFO) etablert og nytt læreplanverk trådte i Bakgrunnenkraft. for å innføre skolestart for seksåringene var at man ville gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bostad og sosioøkonomisk bakgrunn. I det nye læreplanverket som fulgte med reformen, sto det at opplæringen på småskoletrinnet skal være preget av tradisjonene fra både barnehagen og skolen. Videre sto det at opplæringen skal gi form for nysgjerrighet og utforsking gjennom lek. Det første året skulle ha et klart førskolepreg, og det skulle legges vekt på lek og aldersblandede aktiviteter på hele småskolesteget. Leken hadde en sentral plass i læreplanen for småskoletrinnet, og lek skulle være et utgangspunkt for elevenes opplæring.

Hele barnet hele dagen inkluderer SFO Nå skal reform 97 evalueres og SFO er ikke tatt inn som en del av evalue ringen selv om barna tilbringer halve dagen sin på SFO. Dersom barna had de gått i barnehagen istedenfor SFO ville helhetstenkningen rundt hele bar net hele dagen vært annerledes enn det er i skolen og SFO i dag, spesielt når vi ser på barn med særskilte behov. Det beste fra barnehagen og det beste fra skolen ble 1 klasse + SFO for 6 åringene. Nesten 90% av alle 6 åringer går i SFO/AKS. Fra høsten blir det gratis kjernetid for de yngste. Selvsagt burde også tiden før og etter undervisnings tid være med i en evaluering av hvor vellykket det har vært å flytte 6 årin gene fra barnehage til skole.

I forkant av innføringen av Reform 97 og Seksårsreformen, pågikk det en omfattende faglig debatt om hvor seksåringene «hørte hjemme», hva som var en god skolehverdag og hvil ke pedagogiske praksiser som var best egnet og tilpasset denne aldersgrup pen. En av forutsetningene for senket skolestart var at førsteklasse skulle baseres på det beste fra barnehagen og skolen, med særlig vekt på både lek og skriftspråk.

TEMA: 6-åringen SFONETT 2022 : 15

Eksempel på dagsrytme for 6 åringene ved Saupstad SFO og Allanengen SFO det første året i Kristiansund1994. var en av 7 kommuner som var pilotkommuner før 6-åringen ble flyttet ut av barnehagen og inn i skolen. Erfaringene i pilotkommunene gav råd til skolene da det ble innført tidlig skolestart det året barn fylte 6 år. Dagsrytmen og tiden 6-åringen i 2022 har i SFO/AKS er vesentlig forskjellig. Ble det slik politikerne ønsket? For å svare på det må selvsagt SFO være med i evalueringen.

Den første arbeidsrapporten i evalueringen av seksårsreformen sammenstiller norsk og nordisk forskning om overgangen mellom barnehage og skole og om pedagogiske praksiser i førsteklasse.

• Ulikt syn på lekens plass i barnehage og skole

• Ulike syn på lekens rolle i undervisningen • Barna er opptatt av vennskap når de skal begynne på skolen • Usikkerhet om deling av informasjon om enkeltbarn17.0015.3014.0013.4513.3012.0011.1510.4509.0008.0007.15 FrokostÅpning med Halvdagsbarnamelkkomer / Faste aktiviteter / Frilek Samlingsstund / Felles/delt Smøremåltid / Frukt PauserUtelek (for Halvdagsbarnepersonalet)gårhjem / Faste aktiviteter / Frilek Kort samlingsstund / Faste aktiviteter Smøremåltid / Varmt måltid / Faste aktiviteter / Utelek Frukt & grønt Slutt på dagen Timeplan for dagsrytme/kjernetid SAUPSTAD 1994 NOTATER 16.1514.3014.0012.1511.0010.3009.4509.1508.3007.45 SFO Samlingsstundåpner i 6-årsgruppenTilrettelagte aktiviteter, førskoleoppgaver/formingsoppgaver iforbindelse med tema Strukturert Rydding/måltidlek og lesestundTilbudUtetid om organiserte aktiviteter i SFO. Lek ute og inneLekMåltidute og inne Slutt for dagen Timeplan for dagsrytme/kjernetidKRISTIANSUND 1994 NOTATER

Hovedfunn fra forskningsoppsummeringen

Den nasjonale rammeplanen er vår veiviser for å skape innholdsrike, læ rerike og utviklende hverdager for det enkelte barn i SFO. Det naturlige hovedfokuset det første året er trygghet, tillit, vennskap ogDetlek.første møtet med barnet og foresatte er viktig for å skape til lit. Dialog med foresatte og et godt samarbeid er viktig hele året, vi skal sammen jobbe for at barnet får et fint SFO år. Kanskje sendte dere ut et bli-kjent-skjema før oppstart på SFO. Hvor foreldrene beskrev barnet sitt, viktige personer for barnet, dets in teresser, ekstra behov som må ivaretas, venner, hvem barnet leker med, samt la ved et bilde av barnet. Personalet på SFO får viktig info som de nå utover høsten kan bruke til å skape gode samtaler og gode mestringsopplevelser.

Ett nytt og spennende SFO år er i gang. Barn og foresatte på 1. trinn har blitt bedre kjent med SFO i disse ukene med oppstart. Disse

Bli-kjent-skjema kan lastes ned på www.sfonett.no

TEMA: 6-åringen

Det første året på SFO

TEMA: 6-åringen Barnemøter og barnesamtaler det første året Å ha barnemøter gjennom året bidrar til at vi sikrer medvirkning. Vi får vite om 6 åringene trives og finner noe og noen å leke med. I oppstarts uken er fokus å bli bedre kjent med barna og ha ulike forventningsavklaringer. Fortelle litt om hva SFO er og ha en gjennomgang av rutiner, regler og strukturen på SFO. Vi lar de bli kjent med oss voksne. Gi de kunnskap om hva de kan gjøre på SFO. Når de blir trygge kan vi høre om det er noe de lurer på og hva de gleder seg til det første året på SFO. Vi snakker om forskjellen på barnehage og SFO. I løpet våren kan barnesamtale med det enkelte barn være fint. Her kan man snakke om trivsel, vennskap og aktiviteter. Denne samtalen er i tillegg til alle de daglige samtalene vi har med barna. For 6 åringen er det viktig å bli sett og hørt i alle møter vi har med dem. En 6 åring er en 6 åring, de er alle unike og de går i ulik takt og tempo gjennom SFO året. Vår oppga ve er å lytte, samt veilede slik at de får modnes og utvikles i sitt tempo. De første månedene har vi aktivite ter hvor vi legger til rette for at barna blir trygge, kjent med hverandre og de voksne, blir sett, lærer navn og ikke minst ha det gøy. Fellesaktiviteter som bygger vennskap der de kan lære hverandre sine navn er for eksem pel navneleken, slå på ringen, bli kjent-bingo og speed-date.

Denne bruker vi ofte også; Vi starter med at vi skal si en ting vi liker f.eks. Tanja-is. Dette kan gjøres på samme måte som over. Artig for små og store og man lærer noe nytt om barnet og den voksne.

18 : SFONETT 2022 TEMA: 6-åringen

Navneleken

Alle barna i en gruppe står i en ring sammen med en voksen. Et barn star ter med å si navnet sitt, f.eks.: «Tobi as» Barnet til venstre for Tobias sier så «Tobias», og så sitt eget: «Lotte».

Deretter er det neste barn sin tur. Sånn fortsetter leken til alle barna i gruppen har blitt presentert. Den voksne kan også godt være den som starter for å bryte isen litt.

Denne kan du bruke med et garnnøste som du tvinner en gang rundt hånd leddet ditt mens du sier en ting du liker, en aktivitet som er artig, noe du er redd for som du kaster i sirkelen.

En annen versjon av denne er at et barn starter med å si navnet sitt, og deretter er det alle barna som sier nav nene fra begynnelsen i lag. Dette kan være fint for 1.klassingene spesielt.

Ideen er at når alle har kastet 2-3 ganger hver så lener vi oss litt ut og kjenner vi hvor sterkt spindelvevet er og det blir symbol på vennskap.

•

•

Bli kjent-bingo kan gjøres i man ge varianter. Alle barna får sitt eget bingoark med ulike utsagn, for eksempel «har en katt» eller «liker å danse». Deretter skal de gå rundt og snakke med de andre i gruppen. Når de møter en annen som passer til utsagnet kan de markere på arket sitt ved å for eksempel lage et kryss, skrive navnet til personen eller plassere et klistremerke. Leken er ferdig når de har klart å fylle ut en rad eller hele bingoarket alt ettersom hvor lenge man vil at leken skal vare. Det er alltid fint hvis de voksne er med i le ken. En veldig fin måte å bli litt kjent med de andre barna og for de voksne. Man styrer spørsmå lene og kan utvide når man er

osv • Fortell

Speed-date Sett ut to rader med stoler vendt mot hverandre. Det må være like mange barn på hver rad. Den voksne lar barna som sitter mot hverandre få snakke sammen i f.eks. 2 eller 3 min. Deretter gir den voksne beskjed om at barna på den ene raden skal flytte seg ett hakk videre. Denne aktiviteten kan brukes på ulike måter Gi barna en opp gave – f.eks.: Fortell om noe du liker å gjøre Hva er favoritt middagen din Hva er favoritt fargen, leken hva som er favoritt dyret ditt Fortell en fin ting om familien din • Fortell om noe du gleder deg til å gjøre på SFO i år

Bli-kjent bingo

SFONETT 2022 : 19

TEMA: 6-åringen Voksnes relasjon til 6 åringen Når barnet kommer fra barnehagen er de er vant til større voksentetthet i barnehagen enn i SFO. Det å tilrette legge en trygg oppstart og informere om hvordan SFO følger opp det første året er med å trygge foreldre og barn. Selvstendighet i en større barnegrup pe er ofte det som kan være utfordren de for mange barn og må øves på i trygge rammer. Ved å ha faste voksne i barnegruppen som veileder dem hele veien så øver barna i mindre grupper. De voksne gir veiledning til det enkel te barn ved behov. Vi øver sammen med barna til de er klare. Eksempel på dette er garderobesituasjon, måltidet og det å ta ordet i gruppen. Frem mot høstferien bruker 1.klas singene tiden til å finne seg til rette på SFO. Bygge gode relasjoner til andre barn og de voksne er hovedmålet. Leken er i høysete og de utforsker SFO arenaen inn og ute med stor grad av nysgjerrighet. De voksne tilrette legger for aktiviteter og lek. Barnas medvirkning og muligheter for valg er viktig. Vi må være oppmerksomme på det enkeltes barns muligheter. Vi blir kjent med hva de kan, og hva vi kan hjelpe dem med å øve på for å utvide deres mestringsfølelse og tilhørighet til gruppen. Aldersblanding etter jul ved Mørkvedmarka SFO og Alstad SFO Etter jul ser vi ofte at 6 åringene er blitt trygge i de rammene og struktu ren som er på SFO. Vi kan da planleg ge aktiviteter og prosjekter som krever mer selvstendighet og samarbeid. Slik legger vi til rette at de utvider vennekretsen og aktiviteter. Vi har prosjekter på tvers av barnegruppen, ofte etter jul, ofte i andre lokaler for eksempel gymsal og sløydsal. Vi ser at barna vokser på dette og syns det er spennende å bli kjent med de større barna og nye aktiviteter. På våren er det felles prosjekt som blir en egen barnekunstutstilling.

•

•

6 åringens trivsel og læring er et sentralt tema i skole og SFO. Ifølge UDIR skal skolen og SFO utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Arbeid med den nærmeste utviklingssonen i SFO

For å lykkes med de yngste må kloke voksne ta hensyn til modenhet, utviklingsnivå og alltid tenke barns beste.

AV MONA GJØSE SKAARE Mona skole.1993,skoleniavdelingslederjobbetharsomStavangersidenJåtten TEMA: 6-åringen 20 : SFONETT 2022

SFO som inkluderingsarena har blitt aktualisert etter at den nasjonale evaluering av SFO og inn føring av nasjonal rammeplan kom. Hvert år skal nye 5-6 åringer inkluderes i fellesskapet. Vi må til egne oss kunnskap om hver enkeltes utviklingsnivå for å legge til rette slik at hvert barn kan utvikle seg i sitt tempo. Det krever omsorg, tålmodighet og verktøy.Arbeidet i SFO befinner seg i spenningsfeltet mellom struktur og frihet, eller i spenningsfeltet mellom læring og lek. Skal SFO være et sted å lære eller et sted å være? Læring som begrep knyttet til SFO har vært forstått i en sosial læringstradisjon hvor læring har blitt sett på som deltakelse. Gjennom ulike tradi sjoner vektlegger den ene retningen barns sosiale utvikling, og at lek må være på barnas premisser. Den andre retningen hevder at lek og faglig læring krever voksne som må engasjere seg om kunnskap skal tilegnes, og innimellom disse to retningene er det et stort handlingsrom for veiledet lek. Det potensielle utviklingsnivået Med utgangspunkt i Vygotskij bygger det sosiokul turelle perspektivet på at læring skjer i deltakelse i sosial praksis gjennom blant annet bruk av språk og redskaper. Et nøkkelbegrep innenfor det sosio kulturelle perspektivet og læring er det Vygotskij beskriver som den nærmeste utviklingssonen. Den voksne, eller det Vygotskij beskriver som den mer kompetente, er den som støtter barnet inn i relevante kulturelle kunnskaper. Dette innebærer at avstanden mellom det barnet kan gjøre, altså det eksisterende utviklingsnivået, og det barnet kan gjøre med veiledning og støtte fra en voksen eller en kompetent jevnaldrende, er det såkalte poten sielle utviklingsnivået ifølge Vygotskij. Det betyr at de voksne må være kjent med det eksisterende utviklingsnivået barnet ligger på, og det som ligger i den nærmeste utviklingssonen i dag som kan bli morgendagens eksisterende utviklingsnivå ifølge Vygotskij.

Det et barn kan gjøre med veiledning i dag, kan det klare alene neste dag TEMA: 6-åringen SFONETT 2022 : 21 Grense for hva eleven kan klare Grense for hva eleven kan klare med hjelp Den medutviklingssonennærmestehjelpemiddel

• Vellykket læring i nærmeste utviklingssone krever dialog og må være basert på tillit i de situ asjonene de voksne veileder og støtter barna i deres sosiale læ ringsprosesser. Da blir dialogen veiledende og inspirerende slik at barna kan trene på oppgaver gjennom gode refleksjonsproses ser som fremmer kunnskap i det man f.eks. øver på å kutte opp paprika osv.

• I SFO legges det stor vekt på lek, og samtidig er det klare for ventninger til at aktiviteten skal være meningsfulle og lærings støttende. I dette handlingsrom met er det et stort potensiale med tanke på veiledet lek og lekbasert læring.

• Gjennom arbeid i nærmeste utviklingssone kan kunnskap anvendes og brukes på en ny og selvstendig måte i andre sam menhenger, og ha en tverrfaglig overføringsverdi som er med på å bygge livsmestring hos barna. Hvordan jobber dere i din SFO med arbeid i nærmeste utviklings sonen for å fremme et trygt og godt leke og læringsmiljø?

• Det Vygotskij beskriver som den nærmeste utviklingssonen hvor den voksne er den mer kompe tente som støtter barnet inn i ny relevant kunnskap kan brukes i mange sammenhenger på SFO. Vi kjenner igjen eksempler på dette fra garderobesituasjonen ved av- og påkledning, i regellek og spillaktiviteter. Den voksne kan også være en god støtte ved forberedelser til måltidet hvor barna bruker redskaper.

Hvordan kan man jobbe i barnets nærmeste utviklingssone for å fremme et godt leke- og læringsmiljø på SFO?

Det et barn kan gjøre med veiledning i dag, kan det kla re alene neste dag og her ligger spennet mellom disse to punktene som beskrives som den nærmeste utviklings sonen. Ved at barnet låner den voksnes innsikter gjennom samhandling som veiledning og instruksjoner, lærer barnet seg hvordan det skal tenke og tilegne seg ferdigheter. Mennesket er i konstant utvikling ifølge Vygotskij, og med læring tar vi til oss samfunnets erfaringer og gjør de til våre egne. Pedagogisk ledelse er prosesser som sti mulerer til læringsprosesser og fremhever ledelse som relasjonelt, og pedago gisk ledelse har som mål å lære å lære.

• SFO er i spenningsfeltet mellom lek og læring. Må lek og læring på SFO være motsetninger, eller kan det være to sider av samme sak da barn leker mens de lærer, og de lærer mens de leker.

• I arbeide med å lede et leke- og læringsmiljø på SFO kreves pedagogisk ledelse for å initiere læringsprosesser som bidrar til utvikling av en felles forståelse for samhandling i virksomheten.

• Sammenhengen mellom Vygot skij sitt sosiokulturelle lærings perspektiv og det som foregår på SFO i barna sitt leke- og læ ringsmiljø henger sammen med gode relasjoner til trygge voksne som fremmer trivsel og et godt utgangspunkt for læring.

• Barna lærer ulike ferdigheter gjennom hverdagssituasjoner i konteksten og virksomheten, gjennom fri og voksenstyrt lek, med støtte og samhandling fra de voksne gjennom språk, mediering gjennom redska per og arbeid i den nærmeste utviklingssonen.

22 : SFONETT 2022 TEMA: 6-åringen

Tilpass utfordringene og skap positive forventninger

Dette innspillet handler ikke om garderobeløsninger, fadder- og modderordninger og innkjøringsfaser. Nei, dette handler om den helt enkle setningen; - Hva kan du ’a?

Signalet betyr omtrent dette; Jeg vet at du ikke er «ny» – at du fak tisk har levd i omtrent seks år og har øvet deg hver dag på viktige ferdig heter. De fleste nettene har du fått fred til å sove og lagre kunnskapen og erfaringene du har gjort gjennom dagen. For noen uker siden hadde du din siste uke i barnehagen. Da var du størst og eldst, du hadde full oversikt over livet i barnehagen, du visste alt om lekene som fantes der og om hvil ke voksne du kunne søke trøst hos.

Jeg vet at du er et barn med massevis av erfaring og viktig innsikt. Jeg gleder meg til å oppdage noe av det du kan. Jeg skal være på utkikk. Og når jeg ser noe du gjør eller sier noe som viser at du har denne klokskapen jeg ser i øynene dine, skal jeg gi deg en tydelig tilbakemelding. Du skjønner det, lille venn – at i tillegg til å være din høye beskytter, vil jeg være en voksen som viser at jeg forventer mye av deg! Jeg vil være din støttespiller, din trener i livet her på skolen.

TEMA: 6-åringen SFONETT 2022 : 23

TEKST: TERJE WIIK & IVAR HAUG

Setningen - Hva kan du ’a? kan gjerne følges opp i praksis med å invitere barn til å bidra med sine ideer til lek og aktivitet, sin fantasi som grunnlag for den lange his torien vi lager sammen på gråpa piret vi henger opp på langveggen i basen og sin spretne kropp som viser 25 måter å gå på. Du viser barnet respekt og om tanke. Støtter opp under barnets mestringsforventninger og tilrette legger slik at de erfarer mestring. Det å ha opplevd mestring i ulike situasjoner påvirker barnets oppfat ning av egen kompetanse og tro på seg selv (selvtillit). Ved å få kunn skap om hva barnet kan og liker å gjøre kan du veilede barnet til flere mestringsopplevelser. I tillegg vil en slik nysgjerrighet bidra til å bygge relasjon.Detbetyr ikke at barn ikke skal ha noen utfordringer og bare gjøre rutinemessige oppgaver som de mestrer. Vi må legge til rette for at utfordringer er tilpasset den enkelte slik at de er realistiske og over kommelige. En 6 åring er ikke en 6 åring. De kommer i ulike varianter. Både når det gjelder modenhet, selvstendighet og mestringsflater. Da er det fint å møte en barneveile der som sier; Hva kan du’a?

24 : SFONETT 2022 for lek 1, 2, 3 rollelek Ved hjelp av tre velfylte skap i et klasserom kan du inspirere til et vidt spekter av rollelek på SFO. TEKST: TRUDE ANETTE BRENDELAND

Rom for Mange voksne forbinder rollelek med at barna leker «familie, hus og hjem». Det gjenspeiles ofte i de rommene vi lager for rollelek i barnehage og SFO. Personalet kjøper en klassisk leke komfyr og innreder noe som ligner en lett møblert leilighet. Det er for så vidt rett at mye rollelek ser slik ut, men tenk dere tilbake til egen barndom. Husker dere vi lekte politi og røver, superstjerner som sang i hårbørsten, åpnet butikker med rikt vareutvalg og var detektiver og oppdagelsesreisende med lommelykter i høstmørket? Rolle lek kan være så mye mer enn å leke «familie».Barnpå SFO har andre ideer om hva som kan være interessant å utforske. Tenk hvilken variasjon av roller man kan velge å tre inn i og undersøke her i verden. Det kan være alt fra figurer fra tegnefilmer og spill, musikkidoler, dyr, fantasivesener og helter fra ytre rom. Barn utrykker sine interesser i stor grad gjennom å tre ut og inn av fiksjon og svært ofte i roller. Når vi legger til rette for et vidt spekter og ideer som kan inspirere lek utvider vi samtidig deres ytringsfrihet. I det perspektivet blir det ekstra me ningsfullt å dedikere minst et rom og tre skap med materiell som setter fart på rolleleken. Armslag Det aller første barna trenger til å leke rollelek er godt med armslag. Rolle lek er i utgangspunktet en kroppslig aktiv lek. Da beveger barna seg mye, kommer vandrende fordi de skal på «ferie», suser gjennom rommet som Batman på oppdrag og er aktive hyttebyggere på anleggsområde. I en gruppe med mange barn finnes ofte like mange ideer til hva man skal leke. Det hender ideene begynner på soloplan, noen kommer med en ide, så henger andre barn seg på og utvikler leken derfra. Svært sjelden leker en stor gruppe barn akkurat samme tema. Noen vil leke familie, noen vil bygge labyrint og noen vil åpne kafe. Det er klart en liten «dukkekrok» som utstråler «hus og hjem» blir for puslete å tilby som eneste rom i denne sammenhengen. Det er bedre å dedikere et klasserom, eller et lignede stort rom slik at flere «fortellinger» og prosjekter kan foregå samtidig. I dette rommet kan tre dedikerte skap med et velvalgt utvalg av mate riell bli en viktig ressurs. Innholdet i dem skal være ulikt, men komplimen tere hverandre og til sammen åpne for et vidt spekter av leketemaer. Det er lurt at skapene har dører som man luke og kan låse når det ikke er tid og rom for fri, selvvalgt lek. Skapene kan være halvhøye, eller rage litt i været. Bruk det dere har. Merk hva skapene inneholder med både bilde og ord slik at systemet er tydelig for både barn og personale. Lek er i seg selv en rotete affære, så mens leken foregår må vi tåle at barna drar materiellet ut i rommet og bruker det slik de ønsker. Når leken avsluttes, kan barna enkelt rydde materiellet inn i skapene og ta rommet tilbake til «undervisningsmo dus».

Skap 1: Kostymer Mange barn blir inspirert av kostymer – noe de kan tre på seg som under streker hvem de ønsker å fremstille. Ofte har ikke barna en plan for hva de skal leke før de står og betrakter kostymene. Der finner de kanskje legefrakken og erklærer at de vil være leger uten grenser i dag. Kos tymer kan på den måten gi barn an slag – akkurat som de første sidene av en god roman kan gjøre. De tenner en gnist allerede i starten på leken som gir deg lyst til å tre inn i en verden av late-som. Andre ganger ser jeg at kostymer kan hjelpe bar na til å både tro på og holde på fiksjonen over tid. I det myldrende livet på SFO blir barna lett avbrutt i sine tankerekker og ideer, men har man kledd på seg en flik av fortellin gen får man hjelp til å komme tilbake til den. Det trenger ikke være kompli sert – en hatt, et par briller, en kappe kan være nok til å bli i rollen over tid. Det er lurt å ikke tømme lekebutikken for kostymer. Kostymene derfra er ofte av dårlig kvalitet og kan i mange tilfeller være direkte kjønnsdikterende. Ta dere heller en tur i gjenbruksbu tikken, spør foreldre om donasjoner. Populære og enkle kostymer kan være vester av ulike slag – fra refleksvester, til bunadsvester og dressvester. Skjor ter er også enkelt. Hvite skjorter med rødt kors og halvmåne på lommen gir assosiasjoner til helsepersonell. Skjorter med dyreprint kan føre leken inn i jungelen, eller lede til fine folk i frisørsalongen. Det er muligheter i alt fra tyllskjørt, dressjakker, solbriller, ar beidshjelmer og skjerf man kan knytte på ulike vis. Man trenger ikke tilby alt samtidig. Ha gjerne litt på lur som man kan ta fram når inspirasjonen faller. Heng kostymene opp på kroker i skapet, legg noe i kurver og sørg for at barna lettest mulig kan rydde selv. Et speil på innsiden av skapdørene kan være prikken over i-en.

26 : SFONETT 2022 for lek

SFONETT 2022 : 27 Rom for Skap 2: Rekvisitter

Når barn leker rollelek tar det ofte med seg ting inn i fortellingen sin. Det kan være kopper og kar, skattekart, doktorsaker, dukker, kister, bokser og det de måtte finne. Et skap for spennende rekvisitter er derfor viktig for å gi barn ideer og skape og holde påNårfiksjon.vihandler inn til rollelek er det lett å ty til plastleketøyet som leke butikken og katalogene tilbyr. Dette er materiell barna har hatt rundt seg siden de gikk på småbarnsavdeling. Mange har brukt mulighetene i dem opp for lenge siden. Plast krever ikke barnas respekt og jeg mener å se at barna etter hvert både mister respekten og interessen for det. Det lærte jeg av Ida som var førskolejente. Jeg måtte spørre hvorfor de ikke lekte med det lengre. Hun svarte ærlig at det er fordi det er «kjedelig». «Det er ikke skikkelig», sa hun. «Det lager jo ikke kjøkkenlyd en gang!». Mengden med plastallerkener hjalp henne med andre ord ikke til å leve seg inn i fantasi og forestille seg andre tider og steder. Vi byttet ut innholdet i hyllene med velvalgte rekvisitter i metall og tre og «ekte» ting fra gjenbruksbutik ken, skuffer og skap. Da erklærte Ida med et lettet sukk «Endelig kan vi leke gamle dager!» Det var hennes måte å si at rekvisittene nå hjalp henne å skape og tro på fiksjon. Fyll et skap med gamle kaffekanner, skrin, gullfat, gryter og treboller. Kanskje finner dere også andre skatter i gjenbruksbu tikken - som gamle kofferter, kikker ter, forstørrelsesglass og bilratt. Lag gjerne noen rekvisitter med barna i tillegg. Det kan være malte tastaturer på resteplank, sanseflasker som kan bli tryllemixdur i heksas kjøkken, eller mystiske skattekart, billetter og brev fra hemmelige agenter. Åpent, udefinert materiell som en kurv med kongler, en med klosser av trekapp kan også være lurt. Det kan bli alt fra kattemat til telefoner for stressede kontoransatte. Skap 3: Stort, åpent byggemateriell I det tredje skapet kan barna finne stort, udefinert byggemateriell som hjelper dem å trylle om et kjedelig klasserom til steder hvor rolleleken kan tre inn. I barnas hender blir stort, løst byggemateriell til alt fra kjøretøy, til romstasjoner og showscener. Slikt åpent udefinert materiell har ingen fa sit, eller oppskrift på hva det kan bli. Det virker derfor svært forløsende på leken til barn som stadig improviserer og bygger opp sine ideer underveis. Velg gjerne det som kan foldes og klappes sammen slik at det får plass i skapet. Det kan være foldbare matter (Som bla. IKEA har) Et annet forslag er så mange «grønnkasser» dere kan få plass til – slike man får i matbutik ken. I tillegg kan noen planker, kasser med stoffer og klesklyper gjøre susen. Hvis de i tillegg får bruke pulter og stoler vil rommet snart være fullt av barnas egne ideer og ivrig lek Lekeklokt personale For at barna skal føle seg helt fri til å hengi seg i rollelek trenger de lekekloke ansatte som anerkjenner ideene deres - selv om de beveger seg lengre inn i fantasiland enn det skolen som oftest inviterer til. Noen barn er flaue for å leke rollelek. De enser raskt holdninger om at rollelek er «barnslig». Da trenger de et personale som viser at det ikke er rart, men helt menneskelig. Å leve seg inn i fortellin ger og fiksjon er en side av vår kultur.

Hva hadde vel filmer, serier og teater vært uten mennesker som våger gå i rolle? Noen ganger kan man være en lekeklok støtte ved sørge for en rettferdig fordeling av rommet og ma teriellet i skapene. Andre ganger kan det bety å hjelpe barn å sette ord på ideene sine, eller gi innspill til innhold i leken. Barna slipper seg lettere løs om de erfarer at personalet også kan tre ut og inn av fiksjon av og til. Det behøver ikke være mer enn å handle i «butikken», kjøpe billett til «konsert» og være pasient på «operasjonsbor det». Rollelek kan ta deg inn i barnas verden av ideer og der er det utrolig spennende å være. Hvilke andre yrkes grupper kan fly til månen i drageskip, bevitne kampen mellom de gode og onde og bli operert for sommerfugler i magen på en og samme dag?

Forlag: Homo Ludens Forlag Språk: Norsk Antall sider: 70 sider Utgivelseår: 2013 Innb: Heftet Pris: 300,Medlemspris: 200,-

nettbutikkVårLogg inn på SFObutikken.nomed samme brukernavn ogpassord som du bruker påwww.sfonett.noogfårabatt.

Se mange flere produkter og tilbud på SFObutikken.no Du kan velge mellom teksten «SFO - der Genser

IVAR HAUG LØFT for barn i SFO Boken LØFT for barn i SFO skal være et bidrag i arbeidet med å utvikle kvaliteten i tilbudet. Ved å ta utgangs punkt i små og store hendelser i SFO, lanseres forslag til justeringer som kan påvirke både arbeidsmiljøet for voksne og SFO-livet for barn.

krMedlemspris420,-prstk.Over10stkkr380,-prstk.T-skjorte krMedlemspris200,-prstk.Over10stk

Stolt barneveileder Vi har designet t-skjorter og hettegensere i god kvalitet til bruk for deg og dine ansatte.

Barnevester Flere farger på vestene gjør at dere lett ser hvilken base barnet hører til når de er på felles uteplass. På ryggen på alle barnevestene er det skrevet forskjellige utsagn: «Vennskap», «LEK = MEG» samt «Hei på deg». Pris 3300,Voksenvester Gule vester med teksten «Lysglimtjeger i farta» på ryggen. Barnevester Pakke med 30 vester i 3 forskjellige farger Pakkepriskr3300,påprisKampanje-høsten2022Voksenvesterkr100,-pr.stk (Medlemspris)

SFONETT 2022 : 29

Vennskapskafé

Måltidet i SFO/AKS er nå flere steder organisert som kafé. Hvis barn ønsker å gå på kafé, tar de et vennskapsbånd rundt halsen. Vennskapsbåndet er barnets inngangsbillett til Vennskapskafeen. Hvis flere ønsker å gå sammen, må de vente til det er nok vennskapsbånd ledig. Etter å ha vært på kaféen, henger de vennskapsbåndet på plass igjen. Pakke med 30 vennskapsbånd og kort VennskapskaféentilPakkepris 899,-

Egne2022 lokaler viktig for kvaliteten

Tilgang til egne lokaler er viktig for kvaliteten på SFO, ifølge en ny studie gjort i Sverige av Karin Lager. Når SFO etter skolen deler klasserom med skolen, kommer arbeidet med SFO på andreplass, viser studien. Karin Lager besøkte i 12 uker ulike SFO (heter fritidshem i Sverige) og fulgte barna på hver SFO i en uke – fra morgen åpning til avslutting av dagen. Studien er en del av et større forskningsprosjekt der Karin Lager undersøker barnas hverdag påFritidshjemmetsSFO. oppdrag har endret seg og styrket seg rundt utdanning og læring de siste 20 årene, mens vilkårene for å utføre oppdraget har forverret seg når det gjelder lokaler, ansatte og materialer. Jeg var interessert i å se hvordan det er å være barn på fritids med disse forholdene og det oppdraget, sier hun. Har ulike forutsetninger Da hun studerte de tolv SFOene, så hun at forholdene var så forskjellige at SFO kunne deles inn i tre typer: den forlatte, voksenstyrte/aktivitetsbaserte og den inkluderende SFO. I det forlatte SFO er for eksempel bare noen få av de ansatte utdannet, og det er ikke planlagt inn hold (les mer om de forskjellige typene i faktaboksen). Hva overrasket deg? – Dels at det er så annerledes å være barn på de ulike SFO. Jeg hadde heller ikke forventet at den relasjonsbaserte tilnær mingen også inkluderer forholdet til foreldre og andre ansatte på skolen. Med fokus på en relasjonsbasert tilnærming vil møtet med foreldre og andre ansatte også være annerledes og SFO mer synlig. Få skoler i Norge har en god plan for hvordan det fysiske miljøet og lokalene på SFO skal skape kreativitet og god lek.

30 : SFONETT

TEKST: TERJE WIIK Karin universitetslektorLager i barnoch ungdomsvetenskap vid Göteborgs universitet

Det tilbyr planlagte aktiviteter, for eksempel forming eller gymaktivi teter, i en time om ettermiddagen. De ledes ofte av utdannede voksne i SFO, men også av de uutdannede. Resten av tiden har ikke noe klart innhold. SFO har ingen egne loka ler, men er integrert med skolen. Kreativt materiale må hentes og deretter ryddes opp for skoledagen. De ansatte har varierende tid til å planlegge. Barna får ulik behand ling enn personalet.

Det inkluderende SFO Karakterisert av det faktum at innholdet er selvvalgt, vanlig og langsiktig. Aktivitetene er både voksenstyrte og initiert av barna. SFOene har egne lokaler som er tilpasset aktivitetene og barna kan bygge og skape prosjekter over tid. De ansatte er i stor grad utdannet og har en felles tilnærming. De ansatte har avsatt til planlegging og faglig utvikling mellom undervis ningsdel og SFO. Arbeidsmåten er relasjonsbasert. De ansatte fanger barnas interesse gjennom for ek sempel Melodifestivalen og knytter aktivitetene til læreplanen. Den forlatte SFO Her er barna som er overlatt til seg selv. Det er ikke noe planlagt innhold, og de ansatte er i stor grad uutdannet. Materialet er utslitt. Barna fyller ut papirkopier av maling med filtpenner. Noe kreativt materiale er tilgjengelig, men ikke slik at barna selv kan plukke det opp. Personalet har liten planleg gingstid. Barna får selv velge hva de vil gjøre og hvem de vil leke med, men de får ingen eller lite støtte fra personalet. Hvis rekreasjonssenteret har egne rom, er de ofte spartanske, utslitte og ikke innbydende.

AktivitetsbasertVoksenstyrte/ SFO

FAKTABOKS

Hva er hovedkonklusjonen av studien?

Lokalene som en ressurs - 5 gode tips

3. Se til at materialene er synlige.

1. Planlegg lokalene og rommene sammen med barna.

– At det er så ulike forutsetninger for barna våre på SFO. Men også at jeg har identifisert hvilke faktorer som spiller en rolle i kvaliteten på SFO. Mitt håp er at det kan være et verktøy for forandring. Hvis du ansetter nyan satte eller får andre lokaler, endres for holdene. Har SFO ingen klar identitet og bare er en forlengelse av skoleda gen påvirker det kvaliteten i SFO. Hurrød SFO i Fredrikstad har en klar identitet. Lokalene, både egne og de i sambruk med første trinn skal inspire re til lek og kreativitet.

5. Sørg for at det er rom for kreativitet og bygging. Der bør det tillates at det blir uoversiktlig og rotete under prosessen.

32 : SFONETT 2022

– Du kan se de ansattes ambisjon om å gjennomføre aktiviteter med innhold knyttet til læreplanen, men disse tilbys kun i en begrenset periode, i en time på ettermiddagen. Resten av tiden har ikke et klart innhold, og barna har da ingen tilgang til materialer, lokaler eller ansatte. SFO har sambruk med skolen og har ikke egne rom for fri tidspedagogisk arbeid. Bare det som er tilgjengelig i undervisningstiden kan velges. Uten å hensynta barnas egne interesser, som å bygge lego, male eller bygge hytter. Det må alltid fjernes til skolen starter og barna får beskjed om at de roter det til og roter det til. Er det mulig å ha en god SFO selv om du deler et klasserom med skolen? – Jeg skal ikke si at det ikke er mulig, men det krever et godt samarbeid om rommet. Dessverre så jeg at barnas behov ofte ble glemt. De måtte sitte i rom med stolene satt opp og høre ting som «du har ikke lov til å bruke skolens saks i fritiden». Det var en ordning som sa at det ene var skole og det andre var SFO, selv om de hadde felles fasiliteter. Barna merket det og ble roligere i noen rom. Da den voksne kom inn, døde leken. Både barn og voksne opplevde at det var undervis ningsdelsens regler som gjaldt. Selv om personalet sa at det fungerte bra, kan du se at barnas egne aktiviteter ikke passet her.

Hvorfor er den voksenstyrte/aktivitetsbaserte SFO problematisk?

4. Sett bilder på alle boksene/ kasser slik at barna selv kan rydde leker til rett sted.

2. Skap miljøer som inspirerer elevene til å leke.

THOMAS MOSER OG MARIANNE TORVE MARTINSEN

Fysisk miljø på SFO Boken kan bestilles hos: cappelendammundervisning.no Du møter Tomas og Marianne på Konferansen Kvalitet i SFO 2022. Der vil de snakke om SFO og lekens plass i det fysiske miljøet på skolen.

I Norge har det vært lite nysgjer righet knyttet til det fysiske miljøet på SFO som ressurs. I barnehagen er de vant til å tenke rommet som «den tredje pedagogen». De ser på det fysiske miljøet som en viktig ressurs. De ønsker å skape rom som inspirerer og stimulerer barna til kreativitet, utforskning, lek og læring. Et miljø tilpasset SFO og barns behov må være under stadig forandring og krever fleksible løsninger.I2018og 2019 besøkte jeg 246 SFO/AKS i Norge. Få av disse had de egne lokaler for SFO uavhengig om det var gamle eller nye lokaler. Mine observasjoner stemmer godt med Langer sin forskning. Få skoler hadde en god plan for hvordan det fysiske miljøet skulle skape kreati vitet og god lek. I fjor kom boken «SFO som fysisk miljø» skrevet av Thomas Moser og Marianne Martinsen.

SFONETT 2022 : 33 Rom til lek Nå vi her skriver om lek så tar vi først og fremst utgangspunkt iden barneinitierte leken hvor leken forstås som en typisk væremåte for barn, hvor det er barnets trang til å leke og at det er lekenselv som er subjektet (Gadamer, 2004, se side 96 i lekboka). Nårbarnas lekebehov defineres utfra deres iboende trang til å leke, såhandler det om hvordan barn henter inspirasjon til leken gjennomdet som tilbys i det miljøet barna tilbringer sin tid i. En undersøkelse i 2016 viste at barn tilbringer i gjennomsnitt nesten 3 timerpå SFO per dag (Riiser, Haugen, Lund & Løndal, 2019; s.95 ilekboka) og når barna har fått et måltid på SFO er den resterendetiden disponibel til lek og andre aktiviteter. Det er i dette tidsrommet barn gis mulighet til å leke og det fysiske miljøet skal da væreen støttespiller til barns lek. Framstillingen, utvalget og tilgjengeligheten av leker og materialer på SFO åpner opp for at barn kan gjøre seg ulike erfaringergjennom de lekesekvensene som oppstår, og det er her materialetfår en aktiv rolle i etableringen av lek og vennskapsrelasjonerblant barna. Ifølge Rasmussen (2002) bør barn få mulighet tilå kombinere, ta i bruk og få erfare forskjellig typer materiell ilek. Det forutsetter at SFO har et mangfoldig utvalg av materielltilgjengelig hele tiden slik som for eksempel materiell til å tegnemed og til å konstruere og bygge med. Miljøer med lite og ensartet lekemateriell vil ifølge Hultman(2011) fremstå som mindre attraktive for barns lek. Om det fysiske miljøet ikke inviterer til spennende lek vil personalet opplevebarna som mer ukonsentrerte og urolige. Når det fysiske miljøetpå SFO derimot har et rikt utvalg av leker og materiell som gjørat barna kan engasjere seg i det de finner som meningsfullt, vil dekunne tiltrekkes av og aktiveres i felles interesser med andre barn.Det er altså mange forhold som peker på at SFO bør ha et riktog mangfoldig utvalg av leker og variert materiell, slik at allebarna kan finne leker som gjenspeiler deres interesser og sominviterer til mangfoldige aktiviteter.

Der skriver de at om det fysiske miljøet ikke inviterer til spennende lek vil personalet oppleve barna som mer ukonsentrerte og urolige. Boken anbefales. Skal rommene på SFO være en ressurs krever det kunnskap, samarbeid og alltid evne til å gjøre endringer. Les utdrag av boken her: KVALITET i SFO

34 : SFONETT 2022

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn. Her følger et eksempel på hvordan man kan bruke nær området som villmark, og gi rom for opplevelser som både knytter barna nærmere til det stedet de bor, samtidig som det åpner opp for eventyret. Nøklevann og elveekspedisjonen «This is it!» En vinterdag er SFO-barna på tur i Oslomarka. Vi oppdager at elva som renner ut av Nøkle vann har frosset til en vakker isskulptur, og må selvsagt klatre ned den glaserte fossen. Det er passe farlig og spennende og setter i gang undring. Hvor blir elva av? Vi blir enige om å dra ut på en forskningsekspedisjon til Ensommeren.varmdag i juni. Jeg og fem gutter fra 3. og 4. klasse trasker i vei langs elva. Jeg har med vilje bare kastet et ørlite blikk på kartet. Her skal alle stilleekspedisjonsmedlemmerpålikefot.Ellerserdet jo sightseeing med guide, noe som også kan være fint, men det er ikke oppdagelsestur til et «hvitt felt på kartet». Da må man ta det som det kommer! Utstyret ellers er i orden. Gummistøvler, matpakke og bussbilletter slik at «vi kan gå til vi stuper, og så ta av til høyre» som min far pleide å si når vi lurte på hvor turenSnartgikk.har vi passert Skrape rudtjern og Skullerudstua. Vi plasker i vei, mer oppi elva enn på land og gutta er våte, men fornøyde. Å dra rett ut i det ukjente, er spennende! Plutselig hører vi noen som gråter. Oppå en berghylle sitter ei jente som har fulgt etter en hund ned en bratt skråning. Hun klarer ikke å komme opp igjen. Fem tøffe gutter stormer til for å redde en jomfru i nød. Etterpå går praten livlig om hvilken forferdelig skjebne hun kunne lidd. Lenger ned i Ljans dalen informerer et skilt om at elva er fredet. Ekspedisjonen får

Opplevelser som setter spor TEKST: ANNE NIELSEN

• Opplevelsene var på barnas pre misser, det var kult å vasse i elva, og å mestre en skummel situasjon.

SFONETT 2022 : 35 øyeblikkelig et løft. Vi er nå offisielt i villmarken. Medbrakt mat blir fortært med vakker og (litt) vill utsikt. Kråkeslott Rundt en sving åpenbares turens høydepunkt. Et skikkelig kråkeslott, bygd på frihånd, med høyt gjerde rundt. Store plakater informerer om en desillusjonert mann som har gått til det radikale skrittet å melde seg ut av staten Norge. Det vi ser innenfor gjerdet er derfor Hans Eget og Tem melig Rotete Land. Dette var jo meget fascinerende, for å si det mildt. Mens jeg står og tar inn budskapet, løper en av gutta bort for å kjenne på porten. Til hans store skrekk faller dørklinka av, og mens han står med den i hånda, lukkes porten opp og et skjeggete «troll» stikker hodet ut. Skrekk og gru! Den uheldige stammer fram at han slett ikke mente å drive hærverk og bustetrollet tar det heldigvis pent. Etter å ha fått med oss et engasjert foredrag om horribel skattepolitikk kan vi gå videre. Gjett om gutta hadde mye å lure på og snakke om etter den opplevelsen. Dette måtte alle høre om når vi kom hjem. Mange ganger! Fem slitne, men lykkelige oppdagelses reisende tok bussen hjem fra Hauketo. Turen ble behørig «kringkastet» til hele SFO. Uka etter ville alle ta bussen tilbake dit vi slapp, for å gå den siste biten til sjøen og finne ut hvor elva ble av. Vi hadde en fin dag i fjæra som av slutning på ekspedisjonen, og den var samtaleemne mange ganger. Gevin sten? For ekspedisjonens medlemmer ble det en opplevelse som satte spor.

• Barna hadde mye å snakke med mange om etterpå. Å sette ord på opplevelser er særs viktig for gutter som trenger trening i å sette ord på det de opplever. Det styrker følelsesspråket.

• Selvstendig kartlegging av nærmil jøet og innsikt i elvelivet.

•Dessuten:Guttagikk utrolig langt. Uten å klage! En ekspedisjon er jo noe helt annet enn en kjedelig tur…

Virkelighetens magiske verden som pensum Turen var billig moro, den kostet bare fem barne- pluss en voksenbussbillett, den krevde minimal planlegging og jeg hadde en herlig dag på jobben. Jeg slapp å kjede meg, fordi jeg fulgte «Den døde musens pedagogikk». Det betyr bare at du stopper og bedriver litt forskning, når barna for eksempel finner en død mus på veien. Da lar man musen eller hva som helst som el lers fenger barnas oppmerksomhet bli dagens «pensum». Våre voksne fjerne og abstrakte mål, blir øyeblikkelig underordnet den umiddelbare opp levelsen og erfaringen. Det er jo den som er all lærings mor. Vår jobb som voksne er derfor å være entusiastiske deltagere i det evigvarende reality-sho wet: «Virkelighetens magiske verden!» Motivasjonen for utforskningen er selvsagt nysgjerrighet, en generell interesse for verden. For noen er dette

en udødelig pasjon som ikke engang skolegang kan utslette, for andre blir den tapt. Hvorfor forblir vi ikke like nysgjerrige som da vi var barn? An tagelig fordi denne evnen til å la seg forundre blir luket ut i oss alle, i in stitusjoner mer tilpasset maskiner enn levende mennesker. Det er ikke så lurt, da det ser ut til at fysiske ferdigheter smitter over på sinnet og gir deg mot til å håndtere stadig mer utfordrende situasjoner. «Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne fysiske formen for selvtillit, har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst», sier psykolog Rebekka Th. Egeland. En av mine kjepphester som peda gog, har vært at jenter må oppfordres til å delta i aktiviteter som er fysisk krevende, slik at de utvikler selvtillit og fysisk og mental styrke. Tilbake til turen fra Nøklevann til sjøen: Hvorfor var det ingen jenter med? Dessverre ville de ikke. Da jeg ikke hadde vært forutseende nok til å ta en sjefsavgjørelse, men fremsatt turen som et valg, kunne jeg heller ikke tvinge dem. «Første lærdom – ikke gi barn for mange valg. Man må heller gi barn det de ikke vet de vil ha!» Voksne også, viste det seg. De ansatte var heller ikke begeistret for rollen som gelsesreisende.oppdaNeste lærdom: Den største hindringen for å gjennomføre ekspedisjoner eller å praktisere mindfulness i form av «den døde musens pedagogikk», er de ansattes holdninger. Og kanskje manglende erfaring i hvor mye mor somt man kan oppleve når man ikke har begrensende forventninger til ett, bestemtNøklevanns-ekspedisjonenresultat. var ekstra spennende, men man kan ha like morsomme turer, rett utenfor porten. Hva med å la barna være stifinnere? Hva har de lyst til å se og utforske? Hvem i barnegruppa kan vise de andre noen fine plasser å snike seg frem, en stang å turne på, en kolle å bestige på veien til ingensteder? La det være fokus og hold alle målfik serte, konkurranseorienterte voksne hjemme, så det blir mulig å gjøre ingenting sammen - lenge. Er det noe dere lurer på? Hvilken vei har dere aldri gått før? La oss gå dit og se hva som skjer……

Kultur har også fått et eget avsnitt. Kapitel 3.3 sier at kultur skal ha en viktig plass i SFO. SFO skal legge til rette for at barna får delta i forskjelli ge kunstneriske og kulturelle aktivite ter, slik som musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. Gjennom kulturaktiviteter skal SFO gi støtte til at barna får skape sine egne uttrykk og får kjennskap til ulike måter å uttrykke seg på, slik at mangfoldet i barnegruppen blir representert. SFO skal bidra til at barna møter samisk kultur.Defleste skolefritidsordninger har kunst og kultur på plakaten hver dag gjennom året. Enten det dreier seg om tegning, forming, konstruksjonslek, perling, teater eller dans. Det fungerer fint og trenger ikke nødvendigvis mas sevis av planleggingstid for å kunne gjennomføres. Utstyr og materiell til kreativitet trenger heller ikke koste masse penger og det er bare fantasien som setter en stopper. Kunst & kultur

Er det noe vi virkelig er gode på i SFO/ AKS Norge, så er det å ta vare på kreativiteten til barna. Det er en bredde og et mangfold i aktivitetstilbud og kurs innenfor området som vi virkelig kan være stolte av.

36 : SFONETT 2022

i SFO/AKS

AV CHRISTINE MOHN

Den nye nasjonale rammeplanen for SFO tar utgangspunkt i barnas ska perglede, engasjement og utforsker trang for at SFO skal gi en god ramme for helhetlig utvikling og læring. Planen sier videre at SFO skal støtte barnas naturlige nysgjerrighet og lyst til å skape og være kreative, engasjerte og utforskende. Innholdet, arbeidsfor mene og det fysiske miljøet i SFO skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre.

SFONETT 2022 : 37 Gitarkurs for 4 malingSåpebobleOLkeramikkSløydklasseogutstilling

SFONETT 2021

HøstkronerkunstprosjektSommerligeFuglereder

Egen fagansvarlig for kunst og kultur i SFO

For å kunne gi elevene et bredt og godt tilbud bør man plan legge slik at elevene kan bli kjent med flere retninger innenfor kunst og kultur. AKS Skøyen er en stor aktivitetsskole med 390 elever fra høsten 2022. Der har vi ansatt en fagansvarlig i 70 % stilling som har som arbeidsoppgave å sy sammen hele det kreative tilbudet i samarbeid med baselederne og leder for AKS. Dette for å kunne ivareta at alle elevene, uavhengig av trinn, skal få kjennskap til og få utøve flere retninger innfor kunst og kreativitet. Det kan være forskjellige teknikker innenfor maling og billedkunst. Det kan være aktiviteter med naturmateriale, sløyd, keramikk, dans og teater. De ansatte har sine områder de er gode på og har derfor en unik mulighet til å kunne dele sin kunnskap med elevene og selvfølgelig gjøre dette på elevens nivå.Den fagansvarlige innhenter informasjon fra de ansatte om hva de tenker de kan bidra med. Noen er gode på strikking og tegning, mens andre driver med foto eller musikk. Den fagan svarlige vil i samarbeid med den ansatte lage et opplegg som en ten varer over en lengre periode eller kun som en engangsaktivi tet. Den fagansvarlige er behjelpelig med å finne frem materiale og legge til rette for at den ansatte ikke behøver å bruke mye tid på dette når elevene er der. Personen kan være en god støtte for de ansatte ved planlegging og innkjøp av materiell og også sikre at aktivitetstilbudet blir så bredt som mulig og dekker ramme planen sine områder på best mulig måte. Det er også viktig at innholdet samkjøres med skolen, så aktivitetene er forskjellige. Å ha en ansatt som har et spisset fokus på kunst og kultur kan være viktig for å få til bredden i tilbudet til barna. Spesielt på store SFO/ AKS. Da sikrer vi at vi er innom flere retninger og former. Og alle får mulighet til å være kreative med noe de synes er gøy. Beskrivelse av alle aktivitetene Ble du inspirert til å utvide tilbudet innen kunst og kultur ved din SFO etter denne artikkelen? Du finner beskrivelse av alle disse aktivitetene pluss flere på www.sfonett.no under Idebank – kunst, kultur og kreativitet.

Husk at alle ansatte ved SFO/Skolen kan ha egen innlogging til sfonett.no. Hovedbruker kan legge til og trenger dere hjelp er det bare å sende en e-post til terje@sfonett.no

Mandag: Vi lagerpodkast på SFO /Fotofestival på SFO

Dette er jo bare ideer, etter mange ferier kan det være ok med noen nye ideer som dere selv kan gjøre om til egne aktiviteter.

Refleksdusker

SFONETT 2022 : 39SFONETT 2021

Lage insektshotell

Perlevev

Tirsdag: Kokkedag3/5 retters på SFO

På www.sfonett.no under tema

Idebank finner du mange gode ideer til aktiviteter inne og ute når høsten ankommer. Nå kan det jo være at dere får nydelig høstvær. Ingenting kan konkurrere med leken ute/inn som nå ikke blir forstyrret. Her kommer uansett noen forslag til aktiviteter som vil skape felleskap og få barn til å glede seg litt ekstra til denne uken når dere presenterer planen. Les mer om forslag til aktiviteter høstferien på www.sfonett.no

HØSTFERIEN PÅ SFO

påHøstaktiviteterdinSFO

Onsdag: Papp er gøyi Torsdag:SFO kahoout/FIFAFredag:challangeMarshmallowFotspaogturnering

AV LENA WOLL HANSEN, DITT BARNS FØRSTEHJELP

Allergi

Antall barn med alvorlige allergier øker enormt i landet vårt. Det er derfor viktig at du som jobber i SFO har kunnskap om symptomer og førstehjelp.

40 : SFONETT 2022 FØRSTEHJELP

Antall barn med alvorlige allergier øker enormt i landet vårt. Det er derfor viktig at du som jobber i SFO har kunnskap om symptomer og førstehjelp. Allergi er en tilstand som skyldes et hyperaktivt immunsys tem. Allergiske reaksjoner oppstår som følge av en feiltolk ning fra kroppens eget immunsystem. Årsaken til at stadig flere lider av disse plagene, finnes det ingen sikre svar på. Man vet at mens mange bakterieinfeksjoner er utryddet i vår del av verden, har antall barn med allergi økt voldsomt. Det har trolig å gjøre med at vi eksponeres for lite for bakte rier – som er viktig for å utvikle immunapparatet. I andre land, der det er flere bakterier og renholdet en helt annen, er det svært lite allergi blant folk. I en verden der vi utsettes for stadig mindre bakterier, kan det derfor virke som om immunsystemet reagerer med å utvikle allergi – noe må også immunsystemet drive med. Det hender også at man utvikler allergi mot nøtter, egg, fisk, erter eller andre matvarer, og man kan oppleve sterke reaksjoner fra kroppen. I alvorlige tilfeller kan man få anafy laktisk sjokk. Dette kan oppstå ved for eksempel biestikk, antibiotika eller matallergi.

•

SFONETT 2022 : 41 FØRSTEHJELP

Pusteproblemer I verste fall kan man få anafylaktisk sjokk, som kan føre til sirkulasjonssvikt og dette er livstruende Allergi medisiner Ved hevelse i luftveiene, ring 113. De trenger adrenalin så fort som mulig Legg på kalde kluter på halsen for å dempe hevelsen Har den som opplever alvorlige symptomer en Epipen skal denne settes.

•

•

Symptomer: Klør i halsen etter måltid Hovner opp i ansiktet og hals Rennende nese og øyne Utslett på kroppen.

•

Pennen kan settes gjennom klær, og den skal settes i tykkmuskelen på låret. Hvis det ikke er effekt etter første adrenalin dose, skal man gi en dose til etter fem minutter.

•

Førstehjelp: •

•

•

•

•

Kanskje er det foreldrene som er bekymret. Som ved henting opplever at barnet går alene eller står og venter på at foreldrene skal hente. SFO-hverda gen handler alt for ofte om å være på etterskudd. Barn vi burde ha obser vert, foreldre vi burde gitt tilbakemelding og lærere vi skulle ha snakket med. De fleste foreldre har for ståelse for at antall voks ne på SFO gjør at du ikke alltid har et godt svar på deres bekymring. Men blir ikke deres bekymring tatt på alvor gjør vi ikke jobben vår. Gode rutiner og metoder for å sikre dette er viktig. Tilbake meldingen kan være at du skal høre med de andre voksne som kanskje har vært nærmere barnet den siste tiden. Eller at du selv skal observer de neste dagene og gi de en Uansetttilbakemelding.størrelse

Har2022 mitt barn noen å leke med?

42 : SFONETT

– Hvordan opplever du at mitt barn har det på SFO? Har det noen å leke med?

på SFO/ AKS vil det alltid være noen barn vi har et ekstra øye til. Noen vi selv har observert mye alene, som ikke kommer inn i leken og trenger veiledning og hjelp. Samt de som for eldre eller lærere ber oss holde et ekstra øye til. At foreldre blir hørt og at de får tilbakemelding er viktig. At vi også har gode tiltak som deles med foreldre og følges opp hvis det er grunn til bekymring viser at vi tar de på alvor. Skjema kan skrives ut på www.sfonett.no TEKST: TERJE WIIK

Du har sikkert opplevd dette. At en forelder kommer ved henting og lurer på om du har noen minutter.

44 : SFONETT 2022 Grunnlærer i fritidshjem i Sverige I forbindelse med at UIS arbeider med å opprette bachelor i skolefritidspedagogikk, har arbeidsgruppen sett på hvordan Sverige bygger opp sin utdanning. Her kommer et lite skråblikk på den svenske modellen etter besøk på universitetet i Linkjøping i mars 2022. AV: MONA GJØSE SKAAREN

SFONETT 2022 : 45

Det er krav om utdanning for å undervise i fritidshem, og ca. 30% har bachelorgrad.

Fakta om svenske fritidshem:

Dagens fritidshem er en del av det svenska skoleverket og i den svenske læreplanen er det kapittel 4 som omhandler arbeidet i fritidshemmet. Her er 4 sentrale områder: 1) språk og kommunikasjon 2) natur og samhalle 3) lek, fysiska aktiviteter og utevistelse 4) skapande & estetiska uttrycksformar Undervisningen skal være opplevelsesbasert, situasjonsbasert og gruppebasert ut fra behov, interesser og erfaringer hos barna. Det skal gi både danning/utdanning og en meningsfull fritid. Fritidshjemmet har et kompletterende og kompensatorisk oppdrag I aldersgruppen 6-12 år deltar 87% av barna I aldersgruppen 10-12 år er det ca.25% som deltar. Åpningstidene er vanligvis fra kl.0600-1900, og noen kommuner har også nattis. De holder også åpent i skolens ferier. Fritidshem er for foreldre i arbeid. Arbeidsledige får kun ha barna sine på Fritidshem 8 t pr. uke. Barna får frokost, lunsj og «mellanmål» på fritidhemmet og får ikke lov til å ta med sin egen mat De fleste fritidshemmene har sambruk på lokalene. Det er store forskjeller på lokalene fra bra til kritisk, og mange er mye ute pga. dette I Sverige har de førskole, som tilsvarer 1. trinn hos oss, og 1.-3.trinn som er likt vårt 2.-4. trinn. Sverige er i reformarbeid på vei mot en tilsvarende 10 årig grunnskole slik som i Norge. Det er ikke Sverigebemanningsnormnasjonali(heller).

Fritidshem studiet er populært, og nær 50% av søkerne er menn. Siden midten av 60-tallet har Sverige utdannet fritidspedagoger.

Linkjøping skal være et nasjonalt senter for forskning på fritidshem, og samarbeider tett med bl.a. Stockholm og Gøteborg.

Det er 20 uker praksis i studiet Det er ingen vurdering av barn i fritidshemmet

skoledagenStudentene kvalifiseres til å undervise i både skolen og fritidshemmet, og i skoledelen er det et praktisk estetisk fag eller spesialpedagogikk de har undervisningskompetanse innenfor

Grundlærer med inriktning med arbete i fritidshem heter den 3 årige bacheloren i Sverige som kom i 2011. Overgangen fra fritidspedagog til grundlærer i fritidshem var stor i overgangsfasen. Fritidshemmet har gått gradvis fra en sosial tradisjon til en pedagogisk tradisjon.

Det skal være et helhetsperspektiv på skole og fritidshemmet. Mens skolen har tydelig målstyring jobber fritidshemmet mer med prosessarbeid ved å ta inn fritidspedagogikken og ikke lage en forlengelse av

Fakta om utdanning i Sverige:

I Linkjøping hadde de i 2011 kun 35 studieplas ser, mens de nå i 2022 har 200 plasser.

46 : SFONETT 2022

Linkjøping har Sveriges første forskerskole innen fritidshem, og har i skrivende stund 10 stipendiater som forsker eksplisitt på fritidshem.

SFONETT 2021 : 47

Sverige har en lang tradisjon innenfor fritidshem, utdanning av fritidspedagoger/grundlærere og forskning som Norge ikke er i nærheten av. Det er på tide at SFO i Norge også får på plass en profesjonsfaglig utdannelse på universitet og høyskolenivå. Mange av utfordringene i svenske fritidshem og politisk styring er gjenkjennelig og sammenlignbar med Norge. Konklusjonen er at vi har mye å lære av Sverige når det gjelder SFO.

skolefritidspedagogikkiUISstarterNorges

AV MONA GJØSE SKAAREN første bachelor

Med ny nasjonal rammeplan for SFO er det et presserende behov for vårt praksisfelt å få på plass en profesjonsutdanning. Å utvikle et profesjonsfaglig studietilbud rettet mot SFO og skole vil bidra til et nødvendig kvalitets- og kompetanseløft for sektoren. Behovet for kompetanseutvikling for ansatte i SFO er synliggjort gjennom flere utdanningspolitiske styringsdokumenter og gjennom nasjonale evalueringer.

48 : SFONETT 2022

SFO har vært en arena i utdanningsløpet som hittil har fått mindre oppmerk somhet enn skole og barnehage. SFO kan ikke bli stående igjen som en sterkt desentralisert tjeneste, mens det både på skolesiden og i barnehagene stilles klare krav til kompetanse og bemanning m.m. Det vil bli stadig mer utfordrende å forsvare forskjellene mellom SFO-ene, mens variasjonsbredden fra skole til skole og fra barnehage til barnehage vil være relativt små. Det er i dag ikke egne nasjonale kom petansekrav for SFO-ansatte, så det er opp til den enkelte kommune om hvilke krav de setter i sine vedtekter og lokale styringsdokumenter. Det er kommunene som SFO-eiere som er pliktet til å sørge for at SFO har tilstrekkelig og forsvarlig kompetanse til å påta seg sine plikter ut fra gjeldende lovverk. Behovet for kompetanseheving vil være økende og presse seg frem i tiden fremover. Dette studietilbud vil kunne svare på behovet for et mer likeverdig SFO-tilbud i hele landet. Tilbake i 2002 anbefalte Kvello & Wendelborg i den første nasjonale evalueringen av SFO at de ansatte i SFO skulle ha 3 årig universitet/høyskole utdanning etter oppbygging av samme modell som barnehagene. Mange ansatte i SFO har kombina sjonsstillinger ved at de jobber både i skole og SFO, noe som også har vært nødvendig for at ansatte skal kunne ha hel stilling. Derfor vil denne bachelor graden omfavne kvalifikasjoner for ar beid inn mot både skole og SFO. Rett og slett det beste fra to verdener. Utdannin gen sikrer at kandidatenes kompetanse også kan brukes for å styrke skoledelen av elevenes dag og til å sikre helhet og god sammenheng mellom skole og SFO forFrabarna.oppstart 2023 og frem til første kull er ferdig utdannet i 2027 gjenstår en viktig jobb nasjonalt og lokalt med å få på plass stillingskoder, lønn og nødvendige avtaler. Slik må vi sammen gå den samme vei som barnehagene og skolene har gjort før oss. Endelig får vi muligheten til å få vår egen profesjonsut danning, bygge vår kollektive praksis og vårt profesjonsfelleskap. Dette vil bli et stort løft for kvalitet og skape faglighet og yrkesstolthet, i tillegg til å bidra til å bygge det gode laget rundt barna.

•

• Bachelorstudiet i skolefritidspedagogikk er et samarbeid mellomInstitutt for grunnskolelærerutdanning, spesialpedagogikk og idrett(IGIS), Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU), Lesesenteret ogLæringsmiljøsenteret.

• Det vil være mulig å velge fordypning (totalt 60 stp.) innenforspesialpedagogikk, fysisk aktivitet og ledelse.

Oppstart er tenkt høsten 2023 Det skal opprettes 25 studieplasser pr. år.Målgruppe - studiet retter seg mot ansatte i skole ogskolefritidsordningen, samt studenter som ønsker kompetanse innenskolefritidspedagogikk • Opptakskrav - generell studiekompetanse eller realkompetanseBachelor i skolefritidspedagogikk er en treårig utdanning som tilbyssom deltidsstudium over fire år. Studiet er nett- og samlingsbasert .Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet ogsammenheng mellom lek, læring, spesialpedagogikk, ledelse, fysiskaktivitet, kulturaktiviteter og praksis. Utdanningen vil i særlig gradkvalifisere for et meningsfylt og spennende praksisfelt med en varierthverdag i skolefritidsordningen og skoledagen. Gjennom variert ogrelevant tematikk, undervisning, studentaktiv læring, egen studieinnsatsog praksis, legger studiet til rette for en utdanning der barnets beste står i sentrum. Skolefritidspedagogikken skal supplere og komplementeredet øvrige pedagogiske tilbudet i skoledagen, og skal bidra til å ivaretaog støtte opp om barnas utvikling. Programmet samarbeider tett medtilsvarende nordiske utdanningstilbud.

• Studiet vil gi mulighet for internasjonal praksis i tre avpraksisperiodene, bl.a. i Sverige.

SFONETT 2022 : 49

•

• Praksis skal gi studentene mulighet til å prøve ut faglig metoder, utviklepraksis under veiledning og få innsikt i kompleksiteten som ligger i åivareta barn og grupper av barn inn i situasjoner med fokus på samspill,læring og utvikling i SFO og skole. Praksis i studiet omfatter 20uker, fordelt på fire studieår. Praksisperiodene er knyttet til spesifikkefagområder, og praksisperiodene må ta hensyn til hvor studenten bor.

•

Nasjonal rammeplan for SFO I fjor kom den første nasjonal rammeplan, som er et tydelig signal om at statusen til SFO er økende. Endelig er det flere enn de som selv jobber på SFO som har forstått at timene barna er på SFO er viktige i barnas liv. Dette krever også at de ansatte får muligheten til å utvikle sin seg.kompetentesentraltmuligivaretaforskjelligesammensatt,Barnegruppenekompetanse.ermedmangebehov.Foråallebarnpåbestmåte,erdetheltatdeharfagligvoksnerundt

50 : SFONETT 2022

Praktisk kontekst

Du som jobber i SFO gjør en svært viktig jobb hver eneste dag. Dessverre har det tidligere vært få muligheter for faglig påfyll og utvikling for deg.

Kvalitetsarbeid i SFO Vår nye opplevelser.vennskappregetiogøktutdanningendagarbeidetmotivasjonogjobbererfagspesifiktHvertemnerer«KvalitetsarbeidutdanningiSFO»byggetoppavseksà10studiepoeng.emneharegettema.MåletåtilbyansattesomiSFOoppdatertnykunnskap,samtidetviktigesomutføreshveriheleNorge.VihåperogsåvilbidratilkvalitetpåtjenestenbidratilatallebarnSFOfårvariertedageravfellesskap,oggode

Dette ønsker vi i MedLearn å bidra til å gjøre noe med. I tett samarbeid med engasjerte og sentrale aktører innenfor SFO, har vi nå utviklet en egen utdanning som kun retter seg mot ansatte i SFO. Hvem er vi? MedLearn er en fagskole som tilbyr spisskompetanse.ogstudiene,fordypningenbetyrforiogsamarbeiderMedLearnsungdomsarbeider.utdanningen–foreryrkesfagligeoppvekstfag.innenforyrkesfagligehøyereutdanningerhelseogHøyereutdanningervidereutdanningerdemedfagbrevsomtildenneerbarne-ogAlleutdanningerutvikletitettmedyrkesfeltetmedutgangspunktarbeidslivetsbehovkompetanse.Detattematikkenogideulikeeraktuellegirenettertraktet

Utdanningene våre skiller seg fra den akademiske tilnærmingen til kunnskap som kjennetegner universiteter og høgskoler. Dette betyr ikke at man ikke lærer teori, men at den teorien man lærer settes inn i en praktisk kontekst. Det du lærer skal kunne knyttes direkte til det arbeidet du utfører i rutinerogatvifrafagområdeakkrediteringMedlearnhverdagen.harNOKUTsombetyratsomfagskoleharvistviharetsolidfagmiljø,atkompetanseogerpåplass.

AV ANETTE HEGNA GUNDERSEN I MEDLEARN Ny utdanning for ansatte i SFO/AKS

EMNE 1 Det første emnet vi tilbyr er Inklude rende fellesskap i SFO. Her er fokuset på hvordan vi må jobbe for et trygt og godt miljø, inkludering og mangfold, demokrati og fellesskap.

EMNE 6 I emne 6 er språk og språkets betyd ning tema. Språket spiller en sentral rolle for vennskapsutvikling fordi språket gjør det mulig å sette seg inn i hverandres opplevelser og intensjoner. Språklige utfordringer kan ha mange forklaringer og det å ha forståelse for dette er viktig i arbeid med barna på SFO.

EMNE 3 I emne 3 går vi i dybden på betydnin gen av gode relasjoner, lek og lekens betydning i barnas liv samt at vi ser på læringsbegrepet i SFO kontekst.

Som nettstudent hos oss får du tilgang til vår læringsplattform Canvas, som er vårt klasserom. Der formidler vi pensum på varierte måter. Vi har trukket ut sentrale områder fra teorien, vi har lagt inn eksterne formidlere av aktuelt fagstoff, vi har refleksjonsoppgaver, oppgaver som oppmuntrer til aksjonslæring og webinarer (for å nevne noen eksempler). Du får en nettlærer som veileder deg gjennom studiet og som retter arbeidskra vene som skal gjennomføres. For hvert emne (av 10 studiepoeng) avlegges det en hjemmeeksamen som du har 48 timer på. Vi legger også til rette for at studentene skal kunne ha dialog seg imellom – dette er viktig for maksimal læringseffekt. Hvert emne har definerte læringsutbytter. De forteller hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og hvilken generell kompetanse du skal sitte igjen med etter gjennom føringen av emnet. Medlearn har også en aktiv og engasjert studieadministrasjon som støtter stu dentene i alt praktisk rundt studiet.

SFONETT 2022 : 51

Studiet er nettbasert, på deltid og GRATIS Studiene er lagt opp som nettbaserte deltidsstudium og er gratis. Det betyr at du kan studere når du vil og hvor duVivil.iMedlearn heier på alle SFO ansatte og ønsker dere velkommen til å søke på vår nye utdanning!

Hvordan er det å være nettstudent hos Medlearn?

EMNE 4 I emne 4 er digital kompetanse på SFO tema. Vi ser på hvordan vi kan bruke digitale verktøy på en kreativ og leken måte, samt reflekterer rundt hvordan det er å vokse opp i dagens digitale verden. Vi vil også gå mer i dybden på hvordan barn påvirkes av sosiale medier og hvordan vi kan få bredere forståelse for blant annet gaming som er en viktig del av mange barns oppvekst.

Når kan du søke på studiet? Vi åpner for opptak til «Kvalitetsar beid i SFO» 1. november og studie start er 1. februar 2023 For mer informasjon om MedLearn besøk vår hjemmeside: medlearn.no

EMNE 5 I emne 5 er barn med særskilt behov for tilrettelegging tema. Disse barna utgjør en svært heterogen gruppe, det vil si at mangfoldet blant barn med behov for særskilt tilrettelegging er stort. Hovedfokus vil være på de barna som ikke har - eller har mindre vedtak og går i ordinær SFO.

EMNE 2 I emne 2 er tema ledelse på SFO. Her er lederrollen, samarbeid med eksterne og planlegging av pedagogisk arbeid sentralt.

52 : SFONETT 2021

Den situerte læringsteorien Jean Lave gjennomfører sammen med Etienne Wenger, som er teoretiker og praktiker fra Sveits, casestudier om hvordan mennesker løser problemer og lærer i hverdagslige aktiviteter. Et hovedfunn fra feltstudie i California om gatematematikk viste at gateselge re brukte sine kunnskaper og ferdig heter bedre i praktiske sammenhenger enn om de ble presentert tilsvarende utfordringer i skolesammenheng. Studiene førte til at deres funn utvidet og bygger videre på det sosiokultu relle læringsbegrepet, hvor kunnskap oppfattes som sosialt distribuert og er det sentrale i det situerte læringsper spektivet. Den situerte læringsteorien bryter med den behavioristiske og kognitivistiske teoriutformingen med forståelsen av at læring overføres i den forstand at det «flyr» fra omgivelsene og inn i oss, til å være noe som er situert i menneskelig aktivitet gjennom deltakelse i sosial praksis og læring er en naturlig del av menneskers samvær, og det ikke er noen virksomhet som ikke er situert.

Wengers sosiale læringsteori bygger på forståelsen av læringsprosesser som en del av praksisfellesskapet basert på studiene av mesterlære som han har gjorde sammen med Lave. Læring som deltakelse er gjennom engasjement i våre handlinger og i samspill med praksisfellesskapets sosiale strukturer og hvor den finner sted. I boken deres om situert læring tar de utgangspunkt i at nybegynnere betegnes som perifere deltakere. Gjennom konkret arbeid tilegner de seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger i yrkesfellesskapet. Deltakelsen innebærer å observere, og gjennom autentiske oppgaver gis de instruksjoner og tilbakemeldinger på arbeidet. Gjennom deltakelse i praksisfellesskapet vil deltakeren grad vis beherske fagbegreper og bruk av redskaper i arbeidet, og slik blir lær lingen etter hvert en legitim deltaker i praksisfellesskapet.Læringennaturlig del av men neskers samvær. Læring skiller seg ikke fra annen aktivitet og trenger ikke å være et resultat av undervis

Fra nybegynner til deltaker i praksisfellesskapet Wenge viser til læring i praksisfel lesskap gjennom «communities of practise» hvor man går fra å være ny i yrket, til å delta i yrkesforbere delse for så å bli en sentral deltaker.

AV MONA

Har du lærlinger i din SFO? I august kom det nye læreplaner for BUA vg3. G. SKAAREN

Fagopplæring gjennom opplæring i «situ»

Fagopplæringen kan også forstås som verdifull i prosessarbeidet med å gå fra å være en perifer til en fullverdig deltaker i praksisfellesskapet da lær lingene i praksis jobber med det som er typisk for yrket, slik som relasjons arbeid, lek og aktivitet på SFO. Det kan være kunnskapene de ansatte i sammen besitter, som kompetansen og relasjonene, som vil være kjernen i praksisfellesskapet som byr på unike situasjoner for læring. Utfordringene for instruktørene i fagopplæring i be drift vil da gjerne handle om hvordan skape og ivareta et læringsmiljø som lar lærlingene prøve og feile underveis, og lære i samspill med kompetente andre.

SFONETT 2022 : 53SFONETT ning. Læring er et sosialt fenomen som må ses i sammenheng med det som vi har erfaringer med gjennom deltakel se i praksisfellesskapet. Læring som identitet handler om «å bli» hvor identiteten utvikles gjennom sosial praksis i et situert perspektiv. Identi teten vår endres og utvikler hvem vi er gjennom historiene som skapes i praksisfellesskapet som vi er en del av. Lærlinger i SFO Fagopplæringen i SFO foregår i situ, her og nå, gjennom autentiske situasjoner på SFO. Fagopplæringen kan forstås som identitetsdannende gjennom at lærlingene jobber i et praksisfelleskap som består av både lærlinger og erfarne fagarbeidere. Lærlingene vil da få muligheten til å jobbe tett på veilederne, og de kan tilegne seg verdifull erfaring som vil gi mulighet til god innsikt, kunnskap og holdninger i praksisfeltet på sin skole.

Deltakelse i praksisfellesskapet er flerdimensjonal og vi lærer og sosialiseres gjennom meningsdan

gjennom praktisk fagopplæring er det rom for å gjøre feil. I praksisfellesskapet vil det sannsyn ligvis være en balanse mellom hvor dan den individuelle læringen tilpasses og hvordan den kollektive læringen skjer i samarbeidet og utviklingsarbei det på SFO. Det vil gi en profesjonell yrkesidentitet for lærlingen på sin reise til å bli en fullverdig deltaker, og betydningen av fagarbeidere som eksperter som allerede har fagkunn skapene og erfaringen i det praktiske arbeidet er avgjørende. Det er fordeler og ulemper med fagopplæring i et situert perspektiv. En av fordelene kan være at man sosialiseres inn i, og tar til seg, de holdninger og verdier som praksisfel lesskapet besitter. En ulempe kan være at læring også kan være uintendert, og at lærlingen tilegner seg holdninger og verdier som ikke bidrar til gode felles læringshistorier. Opplæring i praksisfellesskapet kan oppleves som meningsfullt og inspirerende, og har en viktig identitetsdannende faktor ved seg. Fagarbeidere som gode rolle modeller er avgjørende viktig i denne sammenheng.

Detningutvikles gjensidig engasjement i praksisfellesskapet

Læring skiller seg ikke fra annen aktivitet og trenger ikke å være et resultat av undervisning.

Gode felles læringshistorier Å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider gjennom å gå to år i videregående opplæring etterfulgt av to år med opplæring i bedrift, skal gjøre at man kvalifiseres til å jobbe i pedagogiske tilbud for barn og unge. En barne- og ungdomsarbeider skal bidra til lek og aktivitet, og jobbe med relasjonsarbeid som fremmer trivsel ogFagopplæringutvikling. i bedrift foregår i en forståelsesramme hvor man lærer gjennom deltakelse i situert praksis og

Viktige momenter for opplæring i «situ»: Gjennom opplæring i bedrift skal lærlingene gjennom to år tilegne seg de kunnskaper, holdninger og ferdigheter de trenger i yrkes utøvelsen sin for å tilegne seg kompetansen som fagarbeider.

ansattesesserfinnesKunnskapendeltakerlærlingenredskaperbeherskelesskapetGjennomblantskaptilretteleggerlæringsverdilærlinger.lærerforDetsomhetpåmeningsutvekslingengjennomsomskjerSFO,f.eks.gjennommøtevirkogdidaktiskarbeid.somseruttilåværetypiskmesterlæreeratlærlingenmestirelasjontilandreDetkanderforhastoriatlærebedrifteneforetlæringsfellesfor1.og2.årslærlingermedannetfadderordning.deltakelseipraksisfelvildeltakerengradvisfagbegreperogbrukaviarbeidet,ogslikbliretterhvertenlegitimipraksisfellesskapet.ogferdigheteneogutviklesikollektiveproipraksisfellesskapetnårdepåbasenjobberisammen.

• Kommunens kvalitetsplan om fatter mange av momentene som beskrives i ny nasjonal rammeplan for SFO, og på den måten kan vi si at den har varmet opp for inn føring og implementering av den nasjonale rammeplanen.

TEKST: TERJE WIIK

Malvik kommune viser vei

Ambisjonene for SFO er store i den nye nasjonale rammeplanen. Planen er en forskrift hvor kommunene har ansvar for at terrenget stemmer med kartet. Altså, at hverdagen til barn i kommunens SFO gjenspeiler de målene som er definert i nasjonal rammeplan. Mandatet beskrives i rammeplanen gjennom de krav og forventninger offentlige myndigheter tydeliggjør i planen. Innholdet i rammeplanen er omfattende, og det stilles mange krav og høye forventninger til de ansatte i SFO. I flere kronikker har det blitt etterlyst nasjonale rammer og økono miske bevilgninger til kommunene til kompetanseheving. Slik at SFO kan realisere den nye rammeplanen. I Malvik kommune har de tatt ansvar for dette selv i påvente av nasjonale rammer.

• Siden rammeplanen gir rom for lokale variasjoner, satsinger og planer, betyr det at skolene i Mal vik vil ha frihet til å utvikle sine unike tilbud innenfor de nasjonale rammene. Et samarbeid i og på tvers av SFO-ene i kommunen, med støtte fra eksterne fagperso ner, er og vil bli avgjørende for å videreutvikle kunnskap og forstå else for den nye rammeplanen og kvaliteten på tilbudet som gis ved de ulike skolene.

• I fortsettelsen vurderer skoleeier og SFO-lederne i kommunen det naturlig at den nasjonale ramme planen erstatter den lokale planen. Innføring av nye plan- og ramme verk krever jo at man har en form for investering, og derfor vurderte skoleeier at det var viktig å avsette midler til kollektive kompetanse hevingstiltak for ansatte i SFO.

54 : SFONETT 2022 2021

Ordfører Trond Hoseth sier følgende: • I 2019 ble det utarbeidet og ved tatt en kvalitetsplan for skolefri tidsordningen i Malvik kommune. Initiativet til å utvikle planen var det ansatte og ledere ved SFO i kommunen som tok, som mente at en lokal plan kunne bidra til å kvalitetssikre utforming, innhold og målsetninger for SFO-tilbudet ved skolene.

• Vi har hatt en kommunal kvalitetsplan i SFO noen år nå, og satset på kompe tanseheving knyttet til den planen. Da den nasjonale rammeplanen kom laget vi en samsvarsmatrise mellom de to. Det er innhold i den kommunale planen som ikke dekkes i den nasjonale, og motsatt, selv om det aller meste i rammeplanen var dekket i den kommunale planen.

• Da midlene til innføring kom jublet vi ledere i SFO høyt! Vi får også holde en egen studiedag til dette og samle alle ansatte i SFO i kommunen, noe som kanskje er særlig nyttig etter pandemien. Vi har tradisjon for å delta på kveldskurs sammen, men en del dag med innhold direkte knyttet til SFO og rammeplan er ikke hverdagskost.

• Det som ikke dekkes i den nasjonale må vi videreføre på et eller annet vis, mens samsvarsmatrisen ga oss klare svar på hvilke deler av rammeplanen vi måtte satse på innenfor.kompetanseheving

SFONETT 2021 : 55 Malvik kommune har satt av kr 87 000 til kompetanseheving for de ansatte i SFO i 2022. Det er vel 60 ansatte i de 5 SFO-ene i Malvik. De opplever at deres kommune tar rammeplanen og SFO på alvor. Kjersti Løvik, SFO-leder ved Vikhammeråsen SFO gleder seg over satsningen.

• Dagen begynner å ta form innholdsmessig, og 30 november møtes alle ansatte i SFO til både galskap og alvor. Med disse midlene kan vi virkelig komme langt i innføringen av rammepla nen.

Hvis mitt barn ikke trives på skolen, synes at det er vanskelig å finne noen å leke med, at hun ikke føler tilhørighet til gruppen eller på annen måte har vondt i magen når mandags morgen kommer, blir det vanskelig å konsentrere seg om viktig sko learbeid. For foreldre med barn i denne situasjonen, vil jeg tro det er vanskelig å konsentrere seg om jobb når man vet barnet ikke har det bra. Barn er mer sårbare enn voksne som utsettes for dårlig behandling på arbeidsplassen, og ikke bare fordi de er barn. En voksen person kan syke melde seg og søke yrkesskadeer statning. Men barn er vergeløse mot et dårlig arbeidsmiljø. Det er bra at kunnskapsbe driften Skolen har full fokus på maksimal læring, slik at våre barn er godt rustet til å møte verden. Men vi har et lovverk som skal regulere elevenes arbeidsmiljø og det settes like store krav til skolen som til de vi jobber for (se også artikkelen Formelle krav til SFO på side 58).Her kommer barneveiledere i SFO inn. Når man vet hvor viktig et godt skolemiljø er bør arbeid med sosiale ferdigheter være et av hovedfokusene på SFO. Blant de mange tusen som jobber i landets SFOer, finnes det masse erfaring i å fremme de ferdigheter som barn trenger for å beherske den sosiale arenaen. Det krever voksne som kan observere og som har verk tøy når de skal veilede barn. Og ikke minst er det snakk om muligheten

TEKST: TERJE WIIK Gi oss

56 : SFONETT 2022 30 års forskning på mobbing har ikke gitt gode løsninger på problemet. I en tid med krav om effektiv læring innenfor de hviskedetmanundervisningstimenehartilrådighet,kankanskjeværegreitåSFO..?

God lysglimtjakt! Morgenåpning i SFO kan gi gode samtaler om viktige ting som vennskap, erting, ta vare på hverandre, være en god venn og andre tema.

Lysglimt Vi oppfordre barna å jakte på lysglimt hos sine venner og andre på SFO. Motivere dem til å fortelle andre barn når de gjør positive ting. Kanskje kan vi spørre barna om de tror at de voks ne liker å få skryt fra barna? Det å jobbe med å forebygge mob bing og utestengelse er så viktig at vi må ta vårt ansvar som barneveiledere.

Morgensamling Edvard Befring, pensjonert professor i spesialpedagogikk, lanserte for noen år siden enkle grep som å innføre obligatoriske morgensamlinger på barnetrinnet. Dette for å gjøre mange elevers læringssituasjon tryggere og bedre.«Der kan barna lære refleksjon og omtanke for hverandre. De kan ha samtaler om moralske, sosiale og etiske spørsmål. Det handler om å sette seg inn i andres smerte og glede, altså utvikle empati» uttalte Befring den gangen. I SFO har vi morgenåpning hver dag, åpent i høstferie, vinterferie og andre ferier. Kanskje er slike stunder egnet til å gjennomføre «morgensamling» i SFO. Der vi kan snakke om viktige ting som vennskap, erting, ta vare på hverandre, ta hverandre på fersken i å være en god venn og andre tema.

SFONETT 2022 : 57 voksne som bruker ressursene der de kan få positive konsekvenser. Vi har en viss tid til rådighet og da må ikke den tiden brukes til å søke etter man gler eller feil ved barnet. Det må fokus være på å finne løsninger.

AV IVAR HAUG & TERJE

Formelle2022 krav til SFO

58 : SFONETT

Fra 1. april 2003 ble det innført nye krav til SFO i Opplæ ringslovens § 9a. Der stilles det bl a krav til at skolens ledel se må arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psy kososialt miljø i SFO og at disponeringen av skolens lokaler må skje på en måte som tar hensyn til barna behov for trivsel og utvikling i SFO-tiden. Opplæringslovens § 9a har siden fått masse oppmerksomhet da den ble vedtatt fordi den klargjorde at også barn i rollen som elever og SFO-barn har krav på en «arbeidsplass» med grunnleggende trygghet og utviklings muligheter. Bestemmelsen er presep torisk – dvs. at den ikke kan fravikes! At SFO også er nevnt spesielt - § 9a-8 – understreker at lovgiver ser det som helt avgjørende at barns «arbeidsmi ljø» i skolen ikke kan ivaretas uten å inkludere SFO. Dette er egentlig ganske banalt, barnet kan ikke deles i skiver og fordeles ut over dagen som henholdsvis. elev og barn. Likevel opplever jeg i forbindelse med SFO-kurs over hele landet stadig å høre at skolene drives nærmest todelt. SFO tas ikke i særlig grad med i den daglige driften av det samlede opplæringstilbudet, har liten eller in gen formalisert kontakt med de øvrige voksne som er ansvarlig for barna og mangler gode løsninger knyttet til barn med ekstra bistandsbehov. Det er vanskelig å se hvordan man kan oppfylle kravene i Opplæringslovens § 9a uten et tett samarbeide og daglig samhandling mellom undervisningstil budet og fritidstilbudet. Når skolen renoveres eller nybygges, skal det legges til rette for trygghet, helse, trivsel og læring/utvikling hos barna i SFO-tiden. Det betyr at SFO-behov skal prioriteres like høyt som behov knyttet til organisering av undervisningen.Skolenerforpliktet til aktivt og systematisk å arbeide for å fremme det psykososiale miljøet – der hvert enkelt barn skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Det betyr at alle slike til tak som berører de fire nederste trin nene skal inkludere SFO. Se § 9a-3. Disse bestemmelsene kan ikke fravi kes. Det betyr at alle norske grunn skoler med et SFO-tilbud er forpliktet til å inkludere SFO i planlegging og drift av skolen, på en måte som sikrer at hvert enkelt barn får oppleve helhet og sammenheng i sin skolehverdag. WIIK

NESTE NUMMER AV KOMMER VÅREN 2023 Gled deg til Magasinet sendes våre medlemmer og inneholder tips, ideer, små fagartikler og annet om livet i SFO-basene.

Nettverket! for SFO har egen Facebookside og Instagramside med ideer og tips til deg som jobber i SFO/AKS. Følg oss da vel! Følg oss på Facebook og Instagram