Samfunnsmandatet SFO er gitt fra samfunnet gjennom ny nasjonal rammeplan har fått for lite oppmerksomhet, og det er avgjørende at ledere og ansatte har en felles forståelse av mandatet vårt for å imøtekomme de omfattende krav og forventninger som ligger i forskriften. Hva betyr dette samfunnsmandatet for deg?
SFO sitt samfunnsmandat
Som en introduksjon er det nødvendig å ta et historisk blikk på SFO som institusjon. De første fritidshjemmene i Norge ble etablert i storbyene på 50-60 tallet for å ivareta barn utenom skoletid da samfunnsendringene medførte av flere kvinner var i arbeid. Behovet økte på 80 tallet, og SFO ordningen slik vi kjenner den i dag kom for fullt med reform 97 og 6 åringenes inntog i skolen. Behovet for tilsynsordning for 6 åringene økte når 6 åringene forsvant ut av barnehagen og kravet om at kommunene skulle ha ansvar for SFO ble lovfestet. Utover det har vært lite styring og regulering av SFO. SFO har de siste årene fått økt oppmerksomhet i media kanskje først og fremst pga pris, men og pga fravær av kvalitet, kompetanse og diskusjonen om heldagsskole.
Likeverdig oppvekstarena
SFO fikk 01.08.21 ny nasjonal rammeplan som har status som forskrift med hjemmel i Opplæringsloven §137. Innføring av nasjonal Rammeplan
er en historisk milepæl og betyr at myndighetene og samfunnet anerkjenner SFO sin plass i barns liv. SFO har gjennom rammeplan fått et selvstendig samfunnsmandat slik som skolen og barnehagen har. Bestillingen fra myndighetene innebærer å øke kvaliteten på SFO for å få et mer likeverdig tilbud for alle uavhengig hvor man bor i landet. Planen rammer inn prinsippene for verdier og innhold, og planen skal styrke kvaliteten på SFO for de 150 000 barna som deltar der. Til tross for at en nasjonal plan er på plass, mangler det fremdeles nasjonale krav til ledelse av SFO, krav til kompetanse, krav til bemanningsnorm og arealer for å nevne noe. På samme måte som at SFO er et frivillig tilbud, er det heller ikke barnehageplikt i Norge. Likevel har barnehagene adskillig bedre rammebetingelser enn hva som er tilfelle for skolefritidsordningen. Med utgangspunkt i minimumskravene i loven er det opp til den enkelte kommune å utforme SFO-tilbudet og vedta egne vedtekter. UDIR utarbei-
der støtte- og veiledningsmateriell til implementering av den nye planen, og utover det er det ikke tilført noen ressurser for dette arbeidet.
Planens oppbygging
Mens en læreplan har klare kompetansemål og et læringsutbytte, har en rammeplan en innramming for hvordan arbeidet i institusjonen blir belyst, også utfra lokale forhold som skal vektlegges. Det er statsforvalteren som har veiledning og tilsyn med de kommunale skolefritidsordningene. Det er heller ingen kvalitetsvurderingssystemer i SFO utover foreldreundersøkelsen UDIR har utarbeidet for SFO. Det er opp til den enkelte kommune om de vil gjennomføre den. Rammeplanen er bygd opp gjennom 6 kapitler, og 93 plasser i planen står det: SFO skal… De fleste kommunene har i tillegg egne lokale rammeplaner eller kvalitetsplaner. De lokale planene er politisk vedtatt lokalt, slik at ledere og ansatte er forpliktet til å jobbe etter både nasjonal og lokal plan.
S F O N E T T 2 0 2 2 : 41
