Etikk og bærekraft for økonomer
John Arngrim Hunnes, Are Severin Ingulfsvann og Steen Koekebakker
Etikk og bærekraft for økonomer
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-61330-3
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Sats: Have a Book, Polen
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025
John Arngrim Hunnes har mottatt stipend fra Det faglitterære fond.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Økonomisk vekst og profitt har lenge vært drivkrefter i samfunnsutviklingen, men i en tid med klimaendringer og vedvarende ulikhet må vi i større grad reflektere over hvordan økonomiske mål kan balanseres med hensyn til mennesker og miljø. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan vi kan skape en bærekraftig økonomi som gagner både nåværende og fremtidige generasjoner. Den triple bunnlinjen, med sitt tredelte fokus på miljø, mennesker og økonomi, tilbyr et enkelt rammeverk for å tenke mer helhetlig om bærekraft. Denne boken utforsker disse tre dimensjonene. Det underliggende argumentet er at et utvidet perspektiv og en justert retning må til for å sikre en bedre fremtid for både mennesker og miljø.
Boken tar utgangspunkt i to store og globale utfordringer.
For det første: klimaendringer. Det er vitenskapelig bevist at menneskelig aktivitet har en betydelig innflytelse på jordens klima. Vi står overfor en rekke trusler, fra stigende havnivå til ekstremvær, og det er avgjørende at vi handler raskt for å begrense skadene.
For det andre: økonomisk ulikhet. Gapet mellom rike og fattige, både innenfor og mellom land, er fortsatt altfor stort. Dette skaper en rekke negative konsekvenser, fra sosial uro til svekket demokrati. En mer rettferdig fordeling av ressurser er nødvendig for å skape en mer stabil og bærekraftig verden.
I tillegg til klimaendringer og ulikhet tar boken også utgangspunkt i en tredje utfordring: vårt ensidig fokus på økonomisk vekst. Tradisjonell økonomisk teori har lenge vektlagt vekst som den viktigste målestokken for suksess. Dette har ført til en sterk vektlegging av økt produksjon og forbruk, ofte på bekostning av miljøet og sosiale hensyn. I tillegg har man ofte lagt vekt på et kortsiktig perspektiv som kan ha gått på bekostning av velferden til fremtidige generasjoner, og ikke minst miljøet.
Disse utfordringene aktualiserer behovet for et bredere perspektiv på økonomi – et perspektiv som tar høyde for både etiske vurderinger og bærekraftige veivalg. Vi håper at denne boken kan være et bidrag til nettopp dette. Den er skrevet primært for deg som studerer økonomi og ledelse, og som ønsker å forstå hvordan økonomisk aktivitet henger sammen med etikk,
samfunnsansvar og bærekraft. Målet er å gi et bredere perspektiv på økonomi, som noe som former og påvirkes av verdier, mennesker og natur.
Boken er delt inn i tre deler som bygger på hverandre:
Del I – Problemforståelse (kapittel 1–2) gir en oversikt over de viktigste samfunnsutfordringene vi står overfor i dag, som miljøkrise, ulikhet og spørsmål om økonomisk vekst. Hva slags økonomi har vi, og hvilke problemer oppstår i møtet mellom økonomisk tenkning og samfunnsmessige og økologiske hensyn?
Del II – Grunnleggende perspektiver (kapittel 3–8) presenterer ulike måter å forstå økonomi og ansvar på. Her får du innføring i hvordan økonomer tenker, men også i hvordan økonomifaget kan kritiseres og suppleres. Du lærer om ulike etiske teorier som gir verktøy til å tenke gjennom spørsmål som: Hva er et rettferdig samfunn? Hva vil det si å være en ansvarlig beslutningstaker?
Del III – Veier mot en bærekraftig økonomi (kapittel 9–15) handler om muligheter og løsninger. Hvordan kan bedrifter og investorer bidra til en mer rettferdig og bærekraftig utvikling? Her ser vi på alternative økonomiske modeller og diskuterer hvordan fremtidens økonomi kan utvikles i en bærekraftig retning som tar hensyn til klima og ulikhet.
Del I – Problemforståelse (kap 1 – 2)
Økonomisk vekst og kapitalisme (kap 1)
Miljø og ulikhet (kap 2)
Del II – Grunnleggende perspektiver (kap 3 – 8)
Økonomi
• Økonomi og marked (kap 3)
• Et kritisk blikk på økonomifaget (kap 4)
Etikk
• Etikk og moral (kap 5)
• Utilitarisme (kap 6)
• Pliktetikk (kap 7)
• Dygdsetikk, omsorgsetikk og diskursetikk (kap 8)
Del III – Veier mot en bærekra ig økonomi (kap 9 – 15)
Økonomi
• Den ansvarlige bedrift (kap 9)
• Den ansvarlige investor (kap 10)
• Økologisk økonomi (kap 11)
• Sirkulærøkonomi (kap 12)
Etikk
• Miljøetikk og økologisk etikk (kap 13)
• Fellesskap, fordeling og borgerlønn (kap 14)
Hvordan vil fremtidens økonomi se ut? (kap 15)
Forfatterne av denne boken er tre økonomer med faglig bakgrunn i henholdsvis samfunnsøkonomi, økologisk økonomi og finans. Vi gjør ikke krav på å ha løsningene på alle utfordringene vi står overfor, men vi ønsker å synliggjøre samspillet – og spenningene – mellom økonomi, etikk og miljø. Slik ønsker vi å gi deg et faglig fundament og et bredere perspektiv på disse problemstillingene, slik at du kan delta mer reflektert i diskusjoner om veivalg og mulige løsninger.
I Cappelen Damm vil vi takke redaktørene Åsne Lund Godbolt og Lars
Aase for tålmodighet og god oppfølging gjennom hele prosessen. Vi ønsker også å rette en takk til de to fagfellene som ble engasjert av forlaget. Den ene er professor Jørgen Pedersen ved Høgskulen på Vestlandet, den andre har valgt å være anonym. Begge har gitt konstruktive innspill som har bidratt til å gjøre boken bedre. PhD-stipendiat Berina Jaganjac ved Universitetet i Agder takkes for å ha gitt gode og nyttige tilbakemeldinger til deler av boken. Hunnes vil i tillegg takke Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFO) for økonomisk støtte i en tidlig fase av prosjektet før medforfatterne ble involvert.
Kristiansand/Steinkjer/Lillesand, 1. juni 2025
John A. Hunnes Are S. Ingulfsvann Steen Koekebakker
Kapittel 8 Dydsetikk, omsorgsetikk og diskursetikk
Kapittel 10
Kapittel 14
Kapittel 15
DEL I
Problemforståelse
1 Økonomisk vekst og kapitalisme
Hovedpunkter
• Økonomisk vekst handler om økt produksjon av varer og tjenester over tid, og måles vanligvis ved bruttonasjonalprodukt (BNP).
• BNP per innbygger gir en indikasjon på materiell velstand, men fanger ikke opp fordeling, livskvalitet eller miljøpåvirkning.
• Alternativer som Human Development Index (HDI) forsøker å gi et bredere bilde av utvikling ved å inkludere helse og utdanning.
• Økonomisk vekst har bidratt til store fremskritt, men reiser også alvorlige utfordringer knyttet til klimaendringer, ressursbruk og sosial ulikhet.
• Kapitalismen har vært den dominerende økonomiske modellen de siste 200 årene og har lagt grunnlaget for rask teknologisk utvikling, handel og velstandsvekst.
Innledning
Menneskets historie på jorden strekker seg nærmere 200 000 år tilbake i tid, og i mesteparten av denne tiden levde vi som jegere og sankere. Først for omtrent 12 000 år siden, med jordbruksrevolusjonen, begynte vi å dyrke jorden, temme husdyr og utvikle mer komplekse samfunn (Aase, 2020, kap. 2). Økonomiske systemer har siden variert i form og innhold
fra føydaløkonomi til merkantilisme, fra slaveøkonomien i de amerikanske sørstatene til sosialistiske planøkonomier.
I dag er alle disse i stor grad erstattet av ulike former for kapitalisme, som har blitt det dominerende økonomiske systemet i verden. Kapitalismen oppstod ikke over natten. De første sporene finner vi i deler av England, Nederland, Belgia og Italia rundt år 1500, da nye former for organisering av produksjon vokste frem. Små produksjonsenheter ble etablert, arbeidere lønnet og kapital investert med mål om profitt. Selv om denne måten å organisere økonomien på i starten bare omfattet små grupper, markerte det begynnelsen på en økonomisk revolusjon som over tid fikk global utbredelse.
Kapitalismens fremvekst er tett knyttet til spørsmålet om økonomisk vekst. I århundrer var veksten i verdensøkonomien svak eller fraværende. Først med den industrielle revolusjonen og fremveksten av moderne kapitalistiske økonomier begynte økonomien å vokse raskere og mer omfattende enn noen gang tidligere. Teknologisk innovasjon, økt produktivitet og institusjonell endring førte til en dramatisk økning i produksjon og levestandard.
Denne utviklingen har gitt store gevinster, men har også skapt nye og stadig mer presserende spørsmål og utfordringer. I et historisk perspektiv har verden aldri vært rikere enn i dag. Menneskelig oppfinnsomhet og økonomisk utvikling har løftet milliarder ut av fattigdom og gitt mange tilgang til varer, tjenester og muligheter som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Går vi bare to hundre år tilbake i tid, levde nesten hele verdens befolkning i dyp fattigdom. Rundt 94 % hadde mindre enn to dollar om dagen å leve for (justert til 2016-priser). Innen 2015 var andelen redusert til under 10 %, og utviklingen har fortsatt i positiv retning (Koyama & Rubin, 2022, s. 2). Samtidig ser vi stadig tydeligere konsekvensene av denne veksten i form av klimaendringer og tap av naturmangfold, men også økende økonomisk ulikhet og sosial uro i mange land. Økonomisk vekst og profitt har vært sterke drivkrefter, men i møte med de utfordringene vi nå står overfor, må vi stille spørsmålet: Hva slags økonomi er bærekraftig? Og for hvem?
Det er denne tosidigheten – mellom velstand og sårbarhet overfor klima og ulikhet – som gjør det viktig å starte denne boken med et kapittel om
økonomisk vekst og kapitalisme. Det er nettopp i spenningen mellom menneskers ønske om materiell fremgang og planetens begrensede tåleevne at vi trenger ny kunnskap og innsikt om etikk, samfunnsansvar og bærekraft. Noen vil hevde at løsningen ligger i å forkaste det kapitalistiske systemet (det tror ikke vi). Andre mener at systemet må reformeres og korrigeres innenfra.
Før vi kan diskutere bærekraft og samfunnsansvar, må vi forstå hvorfor økonomisk vekst har fått spille en så dominerende rolle, og hvordan det moderne økonomiske systemet har utviklet seg. Dette er temaet for dette kapittelet. I neste kapittel retter vi oppmerksomheten mot to av de mest alvorlige konsekvensene av dagens vekstmodell; nemlig klimaendringer og økonomisk ulikhet. Da vil vi også gå mer i dybden på hvorfor de er så sentrale i diskusjonen om en bærekraftig fremtid.
Økonomisk vekst
Enkelt forklart handler økonomisk vekst om hvordan et samfunn kan skape velstandsutvikling og løfte folk ut av fattigdom. Det er også derfor nesten alle politikere, uavhengig av politisk partitilhørighet og land, har som mål å bidra til en politikk som gir økt økonomisk vekst. Ikke bare bidrar dette til en bedring i materiell velstand, men tolkes også som et tegn på samfunnsmessig vekst og fremgang.
I økonomisk teori defineres økonomisk vekst som en økning i et lands produksjon av varer og tjenester over tid. Et sentralt begrep her er bruttonasjonalprodukt (BNP), som viser verdien av alt som produseres i et land for et gitt år. Jo høyere BNP er, desto mer produseres i landet. Men BNP sier ingen ting om hvordan verdiene fordeles blant befolkningen, eller om produksjonen er bærekraftig.
For å kunne si noe meningsfullt om utviklingen i BNP over tid, må vi justere for inflasjon (prisstigning). Det gjør vi ved å beregne BNP i faste priser, slik at vi bare måler endringer i faktisk produksjon. Hvis vi skal sammenligne BNP mellom ulike land, holder det ikke å se på totalt BNP. Store land, som USA, vil naturlig ha et høyere BNP enn mindre land som Norge, rett og slett fordi USA har flere innbyggere og en mye større økonomi. For å ta hensyn til dette, deler vi BNP på antall innbyggere. Da får
vi BNP per innbygger (kalles også for BNP per capita), som gir et bedre mål på gjennomsnittlig velstand i befolkningen.1
Men vi bruker også BNP per capita for å se på velstandsutviklingen i et enkelt land, fordi det gir et mål på hvordan den økonomiske utviklingen fordeler seg per person over tid. Hvis BNP per capita øker, betyr det i utgangspunktet at landet produserer mer per innbygger, og at det derfor er mer ressurser tilgjengelig per person. Det gir en indikasjon på om den materielle levestandarden i befolkningen er i vekst, selv om det altså ikke sier noe om hvordan verdiene faktisk er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.
Figur 1.1 BNP per innbygger (faste 2005-priser) for Norge (1830–2017).
Kilde: Historical monetary and financial statistics for Norway, Norges Bank.
1 Når vi sammenligner BNP per capita mellom ulike land, må vi også ta hensyn til at prisnivået varierer. Det er nemlig ikke nok å bruke valutakurser fordi det samme beløpet kan kjøpe mer i ett land enn i et annet. For å gjøre sammenligningen riktig må vi derfor bruke prisindekser som viser hva det faktisk koster å kjøpe de samme varene og tjenestene i ulike land. Dette kalles kjøpekraftsparitet (på engelsk Purchasing Power Parity, PPP). Vi skal ikke gå nærmere inn på detaljene her, men poenget er at PPP gjør det mulig å sammenligne BNP per capita på en måte som tar hensyn til forskjeller i levekostnader.