populisme og kristendom
ende trekk er en interesse for kristendom i samhandling – og da særlig med politiske og populistiske praksiser. Et tredje trekk er en forståelse av kristendom som et historisk og kulturelt sammensatt og dynamisk fenomen. Denne tilnærmingen er imidlertid ikke helt uproblematisk. For hvordan kan man definere hva som er kristent og ikke, når kristendom forstås som hybrid og i bevegelse? Noen symboler, gjenstander, tekster, praksiser, bygninger, roller, høytider, ideer og teorier regnes som mer typiske for kristendommen enn andre fordi de har vært eller er sentrale i sosiale fellesskap som regner seg som kristne. Eksempler på dette er korset, kirkebygget og teologiske teorier knyttet til Bibelens tekster om frelse. Levd religion-tradisjonen framhever som nevnt særlig religiøsitetens tilsynekomst utenfor de tradisjonelle institusjonene, men den er også oppmerksom på hva som skjer i rammen av disse. I begge kontekstene er det først og fremst i praksiser vi kan få øye på det religiøse.25 Samtidig er det en pågående forhandlingsprosess knyttet til hva som er å regne som «kristent». Problemstillingen blir særlig aktuell i sammenhenger der identitet forhandles, som når det i 2018 kom påbud om kors på alle offentlige bygninger i det flerkulturelle Bayern. Bør vi forstå politiske handlinger som for eksempel Donald Trumps bruk av Bibelen, eller Sylvi Listhaugs bruk av korset, som kristne praksiser? Analysene i en del av kapitlene drøfter nettopp denne porøse forståelsen av kristendom og den pågående striden om hva som kan gjelde som kristent. Boka som helhet forholder seg til kristendom som noe som forhandles i ulike kulturelle og politiske sammenhenger, både innenfor institusjonelt kirkeliv og i praksiser og diskurser utenfor kirkene.
Bokas struktur og spørsmålsstillinger En av Norges internasjonalt mest kjente samfunnsforskere, Stein Rokkan (1921– 1979), er blant annet kjent for å ha vist hvordan samfunn kan studeres ved hjelp av ulike konfliktlinjer.26 For Rokkan stod særlig motsetningen mellom sentrum og periferi sentralt. Men han pekte også på en rekke andre kulturelle, økonomiske og religiøse konfliktlinjer som former samfunnsutviklingen. Denne boka utforsker forholdet mellom populisme og kristendom med en særlig interesse for underliggende konfliktlinjer. Det kan være mellom majori25 Ammerman, «Rethinking Religion: Toward a Practice Approach». 26 Rokkan, Stat, nasjon, klasse.
23
