200525 GRMAT Dialog 220101.indd 2
20/12/2021 13:42
Hallvard J. Fossheim
Dialog
En filosofisk tilnærming
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 3
20/12/2021 13:42
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-71448-2 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS, Oslo Dette er en fagfellevurdert vitenskapelig monografi Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 4
20/12/2021 13:42
Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 DEL I RETNINGER......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1 Platon. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filosofien og dialogformen........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn. ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tenkning som dialog............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtalens form..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Platons bruk av Sokrates. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sic transit gloria mundi. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 18 20 21 22 24 25
2 Aristoteles.. .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Topica og dialektikk................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontradiksjonsprinsippet......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialektisk ekspertise. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sport og sannhet.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialektikk, logikk og sofistikk..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26 26 28 29 30 32
3 Skolastikk............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En syndebukk?...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Middelalderens disputatio.. ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formatets fordeler.. ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34 34 35 38
5
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 5
20/12/2021 13:42
innhold
4 Gadamer................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forståelse som dialog................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer om spørsmålet....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialoger og tradisjoner.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulige utfordringer for Gadamers teori som modell for dialogisk rasjonalitet................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
40 40 41 45 46 48
5 Talehandlingsteori...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn for Austin. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av grunnideen.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konvensjoner............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Talehandling og dialog. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Searles systematisering.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grice om konversasjonell implikatur.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analysen.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Implikatur og dialog. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50 50 50 51 53 53 55 56 57 58
6 Bakhtin...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Talegenrer.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Romanens dialogiske åpenhet.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utsagnet og dialogen..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59 59 60 61 63
7 Habermas. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskursetikk................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsipper for dialog..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialog og anerkjennelse................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65 65 67 70
6
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 6
20/12/2021 13:42
innhold
DEL II TEMAER. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 8 Rasjonalitet.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En dialogisk forståelse av rasjonalitet. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasjonalitet og fornuft. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpenhet og taktikk................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelser. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relativisme.. ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74 74 76 81 85 91
9 Identitet.. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Platons Sokrates og dialektikk................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogene og god tenkning....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tenkning og karakter. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Instanser i tenkning som indre dialog.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
94 94 96 98 100
10 Handling. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overindividuell rasjonalitet og handling....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den politiske enheten som aktør. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskap.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogisk demokrati. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektive aktører og ansvar. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103 103 106 108 111 115 116
11 Omsorg.. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn. ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjon. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Engasjement og emosjon......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To innstillinger.. ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktisk kjærlighet gjennom språk. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
119 119 121 123 125 128
7
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 7
20/12/2021 13:42
innhold
DEL III TRADISJONER............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 12 Et ord om øst og vest................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Tradisjoner og språk..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Et eksempel på interkulturell kontakt i praksis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 13 Hinduistisk tradisjon................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolenes felles grunnlag................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolenes særtrekk......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyaya-Sutra om den dialogiske grunnstrukturen i hinduistisk filosofi. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Jainisme. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkluderende viten som frigjøring (anekanta-vada).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldet av tilnærminger (naya) .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Standpunkter og forbehold (syat) ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Buddhisme................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedisk samfunn som utgangspunkt for Buddha.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den kulturelle debatten mellom Buddha og tradisjonen. . . . . . . . . . . . . . . Mer om rommet for dialog/debatt hos Buddha.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende uvitenskapelig etterskrift: Buddhismens grunnlære på 11 linjer.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137 137 138 141 144
147 148 149 151
153 153 155 157 160
16 Islam......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Dialog, tradering og dialektikk i islamsk juridisk tradisjon.. . . . . . . . . . . . 161 Et eksempel på dialog og dialektikk i islamsk filosofisk tradisjon.. . . 166
8
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 8
20/12/2021 13:42
innhold
DEL IV FRA TEORI TIL PRAKSIS........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 17 Teori.. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideal og virkelighet................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av offentlig ordveksling.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekspertise. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktiske utfordringer i gjennomføring av dialoger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
170 170 171 173 174
18 Praksis.. . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regler for debatt. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer om velfungerende dialoger i formaliserte fora.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppskrift for sokratisk debatt.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
177 177 178 184
Noter.. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Litteratur.............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Stikkordregister. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
9
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 9
20/12/2021 13:42
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 10
20/12/2021 13:42
Forord Takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, som ga meg stipendet som muliggjorde prosjektet. Takk til Kari Vogt og til Torkel Brekke, selv om de kanskje ikke husker at de hjalp meg med konstruktive spørsmål og god litteratur da jeg først begynte å kikke på henholdsvis islamske og buddhistiske dialogtradisjoner. Takk til redaktør Dorte Østreng og til en anonym fagfelle for grundige og nyttige innspill. Takk til Beate for tålmodighet og små, velvalgte dytt.
11
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 11
20/12/2021 13:42
Innledning Formålet med denne teksten er å tilby en innføring i dialogens filosofiske sider. Boken er utformet slik at leseren skal kunne få fullt utbytte av den uten at det krever noen spesiell faglig bakgrunn. Leseren jeg primært har skrevet den for, er altså definert ved sin interesse, snarere enn noen bestemt kompetanse. Interessen det er snakk om, kan tenkes å ta særlig to former. På den ene siden kan leserens utgangspunkt være at man har lagt merke til hvordan dialog, og noen ganger mangelen på dialog, preger en selv, livet og virkeligheten. Sosiale og politiske handlinger, bredt forstått, er mangslungne ting, men består i vesentlig grad av dialoger eller dialog-aktige aktiviteter. Ens egen mer personlige og private interaksjon med andre mennesker består også oftest av en eller annen form for dialog. Selv når man setter seg stille ned for å tenke, har denne tenkningen på ett vis form av en indre dialog. Alt dette tyder på at innsikt i dialog gir innsikt i vår identitet, rasjonalitet og etikk, og at denne innsikten berikes av refleksjon over hva dialog er. På den andre siden kan leserens utgangspunkt være mer skeptisk; at man syns det er mye snakk om dialog, lytting og rom for tilnærming og forståelse gjennom samtale, men at dette snakket er løst, uklart og uforpliktende. Man ønsker noen avklaringer på hva som kan kjennetegne dialog, og kanskje ikke minst, spesifikke argumenter og tanker om hvordan man kan vurdere en dialogs kvalitet, eller om det som foregår overhodet fortjener å kalles dialog.
12
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 12
20/12/2021 13:42
innledning
Boken er ment å gi et filosofisk fundament for begge disse tilnærmingene. Samtidig er den strukturert på en måte som skal gjøre den velegnet for integrering i kurs og undervisningsopplegg. Mest nærliggende er filosofi, men stoffet – enten som et hele eller i utdrag – er relevant for ethvert fag og profesjonsstudium som har dialog som en integrert del, fra litteraturvitenskap til sykepleieutdanning. * Hva er dialog? Helt grunnleggende er dialog en verbal utveksling mellom to eller flere parter, der i hvert fall noe av det som sies, er preget av hva andre har sagt tidligere i utvekslingen. Altså: ingen påvirkning, ingen dialog. Påvirkningen kan være av flere slag. Idealet for en filosofisk dialog slik vi skal se det utfolde seg over de følgende sidene, er at en del av påvirkningen er kognitiv. Det betyr at den på en eller annen måte angår verden, ikke bare subjektive opplevelser. ‘Dialog’ kommer fra gresk dia, ‘gjennom’, og logos, ‘ord’, ‘setning’, ‘argument’, ‘fornuft’. Ordet er tett forbundet med verbet dialegesthai, som betyr noe slikt som ‘konversere’, ‘samtale’. En urmodell er en utveksling der én spør og én svarer. At dialog er noe som finner sted mellom to eller flere, ligger dypt i begrepet. Men dette utelukker ikke at et menneske kan ha en dialog med seg selv, som vi skal se. Bokens tittel, Dialog: En filosofisk tilnærming, betyr ikke at jeg har spunnet mitt eget personlige filosofiske system om dialog, som jeg her vil presentere. Det filosofiske ligger primært i to andre faktorer. For det første er dialog et filosofisk fenomen, i den forstand at den utgjør både et objekt for filosofi og filosofiens egen arbeidsmetode. For det andre har jeg stort sett valgt ut personer, spørsmål og temaer som er spesifikt filosofiske. Boken tar altså for seg det filosofiske ved dialogen slik den finnes i, og er relevant for, forskjellige retninger, tradisjoner og temaer. Den utgjør altså «min egen filosofi» i den mer begrensede forstand at det er som filosof jeg har identifisert emnene og spørsmålene, tolket og presentert (i noen grad rekonstru-
13
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 13
20/12/2021 13:42
innledning
ert) argumentene og strukturene, og kanskje ikke minst, sammenstilt og systematisert et vell av kilder. La meg si noe om de nevnte retningene, tradisjonene og temaene, for å anskueliggjøre det som skal komme. Retninger. Opp gjennom den vestlige intellektuelle tradisjonen har enkeltpersoner og skoler arbeidet bevisst med dialogformen. Bokens første del tar for seg avgjørende aktører i disse bestrebelsene, som har vært motivert dels av en innsikt i at dialog utgjør en viktig side ved oss som mennesker og som tenkende vesener, dels av en forståelse for at utvikling av dialog som metode utgjør en forbedring i vår evne til å tenke. Det at dialog allerede er et viktig trekk ved oss, vil si ikke minst at vår tenkning er på formen av dialoger. Mye av vår tenkning foregår mellom mennesker, og ikke bare inne i hver enkelt. Også når vi tenker hver for oss, skrider tenkningen frem som en indre dialog. Temaer. Enkelte temaer er av en slik art at en forståelse av dialog vil være helt sentral for å forstå dem. Rasjonalitet, personlig identitet og etikk er slike temaer. Samtidig er de blant de viktigste og mest interessante filosofiske problemområdene. Dialog er ved kjernen av hva vi er som både sosiale og tenkende dyr. En forståelse av dialog er derfor også sentral for forståelsen av hvordan vår rasjonalitet mer konkret er utformet, og for hvordan vi bør tenke og handle i omgangen med hverandre. Del II i boken er viet til disse temaene. Tradisjoner. Med tradisjon menes en bredere historisk strøm eller overføring. Slik kan man tale om for eksempel «den vestlige tradisjon». Selv om den første delen av boken tar for seg nettopp denne tradisjonen, har det vært et anliggende for meg å vise at dialog ikke er noe den vestlige tradisjonen har monopol på. Det skulle da ellers bare mangle, hvis dialog utgjør selve formen til vår menneskelige tenkning. Gitt målet om å vise at dialog ikke er et vestlig patent, har jeg i bokens del III begrenset meg til å gi grunnriss av de valgte tradisjonene, snarere enn å utvikle egne tolkninger, problematiseringer,
14
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 14
20/12/2021 13:42
innledning
eller kontrasteringer. Av samme grunn kan hvert enkeltkapittel i denne delen av boken leses isolert. Boken avsluttes med noen råd og innspill om hvordan noen av de teoretiske innsiktene kan omsettes i praksis (del IV). * Jeg har forsøkt å skrive den boken jeg gjerne ville hatt tilgjengelig da jeg først ble interessert i temaet dialog. En ambisjon har vært at boken kan tjene som et første utgangspunkt for videre fordypning. For å sikre dette, har jeg lagt vekt på å demonstrere mangfold. Boken presenterer likevel selvsagt bare et utvalg av et uendelig mye større reelt mangfold. Mange tradisjoner og retninger er ikke nevnt, selv om de kan være like interessante, originale eller virkningshistorisk betydningsfulle som de jeg har inkludert. Ved siden av en bred vestlig tradisjon som eksemplifiseres i bokens første del, tar boken for seg trekk ved hinduistiske, jainistiske, buddhistiske og islamske tradisjoner. Ut over et ønske om å demonstrere at dialog ikke er noe Vesten har monopol på, har utvalget vært motivert av et behov for å vise eksempler på det eksisterende mangfoldet, samt en tanke om at enkelte tradisjoner kan være av spesiell interesse for mange lesere av boken. I tillegg er utvalget selvsagt påvirket av den veien mine egne undersøkelser og stadig nye spørsmål har ledet meg, fra et utgangspunkt som antikkfilosof med forkjærlighet for Sokrates, Platon og Aristoteles. Gjennom mye av boken beveger jeg meg slik sett i randsonen av eller utenfor mitt eget fagfelt. Jeg regner med at enkelte lesere med ekspertise innen de tradisjoner og retninger jeg beskriver, vil mene at andre poenger eller tolkninger ville vært mer relevante eller korrekte, men jeg håper at bokens vinkling og tema bidrar med interessante perspektiver også her. Dialogens betingelser har vært og er i endring, i ujevn takt med politiske og teknologiske utviklinger. Jeg har valgt å skrive boken
15
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 15
20/12/2021 13:42
innledning
med et siktemål om at den skal fremstå som om lag like aktuell (eller uaktuell) om ti–tyve år som ved utgivelsen. * Valget av sluttnoter fremfor fotnoter kommer av at jeg nesten uten unntak har begrenset notene til kildehenvisninger. Det er altså ingen grunn til å la lesingen brytes opp av notene hvis man ikke er ute etter henvisninger.
16
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 16
20/12/2021 13:42
DEL I RETNINGER
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 17
20/12/2021 13:42
KAPITTEL 1
Platon Platon er på et vis selve opphavet til koplingen mellom dialog og filo sofi i den vestlige tradisjonen. Med inspirasjon fra Sokrates utviklet Platon som forfatter en filosofisk dialogform, og treningen ved hans skole bestod blant annet av strukturerte ordvekslinger.
Filosofien og dialogformen Platon (427–347 f.Kr.) introduseres gjerne først og vies størst plass i enhver bok i filosofihistorie. Når han ikke var involvert i håpløse politiske prosjekter, virket han fra sin skole Akademiet i Athen, hvor han underviste og skrev en rekke tekster som stadig blir anerkjent og lest. Athen var hjembyen til både Platon og hans idol, Sokrates (470–399 f.Kr.). Sokrates viet sitt liv til dialog; til å gå i samtale med enkeltmennesker rundt om i byen, gjerne med tilhørere. Ofte ble disse møtene både leie og pinlige. Sokrates hadde nemlig utviklet en måte å utspørre folk på som avslørte sammenhengen i deres tenkning og handling – eller enda verre, mangelen på sammenheng. Hans motivasjon ser ut til å ha stått i en spenning mellom å søke etter innsikt og å minne andre og seg selv på våre menneskelige begrensninger. Denne spenningen kan best oppsummeres i hvordan Sokrates etter en dialog som avslører at man ikke vet beskjed om et tema, i hvert fall kan konkludere med at man nå vet at man ikke vet.
18
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 18
20/12/2021 13:42
platon
Det er allerede et langt steg fremover, sammenliknet med den som er uvitende om sin egen uvitenhet. For dem som ble ofre for Sokrates, ble samtalene gjerne rene konkurranser om å bevare verdigheten fremfor å bli avslørt som usammenhengende og dermed uvitende. Både Sokrates som individ og den imponerende dialogteknikken hans fascinerte Platon og mange andre, i en slik grad at mye av Platons karriere kan tolkes som en bearbeidelse og videre utvikling av Sokrates. At Sokrates gjorde inntrykk også på andre, vet vi både fordi Athens borgere dømte ham til døden for undergravende virksomhet, riktignok med knapt flertall, og fordi en rekke mennesker i tillegg til Platon etter hvert begynte å henvise til Sokrates som en slags helt.1 Den undergravende virksomheten var intet annet enn kritisk dialog med autoritetspersoner, noe som ble beundret av de unge. Platon skrev dialoger. Platon, som altså regnes som en slags grunnlegger av filosofi, uttrykte seg ikke gjennom avhandlinger, men gjennom dramatiserte ordvekslinger mellom forskjellige karakterer. Vi har overlevert nok materiale av Platon til å fylle en stor, tung bok. Og med unntak av en liten bunke brev som man er uenig om ekt heten av, er det vi sitter på dialoger. Noen av dialogene har en slags rammefortelling der en person innleder før han begynner å gjengi en ordveksling, mens andre tekster ikke engang har en slik ramme. Fremfor å skrive slik vi stort sett gjør i dag hvis vi ønsker å behandle et viktig emne (denne teksten er et eksempel), valgte Platon altså å lage tekster som likner mer på teaterstykker enn på seriøse filosofiske behandlinger. Hvorfor? Selv blant dem som forsker på Platons tekster, er det ofte slik at dette spørsmålet ikke blir tatt alvorlig. Etter å ha innrømmet at spørsmålet er viktig, går man gjerne videre i sine analyser som om ingenting hadde skjedd. Men spørsmålet er vel verd å stilles. Spørsmålet om Platon og dialogformen blir ikke mindre interessant av at vi har klare indikasjoner i dialogene på at selve tenkningen
19
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 19
20/12/2021 13:42
kapittel 1
er å anse som en form for dialog. I to forskjellige tekster fra Platons hånd, Theaitetos og Sofisten, blir det bemerket at det å tenke er som å føre en samtale med seg selv. I dialogen Theaitetos sies det på denne måten. Sokrates: […] Mener du det samme som jeg med ‘tenkning’? Theaitetos: Hva mener du med det? Sokrates: En samtale [logos] som sjelen går gjennom med seg selv, om de tingene den betrakter. Jeg forteller deg jo bare min mening, slik det virker på meg, men dette er det bildet jeg har av det. Det virker på meg som om det å tenke ikke er noe annet enn å samtale. Når sjelen tenker, gjennomfører den ganske enkelt en diskusjon der den stiller seg selv spørsmål og svarer på dem, med bekreftelse eller benektelse. Og når den kommer frem til noe bestemt, enten ved en gradvis prosess eller ved et plutselig sprang, når den bekrefter én ting gjennomført og uten tvil, så kaller vi det sjelens dom eller avgjørelse.2
Som vi skal se, er det ikke uten videre slik at hvis noe står skrevet i en dialog av Platon, så utgjør det Platons egen oppfatning. Men i mangel av noe bedre alternativ er det rimelig å anta at Platon har tatt ideen om at tenkning er en form for indre dialog alvorlig. Det betyr i så fall at valget kan ha falt på dialogformen ikke minst fordi Platon ønsket å formidle eksempler på tenkning, og anså dialogen som tenkningens rette form.
Bakgrunn Platon finner ikke opp dialog som skriftlig uttrykksform. Tvert imot hadde han gode eksempler å bygge på. Allerede i Homers to diktverk Iliaden og Odysseen, nedtegnet tre hundre år før Platon, har vi fine eksempler på dialoger eller ordvekslinger mellom forskjellige karakterer. Og de greske tragediene og komediene, som var populær underholdning både før og samtidig med Platon, er jo skrevet på
20
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 20
20/12/2021 13:42
platon
form av dramatiske dialoger. Ikke bare det, men selve det å skrive sokratiske dialoger er trolig noe Platon kastet seg på uten å være den første. Mye tyder på at dette var en form for genre som ble praktisert av flere av dem som hadde kjent Sokrates.3 De episke, tragiske og komiske dialogene før Platon har et vell av funksjoner. Felles for dem alle er at de fremviser forskjeller i perspektiv mellom individer eller typer, enten disse forskjellene gir seg tragiske eller komiske utslag. Disse dialogene dramatiserer dermed også maktkamp, uenighet, misforståelse og overtalelse. Alt dette finner vi også hos Platon, sammen med en ny tydeliggjøring og prioritering av innsikt som mål. Blant alle dem som skrev sokratiske dialoger på Platons tid, lå nok mye av motivasjonen i å finne en måte å holde i live Sokrates’ særegne karakter og virke. Og hans virke gikk jo nettopp ut på å tenke, men å tenke, og fremtvinge tenkning, ved å samtale med folk. Så ideen om at tenkning er en form for dialog, har en bakgrunn hos Sokrates selv og hos alle dem som lot seg påvirke av ham.
Tenkning som dialog Hva innebærer det at Platon forstår tenkning som dialog? For det første betyr det at hans dialoger kan gi oss innsikter i hvordan Platon mener man kan, eller bør, tenke. Når vi ser på Platons dialoger blir det åpenbart at hver ordveksling, hver linje, ikke bare byr på argumenter og motargumenter, men tenkning sett i forhold til karakter eller personlighet. Sokrates blir en slags tenkehelt: Hans personlige trekk – mot, rettferdighet, kløkt, ironi, besinnelse, utholdenhet og så videre – er hele tiden på alle vis stilt inn på å drive samtalen videre, koste hva det koste vil. Ikke bare Sokrates, men også karakterene han snakker med, avslører sannheter om forholdet mellom personlighet og tenkning. Om en samtalepartner er veldig opptatt av hva tilhørerne syns, for eksempel, så vil det raskt kunne bli vanskelig for
21
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 21
20/12/2021 13:42
kapittel 1
en slik person å svare ærlig, eller å innrømme at han er på tynn is. Hvis samtalepartneren er forfengelig, vil han lettere kunne bli narret av den ironiske beundringen fra Sokrates til å påstå noe han ikke har dekning for, og dermed skryte på seg innsikter han ikke besitter. Hvis han er en hissigpropp, vil utspørringen kunne få ham til å se rødt, slik at det blir umulig for ham å unngå å tenke at alt blir gjort bare for å nedverdige ham.4 Hver av disse typene forteller oss noe om farene og idealene som den dialogiske tenkningen innebærer. De er alle sammen vanskelig å forene med søken etter sannheten, fordi samtalepartneren ender opp med å se noe annet enn sannhet som målet med samtalen. Igjen og igjen dramatiserer Platon hvordan det på forskjellige måter er det kjære selv, karakterens selvbilde og ønske om å bli sett på en viss måte, som kommer i veien for en vellykket dialog.
Samtalens form For det andre blir det nå veldig interessant å se mer nøyaktig hvordan hver enkelt samtale utspiller seg. En platonsk dialog er ikke bare en tilfeldig ordveksling, men et forholdsvis avansert spill med regler for logikk og fremgangsmåte. Hvilke regler ser ut til å definere spillet? Svaret på dette spørsmålet avhenger delvis av hvilket spill vi fokuserer på. For Platon dramatiserer ikke bare én, men minst tre hovedformer for samtale i de tekstene vi har fått overlevert. I de tekstene vi gjerne regner som de tidligste, er Sokrates alltid en hovedperson, og vi får et inntrykk av den type kritisk aktivitet som kan ha brakt den historiske Sokrates i døden. Handlingen er alltid en variasjon over følgende tema: En person påstår å ha viten om et eller annet (gjerne mer eller mindre lurt til det av Sokrates). Sokrates begynner så å spørre ham ut, inntil det viser seg at samtalepartneren ikke lenger er i stand til å svare for seg. Dette lille mønsteret byr på
22
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 22
20/12/2021 13:42
platon
en rekke interessante trekk, og forteller oss mye om en av Platons former for samtalekunst: 1. 2. 3. 4.
5. 6. 7.
8.
Det er to deltakere. En av deltakerne stiller spørsmål, mens den andre skal svare. Den som skal svare, forsvarer en bestemt påstand eller tese. Tesen har form av en påstand som sier at noe er noe annet, for eksempel «Mot er en dyd» eller «Nytelse er det gode». (Eller utgangspunktet kan være et spørsmål, som for eksempel «Hva er mot?», som blir fulgt opp av konkrete forslag – «Mot er viten».) Spørreren stiller spørsmål med det mål for øye å få svareren til å si seg enig i noe som motsier tesen. Spørrerens spørsmål skal være av en slik art at de gjør det mulig å svare med «Ja» eller «Nei». Svareren svarer med «Ja» eller «Nei». Hvis spørsmålet på en eller annen måte ikke er klart nok, sørger man for å klargjøre hva man mener med ordene man bruker før man går videre. Spillet avsluttes idet spørreren har fått svareren opp i et hjørne, det vil si idet svareren er kommet til et punkt der han eller hun motsier seg selv, eller ikke kan si noe mer uten å motsi seg selv.
De dialogene som har denne grunnstrukturen, er kjent som de sokratiske dialogene, fordi man tenker seg at de forteller oss mer om hvordan den historiske Sokrates gikk frem enn andre dialoger gjør. De kalles også ofte aporetiske dialoger, fordi handlingen primært går ut på at samtalepartneren (og Sokrates selv, om vi tar ham på ordet) havner i en posisjon der han hverken vet ut eller inn: Det greske ordet aporia betegner en situasjon der man ikke vet hvilken vei man skal gå, eller snarere, der det ikke synes som det finnes noen råd i det hele tatt (poros: vei, strede). Et mer teknisk adjektiv for Sokrates’ metode er ‘elenktisk’ fordi elenchus (test) er en rimelig betegnelse på hva Sokrates utsetter sitt stakkars offer for. Dette er også et ord som brukes en del i dialogene.
23
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 23
20/12/2021 13:42
kapittel 1
Men ikke alle Platons dialoger skildrer denne type dueller. Noen av dem ser ut til å være drevet ikke av at svareren mener seg å vite noe, men at spørreren vet noe, og så går inn i en samtale med en annen for å lære ham eller henne det han eller hun vet. Da blir dialogen en slags veiledning, der læreren spør eleven, og må ta omveier for å få studenten til å gi rett svar de gangene han ikke gjør det. Disse dialogene kalles gjerne didaktiske, av det greske ordet for læring eller undervisning. En tredje form for Platon-dialog har vi i den gymnastiske ordvekslingen. I den elenktiske dialogen er det hva svareren mener seg å vite som er interessant, og hva spørreren måtte mene, er ikke relevant i det hele tatt (stort sett kan vi regne med at han ikke mener seg å vite noe som helst). I en didaktisk dialog er det tvert imot spørreren som vet noe, mens svareren ikke vet. I den gymnastiske dialogen er det slik at ingen av de to, hverken spørreren eller svareren, trenger mene seg å vite noe som helst. Her er det gymnastikken, treningen i argumentering, som teller. Så den tesen man velger å forsvare eller angripe, behøver slett ikke være noe man mener seg å ha kunnskap om eller engang tror på. Denne tredelingen er selvsagt skjematisk.5 Hos Platon finner vi de forskjellige variantene i ymse kombinasjoner.
Platons bruk av Sokrates En tredje dimensjon ved ideen at tenkning er dialog, er Platons bruk av Sokrates-skikkelsen. Jeg henviste til Sokrates som en tenkehelt. Og hvis vi tar ideen om dialogene som bilder på faktisk tenkning alvorlig, blir Sokrates’ rolle enda rikere. For det er ikke bare slik at Platon gjennom dialogene dramatiserer hvordan vi tenker. Han levendegjør også Sokrates for oss, som noen vi kan fortsette å tenke sammen med. Man skal ikke ha lest mye Platon før Sokrates henger
24
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 24
20/12/2021 13:42
platon
seg fast som en klegg i bevisstheten. Hver ukritiske tanke står i fare for å bli offer for hans evinnelige «Jeg har bare et lite spørsmål …». Igjen er det Platons innsikt i forholdet mellom karakter og tenkning som gjør seg gjeldende. For enten Sokrates i hans dialoger likner på den historiske figuren som ble henrettet i år 399 f.Kr. eller ikke, har Platon her skapt en karakter med et nærvær som er i stand til å hjemsøke leseren lenge etter at boken er lukket. Platon har dermed gitt oss et konkret nærvær å samarbeide med i våre egne indre dialoger. Hans Sokrates fungerer på et vis som et prinsipp for kritisk refleksjon, et element som er designet for kritisk tenkning.
Sic transit gloria mundi Platons Akademi forvandlet seg til et sted for dogmatikk, med tilsvarende snevre muligheter for dialogisk aktivitet, da Speusippus tok over skolen ved Platons død. Dette må ha vært en ganske voldsom endring i skolens innstilling og i dens forming av unge håpefulle. Først ved overgangen til det såkalte skeptiske Akademiet under Arkesilaos på 200-tallet e.Kr. finner vi da også ifølge kildene en tilbakevending til Platons dialoger.6 Selv om Akademiet iblant fremheves som utdanningsinstitusjonen i Vesten med lengst sammenhengende aktivitet (over 900 år), angår dette hverken sted (romeren Sulla jevnet hele plassen med jorden) eller grunninnstillinger (både metoder og hypoteser endret seg radikalt). Filosofisk kontinuitet skjer ikke minst gjennom en broket tradering eller overføring fra person til person. En av de mest spennende utviklinger umiddelbart etter Platon er Aristoteles, som tilbrakte 17 år ved Akademiet.
25
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 25
20/12/2021 13:42
