19 Kapittel 1 Introduksjon
med det empiriske materialet vi behandler. Det har vært en tendens, ikke minst i den etnografiske litteraturen om samene, til at endring skrives inn i et forfallsscenario: Den samiske kulturens møte med markedsøkonomi og modernitet medfører at en opprinnelig og stabil tilstand forstyrres, og at kulturen «går tapt». Endring har således fått en ensidig negativ assosiasjon. Både i arkeologisk og historisk forskning har det dessuten vært tendenser til å konstruere den samiske fortiden nærmest som antitesen til majoritetsbefolkningenes, med vekt på små, kollektive, egalitære og stabile samfunn (A. Schanche, 1993; Olsen, 2000a). Dette bildet er bevisst utfordret, og som det vil framgå av boken, er foranderlighet og endring et framtredende trekk også ved fortidige samiske samfunn. Boken er ment som en innføring i eldre samisk historie for studenter og allment interesserte. Etter at den arkeologiske og historiske «tausheten» om samene for alvor ble brutt etter 1980 (se bl.a. Søbstad, 1980; Lorenz, 1981; Lundmark, 1982; Odner, 1983), er det produsert en lang rekke akademiske avhandlinger og bøker om samisk arkeologi og historie samt et stort antall artikler om temaet i nordiske og internasjonale tidsskrifter. På flere universiteter og høyskoler undervises det i samisk historie. På tross av økt innsats er det behov for en samlet framstilling som sammenfatter og syntetiserer den etter hvert nokså omfattende historiske og arkeologiske forskningen som har tilkommet de siste førti årene. Deler av denne forskningen er bare tilgjengelig som spredte artikler og i upubliserte avhandlinger. Som lærere i samisk arkeologi og historie på ulike nivåer har vi klart sett behovet for å formidle denne kunnskapen på en mer helhetlig og strukturert måte.
1.4
Samisk historie som nordisk historie
Med denne boken ønsker vi også å vise at samisk historie er en viktig og naturlig del av den nordiske og europeiske historien. I en tid da den nasjonale og etnisk betonte historieskrivingen er under debatt, kan det å skrive en samisk historie fortone seg passé. Mye kritikk er reist mot historiske framstillinger som ser kulturer og identiteter som monolittiske og klart avgrensede enheter. Den betimelige dekonstruksjonen av essensialistiske oppfatninger av kultur må likevel ikke lede oss dit hen at kultur og etnisitet er irrelevante størrelser. Det søkelyset som kulturforskningen har hatt på kulturell variasjon, flerkulturalitet, «hybridisering» og identitet de siste tretti årene, viser vel nettopp relevansen av dem. Samenes historie kan på mange vis leses som en kritikk av forestillinger om kulturers avgrensethet og renhet. I nordisk – og europeisk – sammenheng vil den også utgjøre et betimelig korrektiv til historier skrevet med nasjonalstatens blikk. Også for den nordiske og den europeiske historien er
