Liv Cathrine Krogh · May Lånke · Anita Melvold · Sigurd Mong-Nybo
NORSK SF VG1
NORSK FOR STUDIEFORBEREDENDE VG1
LÆRERENS BOK
BOKMÅL · NYNORSK
Les!
Dersom dere skal jobbe tematisk, anbefaler vi Vibeke Sæther og Anita Melvolds bøker om tematisk arbeid i norskfaget: Temainnganger til norskfaget: Ei verktøykasse for klasserommet (Fagbokforlaget, 2020) og Temainnganger i praksis: Norsk for studieforberedende. Trinnvis beskrivelse av metoder og vurdering. (Fagbokforlaget, 2024).
Kjære lærer
Takk for at du har valgt å bruke Norsk SF! Dette norskverket er basert på de erfaringene vi og de lærerne vi samarbeider med, har gjort oss etter fagfornyelsen (LK20). Både skolen og samfunnet rundt oss endrer seg raskt, og det at alle kan lese godt, skrive selvstendig og delta i demokratiet, kjennes mer avgjørende enn på lenge. Derfor har vi lagd et norskverk som setter disse grunnleggende ferdighetene i sentrum. Denne gangen har vi også lagd en egen bok med tilleggsstoff til lærerne, og den holder du nå i hendene.
Strukturen i læreboka
Norsk SF vg1 består av fire deler i tillegg til kurs og tekstsamling. De to kapitlene i del 1 handler om muntlige ferdigheter og lesing, og har mange praktiske oppgaver underveis. Det har også skrivekursene i kursdelen bak i boka.
Del 2 om språk består av tre frittstående kapitler. Her kan du lett bytte om på rekkefølgen på kapitlene eller fordele dem utover året. Del 3 og del 4 handler om henholdsvis sakprosa og skjønnlitteratur, og delen om skjønnlitteratur er igjen delt inn i kapitler om henholdsvis lyrikk, epikk og dramatikk. Det er ikke noe i veien for å løse opp i strukturen og heller jobbe tematisk med tekster på tvers av sjangrene. Om du vil jobbe temabasert, anbefaler vi å bruke oversikten på side 417 og litteraturtipsene i margen her.
Hvordan skal du bruke lærerens bok?
Lærerens bok inneholder akkurat det samme som elevenes lærebok, men i de brede margene finner du ekstra ressurser og tips til deg som lærer. På noen oppslag er det mange forslag, og det er naturligvis ikke meningen at du skal bruke alle. Vi håper heller du vil se på tipsene som en meny du kan plukke fra når du oppdager noe som kan passe for deg og klassen din. Du kan la deg inspirere av tipsene når du planlegger undervisningen, men også bruke dem som støtte i klasserommet når du ikke rekker å planlegge. Du kan også dele lærerens bok med en vikar.
Forslagene i margen er delt inn i ulike kategorier. Under «Undervisningstips» finner du både større undervisningsopplegg og klasseromsaktiviteter som ikke tar så lang tid å gjennomføre. Tips til litteratur, filmer, serier, podkaster og musikk finner du samlet under «Les!», «Se film!» og «Lytt!». Under «Refleksjon» finner du åpne spørsmål som Lærerens bok
dere kan diskutere i par, grupper eller plenum. Kategorien «Visste du at» inneholder fun facts og andre opplysninger som du kan krydre undervisningen med, eller som kan være interessante for deg som lærer. Under overskriften «NB!» har vi lagt enkelte kommentarer som gjelder selve verket. Og sist, men ikke minst: Under kategorien «Kort botid» finner du en rekke ulike råd til deg som har elever som følger læreplanen for språklige minoriteter med kort botid.
Elever med kort botid
Elever med kort botid i Norge er en svært sammensatt gruppe. Noen av elevene kjenner allerede til språk som er beslektet med norsk, mens andre har et førstespråk som er veldig annerledes enn det de nå skal lære. Noen har gått mye på skole før de kom til Norge, mens andre kan ha fått skolegangen amputert av krig eller et liv på flukt. Det kan også være store ulikheter mellom hvilke ferdigheter som premieres i ulike skolesystemer. Elever kan ha gått mange år på skole, men likevel ha lite erfaring for eksempel med det å diskutere, drøfte, tolke eller utforske.
I denne boka har vi prøvd å gi råd både om hvordan du kan hjelpe elevene med kort botid, og om hvordan du kan se på elevenes språkbakgrunn som en ressurs – for klassen og for dem selv. Husk at det tar tid å lære et nytt språk. Det vil ta mange år å komme opp på et språklig nivå som fungerer godt i videregående skole og høyere utdanning. En del av forslagene vi gir, handler derfor om hvordan elevene kan bruke sitt eget morsmål eller andre språk de behersker godt, som støttespråk når de skal tilegne seg ny kunnskap. Dersom du finner et tips eller en strategi du synes fungerer godt i klassen din, kan du naturligvis bruke den samme tilnærmingen også når du underviser i andre temaer eller i andre fag enn norsk. Du kan også bruke tipsene for å tilrettelegge undervisningen for elever som følger ordinær læreplan, men som trenger litt ekstra hjelp på veien.
De fleste av tipsene for elever med kort botid er skrevet av to lærere som har lang erfaring med målgruppa: Astrid Syse Talsethagen og Bodil Hernesvold. Vi vil takke både dem og Heidi Berg, som har vært konsulent med et særlig blikk for elevene med kort botid.
Lykke til med skoleåret dere har foran dere! Dersom du har spørsmål eller kommentarer til det vi lager, setter vi stor pris på tilbakemeldinger på vgsinfo.cappelendamm.no.
Hilsen Liv Cathrine Krogh, May Lånke, Anita Melvold, Sigurd Mong-Nybo og redaktør Kirsten Kalleberg
Les!
Dersom du vil lese mer om å undervise elever med et annet morsmål enn norsk, anbefaler vi disse artiklene og bøkene:
• Berthelin, S.R. Transspråking i læringsarbeidet: Å åpne muligheter ved å skape rom for språk. I I. Kjelaas & R. van Ommern, Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: tilnærminger for mestring og myndiggjøring. (Fagbokforlaget, 2022).
• Kjelaas, I. & Fagerheim, K. Integrert språk- og fagopplæring for nyankomne andrespråkselever. (Universitetsforlaget, 2021).
• Monsen, M. & Randen, G.T. Andrespråksdidaktikk: En innføring (2. utg.). (Cappelen Damm, 2022).
Lærerens bok
2 SPRÅK
DEL 3 SAKPROSA
6 Hva er sakprosa? 120
Ulike typer sakprosa 122
Å lese og tolke sakprosa 124
Les kritisk 126
Når språkmodeller produserer tekster 128
Tekst i kontekst .............................................. 131
7 Retorikk 134
Begynnelsen: demokratiet i Athen ...............136
Appellformer 136
Etos: troverdighet ..........................................136
Patos: følelser 139
Logos: fornuft ................................................ 140
Hvordan kan vi skrive om appellformene? 144
8 Argumentasjon og saklighet 148
Standpunkt og argument 150
Gode og dårlige argumenter 152
Usaklighet 154
Hersketeknikker 156
9 Reklame og bilder ......................................... 162
Tekster som roper 163
Ulike former for reklame ............................... 164
Å tolke bilder 165
Samspillet mellom bilde og tekst ................ 168
DEL 4 SKJØNNLITTERATUR
10 Lyrikk ............................................................... 174
Kva er skjønnlitteratur? 175
Epikk, dramatikk og lyrikk .............................. 175
Dikt og songar 177
Motiv og tema i lyrikk .....................................178
Eg og andre pronomen 182
Verselinjer og strofer 182
Rytme 183 Rim 185
Metaforar og andre verkemiddel 187
Dikt bryt reglar! 188
11 Epikk .................................................................191
Motiv og tema i epikk 194
Kven fortel? ..................................................... 194
Kven ser vi handlinga gjennom? 196
Karakterane .................................................... 198
Miljøet 200
Skildringar av møte mellom ulike kulturar 202
Korleis er teksten bygd opp? 204
Språk i forteljingar 207
12 Dramatikk 214
Dramatikk i filmform 216
Dramaet som skrif t – manuset .....................216
Dramaet slik vi ser det – scenografien 221
1 Skriv en fagartikkel 228
Slik lager du en god problemstilling 228
Hva må du gjøre i startfasen? 230
Hjelp mot skrivesperre 232
Bør du bruke kunstig intelligens? 234
Å skrive fagartikkelen.................................... 235
Revider teksten 241
Eksempeltekster ...........................................
Hennsetskredet: Når mennesket
2
3 Skriv tolkingar
gjer vi når vi tolkar?
Grammatikk og tekstarbeid
TEKSTSAMLING
Sakprosa 288
Adichie: Kjære Ijeawele (utdrag) 288
ADHD Norge: Hva er ADHD? ........................290
Brandvol: Fitte og diesel (utdrag) 292
Fidjestøl: Nesten menneske (utdrag) ..........298
Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same (utdrag) ................................ 301
Joof: Eg snakkar om det heile tida (utdrag) ...................................................... 307
Kiwi: Vi endte opp i kassa på KIWI – heldigvis! 310
Mellum: Hvorfor er det feil å være normal? .. 313
Seltzer: Amerikansk karmageddon (utdrag) ..................................................... 316
Strümke: Maskiner som tenker (utdrag) 320
Sørhaug: Skolegangen min som ikke gikk så bra 322
Tovar: Brev til tacoekspertar i Noreg ........... 326
NRK: Unge let vere å seie meininga si 330
Lyrikk .................................................................... 335
Bremnes: Har du fyr 335
Marstein: Cookie 337
Håland: tre dikt uten tittel 340
Zahid: dikt uten tittel 343
Fallo: dikt uten tittel 344
Holmberg: to dikt uten tittel 346
Lillegraven: På botnen 1 og 2 ........................ 348
Rishøi: Vanessa og Typen til Vanessa 350
Shire: Den blå kroppen hennar full av lys .... 352
Szymborska: Lenker 354
Tjønn: dikt utan tittel.....................................356
Aasen: Ville hestar 358
Despard: to dikt uten tittel .......................... 360
Epikk ..................................................................... 362
Dåsnes: tegneserie 362
Eikemo: Ei sjel og ei skjorte 364
Lovrenski: Da vi var yngre (utdrag) 374
Saunders: Slutten på FIRPO her i verden 377
Nedrejord: Alt for flokken (utdrag) 384
Skjetne: Eit anna blikk (utdrag) 390
Sokki: Jævla adjektiv..................................... 397
Thelle: to noveller 399
Øyen: Idiotene (utdrag) ................................ 403
Dramatikk 406
Fosse: Namnet (to utdrag) .......................... 406
REGISTER
Undervisningstips
Snakk om kapitteloverskriften: Hva betyr det å ta ordet, og hva har dette med norskfaget å gjøre?
Kort botid
For elever med kort botid innebærer det å jobbe med muntlige ferdigheter «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale og å kunne uttrykke seg hensiktsmessig i ulike kommunikasjonssituasjoner». Disse grunnleggende ferdighetene er sentrale i kapittelet.
Ifølge kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk skal elevene «lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner». Elever som følger planen for kort botid skal «lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon, begrunne egne meninger og delta i diskusjoner». Det andre læreplanmålet som handler om muntlighet, er likt for alle: Elevene skal «greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig».
For elever som ikke har norsk som morsmål, kan det å snakke høyt være særlig utfordrende. Vi foreslår språkportretter som en bli kjent-aktivitet for hele klassen. Elevene tegner et omriss av en person, og så kan de skrive inn hvilke språk de selv behersker, og gjerne også illustrere med enkle tegninger: Hva er hjertespråket og ligger midt i kroppen? Hvilke språk bruker de til å lære? Behersker de noen språk kun muntlig? Har de et språk som kun brukes hjemme?
1Ta
ordet
Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne
• reflektere over din egen rolle i muntlige sammenhenger
• bidra til et klassemiljø der flere tør å ta ordet
• lytte oppmerksomt og aktivt til andre
• delta i en utforskende samtale eller en debatt
• presentere et faglig emne
Før du leser
Del klasserommet i tre soner: «enig», «uenig» og «vet ikke». Les én og én påstand høyt og plasser dere i den sonen som passer best.
1 Alle klasser har en klovn.
2 Læreren har alltid en favoritt.
3 Det går an å gjette hva andre elever mener, ut fra hvilke klær de har.
4 Når jeg har funnet ut noe lurt, er det best å holde det for meg selv.
5 Når jeg har sagt noe høyt, tenker jeg ofte etterpå på hvordan det blir oppfattet.
6 Hvis man ikke vet så mye om et tema, er det best å holde munn.
7 Å stille spørsmål er å vise at man er dum.
8 Jeg liker å høre det de andre i klassen sier.
Når du leser dette, har du sannsynligvis akkurat begynt på videregående. Hvis du bor på et større sted, eller hvis du har flyttet for å gå på skole, er du kanskje en av dem som ikke kjenner så mange i den nye klassen din. Selv om det kan være skummelt med mange nye fjes, ligger det også noen muligheter i det. Nå er det færre forventninger til hvem du er eller skal være. Kanskje vil du prøve ut en ny klesstil, klippe håret ditt kort eller vise fram en litt uvanlig interesse?
Kort botid
På samme måte kan du også ta en ny rolle i klasserommet. Hvis alle rundt deg er vant til at du er stille, kan det være veldig ubehagelig å si noe høyt.
Men nå er det kanskje ikke så mange som vet om du sjelden tar ordet, eller om du ofte sier meningene dine høyt. Det er heller ikke så mange som vet om du er «lærerens favoritt» eller «klassens klovn».
Dersom du bor på et mindre sted, går du kanskje sammen med mange du kjenner fra ungdomsskolen. Men uansett om dere kjenner hverandre eller ikke, vil de fleste ønske seg et godt miljø. Nå har dere en ny mulighet til å bli en sånn klasse der alle kan trives og utvikle seg. Da er det viktig at dere lager en kultur der det er greit for alle å ta ordet.
rolle klovn» ta ordet
↑ Hvilken rolle vil du ta i den nye klassen din? Og hvordan ønsker du at miljøet skal være?
Selv om introduksjonsteksten på side 8 og øverst på side 9 tar utgangspunkt i noe elevene kan kjenne seg igjen i, er det noen ord som kan være vanskelige for elever med kort botid. Mange av disse er såkalt førfaglige ord, altså mer eller mindre akademiske ord som er lavfrekvente og abstrakte, og som det er vanskelig å gjette betydningen av.
I introteksten møter de blant annet disse førfaglige ordene: forventning, rolle og reflektere. I tillegg kan uttrykk som ta ordet, lærerens favoritt og klassens klovn være ukjente. Vi har uthevet disse i teksten.
Gå gjerne gjennom disse ordene på forhånd, eller be elevene være oppmerksomme på dem underveis i lesingen. Kanskje forstår de ordet i konteksten? Dersom elevene har et godt ordforråd på sitt eget morsmål eller på en annet språk, kan de også slå dem opp i en ordbok.
Lærerens
▶ Undervisningstips
Det står mer om hersketeknikker på side 156–159 og i oppgave 4 på side 160. Dersom temaet engasjerer, er det ingenting i veien for å arbeide med dette allerede nå.
Når vi snakker sammen, blir ofte tankene våre tydeligere. Derfor er det å være muntlig aktiv en viktig del av det å lære og å reflektere. I norsktimene skal du øve både på å bruke din egen stemme og på å lytte til det andre sier. Temaene for samtalene, diskusjonene og presentasjonene vil ofte være norskfaglige, men ferdighetene du jobber med, vil du også trenge i andre fag og utenfor skolen.
Bli trygg på å ta ordet
Når vi skal snakke foran andre eller samarbeide om noe, må vi føle oss trygge. Da er det viktig å kunne skille sak og person, altså å fokusere på det vi diskuterer, i stedet for å angripe hverandre eller bli uvenner. Stortingspolitikere som debatterer med høy puls før valget, klarer gjerne å ta en kaffe sammen etterpå mens de snakker om hva de gjorde i helga. Det bør vi også klare på skolen.
Når vi vil skape et trygt fellesskap, bør vi unngå å bruke hersketeknikker Hersketeknikker er ulike måter å prøve å dominere eller kontrollere andre på, som å overse, latterliggjøre eller på andre måter psyke dem ut. I kapittel 8 lærer du hvordan du kan forsvare deg selv og andre mot slike knep.
Selv om vi skaper et godt klassemiljø, kan det være vanskelig for den enkelte å ta ordet. En ting er sikkert: Det nytter ikke å vente til du har noe perfekt å si. Det er vanlig å være redd for at det du selv har å si, ikke er like bra som det andre kommer med. Husk at de andre sannsynligvis også tenker mest på seg selv i slike situasjoner. Dessuten trenger alle klasser noen som tør å spørre om det alle egentlig lurer på.
Ulike roller i muntlig kommunikasjon
Hvilken rolle tar du i diskusjoner? I arbeidslivet snakker folk om «møteplageren». Møteplageren er den som snakker altfor mye og bruker opp tiden, slik at andre blir passive og lar være å ta ordet. Kanskje kjenner du igjen slike «møteplagere» fra klasserommet? Andre lett gjenkjennelige typer er den fornuftige som alltid holder seg til saken (og minner de andre om å gjøre det samme), den som alltid er enig med siste taler, eller den som gjerne vil glatte over når noe blir ubehagelig.
Det er ikke noe mål at alle oppfører seg likt. Gode team består ofte av mennesker med ulike egenskaper. Likevel går det an å jobbe med de sosiale uvanene sine. Hvis en du irriterer deg over, har tatt ordet igjen, hva med å si noe selv i stedet for å himle med øynene? Og hvis du er den som
gjerne vil fylle en pinlig stillhet med en fleip, kan du i stedet stille et saklig oppfølgingsspørsmål?
Tenk deg om og ta notater: Hvilken rolle pleier du å ta eller bli tildelt i grupper? Kunne du tenke deg en annen rolle?
Fordi de fleste samtalene vi har, er uformelle og dagligdagse, kan det være vanskelig å skifte til en faglig og formell rolle. Noen ganger kan det derfor være greit å ta en ferdigdefinert rolle med et klart oppdrag.
SAMARBEID OM Å FORSTÅ
I denne oppgaven skal dere lese teksten «Hvorfor er det feil å være normal?» på side 313 sammen. Målet deres er å forstå teksten best mulig.
1 Gå sammen i grupper på tre eller fire, og fordel disse rollene før dere leser:
a innlederen: Du skal starte samtalen ved å fortelle hva forfatteren vil overbevise oss om.
b argument-jegeren: Du skal snakke etter innlederen og fortelle hvilke argumenter forfatteren har brukt for å få fram meningen sin.
c luringen: Du skal snakke som nummer tre, være kritisk til teksten og finne argumenter imot forfatterens meninger.
d pirkeren (hvis dere er fire): Du skal be om begrunnelser hvis noen ikke begrunner meningene sine. I tillegg skal du minne de andre på å holde seg til saken. Du kan delta i samtalen når det trengs, så også du må lese teksten godt.
◀ Kort botid
I integrerte grupper kan det være lurt å tenke gjennom hvilke roller kort botid-elevene bør få. «Innlederen» kan kanskje være en rolle som gir mestring uten å være altfor krevende. To elever med kort botid kan også samarbeide om denne rollen.
Les!
Dersom du som lærer vil lese mer om ly tting og muntlige ferdigheter, anbefaler vi Sylvi Penne, Frøydis Hertzberg og Marit Skarbo Solem: Muntlige tekster i klasserommet (3. utgave). (Universitetsforlaget, 2020).
Vi anbefaler også
Norsklæreren 2/25, med flere gode artikler basert på foredrag fra Landslaget for norskundervisnings årskonferanse i 2025: «Hvorfor så stille, Lille Persille? Muntlig mot og mestring i klasserommet». Her finner du også en interessant artikkel om undervisning i og vurdering av muntlig kompetanse.
Lærerens bok
2 Når dere har fordelt roller, skal dere lese teksten hver for dere. Skriv notater til det rollen din skal presentere.
3 Gjennomfør samtalen om teksten. Når alle har gjennomført oppdraget sit t, kan dere fritt diskutere innholdet i teksten.
4 Noter for deg selv etterpå: Hvordan var det å ha et bestemt oppdrag? På hvilken måte spilte det inn på arbeidet og samarbeidet?
Vær en god lytter
Uansett hva som er målet med en samtale, diskusjon eller presentasjon, er det viktig å kunne lytte til det andre sier. Vi har alle opplevd hvor guffent det er å snakke mens andre ikke lytter, eller vi tror at de ikke gjør det. For noen fører slike opplevelser til at de ikke lenger ønsker å snakke høyt foran andre.
En enkel måte å gjøre andre trygge på er å vise interesse for det de sier.
Det kan du gjøre gjennom å være bevisst på ditt eget kroppsspråk. Ser du en annen vei, viser du ikke interesse. Kanskje lytter du allikevel oppmerksomt, men den som snakker med deg, kan jo ikke se det. Om du rynker på nesa eller himler med øynene, kan også andre tolke det som at du markerer avstand.
↑ Å være en god lytter er minst like viktig som å være en god taler.
Hvordan viser du at du lytter? Å lytte starter naturligvis med at du ikke snakker selv. Videre må du være oppmerksom på den som snakker. Når du selv tar ordet, kan du bygge det du skal si, på det den andre har sagt. Du kan også stille oppfølgingsspørsmål.
Max: Jeg liker ikke at folk pirker på språket mitt når jeg snakker.
Mia: Jeg skjønner at du ikke liker å bli pirket på, men noen folk er jo bare litt mer pirkete enn andre. De mener ikke så mye med det. Ikke ta det personlig.
Max: Du har kanskje rett i at de ikke mener så mye med det, men jeg blir likevel litt forstyrret av det.
Mia: Hva gjør du da? Når du blir forstyrret av det, mener jeg?
Max: Jeg glemmer det jeg hadde tenkt til å si, og når jeg er ferdig å snakke, så begynner jeg å stresse med at alt jeg sa, var teit.
Her ser vi at både Mia og Max bygger videre på det den andre sier. Mia utfordrer også Max ved å stille oppfølgingsspørsmål.
ØV PÅ Å LYTTE
Det er mange måter en kan øve på for å bli en bedre lytter. For det første går det an å trene på å huske det som blir sagt. For det andre kan en trene på å bli bevisst sitt eget kroppsspråk. Da får også andre med seg at du lytter velvillig. Gå sammen i par:
1 Diskuter hva slags kroppsspråk som viser at du lytter og følger med.
2 Spør hverandre etter tur: «Hva liker du å gjøre når du ikke er på skolen?» eller «Hva er din favorittmiddag, og hvorfor?» Når den andre svarer, skal den som spurte, være bevisst på sitt eget kroppsspråk. Det skal synes at du lytter!
3 Still spørsmålene på nytt. Nå skal den som lytter, late som hen ikke er interessert i svaret.
4 Noter hver for dere hva det gjorde med kommunikasjonen å snakke når den andre ly ttet, og når den andre var uinteressert. Del gjerne tankene med hverandre etterpå.
Klasserommet som uenighetsfellesskap
Sosiolog Lars Laird Iversen bruker begrepet uenighetsfellesskap om en gruppe mennesker som har ulike meninger, og som skal løse et problem eller en utfordring sammen (Iversen, 2014, s. 12). Klasserommet ditt er et slikt uenighetsfellesskap, der dere er nødt til å arbeide sammen selv om dere har ulike meninger og verdier.
Heldigvis er forskjellene mellom dere viktige for det oppdraget dere skal løse, nemlig å lære av hverandre og bli mer reflekterte. Det at dere lærer å tåle uenighet og diskutere dere fram til løsninger, er også viktig for det store uenighetsfellesskapet, nemlig demokratiet vårt.
Av og til kan konfliktene i de små uenighetsfellesskapene våre nå helt ut i det store fellesskapet. I 2024 ble lærere ved Oslo katedralskole beskyldt for rasisme på Instagram-kontoen «Rasisme i Norge». Beskyldningene kom etter at noen elever reagerte på bruken av n-ordet i et dikt de hadde lest i norsktimen. Diktet handler om den indiskfødte norske gutten
↑ Brynjulf Jung Tjønn ga i 2022 ut diktsamlingen Kvit, norsk mann. Diktet elevene på Oslo katedralskole leste, var hentet fra denne samlingen.
Arve Beheim Karlsen. Karlsen druknet som 17-åring etter at han ble forfulgt av to gutter som ropte rasistiske og truende utsagn. I diktet elevene leste, gjengir forfatteren Brynjulf Jung Tjønn disse rasistiske tilropene.
I en kronikk i avisen Aftenposten svarte 37 lærere fra Oslo katedralskole på beskyldningene. De fortalte at hensikten med å bruke diktet nettopp hadde vært å diskutere rasisme. «Vi skal trene elevene i å forholde seg til en tidvis utålelig virkelighet og historie», sier lærerne i kronikken. Videre sier de at målet deres for undervisningen er at elever må kunne diskutere det som er vanskelig, og likevel fungere sammen i fellesskapet på skolen (Aftenposten, 2024).
Både Instagram-innleggene og kronikken førte til debatt i mediene. Noen påpekte at man bør være forsiktig med å gjengi slike utsagn uansett sammenheng, fordi ordene kan ramme følelsene og kjennes i kroppene til de som ofte blir utsatt for rasisme (Jammeh, 2024). Men lærerne fikk også støtte fra mange som mente at det å snakke om et ord, ikke er det samme som å bruke det. Mange mente også at det er viktig at lærere tar opp vanskelige temaer i klasserommet. Dette var også bakgrunnen for at lærerne på Oslo katedralskole fikk Fritt Ords honnørpris i 2024.
Diskuter det som skjedde i klasserommet på Oslo katedralskole, i par eller grupper. Er dere enige i at det er forskjell på å bruke et ord og å snakke om dette ordet? Har dere noen tips til hvordan man bør snakke om rasisme og andre vanskelige temaer i klasserommet?
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten er en verdi i et demokrati. I klasserommet øver vi på å bli medborgere, og det å ta ordet er en viktig del av det. Da må vi skape et fellesskap der det føles trygt å være uenig. Det at vi lever i et fellesskap, betyr likevel ikke at folk kan si hva de vil, når og hvordan de vil. Mange mener at den som har ytringsfrihet, også har et ansvar for å ikke hindre andre i å ytre seg. Hersketeknikker og personangrep kan bidra til en utrygg og bøllete ytringskultur der bare noen få orker eller tør å ta ordet.
Les!
På side 356–357 kan dere lese mer om Brynjulf Jung Tjønn og et dikt fra samlingen Norsk kjærleik (2024).
Se film!
På YouTube-profilen til Cappelen Damm kan dere se en video der Brynjulf Jung Tjønn leser et annet dikt. Det handler også om Arve Beheim Karlsen, samt om de rasistisk motiverte drapene på Benjamin Hermansen og Johanne Ihle-Hansen. Se videoen og snakk om diktet: Hva mener forfatteren med at han skriver Arve, Benjamin og Johanne fram på papiret?
Undervisningstips
Saken ved Oslo katedralskole ble bredt omtalt i mediene. La gjerne elevene søke på nett og finne mer informasjon om saken.
Lærerens
Les!
Les NRK-artikkelen «Unge let vere å seie meininga si» på side 330 og jobb med oppgavene etter teksten. Her kommer det fram ulike perspektiver på ytringsfrihet, ytringsansvar og ytringskultur.
▶ Kort botid
Verbet utforske er sentralt i læreplanen. Stopp litt opp ved ordet og be elevene finne synonymer (undersøke, granske, oppdage). Noen elever kan komme fra en skolekultur som er helt annerledes enn den norske, der for eksempel pugging og ren faktakunnskap er det viktigste. Snakk om hvorfor det å utforske er en viktig ferdighet i norskfaget, og hva slags kunnskap man viser når man utforsker.
Retten til å ytre seg
ytringsfrihet:
en rettighet som sikrer at alle kan komme til orde, så det kan bli tatt gode beslutninger
god ytringskultur:
et miljø der ytringsfriheten fungerer fordi mange ulike stemmer ytrer seg, og der det også går an å snakke om vanskelige saker
Ansvaret som hører til
ytringsansvar:
• å delta med egne ytringer
• å snakke og oppføre seg på en måte som ikke hindrer andre fra å delta
• å tåle uenighet og kritikk
• å ikke trakassere eller komme med hatefulle ytringer
Hva trenger du for å bli trygg nok til å tenke høyt sammen med andre? Skriv ned tre til fem viktige punkter. Gå sammen i par eller grupper og fortell hverandre hva dere har tenkt og skrevet. Del gjerne det dere mener er viktigst, i hel klasse. Om læreren skriver alles forslag på tavla, kan dere kanskje bli enige om noen kjøreregler for klassediskusjoner?
Utforskende samtaler
I norskfaget skal vi trene på ulike muntlige sjangre. De muntlige sjangrene som er nevnt oftest i læreplanen for videregående, er samtale, diskusjon og presentasjon
Den faglige samtalen er en form for dialog der målet ikke er å overbevise, men å utforske noe i fellesskap. Når alle er villige til å lytte og dele, klarer vi å tenke sammen. Slike samtaler der vi tenker sammen, kan vi kalle utforskende samtaler
I utforskende samtaler svarer vi på faglige problemstillinger ut fra forskjellige innfallsvinkler. Fordi alle har ulik bakgrunn, ulik kunnskap og ulike verdier, kan vi lære av hverandre. Dette krever en viss utholdenhet i samtalen. Det å begrunne meningene sine, be andre om begrunnelser eller stille oppfølgingsspørsmål er viktig når vi skal tenke sammen.
I norskfaget bruker vi ofte utforskende samtale når vi tolker ulike tekster. Den utforskende samtalen er også egnet når vi skal vurdere troverdigheten til en avsender og argumentasjonen i en tekst. Kritisk tilnærming til kilder og tekst står det mer om i kapittel 2 og kapittel 8.
Utforskende samtaler skiller seg fra de mer formelle sjangrene i norskfaget, som diskusjon og presentasjon. Når vi tenker sammen, er det vanlig å assosiere – og kanskje spore av. Av og til kan dette være verdifullt fordi innfallene våre kan gi nye perspektiver på temaet vi diskuterer. I disse samtalene er det heller ikke uvanlig å avbryte hverandre for å fullføre et resonnement, spørre om utdyping eller vise engasjement. Likevel er det naturligvis ikke greit å avbryte bare for å få fram sitt eget poeng.
For å få samtalen i gang er det lurt å ta utgangspunkt i spørsmål som kan ha mange ulike svar. Spørsmål som har et fasitsvar, egner seg ikke hvis målet er en utforskende samtale der dere utnytter at dere har ulike perspektiver og erfaringer. På de neste sidene ser du eksempler på noen slike spørsmål.
◀ Undervisningstips
La elevene øve på å skille mellom spørsmål som har fasitsvar, og spørsmål som kan ha mange svar, ved å studere spørsmålene etter en av tekstene i tekstsamlingen. Oppgavene er ofte satt opp slik at de første spørsmålene ber om konkrete svar fra teksten, mens de siste er mer åpne og kan ha flere svar.
Kort botid
Dersom dere skal jobbe med de foreslåtte tekstene i høyre kolonne, kan det være fint å la elever med kort botid lese tekstene før de andre, slik at de har tid til å slå opp ukjente ord og øve på å hente ut mening. For at de skal få tid til dette, må de fritas fra noe annet på et tidligere tidspunkt. Det kan være lurt å sette av mer tid til lesing for kort botid-elevene allerede når du planlegger en periode av undervisningen din.
Lærerens bok
Ramme for utforskende samtale om skjønnlitteratur
Spørsmål som kan passe uansett tekstSpørsmål til teksten «fenalår og hverdagsrasisme» av Oliver Lovrenski (s. 374)
Hva handler teksten om? Oppsummer handlingen eller motivet (det konkrete som teksten viser fram).
Er det teksten forteller om, gjenkjennelig for dere? Eller tar teksten oss med til et sted, et miljø eller en tid som dere ikke kjenner så godt til?
Beskriv situasjonen som jeg-fortelleren, Arjan, Marco og Jonas befinner seg i.
Er det guttene snakker om, og tonen mellom dem, typisk for det ungdomsmiljøet dere kjenner? I tilfelle: Hvordan synes dere forfatteren får fram miljøet? Hvis ikke: Hva gjør det annerledes enn det dere kjenner?
Blir vi kjent med noen personer i teksten? Hvilket inntrykk får dere i så fall av disse? Hva gir dere dette inntrykket?
Hva slags stemning synes dere det er i denne teksten? Hva skaper denne stemningen?
Hvordan forstår dere tittelen på teksten? Hvordan henger den sammen med innholdet?
Hvilke temaer eller store spørsmål tar teksten opp?
Hvilket inntrykk får dere av guttene? Hva kan vi vite om dem, og hva kan vi ikke vite om dem, ut fra det korte utdraget?
Synes dere teksten er morsom? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Teksten heter «fenalår og hverdagsrasisme». Viser teksten faktisk rasisme, eller er den humoristisk ment?
Denne teksten er den første i en roman som består av mange korte kapitler. Hvilke temaer tror dere blir viktige i denne romanen?
Hva er vanskelig å forstå i teksten? Er det noe man kan forstå eller tolke på flere måter?
Hvilke spørsmål får dere av å lese teksten?
Hvordan reagerer dere på språket i utdraget? Hvorfor tror dere forfatteren velger å skrive slik som karakterene i boka snakker?
Dersom du kunne stille jeg-fortelleren i teksten et spørsmål: Hva ville du spurt ham om?
Ramme for utforskende samtale om sakprosa
Spørsmål som kan passe uansett tekstSpørsmål til teksten «Brev til tacoekspertar i Noreg» av Arturo Tovar López (s. 326)
Hvordan opplevde dere å lese denne teksten? Hva likte dere best med den? Hva likte dere ikke?
Hva var vanskelig å forstå i denne teksten? Er det noe dere kan hjelpe hverandre med å oppklare?
Hva handler teksten om? Har den et hovedpoeng eller et budskap?
Hva kan formålet med denne teksten være? Skal den informere oss om noe eller overbevise oss om noe? Vil forfatteren uttrykke sine egne tanker og følelser?
Hvordan forstår dere tittelen på teksten? Hvordan henger den sammen med innholdet?
Kan vi stole på det vi får vite i teksten? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Hva synes dere om denne teksten? Var den morsom? Hvorfor eller hvorfor ikke? Var det noe som irriterte dere?
Hvorfor har Tovar så store problemer med norsk taco? Hva mener han med at tacoen vår er et symptom på et samtidskolonialistisk samfunn?
Prøv å formulere hva teksten forteller oss om norske matvaner og norsk kultur.
Hva tror dere Tovar vil oppnå med teksten sin? Vil han bare underholde, eller har han også noe viktig å fortelle oss?
Hvorfor heter teksten «Brev til norske tacoekspertar»?
Teksten har ingen kilder, og Tovar viser mest til egne erfaringer. Kan vi stole på at alt han forteller, er sant? Om ikke: Gjør det noe, synes dere?
Er det noe av det som blir sagt i teksten, som dere er uenige i, eller som det går an å se på en annen måte?
Hvilke spørsmål får dere av å lese teksten?
Ville dere invitert Tovar på taco?
Formuler 2–3 spørsmål dere ville stilt forfatteren om dere kunne.
Vurdering
Prøv gjerne ut spørsmålene på én eller to tekster allerede nå. Seinere i semesteret kan dere komme tilbake til oppgaven og bruke den i en mer formell vurderingssituasjon.
▶ Se film!
Se et klipp fra en tv-debatt og snakk sammen: Krangler politikerne, eller diskuterer de? Hvor går grensen?
Diskusjoner og debatter
En diskusjon er en samtale om et tema eller et spørsmål som samtalepartnerne har ulike meninger om. Formelle diskusjoner kaller vi for debatter. I en debatt er det gjerne en som styrer ordet, og det er regler for hvilken rekkefølge vi snakker i.
Noen liker å diskutere. Kanskje kommer de fra en familie eller en vennegjeng der det er vanlig å være uenige. Andre synes diskusjoner er ubehagelige og minner om krangling. Mange politikere er dårlige forbilder her, i hvert fall når de snakker forbi hverandre, unngår å svare på spørsmål eller bruker hersketeknikker. Denne måten å diskutere på fører sjelden til at andre lar seg overbevise om å skifte mening.
Skal du overbevise noen, kan retorikken – altså kunsten å overbevise – gi deg noen bedre redskaper. Dette lærer du om i kapittel 7. Du bør også ha gode og saklige argumenter. Dette lærer du mer om i kapittel 8.
↓ Ungdomspartilederdebatten under Arendalsuka i 2023. Astrid Hoem (til venstre) rekker en finger i været fordi hun ønsker å holde et innlegg. Simen Velle (til høyre) ønsker å komme med en replikk til det forrige som ble sagt, før Hoem får ordet.
Slik kan du forberede deg til en debatt
• Skaff deg kunnskap om saken du skal diskutere.
• Øv deg på å framføre de viktigste argumentene og poengene dine. Selv om du må være forberedt på å si noe spontant, er også det lettere om du har forberedt deg godt.
• Øv deg også ved å sette deg inn i motpartens argumenter. Da er det let tere å treffe med din egen argumentasjon.
Slik debatterer du godt
• Ikke avbryt. Gi tydelig signal og vent til ordstyreren gir deg ordet.
• Ikke angrip motparten som person, men ta for deg argumentene. Om motparten angriper deg eller prøver å psyke deg ut, sier du bare: «Dette har ikke med meg å gjøre, men saken, som er at …».
• Om du blir provosert eller uenig, er det viktig ikke å bli usaklig. Mens du tenker på hva du skal si, kan du stille oppfølgingsspørsmål: «Kan du begrunne …?» eller «Kan du forklare nærmere …?».
• Vis at du respekterer andre meninger enn dine egne.
Rekkefølge i debatt
Det finnes flere måter å debattere på, men dette er et vanlig forløp:
• Ordstyreren innleder kort om temaet og presenterer deltakerne.
• De som er med, får like lang tid til å presentere de viktigste sakene og argumentene sine.
• Etter at alle har hatt ordet én gang, må deltakerne gi et signal til ordstyreren når de vil ha ordet. Ordstyreren fører en talerliste der det står i hvilken rekkefølge deltakerne skal få ordet.
• Det er tre måter å ta ordet på:
• Innlegg markerer du med en hånd eller finger i været.
• Hvis du vil svare på noe en annen har sagt om det du selv mener, kan du be om en replikk ved å rekke to fingre i været. Da sniker du i køen, men svaret ditt skal være kort, helst bare én setning.
• Saksopplysning er også en måte å få ordet raskere på, men også her skal du være kort. Saksopplysning bruker du når du vet noe om saken som ikke er kommet fram, men som er viktig å vite. Det markerer du ved å holde to flate hender opp som en T.
• Når det nærmer seg slutten, sier ordstyreren fra om at de som fortsatt ønsker å si noe, må sette seg på talerlista.
Undervisningstips
Dersom dere er klare for å debat tere i klassen allerede nå, kan dere ta utgangspunkt i oppgave 6 på side 161.
Undervisningstips
Arranger debatter i grupper som et tverrfaglig samarbeid med samfunnskunnskap. Dere kan for eksempel la hver enkelt gruppe bestemme seg for en politisk sak de vil debattere, mens dere som lærere kan bestemme hvilket politisk parti elevene skal representere. Da må elevene først finne ut hvilket standpunkt de skal forsvare, og deretter jobbe med å finne og underbygge argumenter. Dere finner lærestoff om retorikk i kapittel 7 og om argumentasjon i kapittel 8.
◀ Undervisningstips
Øv på å gjøre disse tegnene i klassen.
▶ Kort botid
Elever som følger læreplanen for kort botid, trenger ikke drøfte skriftlig, bare muntlig.
▶ Undervisningstips
La elevene lage en liste over ti voksne mennesker de kjenner, og hvilket yrke disse har. I hvilke situasjoner må disse presentere noe eller ta ordet i jobbsammenheng?
Vi kan se på diskusjoner og debatter som et spill mellom ulike meninger. Noen ganger mener vi det vi argumenterer for. Andre ganger skal vi øve oss på de motsatte argumentene. I mange skriftlige oppgaver må vi også beherske dette dialogiske spillet. Da heter det gjerne å drøfte.
Å drøfte er å se en sak fra flere sider eller perspektiver. Når vi drøfter, diskuterer vi med oss selv. I de aller fleste fag skal vi drøfte både muntlig og skriftlig. Det er ofte enklere å skrive en drøftende tekst om du har øvd en del på det muntlig først.
Presentasjoner
Når vi presenterer noe for andre på skolen, er det ofte for å bli vurdert eller for å øve til eksamen. Men vi øver oss også til mange situasjoner i studier og arbeidslivet.
Som student hender det ofte at man blir satt sammen i kollokviegrupper der man skal presentere pensumtekster for hverandre. Folk som driver med salg, skal i kundemøter og overbevise om at bedriftens produkt, idé eller tjeneste er det kunden vil ha. Helsepersonell skal kunne forklare
↑ Når vi presenterer på skolen, øver vi oss til mange situasjoner i arbeidslivet. Her holder innsatsleder i politiet Tore Barstad et innlegg under en pressekonferanse om bevæpning av politiet våren 2025.
pasienter hva en operasjon innebærer, og advokater skal holde lange innlegg flere ganger i løpet av en rettssak.
Retorikk i presentasjoner
Retorikk er den eldste språkvitenskapen vi kjenner, og den handler om å ta ordet. Retorikken ble utviklet i antikkens Hellas for rundt 2500 år siden. I antikken var det ikke så mange som kunne skrive, så viktige diskusjoner i samfunnet foregikk stort sett muntlig. Om en medborger ønsket å påvirke politikken, ga retorikken viktig kunnskap om hvordan man kunne bruke språket til dette. Også i dag lar vi oss lett påvirke av folk som er gode til å snakke og skrive. Retorikken hjelper oss både til å overbevise andre, og til å gjøre kritiske vurderinger av det andre sier for å overbevise.
Du har tidligere lært at retorikk handler om hvordan vi kan appellere til andre på ulike måter. For å få tillit (etos) må du overbevise om at du er en troverdig person, både generelt og spesielt med tanke på den saken du uttaler deg om. Mottakerne blir også overbevist av argumenter som appellerer til følelsene (patos) og til fornuften (logos). I kapittel 8 skal du lære mer om dette.
Å overbevise handler ikke bare om innholdet i det du sier, men også om måten det blir sagt på. I antikken ble framføringen kalt actio, mens det å lære talen utenat ble kalt memoria. Å pugge noe ordrett gjør vi sjelden, men det er fint å øve slik at du blir ganske fri fra manus. Dette gjør at du lettere kan holde kontakten med publikum. Om du kan stoffet godt, kan du også konsentrere deg om hvordan du bruker stemmen og kroppsspråket. Vil du appellere til følelsen glede, hjelper det at du framstår glad selv.
Øv på stemmebruk i par eller grupper på tre. Les avsnittet over høyt med sliten, fornøyd eller irritert stemme.
I retorikken bruker vi begrepet aptum om å velge det som er passende eller akseptert i en gitt situasjon. I en presentasjon på skolen passer det som regel bedre å vise kunnskap og å reflektere enn å appellere til følelser. På skolen vil også oppgaveteksten eller problemstillingen bestemme hva du bør snakke om. Dersom oppgaven er å sammenlikne tematikken i to litterære tekster, bommer du på oppgaven om du fyller en hel PowerPoint med informasjon om forfatterne.
Kort botid
Elever som følger læreplanen for kort botid, trenger ikke tenke over retoriske grep i egne presentasjoner eller diskusjoner. De skal likevel kjenne til appellformene. Vurder om de skal hoppe over denne delen nå og heller komme tilbake til appellformene i kapittel 7. Kanskje holder det at de leser de to første avsnittene?
◀ Undervisningstips
Dersom dere gjør denne oppgaven, kan dere også fokusere på å være gode lyttere.
Kort botid
Å øve på stemmebruk er viktig også for elever med kort botid.
▶ Undervisningstips
Oppfordre elevene til å skrive ned dette for seg selv, og plukk opp tråden i halvårsamtaler eller liknende.
Dersom klassen skal skrive ned det de bestemmer seg for, kan du gjerne la elever med kort botid gjøre det på morsmålet sitt.
Du skal holde en presentasjon. Hva er viktig?
• Bruk god tid på å sette deg inn i emnet du skal snakke om.
• Prøv å lage en ryddig struktur: Start med å forberede tilhørerne på hva som kommer, og gi en kort oppsummering til slutt.
• Hvis du bruker PowerPoint eller et annet presentasjonsverktøy for å vise fram det du snakker om, må du passe på at det ikke stjeler oppmerksomhet fra det du har å si. La teksten være enkel, og pass på at bilder eller andre illustrasjoner henger sammen med det du sier.
• Ikke bruk vanskelige begreper du selv ikke forstår. Det viktigste er å vise at du forstår det du snakker om, og å kunne formidle dette til andre.
• Øv flere ganger, også på å holde tiden.
• Øv deg gjerne foran et speil, så du kan følge med på kroppsspråket dit t. Gjør du noe med armer eller bein som kan distrahere de som skal lytte? Klarer du å frigjøre deg fra stikkordene dine, så du klarer å se på dem du snakker til?
• Ikke snakk for fort. Om du klarer å roe ned tempoet, blir det lettere å snakke høyt, klart og tydelig.
• Vis at du er interessert i det du snakker om. Engasjement smitter!
Ta ordet – og bli voksen?
«Hvis du vil bli voksen, må du på et eller annet tidspunkt ta mot til deg og begynne å snakke», sier forfatteren Per Petterson i et intervju. «Du må ta ansvar for det du sier. Og hvis det kommer reaksjoner, må du prøve å overleve det. Sånn er det bare» (van der Hagen, 2024, s. 32–33).
Det kan virke brutalt, det Per Petterson sier. Og det å ta ordet, altså det å si noe høyt, kan være skummelt. Du vet ikke alltid hvordan andre vil reagere på det du sier. Men det å ta mot til seg og snakke kan også være veldig fint. Mange av oss har opplevd å bli lettet fordi vi har turt å dele en hemmelighet med noen, eller å bli stolt over å ha sagt fra om urettferdighet. Det å øve på muntlige ferdigheter gjør det også lettere å delta i kollokviegrupper på universitetet, å ha møter med kunder og kollegaer i arbeidslivet eller å engasjere seg i lokalsamfunnet. Alt dette er en del av det å bli voksen.
Det som er fint med å gå på skole, er at du kan øve deg i det små. Den siste oppgaven du skal få i dette kapittelet, er derfor å bestemme deg for én ting du kan gjøre for å øve deg på å ta ordet i ukene som kommer. Kanskje kan du bestemme deg for å rekke opp hånda litt mer, eller for å si fra hvis noen oppfører seg dårlig mot en av klassekameratene dine?
Kanskje kan du vise tydeligere at du lytter når noen andre snakker? Hver gang du øver, bidrar du også til et bedre klassemiljø og et bedre uenighetsfellesskap i klasserommet ditt.
Kilder
Aftenposten (2024, 14. mai). Vi blir anklaget for rasisme for å vise viktige deler av historien [kronikk signert av 37 lærere]. https://www.aftenposten.no/meninger/ kronikk/i/3MJjJP
Iversen, L.L. (2014). Uenighetsfellesskap. Universitetsforlaget.
Jammeh, B.-V. (2024, 16. mai). Å forstå elevenes erfaringer er avgjørende for undervisningen om rasisme [kronikk]. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/ meninger/kronikk/i/VzbBMp
van der Hagen, A. (2024). Litterære løft. Ti nye forfattersamtaler. Oktober.