Kristin Graff-Kallevåg, Sven Thore Kloster og Sturla J. Stålsett (red.)
Populisme og kristendom
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-72031-5 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Boken har fått trykkestøtte av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord Hva har populisme med religion å gjøre? Det er først i løpet av det siste tiåret at den internasjonale forskningen på populisme for alvor har begynt å interessere seg for religion. Med denne boka ønsker vi å gi et bidrag til denne raskt voksende litteraturen. Vi har samlet en svært kompetent gjeng med ulike forskere for å undersøke koblinger mellom populisme og kristendom, fortrinnsvis slik dette utspiller seg i norske kontekster, men også med sideblikk til noen andre land for bedre å sette norske forhold i perspektiv. Takk til alle bidragsyterne for gode analyser og bidrag, spennende faglige diskusjoner og konstruktivt samarbeid. Boka som helhet har blitt til gjennom ideer og innspill fra hele forfatterkollegiet. Takk også til Mellomkirkelig råd for Den norske kirke som først utfordret oss til å lage denne boka, og som raust har sponset den med trykkestøtte. Vi håper at boka kan være nyttig for alle som interesserer seg for religion i samfunnet, enten man er student, lærer, kirkelig engasjert, samfunnsengasjert eller rett og slett bare er nysgjerrig på sammenhengene mellom populisme og kristendom. Til sist vil vi rette en stor takk til den eksterne fagfellen som så tydelig viste begeistring for boka, og samtidig ga oss hjelp til å forbedre den med sin konstruktive kritikk. Oslo, august 2021 Kristin Graff-Kallevåg, Sven Thore Kloster og Sturla J. Stålsett
5
Innhold Forord ............................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Populisme og kristendom ............................................................................................ 13 Kollisjon eller koalisjon? Kristin Graff-Kallevig, Sven Thore Kloster og Sturla J. Stålsett Hvorfor populisme og kristendom? ............................................................................. 13 Hva menes med populisme? ........................................................................................ 14 Populisme som repertoar .............................................................................................. 18 Hva menes med kristendom? ...................................................................................... 20 Bokas struktur og spørsmålsstillinger ......................................................................... 23 Litteratur ........................................................................................................................... 25 Kapittel 2 Korset, kristendommen og det norske ..................................................................... 28 Populistiske trekk i kampen om korset Kristin Graff-Kallevåg Korset og populismen .................................................................................................... 29 Brevene: Korset som identitetsmarkør ....................................................................... 31 Kapring av korset? .......................................................................................................... 37 Litteratur ........................................................................................................................... 44 Kapittel 3 «Endelig kristne kvoteflyktninger!» .......................................................................... 47 Religion og populisme i norsk innvandringsdebatt Sven Thore Kloster Innvandring, religion og høyrepopulisme i Vest-Europa .......................................... 48 Partiprogram og stortingsdebatter .............................................................................. 50 «Flyktningkrisa» i 2015 – beskjedent med religion ................................................... 51
7
innhold
Debatten om kvoteflyktningene i 2020 – mer kultur og religion ........................... 54 Partiprogrammene: nasjonal identitet, innvandring og ambivalens om religion . 57 Ulike forklaringer ............................................................................................................ 60 Avsluttende kommentar om Roys og Brubakers forklaringskraft .......................... 63 Litteratur ........................................................................................................................... 64 Kapittel 4 Populisme i likestillingslandet ................................................................................... 68 Jorunn Økland Kjønn og populisme i kontrast? ................................................................................... 68 Manifestet 2083 og tradisjonelle kjønnsverdiers religiøse forankring ................. 70 Kyrill av Moskva konfronterer FNs menneskerettighetsråd ................................... 72 Zuckerberg, Beard og tradisjonelle kjønnsverdiers klassiske forankring .............. 73 Lokalt eller globalt? ........................................................................................................ 74 Kjønn i likestillingslandet Norge .................................................................................. 76 Ny populisme i Fremskrittspartiet ............................................................................... 78 Likhet og likestilling som problem eller løsning? ...................................................... 79 Struktur eller individ? ..................................................................................................... 81 Motsetningen mellom sekulær likestilling og patriarkalsk religion er misvisende . 82 Konklusjon ....................................................................................................................... 83 Litteratur ........................................................................................................................... 84 Kapittel 5 Goliatmyten: Bibelbruk i høyrepopulistiske og høyreekstreme miljøer ........... 86 Hannah Strømmen Høyrepopulisme og kristendom .................................................................................. 88 Bevaring av bibelarven ................................................................................................... 90 Goliatmyten ..................................................................................................................... 93 Den banale Bibelen ......................................................................................................... 97 Bibelbruk .......................................................................................................................... 98 Litteratur ........................................................................................................................... 99 Kapittel 6 Fra rett og moral til trusler og rettigheter ............................................................... 102 En beretning om folkeviljens makt og vilkårene for økonomisk støtte til trossamfunn i dagens Norge Helge Årsheim Hva er problemet? Hvilket repertoar? ........................................................................ 103 Inden Lovs og Ærbarhets Grændser, 1845–1969 ...................................................... 104
8
innhold
Rett og sømd, 1969–2020 ............................................................................................. 105 Stålsett-utvalget: konkrete, håndfaste krav ............................................................... 109 Solberg 1: Autonomi og ikke-innblanding ................................................................... 110 Solberg 2: Ny lov, nye kriterier ..................................................................................... 112 En populistisk repolitisering av tros- og livssynspolitikken? .................................. 114 Litteratur ........................................................................................................................... 116 Kapittel 7 For enden er nær ............................................................................................................ 118 Apokalypse og klimapopulisme Andreas H. Hvidsten Klimapopulisme og endetidsretorikk .......................................................................... 120 Klimaapokalypse (?) ...................................................................................................... 122 Apokalypse, og hva så? ................................................................................................. 127 Litteratur ........................................................................................................................... 129 Kapittel 8 Frykt ikke? Religion, følelser og kristenpopulisme på norsk .............................. 131 Sturla J. Stålsett Frykten er mitt våpen ..................................................................................................... 131 To bilder om beskyttelse ............................................................................................... 133 Populistiske intervensjoner ........................................................................................... 134 Politiske følelser .............................................................................................................. 135 Frykt og kulturell proteksjonisme ................................................................................ 136 Frykt ikke? Kirkelige responser på høyrepopulismen ............................................... 138 Borg eller bro? ................................................................................................................. 139 Kristenpopulisme på norsk? ......................................................................................... 141 Blikk framover .................................................................................................................. 146 Litteratur ........................................................................................................................... 147 Kapittel 9 Sjømannskirken og høyrepopulisme ......................................................................... 150 Lars Laird Iversen Hvordan jeg gikk frem .................................................................................................... 152 Litt om de sentrale begrepene i analysen .................................................................. 153 Hvordan snakker de ansatte i Sjømannskirken om folket? ..................................... 156 Hvordan kan koblingene mellom religion og norskhet i sjømannskirkene forstås?. 160 Utblikk: Hva med majoritetskristendom i Norge? .................................................... 163 Litteratur ........................................................................................................................... 163
9
innhold
Kapittel 10 Hvem skjuler seg bak «det allmenne»? ................................................................... 165 Representasjon, folkekirke og skandinavisk skapelsesteologi Gyrid Gunnes Skandinavisk skapelsesteologi ..................................................................................... 166 Skandinavisk skapelsesteologi og representasjon. ................................................... 169 Det universelle og det skandinaviske .......................................................................... 170 Skapelsesekklesiologi og representasjon – kritikk fra frigjøringsteologier ........... 173 Populisme og skandinavisk skapelsesteologi ............................................................ 177 Det «allmenne» er ikke allment – et utkast til en representasjonspluralistisk skandinavisk skapelsesteologi .................................... 178 Litteratur ........................................................................................................................... 184 Kapittel 11 Vox populi vox Dei ......................................................................................................... 188 Kampen om gudsfolket Sven Thore Kloster Populistisk keiser og populistiske biskoper? .............................................................. 189 Populistisk reformator? ................................................................................................. 193 Homofilistriden i Den norske kirke og populisme? .................................................. 196 Kampen om gudsfolket og Guds vilje ......................................................................... 198 «Folket» og «gudsfolket» – kroppsliggjøringer av ulike stemmer .......................... 200 Litteratur ........................................................................................................................... 202 Kapittel 12 Folkelige forsvar for familieverdier ........................................................................... 204 Putins populisme og kristendom i Russland Vebjørn L. Horsfjord Grunnlovsendringer ....................................................................................................... 205 Putin – putinisme – populisme ..................................................................................... 207 Folket, retorikken og sakene ......................................................................................... 209 Kristendom, religion og det populistiske sakskartet ................................................ 211 Kristendom i populismens repertoar .......................................................................... 214 Populisme av globale dimensjoner .............................................................................. 215 Populistisk makt nasjonalt og internasjonalt ............................................................. 219 Litteratur ........................................................................................................................... 219
10
innhold
Kapittel 13 Latin-Amerika ................................................................................................................. 222 Populismens paradis Ole Jakob Løland Religion og populisme .................................................................................................... 223 Relevansen av kristendom for forståelsen av latinamerikansk populisme .......... 224 Definisjoner av populisme ............................................................................................ 225 Klassisk populisme: Peronismen .................................................................................. 226 Nyere venstrepopulisme: Chavismen ......................................................................... 228 Folket som går i Jesu fotspor ........................................................................................ 229 Nyere høyrepopulisme: Bolsonaro .............................................................................. 232 Den religiøse populismen kommer fra både høyre og venstre ............................... 234 Litteratur ........................................................................................................................... 235 Kapittel 14 Mødre mot makta .......................................................................................................... 237 Norma Gabler og kristenpopulismen i USA Hilde Løvdal Stephens Hvorfor Norma Gabler og den offentlige skolen? ..................................................... 238 Trekk i populismen i USA .............................................................................................. 239 Den motvillige grasrotaktivisten? ................................................................................ 241 Tapet av det kristne USA ............................................................................................... 243 Kampen mot eliten ......................................................................................................... 245 Den flerkulturelle skolen og den politiske korrektheten .......................................... 247 Skolen og kristenpopulismen etter Gabler ................................................................. 249 Litteratur ........................................................................................................................... 251 Kapittel 15 Fransk katolsk-sekularisme som populistisk strategi? ........................................ 255 Ingeborg Misje Bergem Laïcité-prinsippets historie ........................................................................................... 256 Hodeplagg-debatten ...................................................................................................... 258 Populisme, laïcité og Nasjonal samling ...................................................................... 259 Nasjonal samling ............................................................................................................ 260 Islam og laïcité i den franske samfunnsdebatten ..................................................... 262 Arven fra kolonitiden ...................................................................................................... 265 Avslutning ........................................................................................................................ 266 Litteratur ........................................................................................................................... 267
11
innhold
Kapittel 16 Mobilisering av motmakt? .......................................................................................... 270 Nye blikk på kristendom og populisme Kristin Graff-Kallevåg, Sven Thore Kloster og Sturla J. Stålsett Konfliktlinjer og kriser .................................................................................................... 271 Populismen og pandemien ............................................................................................ 273 Paradokser: Ekspertise, krise og beskyttelse ............................................................. 275 Religiøs populisme som motmakt? ............................................................................. 278 Populisme og kristendom .............................................................................................. 281 Religion, populisme og motmakt ................................................................................. 283 Litteratur ........................................................................................................................... 285 Forfatterpresentasjon .................................................................................................. 287 Stikkord ............................................................................................................................ 289
12
Kapittel 1
Populisme og kristendom Kollisjon eller koalisjon?
Kristin Graff-Kallevig, Sven Thore Kloster og Sturla J. Stålsett
Hvorfor populisme og kristendom? En amerikansk president som bruker Bibelen for å hisse til vold. Europeiske partiledere som vil stenge grensene for muslimske innvandrere for å verne om det de kaller «den vestlige kristne kultur». Seerstorm mot NRK som tillater hijab hos programledere, men ikke halssmykke med kors hos nyhetsankere. En norsk pastor som fraråder folk å vaksinere seg, og en annen som mottar dødstrusler fordi han oppfordrer folk til å ta vaksinen. Forbindelsene mellom populisme og kristendom kan være mange. Populisme handler blant annet om konstruksjonen av skillelinjer mellom «folket», «eliten» og «de andre». Kristendom kan forsterke eller motvirke disse skillene. I en tid hvor identitetspolitiske spenninger og nasjonalistiske strømninger øker, er det viktig å studere forholdet mellom populisme og religion. Pave Frans har kalt populisme for ondt,1 og den kjente protestantiske teologen Jürgen Moltmann har skrevet at «kristne bør konfrontere populisme med optimisme og universell solidaritet».2 Men er dette alt det er å si om forholdet mellom kristendom og populisme? 1 2
Vår oversettelse av «evil». I Osborne, «Pope Francis’ best quotes». Vår oversettelse av «Christians should confront populism with optimism and universal solidarity», i Moltmann, «Christianity, Humanity, and the New Nationalism», 22.
13
kapittel 1
Denne boka undersøker forholdet mellom kristendom og populisme, og bidrar med teologiske, religionsvitenskapelige og samfunnsfaglige refleksjoner over populistiske praksiser og tankegods. Den argumenterer for at det er mange og ulike koblinger mellom kristendom og populisme. På den ene siden spiller religion ofte en rolle i populistisk retorikk, når noen – direkte eller mer indirekte – defineres innenfor eller utenfor «folket». På den andre siden finnes det også populistiske strømninger og elementer i religion, noen mer kompromissløse, inkluderende eller ekskluderende enn andre. Kampen om å definere hvem og hva «folket» er, og hvordan det er representert og har innflytelse, er ikke ny. Opplevelser av representasjonskriser og påfølgende populistiske responser har gjort seg gjeldende i ulike politiske og kirkelige sammenhenger opp gjennom historien. Dette kaller på faglig undersøkelse og diskusjon. Er kristendom og populisme på kollisjonskurs, eller er de koalisjonspartnere? For å gå inn i disse spørsmålene, må vi først avklare hva vi mener med populisme og kristendom i denne boka.
Hva menes med populisme? I løpet av de siste tiårene har framveksten av nye populistiske bevegelser og partier preget det politiske landskapet i store deler av verden. Populisme som begrep og fenomen er imidlertid ikke nytt. Fenomenet er trolig like gammelt som politikken selv, mens begrepet kan spores tilbake til 1890-tallets USA og det nystiftede partiet People’s Party.3 Populist var betegnelsen partiets medlemmer brukte om seg selv. De utgjorde en politisk protestbevegelse av småbønder i Midtvesten og arbeidere i de større byene. Begge grupper kjempet for økonomisk omfordeling og demokratisk innflytelse i et USA preget av økende avstand mellom vanlige folk og de økonomiske og politiske elitene.4 Siden den gang har både peronistbevegelsen i etterkrigstidens Argentina og borgerrettighets bevegelsen i USA på 1950- og 60-tallet omtalt seg selv som populister. I norsk sammenheng var det trolig Ottar Brox som innførte begrepet. I 1966, i boka Hva skjer i Nord-Norge? En studie i norsk utkantpolitikk (Pax Forlag),5 presenterte Brox en motsetning mellom det han anså som en teknokratisk
3 Strand, «Populisme – hva er nå det?». 4 Frank, The People, No. 5 Dette foreslås av Anders R. Jupskås i hans «Forord. Populisme på norsk», 9.
14
populisme og kristendom
og en populistisk strategi i spørsmålet om verdiskapning i Nord-Norge.6 Den populistiske strategien dreide seg om å bedre de økonomiske mulighetene for den enkelte familien, og gjennom det satse på lokalsamfunnene. Dette til forskjell fra å satse på bedre tilrettelegging for de ulike næringene, som var den teknokratiske oppskriften. I all hovedsak synes begrepet populisme i norsk sammenheng å ha vært brukt av og om venstreorienterte bevegelser på slutten av 1960-tallet og litt utover på 1970-tallet.7 Men dette har endret seg. For mens disse eldre formene for populisme var kjennetegnet av radikale krav om omfordeling og demokratisering, er den nye populismen mer sammensatt. Populisme brukes i dag vel så mye som et skjellsord rettet mot politiske demagoger, som beskrivelse av en spesifikk form for politikk. Og det gjør det ikke lettere at vidt forskjellige politikere, som for eksempel Donald Trump og Bernie Sanders i USA, ofte omtales som populister. Når to så ulike politikere får samme merkelapp, kan en spørre seg hva begrepet egentlig refererer til. Realiteten er altså at begrepet populisme brukes på mange ulike måter i dag. På et overordnet nivå kan man likevel si at populisme utfordrer forholdet mellom folk, makt, representasjon og elite. Det handler om politisk representasjon og konflikter mellom folk og elite. Representasjonskriser, enten disse er reelle eller innbilte, får ofte populistiske responser. De springer ut av et opplevd behov for å sette folket, snarere enn eliten, i sentrum. Noe av grunnen til at begrepet populisme brukes om så mange ulike typer politikk og politikere, er at begrepet folk også er flertydig. Forstått som plebs kan «folket» bety vanlige folk, folk flest eller foraktede, fattige og utbyttede. Forstått som demos er «folket» det politisk myndige fellesskapet, mens i betydningen etnos viser «folket» til nasjonen eller en kulturelt og etnisk avgrenset gruppe.8 Populisme kan på denne måten bety svært ulike ting, avhengig av hva slags folk som er i konflikt med eliten. Når folket forstås som plebs kan populismen handle om fattiges kamp for omfordeling. Når folket forstås som demos, kan populismen dreie seg om en re-demokratisering av områder som har blitt avpolitisert og byråkratisert. Og når folket forstås som etnos, kan konflikten med eliten leses som en form for etnisk eller kulturell nasjonalisme.
6 Brox, Hva skjer i Nord-Norge? 7 Se for eksempel Hartvig Sætra, Populismen i norsk sosialisme. (Oslo: Pax, 1971). Da den reviderte utgaven kom ut to år senere, hadde den skiftet navn til Den økopolitiske sosialismen (Pax, 1973), kanskje et eksempel på at begrepet ‘populisme’ hadde fallende popularitet på venstresiden? 8 Brubaker, «Why Populism?», 359.
15
kapittel 1
Men dette er bare én av grunnene til at populisme forstås så forskjellig. I den etter hvert store forskningslitteraturen om populisme er det også ulike m eninger om hva populisme, dypest sett, er. En måte å forklare dette litt forenklet på, er ved å anvende følgende skala: På den ene siden av skalaen finnes forskere som forstår populisme som en bestemt type politikk: en ideologi eller et idémessig avgrenset objekt som lar seg definere og påvise. Jan-Werner Müller er kanskje den mest kjente representanten for en slik tilnærming. Han forstår populisme som en anti-elitistisk, anti-pluralistisk og anti-demokratisk posisjon, som kjenne tegnes av en moralsk påstand om at «vi – og kun vi – representerer det sanne folket».9 Med en slik sterkt normativ tilnærming, kan han forholdsvis enkelt klassifisere konkret politikk eller konkrete politikere som enten populistiske eller ikke-populistiske. Et (av flere) problem med denne tilnærmingen er derimot at Müllers populismeforståelse ikke fanger opp ulike typer populisme, bl.a. det andre forskere forstår som demokratiske former for populisme. På den andre siden av skalaen finnes dem som mener at populisme ikke kjennetegner et idémessig innhold. Disse hevder i stedet at populisme betegner en grunnleggende politisk logikk. Ernesto Laclau og Chantal Mouffe er kanskje de mest kjente representantene for en slik tilnærming.10 De forstår populisme som et politisk og språklig vilkår og mønster, uten et spesifikt ideologisk innhold. Populisme er derfor ikke i seg selv anti-pluralistisk eller anti-demokratisk, men uttrykk for en polariserende politisk dynamikk. Populismen konstruerer og profitterer på krasse motsetninger. Dermed vil populismens forhold til demokrati avhenge av de konkrete måtene denne polariserende logikken artikuleres på i ulike kontekster. Videre finnes det ulike mellomposisjoner mellom disse. To er verdt å nevne her. Den ene, som grenser opp mot Laclau og Mouffe, er artikulert av Rogers Brubaker, som forstår populisme som et retorisk fenomen, et stilistisk repertoar, som blir anvendt i ulik grad og på ulike måter av forskjellige politiske aktører.11 Selv om Brubaker opererer med en idémessig kjerne i det populistiske repertoaret, nemlig å tale på vegne av folket mot eliten, kan den populistiske retorikken anta svært ulike former og brukes til helt forskjellige, og til dels motsatte, politiske formål – avhengig av hvordan «folket» og «eliten» blir konstruert. 9 10 11
16
Vår oversettelse. Se Müller, What is Populism?, 19 og Müller, «Parsing Populism», 4. Laclau og Mouffe, Hegemony and Socialist Strategy; Laclau, On Populist Reason; Mouffe, For a Left Populism. Brubaker, «Why Populism?», 357–385.
populisme og kristendom
En annen mellomposisjon, som ligger nærmere Müller, er den til Cas Mudde og Cristóbal R. Kaltwasser. De avgrenser heller ikke populisme til én bestemt type politikk, men forstår det like fullt som et fenomen, et «tynt ideologisk sentrum» som kan inngå i høyst forskjellige politiske prosjekter på både høyreog venstresiden.12 Det kan med andre ord finnes både sosialistiske, kommunistiske, liberale, nyliberale og sentrumsorienterte populismer. I likhet med Müller forstår de populisme som et moralsk og idémessig innhold (et delt samfunn mellom et uskyldig folk og en korrupt elite), men skiller seg fra Müller ved å si at populismen kan være både ekskluderende og inkluderende – for eksempel overfor minoritetsgrupper.13 Kanskje burde vi heller snakket om populismer i flertall? Vi kan si at noen typer populismer er demokratiske, mens andre er ikke-demokratiske. Demokratiske former for populisme vektlegger solidaritet mellom ulike grupper og bygger på verdier som frihet og likhet for alle, og søker å endre maktstrukturer til fordel for de mange framfor de få. Ikke-demokratiske populismer avskriver at frihet og likhet skal gjelde alle. «Folkets» interesser må gå foran. Ikke-demokratiske populismer definerer gjerne én eller bestemte grupper som folket, på bekostning og eksklusjon av andre. Slike populismer foretrekker derfor ofte direkte former for representasjon, bygd på forestillingen om at folket er homogent og dermed også kan la seg representere fullt ut av en sterk leder, slik vi har sett talende eksempler fra med Trump i USA, Bolsonaro i Brasil, Erdogan i Tyrkia og Orbán i Ungarn. Demokratiske prosedyrer for maktfordeling og ivaretakelse av ulike interesser vil da sees som begrensninger snarere enn et vern om folks interesser. Denne boka går ikke videre inn i de teoretiske debattene om hva populisme er. De ulike kapitlene vektlegger ulike tilnærminger til populisme, avhengig av forfatterens preferanser og hva som er mest hensiktsmessig for den konkrete analysen av populisme og religion. Like fullt vil et flertall av kapitlene ha en diskursiv tilnærming til populisme, i tråd med Brubakers forståelse. Fordi Brubakers forståelse av populisme egner seg godt som en analytisk kategori, vil vi her kort gjengi noen av hans kjennetegn på populisme. På den måten kan leseren selv vurdere forklaringskraften i begrepet, og lettere vurdere de ulike bidragene i denne boka. 12 13
Mudde og Kaltwasser, «Populism and (Liberal) Democracy», 1–10; Mudde, «The Political Zeitgeist», 543. Mudde og Kaltwasser, «Exclusionary vs. Inclusionary Populism».
17
kapittel 1
Populisme som repertoar Som nevnt forstår den amerikanske sosiologen Rogers Brubaker (1956–) populisme som et retorisk fenomen, et diskursivt og stilistisk repertoar, som blir anvendt i ulik grad og på ulike måter av ulike politiske aktører.14 Brubaker opererer med et kjerneelement i det populistiske repertoaret, nemlig påstanden om at man snakker på vegne av folket og mot eliten. Men han åpner for en sammensatt forståelse av forholdet mellom folk og elite gjennom en todimensjonal tilnærming hvor både vertikale og horisontale konfliktlinjer spiller inn. I et vertikalt perspektiv kan folket forstås i motsetning til politiske, økonomiske og kulturelle eliter. Men det kan også avgrenses fra «de på bunnen», som da bestemmes som f.eks. trygdede, velferdssnyltere, kriminelle, innvandrere osv. Den populistiske aggresjonen fra «folket i midten» rettes i begge retninger; mot elitene på toppen som beskytter eller gir de på bunnen mer privilegier eller rettigheter enn det de fortjener. I det horisontale perspektivet er folket sett på som et avgrenset fellesskap, og det går et skille mellom de som er innenfor og de som er utenfor dette fellesskapet. Mens venstrepolitiske populister oftest tyr til politiske eller økono miske avgrensninger av fellesskapet, avgrenser høyrepopulister fellesskapet ut ifra kulturelle kjennetegn eller etnisitet. I førstnevnte variant vil «de utenfor», som truer folket, eksempelvis være kapitalister, multinasjonale selskaper eller imperialister. For høyrepopulistene vil truslene komme fra innvandrere, ateister, homofile, multikulturalister eller globalister. Et av Brubakers poenger er at de vertikale og horisontale motsetningene ofte er tett sammenvevd. Konfliktlinjene rommer både vertikale og horisontale dimensjoner. Elitene beskrives dessuten ofte som å være både over og utenfor folket. Ikke bare er de politisk, økonomisk eller maktmessig over folket, men de kan også karakteriseres som avvikende eller utenfor i kultur, verdier og livsstil. Brubaker lister opp ytterligere fem kjennetegn på populisme, som inngår som elementer i det populistiske repertoaret. Disse elementene eller kjennetegnene er ikke uttømmende, og finnes i ulik grad i ulike populismer, men kan forstås som spesifiseringer av de horisontale og vertikale konfliktlinjene mellom folk og elite. Det første elementet kaller han for antagonistisk re-politisering. Med det menes et krav om å ta tilbake demokratisk kontroll over et område som har blitt avpolitisert, altså skjøvet ut av den ordinære politikken. Det kan være politikk 14
18
Utleggingen av Brubakers posisjon baserer seg på «Why Populism?», 360–68.
populisme og kristendom
områder med stor betydning for folks liv som nå er overlatt til for eksempel markedet, byråkrater, teknokrater, jurister, eller til overnasjonale institusjoner og internasjonale avtaler. Gjennom å re-politisere slike politiske områder, viser populistene at det finnes alternativer til den rådende politiske orden. Re-politiseringen er imidlertid antagonistisk, dvs. at den baserer seg på å artikulere skarpe og fiendtlige motsetninger mellom folket og eliten. Elitene framstilles som om de anser seg hevet over folket og vet bedre; som om de forstår seg som opplyste, i motsetning til demokratisk politikk som i deres øyne svekkes av følelser, ufornuft og manglende kunnskap. Liberale populismekritikere mener denne antagonistiske motsetningen er polariserende og unødvendig dualistisk, mens populismeteoretikere i tradisjonen etter Laclau peker på potensialet for involvering og engasjement som ligger i den opposisjonelle re-politiseringen. Det andre elementet i Brubakers populistiske repertoar er forsvaret for majoritetens interesser. Dette kan ta form som populistiske krav rettet mot de på toppen, mot de på bunnen og/eller mot minoriteter eller andre grupper. Brubaker kaller dette for «majoritetisme». Det konkrete populistiske kravet vil variere og være svært ulikt i forskjellige kontekster, alt etter hvem som defineres som majoritet og hvem som defineres som minoritet. Fellestrekket er like fullt at majoriteten vil kritisere eller avvise visse praksiser og tankesett fordi disse ses som en svekking eller symbolsk nedvurdering av majoriteten. Selektiv anti-institusjonalisme er Brubakers tredje element. Dette henger sammen med den opplevde representasjonskrisen, hvor populister mistror mange institusjoners demokratiske legitimitet og funksjon. At anti-institusjonalismen er selektiv, betyr at ikke alle institusjoner mistros. Også populister er avhengige av og etablerer institusjoner. Men tradisjonelle liberaldemokratiske institusjoner som rettsvesen, politiske partier, media og en del andre byråkratiske, akademiske og kulturelle institusjoner inngår ofte i populisters elitekritikk. I tråd med dette foretrekker populister, ifølge Brubaker, ofte direkte framfor mer indirekte former for demokrati. Det fjerde elementet er det Brubaker kaller proteksjonisme. Med det mener han at populister hevder å beskytte folket. Det kan dreie seg om alt fra kulturell til økonomisk til sikkerhetsmessig beskyttelse. Poenget er at populistene påstår å beskytte folket mot trusler ovenfra, nedenfra og/eller utenfra. På denne måten er populister avhengige av en type kriseretorikk; en påstand om at folket trues og at populistene har den riktige politiske løsningen som gir folket den beskyttelsen som trengs. 19
kapittel 1
Brubakers femte og siste element dreier seg om stil. Kort sagt kan man si at populister kjennetegnes av en «lav» framfor en «høy» stil. Det kan være en rå, ærlig, rett-på-sak, folkelig og forenklet måte å snakke eller skrive på, framfor komplekse, avanserte, dannede, forfinete eller intellektuelle kommunikasjonsformer. «Sunn fornuft», men også følelsesladet retorikk og språklig direkthet settes opp mot forbeholdene, nyansene og kompleksiteten som kjennetegner høflig språkbruk og såkalt «politisk korrekthet». Ved å forstå populisme som et diskursivt og stilistisk repertoar, bestående av ulike retoriske elementer som kan settes sammen på ulike måter og i ulik grad, mener vi Brubaker tilbyr en måte å fortolke samfunnet på som synliggjør viktige sider ved dagens politikk. De ulike populistiske elementene inngår i svært forskjellige, og til dels motstridende, politiske prosjekter avhengig av hvordan folket, eliten og eventuelt andre «motstandere» av folket konstrueres. På den måten unngår Brubaker et populismebegrep som er moralsk og politisk entydig, samtidig som han vil kunne si at noen praksiser er mer populistiske enn andre, og at populisme dermed ikke er altomfattende og ensbetydende med all politikk. På denne bakgrunnen egner Brubakers populismeforståelse seg godt som analytisk kategori, og mange av kapitlene i boka trekker veksler på hans tilnærming. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er mange likhetstrekk mellom Brubaker og andre toneangivende teoretikere på feltet. Og det betyr heller ikke at Brubakers tilnærming ikke kan kritiseres. Rommer den for mye? Hva er til syvende og sist forholdet mellom form og innhold i hans populismeforståelse? Hvor går grensen mellom populisme og ulike former for nasjonalisme, for eksempel? På bakgrunn av den brede debatten om populisme og Brubakers mer finmaskede forståelse, kan vi oppsummerende identifisere tre gjennomgående hovedpunkter i denne bokas fortolkninger av populisme: Populistiske strategier setter folket opp mot eliten og «de andre». Populister påberoper seg å direkte representere folket og dets egentlige vilje. Og, til sist, de entydiggjør og mobiliserer det de hevder er folkets nasjonale og kulturelle identitet, og tilbyr seg å verne om denne. Det er særlig på dette siste punktet at religionens betydning melder seg.
Hva menes med kristendom? I likhet med populisme kan også religion forstås på ulikt vis. Fram til årtusenskiftet var religionsstudier ofte dominert av en forståelse av religion som noe som først og fremst omhandlet religioners lære og idémessige innhold. Fokuset 20
populisme og kristendom
var på trosinnhold og tekststudier.15 Religion ble videre forstått som noe som omhandlet det transcendente, det som er over og bak den erfarte virkeligheten.16 Det sentrale var troen på Gud eller guder, på engler og demoner, på et evig liv bortenfor det menneskelige forgjengelige liv. Og studieobjektet var typisk trosinnhold formulert i religiøse tekster knyttet til religiøse institusjoner. Denne tilnærmingen til religion har møtt mye kritikk de siste tiårene. Kritikken rettes blant annet mot en snever forståelse av religion, som noe som primært omhandler kognitivt trosinnhold. Det har også blitt reist kritikk mot forståelsen av religion som et enhetlig kulturelt system som primært foregår innenfor religiøse institusjoner. I boken More Than Belief (2011) formulerer Manuel A. Vásquez kritikken slik: «Denne forståelsen av religion tilbyr få ressurser til å utforske den konstante bevegelse, forhandling og det hybride som er involvert i det som har blitt kalt folkelig religion – religion slik den er levd […]».17 Med dette formulerer han også hva som regnes som alternativet: en forståelse av religion som noe som er i bevegelse, som hybrid og som noe man finner i kulturen, på ulike samfunnsarenaer og i menneskers levde liv. I tråd med den framvoksende kritikken har det skjedd et skifte i religionsforskningen. Fra å fokusere på religionens tankemessige innhold, er man nå mer opptatt av at religion er noe som skjer. Skiftet har sin bakgrunn i den større kulturelle vendingen i antropologiske og humanistiske fag mot slutten av forrige århundre. Da begynte man å vektlegge at kultur ikke er et enhetlig objekt, og at begreper får sin mening gjennom sine brukssammenhenger.18 Dette har konsekvenser også for forståelsen av religion. Det er ikke slik at religiøse ideer, lære og teori finnes først, løsrevet fra praksis, for så å anvendes i praksis. Religiøs lære får sin mening gjennom sin brukssammenheng, og er dermed noe som gjøres.19 For å forstå religiøse begreper, symboler, doktriner og teorier må man derfor studere dem i deres brukssammenhenger. Slike brukssammenhenger er
15 McGuire, Lived Religion, 20–1; Vásquez, More Than Belief, 1. 16 Vásquez, More Than Belief. 17 Vår oversettelse av «This understanding of religion offers few resources to explore the constant movement, contestation, and hybridity involved in what has been called popular religion – religion as it is lived […]» fra Vásquez, More Than Belief, 2. 18 Se for eksempel Clifford, The Predicament of Culture; Wittgenstein, Filosofiske undersøkelser og Taylor, Philosophical Arguments. 19 Dette poenget framheves av religionsforskere innenfor ulike fagdisipliner: i religionssosiologien (se f.eks. McGuire, Lived Religion og Ammerman, Everyday Religion), i religionspedagogikken (se f.eks. Afdal, Religion i bevegelse), i religionsvitenskapen (se f.eks. Orsi, «Everyday Miracles») og i teologien (se f.eks. Henriksen, Religion as Orientation and Transformation).
21
kapittel 1
grunnleggende sosiale. Det er gjennom deltakelse i sosiale fellesskap og praksiser at mennesker får tilgang til religiøst språk og mening.20 Et annet kjennetegn ved skiftet i religionsforskningen er at religion forstås som noe som gjøres i ulike sammenhenger, og ikke bare innenfor religiøse og akademiske institusjoner. For eksempel har religionssosiologene Nancy Ammerman og Meredith McGuire gjennom deres studier av levd religion undersøkt religion og religiøsitet slik den kommer til uttrykk i og gjennom menneskers hverdagsliv og arbeidsliv.21 Videre ser man i teologiske, religionsvitenskapelige og religionssosiologiske retninger et økt fokus på religion i relasjon til andre samfunnsområder.22 Religion er sammenvevd og samhandler med andre felt som for eksempel økonomi, juss, idrett, kultur og politikk.23 For å forstå disse samfunnsområdene bedre, og for å bedre forstå religion, er det relevant å studere nettopp disse krysnings områdene. Religion er noe som kommer til uttrykk som interaksjon,24 og ikke noe som skjer isolert fra andre områder i samfunnet. Skrevet og tenkt ut fra en norsk kontekst, handler denne boka mest om kristendom. Samtidig er det kristendom i relasjon til andre religioner og livssyn, og den politiske reguleringen av dette, som gjerne er i fokus. Islam som «den andre» er et hovedtema i forskning på religion og populisme i vestlige sammenhenger, noe som også preger denne boka. Populistiske strømninger bidrar til å forsterke tros- og livssynspolitikkens tyngde og konfliktpotensiale. Forståelsen av kristendom i denne boka befinner seg innenfor det skiftet i religionsforståelse som er tegnet opp ovenfor. Innenfor denne svært brede religionsforståelsen vil de ulike kapitlene i varierende grad ha mer spesifikke tilnærminger til kristendom. Dette avhenger av hva det enkelte kapittelets sikte mål og fokus er. Vi kan likevel identifisere tre gjennomgående trekk ved bokas tilnærminger til kristendom: Ett slikt trekk er en forståelse av kristendom som noe som gjøres, og en særlig interesse for kristendom slik den skjer på ulike samfunnsarenaer der populisme også gjør seg gjeldende. Et annet gjennomgå-
20 Se Afdal, Religion i bevegelse og Ammerman, Sacred Stories. 21 McGuire, Lived Religion og Ammerman, Sacred Stories. I norsk sammenheng har ikke minst teologer og religionssosiologer tilknyttet Universitetet i Agder bidratt til denne type religionsforskning. Se f.eks. Repstad (red.), Norsk bruksteologi i endring og Repstad, Political Religion, Everyday Religion. 22 Gilhus og Mikaelsson, Nytt blikk på religion. 23 Se Alpert, Religion and Sports; Forbes og Mahan, Religion and Popular Culture in America og Furseth mfl., Religionens tilbakekomst i offentligheten? 24 Se Afdal, «Two Concepts of Practice and Theology».
22
populisme og kristendom
ende trekk er en interesse for kristendom i samhandling – og da særlig med politiske og populistiske praksiser. Et tredje trekk er en forståelse av kristendom som et historisk og kulturelt sammensatt og dynamisk fenomen. Denne tilnærmingen er imidlertid ikke helt uproblematisk. For hvordan kan man definere hva som er kristent og ikke, når kristendom forstås som hybrid og i bevegelse? Noen symboler, gjenstander, tekster, praksiser, bygninger, roller, høytider, ideer og teorier regnes som mer typiske for kristendommen enn andre fordi de har vært eller er sentrale i sosiale fellesskap som regner seg som kristne. Eksempler på dette er korset, kirkebygget og teologiske teorier knyttet til Bibelens tekster om frelse. Levd religion-tradisjonen framhever som nevnt særlig religiøsitetens tilsynekomst utenfor de tradisjonelle institusjonene, men den er også oppmerksom på hva som skjer i rammen av disse. I begge kontekstene er det først og fremst i praksiser vi kan få øye på det religiøse.25 Samtidig er det en pågående forhandlingsprosess knyttet til hva som er å regne som «kristent». Problemstillingen blir særlig aktuell i sammenhenger der identitet forhandles, som når det i 2018 kom påbud om kors på alle offentlige bygninger i det flerkulturelle Bayern. Bør vi forstå politiske handlinger som for eksempel Donald Trumps bruk av Bibelen, eller Sylvi Listhaugs bruk av korset, som kristne praksiser? Analysene i en del av kapitlene drøfter nettopp denne porøse forståelsen av kristendom og den pågående striden om hva som kan gjelde som kristent. Boka som helhet forholder seg til kristendom som noe som forhandles i ulike kulturelle og politiske sammenhenger, både innenfor institusjonelt kirkeliv og i praksiser og diskurser utenfor kirkene.
Bokas struktur og spørsmålsstillinger En av Norges internasjonalt mest kjente samfunnsforskere, Stein Rokkan (1921– 1979), er blant annet kjent for å ha vist hvordan samfunn kan studeres ved hjelp av ulike konfliktlinjer.26 For Rokkan stod særlig motsetningen mellom sentrum og periferi sentralt. Men han pekte også på en rekke andre kulturelle, økonomiske og religiøse konfliktlinjer som former samfunnsutviklingen. Denne boka utforsker forholdet mellom populisme og kristendom med en særlig interesse for underliggende konfliktlinjer. Det kan være mellom majori25 Ammerman, «Rethinking Religion: Toward a Practice Approach». 26 Rokkan, Stat, nasjon, klasse.
23
kapittel 1
tet og minoritet, by og land, nasjonalt og internasjonalt, eget og fremmed, tro og ikke-tro, makt og avmakt eller folk og elite. Dette er generelle konfliktlinjer som vi mener lar seg spore i mange aktuelle konflikter i Norge og andre land i dag. Å studere hvordan kristendom artikuleres og inngår på ulikt vis i disse konfliktlinjene, er en sentral intensjon med boka. Som nevnt benytter ikke boka seg av én definisjon på verken populisme eller kristendom, og det vil også være forskjellig hvor framtredende populisme og kristendom er i de ulike konfliktene og kapitlene. Gjennomgående vil likevel alle kapitlene drøfte noen konfliktlinjer og studere hvordan disse er sammenvevd med ideer om folk, representasjon, kristendom, makt – i bred forstand. På den måten undersøker vi forbindelser mellom kristendom og populisme, og hvordan disse er flettet sammen i ulike sosiale og politiske sammenhenger. Vi interesserer oss for hvilke konfliktlinjer som kan identifiseres i møtet mellom kristendom og populisme, hvordan kristne symboler brukes i populistiske diskurser og praksiser, og hvordan praksiser, verdier og meningsinnhold forhandles i møtene mellom populisme og kristendom – kort sagt, vi utforsker hva som skjer der kristendom og populisme møtes. Første del av boka undersøker forholdet mellom populisme og kristendom i aktuelle konflikter i Norge. Kristin Graff-Kallevåg studerer konflikten rundt bruken av kors hos et nyhetsanker i NRK, mens Sven Thore Kloster ser nærmere på innvandringsdebatten i Stortinget. Jorunn Økland ser på konfliktlinjer knyttet til familie og likestilling, mens Hannah Strømmen undersøker bibelbruk i høyreekstremistisk retorikk. Helge Årsheim ser på debatten knyttet til likebehandling av trossamfunn, og Andreas Hvidsten analyserer bruken av apokalyptisk språk i klimaretorikken. I noen av disse sakene er kristendom en tydelig artikulert del av konflikten, mens i andre er kristendom eller kristne symboler kun implisitte eller taust til stede. Bokas andre del inneholder studier av kirkelige og teologiske responser på populistisk tankegods og praksiser. Her presenteres teologisk kritikk av populisme så vel som undersøkelser av populistiske sider og potensial i kristendommen og kristen teologi. Sturla Stålsett undersøker kristendom både som populistisk ressurs og som motgift mot populisme. Lars Laird Iversen studerer det ambivalente forholdet til nasjonal identitet blant ansatte i Sjømannskirken. Gyrid Gunnes undersøker representasjonspolitikken i den kulturåpne skapelses- og folke kirketeologien, mens Sven Thore Kloster drøfter koblinger mellom populisme og kristendom ved å vise til noen ulike forståelser av gudsfolket i kirkehistorien. 24
populisme og kristendom
I bokas tredje del løftes blikket ut over Norges grenser. Her undersøkes forholdet mellom kristendom og populisme i noen utvalgte deler av verden. Blikket er likevel norsk, og leseren vil kunne gjenkjenne mange av de samme konfliktlinjene som har vært framhevet i de andre delene. Vebjørn Horsfjord tar oss med til Russland og ser hvordan Putins populisme både likner på og skiller seg fra vestlige former for populisme. Ole Jakob Løland drar til LatinAmerika og viser fram både høyre- og venstrepopulismen som utspiller seg der. Hilde Løvdal Stephens presenterer amerikanske grasrotaktivister og deres evangelisk-kristne kamp mot liberale og sekulære verdier i skolen i USA, mens Ingeborg Misje Bergem viser hvordan laïcité-prinsippet i Frankrike har endret seg fra å regulere Den katolske kirkens makt til å definere muslimer på utsiden av folket i fransk politikk i dag. I det siste kapittelet oppsummerer redaktørene sentrale funn i boka, og søker å tydeliggjøre noen mønstre. Forbindelsene mellom kristendom og populisme er mange og skiftende. Covid-19-pandemien føyer nye spørsmål og dimensjoner til tematikken. Også i møte med nye kriser kan kristendom vise seg både som populistisk ressurs og motmakt, altså både som koalisjonspartner og på kollisjonskurs med populisme.
Litteratur Afdal, Geir. Religion som bevegelse: Læring, kunnskap og mediering. Oslo: Universitets forlaget, 2013. ———. «Two Concepts of Practice and Theology». Studia Theologica 75, no. 1 (2021): 6–29. Alpert, Rebecca. Religion and Sports. New York: Colombia University Press, 2015. Ammerman, Nancy T. Everyday Religion: Observing Modern Religious Lives. Oxford: Oxford University Press, 2007. ———. «Rethinking Religion: Toward a Practice Approach». American Journal of Sociology 126, no. 1 (2020): 6–51. ———. Sacred Stories, Spiritual Tribes: Finding Religion in Everyday-Life. New York: Oxford University Press, 2014. Brox, Ottar. Hva skjer i Nord-Norge? En studie i norsk utkantpolitikk. Oslo: Pax, 1966. Brubaker, Rogers. «Why Populism?». Theory and Society 46 (2017): 357–385. Clifford, James. The Predicament of Culture. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1988. Forbes, Bruce og Jeffrey H. Mahan, red. Religion and Popular Culture in America. London: University of California Press, 2000.
25
kapittel 1
Frank, Thomas. The People, No: A Brief History of Anti-Populism. New York: St Martin’s Press, 2020. Furseth, Inger, red. Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn siden 1980-tallet. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Gilhus, Ingvild S. og Lisbeth Mikaelsson. Nytt blikk på religion: Studiet av religion i dag. Oslo: Pax, 2001. Henriksen, Jan-Olav. Religion as Orientation and Transformation. Tübingen: Mohr Siebeck, 2017. Jupskås, Anders R. «Forord. Populisme på norsk». I Populisme, redigert av Cas Mudde og Cristóbal R. Kaltwasser, 7–21. Oslo: Dreyer, 2019. Laclau, Ernesto. On Populist Reason. London: Verso, 2005. Laclau, Ernesto og Chantal Mouffe. Hegemony and Socialist Strategy: Towards a Radical Democratic Politics, 2. utgave. London: Verso, 2014 [1985]. McGuire, Meredith B. Lived Religion. Faith and Practice in Everyday Life. New York: Oxford University Press, 2008. Moltmann, Jürgen. «Christianity, Humanity, and the New Nationalism». I Is God a Populist? Christianity, Populism, and the Future of Europe, redigert av Susan Kerr, 22–30. Oslo: Skaperkraft og Frekk forlag, 2019. Mouffe, Chantal. For a Left Populism. London: Verso, 2019. Mudde, Cas. «The Political Zeitgeist». Government and Opposition 39, no. 4 (2004): 541–563. Mudde, Cas og Cristóbal R. Kaltwasser. «Exclusionary vs. Inclusionary Populism: Comparing Contemporary Europe and Latin America». Government and Opposition 48, no. 2 (2013): 147–174. ———. «Populism and (Liberal) Democracy: A Framework for Analysis». I Populism in Europe and the Americas: Threat or Corrective for Democracy?, redigert av Cas Mudde og Cristóbal R. Kaltwasser, 1–10. Cambridge: Cambridge University Press, 2012. Müller, Jan-Werner. What is Populism? London: Penguin Books, 2017. ———. «Parsing Populism: Who Is and Who Is Not a Populist These Days?». Juncture 22, no. 2 (2015): 80–89. Orsi, Robert. «Everyday Miracles: The Study of Lived Religion». I Lived Religion in America. Toward a History of Practice, redigert av David D. Hall. Princeton: Princeton University Press, 1997. Osborne, Samuel. «Pope Francis’ Best Quotes: Pontiff Celebrates Four Years as Head of the Catholic Church». The Independent, 14.03.2017. Repstad, Pål, red. Norsk bruksteologi i endring: Tendenser gjennom det 20. århundre. Trondheim: Tapir, 2010. ———. Political Religion, Everyday Religion: Sociological Trends. Leiden/Boston: Brill, 2019. Rokkan, Stein. Stat, nasjon, klasse: Essays i politisk sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, 1987.
26
populisme og kristendom
Strand, Egil. «Populisme – hva er nå det?». Tidsskrift for samfunnsforskning 44, no. 4 (2003): 569–589. Sætra, Hartvig. Populismen i norsk sosialisme. Oslo: Pax, 1971. Taylor, Charles. Philosophical Arguments. Cambridge: Harvard University Press, 1995. Vásquez, Manuel A. More Than Belief: A Materialist Theory of Religion. New York: Oxford University Press, 2011. Wittgenstein, Ludwig. Filosofiske undersøkelser. Oslo: Pax, 1997.
27
