1.3 Perspektiver og premisser

som «norsk arkeologi», «de første nordmenn» eller «vårt folks historie» fikk derfor en annen betydning i 1980-årene enn de tidligere hadde hatt. De mistet sin status som nøytrale og generelle betegnelser (Schanche & Olsen, 1983; Olsen, 1986, 1998).

1.3 PersPektiver og Premisser

Dette første bind av Samenes historie er ment å skulle gi en forskningsbasert sammenfatning av samenes historie i Norden fram til 1750. Her forsøker vi å syntetisere og diskutere andres og egen forskning vedrørende samisk fortid. En overgripende målsetting om å skrive en samlet og helt dekkende samisk historie vil selvsagt være en umulig oppgave. Det foreliggende produktet er derfor både et resultat av en rekke valg vedrørende tematikk, tilnærmingsmåter og «illustrerende eksempler» og en mer pragmatisk refleksjon av forfatternes egne forskningsområder og lokalisering ved UiT – Norges arktiske universitet. Følgelig vil mange finne at dekningen av deres områder – både geografisk og tematisk – er utilstrekkelig. Uten hensikt om å komme en slik kritikk i forkjøpet skal vi redegjøre for noen av de perspektivene og premissene som ligger til grunn for vår framstilling.

En målsetting har vært å forsøke å forstå både tilkomst av samisk etnisitet og den videre utviklingen av de samiske samfunnene som et samspill mellom eksterne og interne prosesser. I varierende grad har samene gjennom sin lange fortid vært involvert i sosiale og økonomiske nettverk med andre folk (Zachrisson, 1984; Hansen, 1990a; Olsen, 2007; Olsen, Urbańczyk & Amundsen, 2011; Hakamäki, 2016). Sammenknyttingen av det lokale og det «globale» er således ikke noe nytt fenomen. Det gjør også at samisk historie ikke kan avgrenses bare til samenes eget bosetningsområde. Prosesser av sosial, kulturell og økonomisk interaksjon skaper nettverk og forbindelseslinjer som strekker seg langt ut over dette og det nordiske området. Det arkeologiske og historiske materialet som ligger til grunn for denne boken, vitner da også om denne kontinuerlige dialogen mellom det hjemlige og det fremmede. Samtidig har det vært viktig å distansere seg fra et ensidig «relasjonelt» perspektiv; at det interessante bare skjer i møtet mellom det samiske og det ikke-samiske. Vi har derfor også vektlagt interne prosesser og de «møtene» som her skjer mellom ulike samiske interesser og måter å forholde seg til verden på. Denne interne dynamikken har – ofte i samspill med eksterne forhold – bidratt til det mangfoldet og de endringsprosessene som denne boken handler om.

Det har også vært en sentral målsetting å problematisere bildet av en «opprinnelig» homogen og statisk samisk kultur, dels fordi det etter vår oppfatning representerer et passé kultursyn, men primært fordi det er uforenlig