Bokas struktur og spørsmålsstillinger

ende trekk er en interesse for kristendom i samhandling – og da særlig med politiske og populistiske praksiser. Et tredje trekk er en forståelse av kristendom som et historisk og kulturelt sammensatt og dynamisk fenomen.

Denne tilnærmingen er imidlertid ikke helt uproblematisk. For hvordan kan man definere hva som er kristent og ikke, når kristendom forstås som hybrid og i bevegelse? Noen symboler, gjenstander, tekster, praksiser, bygninger, roller, høytider, ideer og teorier regnes som mer typiske for kristendommen enn andre fordi de har vært eller er sentrale i sosiale fellesskap som regner seg som kristne. Eksempler på dette er korset, kirkebygget og teologiske teorier knyttet til Bibelens tekster om frelse. Levd religion-tradisjonen framhever som nevnt særlig religiøsitetens tilsynekomst utenfor de tradisjonelle institusjonene, men den er også oppmerksom på hva som skjer i rammen av disse. I begge kontekstene er det først og fremst i praksiser vi kan få øye på det religiøse.25

Samtidig er det en pågående forhandlingsprosess knyttet til hva som er å regne som «kristent». Problemstillingen blir særlig aktuell i sammenhenger der identitet forhandles, som når det i 2018 kom påbud om kors på alle offentlige bygninger i det flerkulturelle Bayern. Bør vi forstå politiske handlinger som for eksempel Donald Trumps bruk av Bibelen, eller Sylvi Listhaugs bruk av korset, som kristne praksiser? Analysene i en del av kapitlene drøfter nettopp denne porøse forståelsen av kristendom og den pågående striden om hva som kan gjelde som kristent. Boka som helhet forholder seg til kristendom som noe som forhandles i ulike kulturelle og politiske sammenhenger, både innenfor institusjonelt kirkeliv og i praksiser og diskurser utenfor kirkene.

En av Norges internasjonalt mest kjente samfunnsforskere, Stein Rokkan (1921–1979), er blant annet kjent for å ha vist hvordan samfunn kan studeres ved hjelp av ulike konfliktlinjer. 26 For Rokkan stod særlig motsetningen mellom sentrum og periferi sentralt. Men han pekte også på en rekke andre kulturelle, økonomiske og religiøse konfliktlinjer som former samfunnsutviklingen.

Denne boka utforsker forholdet mellom populisme og kristendom med en særlig interesse for underliggende konfliktlinjer. Det kan være mellom majori-

25 Ammerman, «Rethinking Religion: Toward a Practice Approach». 26 Rokkan, Stat, nasjon, klasse.

23

tet og minoritet, by og land, nasjonalt og internasjonalt, eget og fremmed, tro og ikke-tro, makt og avmakt eller folk og elite. Dette er generelle konfliktlinjer som vi mener lar seg spore i mange aktuelle konflikter i Norge og andre land i dag. Å studere hvordan kristendom artikuleres og inngår på ulikt vis i disse konfliktlinjene, er en sentral intensjon med boka.

Som nevnt benytter ikke boka seg av én definisjon på verken populisme eller kristendom, og det vil også være forskjellig hvor framtredende populisme og kristendom er i de ulike konfliktene og kapitlene. Gjennomgående vil likevel alle kapitlene drøfte noen konfliktlinjer og studere hvordan disse er sammenvevd med ideer om folk, representasjon, kristendom, makt – i bred forstand. På den måten undersøker vi forbindelser mellom kristendom og populisme, og hvordan disse er flettet sammen i ulike sosiale og politiske sammenhenger. Vi interesserer oss for hvilke konfliktlinjer som kan identifiseres i møtet mellom kristendom og populisme, hvordan kristne symboler brukes i populistiske diskurser og praksiser, og hvordan praksiser, verdier og meningsinnhold forhandles i møtene mellom populisme og kristendom – kort sagt, vi utforsker hva som skjer der kristendom og populisme møtes.

Første del av boka undersøker forholdet mellom populisme og kristendom i aktuelle konflikter i Norge. Kristin Graff-Kallevåg studerer konflikten rundt bruken av kors hos et nyhetsanker i NRK, mens Sven Thore Kloster ser nærmere på innvandringsdebatten i Stortinget. Jorunn Økland ser på konfliktlinjer knyttet til familie og likestilling, mens Hannah Strømmen undersøker bibelbruk i høyreekstremistisk retorikk. Helge Årsheim ser på debatten knyttet til likebehandling av trossamfunn, og Andreas Hvidsten analyserer bruken av apokalyptisk språk i klimaretorikken. I noen av disse sakene er kristendom en tydelig artikulert del av konflikten, mens i andre er kristendom eller kristne symboler kun implisitte eller taust til stede.

Bokas andre del inneholder studier av kirkelige og teologiske responser på populistisk tankegods og praksiser. Her presenteres teologisk kritikk av populisme så vel som undersøkelser av populistiske sider og potensial i kristendommen og kristen teologi. Sturla Stålsett undersøker kristendom både som populistisk ressurs og som motgift mot populisme. Lars Laird Iversen studerer det ambivalente forholdet til nasjonal identitet blant ansatte i Sjømannskirken. Gyrid Gunnes undersøker representasjonspolitikken i den kulturåpne skapelses- og folke kirketeologien, mens Sven Thore Kloster drøfter koblinger mellom populisme og kristendom ved å vise til noen ulike forståelser av gudsfolket i kirkehistorien.

24