platon
form av dramatiske dialoger. Ikke bare det, men selve det å skrive sokratiske dialoger er trolig noe Platon kastet seg på uten å være den første. Mye tyder på at dette var en form for genre som ble praktisert av flere av dem som hadde kjent Sokrates.3 De episke, tragiske og komiske dialogene før Platon har et vell av funksjoner. Felles for dem alle er at de fremviser forskjeller i perspektiv mellom individer eller typer, enten disse forskjellene gir seg tragiske eller komiske utslag. Disse dialogene dramatiserer dermed også maktkamp, uenighet, misforståelse og overtalelse. Alt dette finner vi også hos Platon, sammen med en ny tydeliggjøring og prioritering av innsikt som mål. Blant alle dem som skrev sokratiske dialoger på Platons tid, lå nok mye av motivasjonen i å finne en måte å holde i live Sokrates’ særegne karakter og virke. Og hans virke gikk jo nettopp ut på å tenke, men å tenke, og fremtvinge tenkning, ved å samtale med folk. Så ideen om at tenkning er en form for dialog, har en bakgrunn hos Sokrates selv og hos alle dem som lot seg påvirke av ham.
Tenkning som dialog Hva innebærer det at Platon forstår tenkning som dialog? For det første betyr det at hans dialoger kan gi oss innsikter i hvordan Platon mener man kan, eller bør, tenke. Når vi ser på Platons dialoger blir det åpenbart at hver ordveksling, hver linje, ikke bare byr på argumenter og motargumenter, men tenkning sett i forhold til karakter eller personlighet. Sokrates blir en slags tenkehelt: Hans personlige trekk – mot, rettferdighet, kløkt, ironi, besinnelse, utholdenhet og så videre – er hele tiden på alle vis stilt inn på å drive samtalen videre, koste hva det koste vil. Ikke bare Sokrates, men også karakterene han snakker med, avslører sannheter om forholdet mellom personlighet og tenkning. Om en samtalepartner er veldig opptatt av hva tilhørerne syns, for eksempel, så vil det raskt kunne bli vanskelig for
21
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 21
20/12/2021 13:42
